Er du en "klemmer"?

[Gjest Vanessa]

Jeg er ikke noen klemmer, men det er ikke fordi jeg ikke liker det. Problemet er at jeg er veldig reservert mht å ta på andre, fordi de KAN ha andre grenser enn hva jeg selv har. Mange ganger har jeg lyst til å gi en klem, men lar være av redsel for å bli dyttet vekk eller noe. Rart kanskje, for jeg tenker jo ikke slik om å få klem - jeg ville aldri dytte vekk noen som prøvde å klemme meg. Forutsatt selvsagt at det var en person jeg tålte da. Og jeg tåler de fleste.

Jeg blir kjempeglad for å få klem, men den må være "ordentlig", ikke bare sånn "luftklem" hvor kinnene knapt møtes og man ellers ikke berører hverandre. En varm, fast klem med minst én arm rundt meg, er tingen.

Så nei, jeg gir svært lite klemmer. Antagelig derfor jeg ikke får så mange heller. Kanskje jeg skulle prøve å klemme noen en gang på eget initiativ, og se hvordan det går?

[starie]

Jeg er definitivt en klemmer.

[Gjest gjesta]

Både ja og nei.

Spør barna og mannen min og de vil helt sikkert mene at jeg er en klemmer! Klemmer på barna hele tiden, jeg.

Men på andre? Ikke så mye. Det verste jeg vet er å gi / få klem av noen som ikke synes å trives med deg. De som blir litt stiv og ser bort etterpå. Da føler JEG at jeg har trådd over noen intimsone.

Skal man klemme skal det være "ekte" , ellers kan man la vær.

[MarianneE]

Ovenfor mannen min: Ja.

Ovenfor næe venner: Tja... om situasjonen er naturlig

Ovenfor "andre": nei, er reservert av natur, og har en sirkel av personlig rom, som jeg ikke liker at andre bryter.

[Gjest Anonymous]

Ja altså jeg vil definere meg selv som en klemmer, men jeg går ikke rundt å gir alle og enhver en klem for alt og ingenting nei.

Det blir kun familie og nære venner, og ikke minst den stakkars samboeren min..

Jeg er vel en klemmer for det vel??

[Gjest Lea]

Tjaa..

Har vel lært meg å bli en delvis-klemmer eller noen-ganger-klemmer de site årene.

I familien min så klemmer man lite. Det var heller ikke klemming i venninnegjengen.

Men nå klemmer jeg mange.. eller ganske mange.

Venninner får en klem om jeg ikke ser dem så ofte. Kollegaer og bekjente klemmes ved spesielle anledinger (bursdag f.eks) og hvis det er kjempelenge siden jeg har sett dem.

Dessuten klemmes andre klemmere.

Er absolutt ikke den ivrigste klemmeren, men har ingenting i mot å bli klemt.

Eh... jeg vet ikke helt hva jeg er jeg.

Beklemt kanskje?

[Væren]

Jeg er helt klart en klemmer, og de fleste andre rundt meg også!

Men om det er noen det ikke er naturlig for meg å klemme på, så lar jeg helt klart være! De som betyr noe for meg - hvilket de fleste rundt meg gjør - de får helt klart klem rett som det er!!!

Jeg kan også finne på å gi en av mine mange gode kolleger en skikkelig bamseklem midt i arbeidsdagen, jeg! Det kan være fordi jeg er storfornøyd med den måten de utfører jobben sin på, fordi det er noen som trenger en klem akkurat da, eller bare fordi stemningen generelt er god, vi har det gøy og humøret er på topp! :D:D

[Klips]

Klemmer venner og familie.

Er vant til høflighetsklemmer, dvs. folk man ikke kjenner så godt men regner med å bli kjent med (venninners nye menn osv.)

Mannen og datteren blir klemt til de er skeive i trynet, akkurat som jeg ble da jeg var liten.

[OppNed]

Nei, er ikke en veldig klemmete person, egentlig.

Klemmer ungene hele tiden, og elskling. Og noen veldig, veldig, veeeeldig få utvalgte utenom. Ellers så er jeg mer sånn *klaske-på-skuldra-med-et-glis-type*

Blir igrunne ganske tatt off-guard hvis noen plutselig skal klemme på meg. Koselig, enkelte ganger, men som regel så blir jeg nesten litt barnslig fårete når noen gjør dette.

[Gjest Candyfloss]

Jeg liker å klemme virkelig gode venner.. Klemme lenge, vise at man bryr seg.... Men når venninnene mine har med noen av vennene sine, og DE plutselig begynner å susse og klemme på meg.. da trekker jeg meg unna... Det blir litt for mye for meg...

Gir virkelige KLEMMER til gode venner..

Bekjente kan jeg kanskje gi en hasteklem sånn i farta..

[Gjest Vega]

Jo da - jeg klemmer, gjerne. Venninner, sønnen min, samboer, faren min, søsteren min, tanter osv.

Moren min også - men av en eller annen grunn liker jeg det ikke lenger - tror jeg vet grunnen. Hun maser for mye med det - som om hvert adjø er aller siste gang ... ikke at hun sier så mye, men. Hun legger opp til en klem - uansett om man er stresset og på vei ut døra og må løpe til bussen, eller om jeg er i dritthumør pga ett eller annet - hun skjønner ikke at det er litt situasjonsbetinget. Derfor liker jeg ikke å få klem av henne lenger... (før var det ok) Litt synd, men.

[myagi]

Dette har gått opp og ned i perioder for meg faktisk.

Jeg er ikke en klemmer har jeg landet på,med mindre jeg føler meg trygg på personen som skal motta klemmen.

[Dina]

Jeg er definitivt en klemmer! :D

Klemmer veninner når vi møtes, og når vi skilles! Klemmer barna mine masse, kysser og klemmer på kjæresten så mye jeg kan, klemmer foreldre, bror, svigerinne, tanter, onkler og jeg klemmer også av og til kolleger......! Men; jeg klemmer ikke alle veninner, og alle onkler og tanter, ser det litt an.... :o Litt avhengig av hvilket forhold jeg har til dem! 8)

Viktig å respektere at det å klemme ikke føles like naturlig for alle, som det gjør for meg!

Men; jeg tror de fleste mennesker har godt av en god klem en gang i blant!

Dina

[Gjest Brunhilde]

Men hvordan har det seg at fok har ulike intimsoner?

Har det noe med barndommen å gjøre? (Det er så pop å skylde på barndommen for alt, så jeg tenkte jeg skulle prøve)

Er det sånn at hvis man blir klemmet lite på når man er barn, så liker man det mindre som voksen? Eller?

Jeg har ulik intimsone overfor ulike mennesker. Noen kan komme veldig nær meg, andre er for nær hvis det er mindre enn en meters avstand mellem oss.

Om jeg er en klemmer? Ja - i de rette omgivelsene så er jeg definitivt det!

[bippbipp]

JA

Men ikke til alle og enhver. Har veeldig lange antenner, og merker fort om noen er reserverte...også om det er motsatt. Så kommer det an på min egen dagsform selvfølgelig.

[Jinx]

Jeg er nok en klemmer ja..

Men klemmer ikke hvem som helst..

Mamma og pappa får ofte klem..

Lillebroren min (24 år) får klem nesten hver gang jeg ser han,

mens storebroren min aldri..

Samme med lillesøster (21 år) og storesøstre får ikke klem..

Klemmer venner og kjente jeg er glad i ....

[Gjest Tex]

Jeg klemmer ikke folk jeg ikke kjenner, og jeg tror jeg viser det bra med kroppsspråket mitt.

Jeg elsker å klemme barna, mannen min, mamma og pappa, lillesøster og svogeren min, min beste venninde osv,

men ikke sånne som jeg "ikke er glad i...."

[Gjest Anonymous]

Jeg klemmer ikke fremmede nei. Synes det virker både fjollete og påtatt med slike "fjortissfaktorer" der man klemmer hverandre når man møtes..

Men jeg pleier å gi avskjedsklemmer til min tøffe bror som alle gamle damer blir skremt av(lurer på om de tror han er slik.. ), også gir jeg avskjedsklemmer til min mor, og så klemmer og kysser jeg mitt barn VELDIG ofte. Dette blir selvsagt gjengjeldt!

[Gjest Zirine]

Ikke i hytt og pine, nei.

[Gjest Trulselinemor]

Jeg gir gjerne bort en klem til ei jeg ikke har sett på lenge, og personer som betyr noe spesielt for meg.