Er normalvektig

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Jeg er en kvinne på 43 som har vært så "heldig" å holde vekta helt siden jeg var ung. Jeg er 173 høy og veier ca 66 kilo. Jeg spiser sunt og variert, men koser meg også med god og ikke fullt så sunn mat innimellom, og snoper et par ganger i uka.

Jeg slutta og røyke for 4 år siden og merket fort at jeg begynte å legge på meg. Jeg spiste nok også mer godis som "substitutt" for røyken. Men jeg tok meg fort inn igjen, for jeg tenkte som så at det er lettere å ta av seg 2 kilo enn å ta av seg 20.

Jeg lever dessverre et alt for rolig liv p.g.a sykdom, så generelt sett er jeg nok ikke den sunneste i verden. Men jeg føler at maten er noe jeg KAN ha kontroll over, så derfor legger jeg vekt på å være flink med kostholdet mitt uten at det blir fanatisk.

Så kommer det jeg ikke forstår: Mange kvinner på min egen alder (og eldre) kommenterer kroppen min på en "sur" måte. Sånn type "Tenker du ikke annet enn på vekta?" (Det er ikke noe jeg tenker mindre på for å si det sånn. Jeg snakker heller aldri om det) "Hvorfor spiser du så sunt, gi heller blaffen og kos deg med god mat og drikke du som har det så vondt ellers." (Jeg koser meg virkelig med maten, saken er at jeg liker frukt og grønnsaker godt. Og som sagt, jeg snoper innimellom og nyyter det).

Jeg har fra naturens side en "sporty beinbygning" om man kan si det sånn. Timeglassform (slank midje) men med småå pupper (dessverre). Jeg får ofte høre at jeg er tynn, men det er jeg slett ikke. Jeg har både rumpe, hofter og lår. Men siden jeg ikke er smalskuldret men er ganske flat (legger ikke på meg over puppene uansett), så ser jeg kanskje tynnere ut enn jeg egentlig er.

Saken er at jeg får kritikk av kroppen min av andre kvinner stadig vekk, og nåde meg om jeg prøver å ha på meg noe tettsittende. Jeg kler meg slett ikke utfordrende, men helt vanlig. Det oppleves faktisk ganske sårende å få sånne kommentarer hele tiden. Jeg har flere venninner som er litt (noen mye) overvektige, men det kunne aldri i livet ha falt meg inn å kritisere kroppene deres. Men med meg er det visst fritt fram.. Er det noen som skjønner noe av dette?

[Gjest Purple Haze]

Misunnelse kalles det. Hev deg over det. Eller spør om de mener de har noe med din kropp og din helse å gjøre. Noen mennesker eier bare ikke sosiale antenner.

[Gjest Gjest]

Misunnelse ja. Jeg er nærmere 40 jeg og, liker å trene. Følgelig er jeg slank og normal på tross av en haug med unger. Ganske mange kvinner på samme alder med færre barn enn meg ser på meg med hat i blikket. Og sitter selv med traktorhjul og bart...

Ikke min skyld. Og om de tar seg sammen og trener litt, så er problemet løst.

Drit i det du! Og vær glad du kan bli gammel i en kropp som virker, som ikke hemmer deg mer enn nødvendig og som fungerer. På tross av at du har en sykdom.

[Gjest Ylva Virvla]

Dersom de som sier slike ting selv er overvektige, synes jeg også at det høres ut som misunnelse.

Som om de vil at du skal bli like tjukk som dem.

[Chanel.No5]

Misunnelse kalles det. Hev deg over det.

Enig her! Det er synd, men sant. Mange mennesker klarer ikke følelsen av misunnelse og lar det gå ut over personen de misunner på en negativ måte, istedenfor å fortelle hva de egentlig mener/tenker og heller skryte, gi komplimenter til vedkommende!

Dårlig egenskap, og forekommer desverre altfor ofte..

[stjernekyss]

Først og fremst er det vel mangel på folkeskikk.

Det er ingen forskjell på å kommentere en slank kropp vs en overvektig kropp. Det er likevel bemerkelsesverdig hvor mange som tar seg til rette og uttaler seg om slanke kroppen.

Et usjarmerende trekk.

Nå opprettholder du det litt selv ved å forsvare deg. Vil du ha en ende på det, må du parrere uttalelsene. Alà, "hva i all verden er det for en ting å si?" eller "hvordan har du tenkt til at jeg skal reagere på det?", eller best "vet du, jeg liker faktisk ikke at du uttaler deg på den måten om kroppen min. Du mener helt sikkert ikke noe vondt med det, men det gjør meg noe likevel."

Du må vise at du ikke liker det du ikke liker, hvis ikke gir du dem ingen mulighet til å vite at de støter deg.