Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå seg på hverandre...?

[Gjest Gjest_Forvirra_*]

Har datet en gutt i to uker nå uten at det har skjedd noe fysisk. Vi flørter og legger planer for tiden som kommer uten at det føles kvelende eller stresser meg...er heller koselig og godt å tenke på. Han er veldig oppmerk som, ringer eller sender meg meldinger og er opptatt av meg om mine ting. Han har en sønn som opptar "halve tiden", og bor litt unna meg uten bil.

Allikevel klarer jeg ikke slå meg til ro med at ting er greit. Er det jeg som lager problemer eller prøver magefølelsen min å fortelle meg noe?

Kjenner jeg ikke klarer å slippe han inn, betro følelsene mine eller spørre han hva han føler....kjenner at jeg vil, men vil ikke på samme tid. Tenker at han er interessert, for i neste sekund være overbevist at han ikke er det. Ser begrensninger, for så å se løsninger. Er laidback for så å bli super usikker og nesten litt stresset over alt jeg ikke vet.

Om det kan forklares med at eksen min dumpet meg på en ellers unormalt brutal måte, vet jeg ikke...

Er dette "normalt"? ...eller er jeg en skadeskutt fugl som heller burde bruke tiden på å pleie meg selv?

[Gjest Gjest]

Dette høres helt normalt ut, synes jeg. I startfasen er det alltid usikkerhet; Er han interessert, er jeg... Tror du bare må vente og se. Dette skal jo være gøy så du bør nyte det