Vanskelig situasjon

[Gjest TS_gjest]

Jeg er jente 19 år som er sammen med en gutt på 20. Vi har bodd sammen i litt over ett år nå og skal snart flytte til en ny leilighet. Jeg vet ikke om jeg vil.. Føler at det er for sent å gjøre det slutt nå, jeg burde jo ha gjort det før vi bestemte oss for å flytte igjen, men det har vært vanskelig.

Samboeren min har mange gode sider og det er nok det som har gjort at jeg har blitt hos han, selv om jeg iblant lurer på om det ville vært bedre å være alene enn sammen med noen som ikke bryr seg. Vi har ADHD begge to, han har vel den hyperaktive versjonen og jeg er mer stille og ukonsentrert. Det er en dårlig kombinasjon av og til.

Jeg opplevde mye i begynnelsen av forholdet at han latterliggjorde meg foran andre, han kommenterte mange små ting jeg gjorde og hinta til at jeg burde være mer slik og sånn.. Jeg var veldig forelska i han og vi rusa oss i tillegg mye på den tiden, noe som ikke gjorde det særlig mye bedre, jeg blir redd når jeg ruser meg. Det ble vanskelig å sette grenser, å ha egne meninger .osv Til slutt følte jeg meg bare som dritt, greide ikke være meg selv.. Men når vi flytta sammen begynte jeg å sette han på plass. Mista vel kanskje litt respekt for han etter hvert som jeg forsto at han har null respekt for meg.

Jeg har lite egne venner og går skole. De fleste vennene mine har jeg mista kontakten med etter at jeg ble sammen med han.. Han er ferdig utdanna, jobber og har mange venner, som jo også har blitt mine 'venner'. Nå har jeg lagt bort rusen i ukedagene (før røykte jeg hasj flere ganger om dagen) og røyker litt i helgene. Han styrer på som vanlig og alle vennene hans er folk som liker å ruse seg. Det gjør at det kan være vanskelig for meg å holde meg unna rus innimellom siden det er tilgjengelig for meg hele tiden. Jeg har snakket mye med han om det, sikkert hundrevis av ganger. Jeg har på en måte kommett meg videre, føler for å være på rett side av loven og konsentrere meg om skolen, det er viktig for meg.

Jeg vil gjerne få et godt forhold til familien min igjen, jeg hadde lite kontakt med dem da det sto på som verst. Og mest av alt vil jeg gjerne være rusfri slik at jeg tør å ta kontakt med andre og få venner. Men alt dette er så vanskelig når jeg hele tiden må passe på at huset er tomt for dop før jeg tar med folk hjem, når han alltid skal ut å 'fikse' noe og ALT han snakker om er hasj pot og røyking. Man kan vel si vi har vokst fra hverandre.

Jeg har egentlig veldig lyst til å flytte hjem til foreldrene mine, men jeg føler at vi ikke har det samme forholdet som før. Jeg har alltid fått lov til å være med på det meste fordi foreldrene mine har hatt tillit til meg og jeg og mamma har hatt et veldig bra forhold. Men det gikk jo til helvete som alle andre forhold til venner osv. da jeg begynte å ruse meg/ble sammen med typen. Jeg har hatt utrolig mye dårlig samvittighet ovenfor dem fordi jeg har gjort ting som jeg vet de ville blitt skuffet over og jeg greier ikke være meg selv lengre sammen med dem. Jeg er redd jeg ikke er velkommen hjemme lenger, selv om jeg egentlig aldri har gjort noe galt som de vet om. Foreldrene mine er nemlig veldig interessert i å hjelpe oss med å flytte, de liker typen min (selv om de vet at han tidligere har fått problemer pga. narkotika osv). Jeg har fått et litt bedre forhold til mamma i det siste, forteller henne litt om ting og tang, men det virker som hun mener jeg har blitt voksen nå og burde ordne opp selv..

Jeg kunne ha skaffet meg en jobb og funnet meg et eget sted å bo, men det blir vanskelig det også.. Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er redd for å bli deprimert igjen og bare gi blaffen i alt. Da er sjansen stor for at jeg ruser meg mer også..

[Gjest Gjest]

Du trenger hjelp. Kommunen din bør ha noe som heter ungdomsteamet. Ring dem og be om hjelp og råd!

[Gjest Gjest]

Dette klarer du fint.

For det første så må du ta ett valg i forhold til rus, du vet hva det gjør med deg og du liker det egentlig ikke- så kutt det ut.

Du har en kjæreste som mener du bør være ditt og datt, - vel, du trenger vel ikke slike mennesker i livet ditt gjør du?.. Du virker nå som en veldig reflektert og snill ung jente som bør få mer ut av livet enn det der.

Hvilke arbeid gjør deg glad? kanskje du kan få en utdannelse innen det? hadde du mange venner før kan du helt fint ta opp kontakten med dem- hvis ikke finner man alltid nye- husk kvalitet der også.

Din mor stiller opp for deg, ut fra det jeg leser så tror jeg nok hun kan hjelpe deg i en overgangsperiode- lykke til.

[Gjest Gjest]

Du trenger hjelp. Kommunen din bør ha noe som heter ungdomsteamet. Ring dem og be om hjelp og råd!

Det var da voldsomt, er det virkelig noe fungerende ungdomsteam som råder noen som helst over 18?...

[Gjest Gjest]

Det var da voldsomt, er det virkelig noe fungerende ungdomsteam som råder noen som helst over 18?...

Ja faktisk er det oppegående mennesker med erfaring fra unge og rus, og som vet hvor og hvem man bør snakke med ETTER at man har fylt 18 år også... så rart som det endelig kan høres

[Gjest Gjest]

Ja faktisk er det oppegående mennesker med erfaring fra unge og rus, og som vet hvor og hvem man bør snakke med ETTER at man har fylt 18 år også... så rart som det endelig kan høres

Javel, det sitter ett annet oppegående menneske her som kan fortelle deg at det mange ganger ikke er slik.

[Gjest megvel]

Det du skriver høres gjennomtenkt og fornuftig ut. Det virker på meg som om du vil slå opp og ta en time out hos dine foreldre. Jeg synes det høres ut som en god plan, spesielt med tanke på at du bare er 19 år.

Jeg vil tro dine foreldre blir mer glad for at du kommer til de for å få hjelp enn noe annet.