Bortskjemt ungdom

[Gjest Gjest]

Med jevne mellomrom hyles det opp om hvor vanskelige ungdommen har blitt. De får ulike kallenavn, som generasjon X og Y og nå i det siste har jeg sett noen kalle de unge voksne i dag for curlinggenerasjonen. Forklaringen er visst at foreldrene har kostet vei for dem og at de bare kan skli gjennom livet. Men det er jo ikke noe nytt at man har negative tanker om ungdom:

"Dagens unge mennesker elsker luksus. De har dårlige manerer, bryr seg ikke om autoriteter og mangler respekt for sine eldre. Dagens barn er virkelige tyranner, de reiser seg ikke når eldre kommer inn i rommet hvor de sitter, de motsier sine foreldre, snakker sammen i voksnes nærvær, spiser grådig og tyranniserer sine lærere." Dette sa Sokrates ca. 400 år før Kristus. Er det ikke nøyaktig sånn i dag, da?? Altså er det kanskje ikke noe annet galt med ungdom enn at de er ungdom?

Jeg er selv 29 år og er over ungdomstiden. Men jeg er ikke eldre enn at jeg fortsatt merker en viss holdning fra enkelte eldre mennesker. Jeg kan ta et eksempel fra arbeidslivet: Fru Hansen, som er i 50-årene, er vant til å gjøre ting på sin egen måte. Bedriften vokser og strukturen endrer seg og nye rutiner innføres for å sikre kontroll. Når hun får beskjed om å gjøre noe på en annen måte nekter hun å innrette seg etter de nye reglene. Hun spør: Hvorfor skal vi endre på det? Jeg gidder ikke å gjøre det, jeg, altså. Hadde hun vært 22 år hadde det vel vært annerledes... Et annet eksempel er arbeidsmoral. Ja, det er noen yngre mennesker som er slappe og late. Men det er også mange av oss som virkelig jobber og står på. Vi bruker det vi har lært og prøver å "tenke sjæl" og jobbe smartere. Vi tar en halvtimes lunsj og jobber gjerne overtid for å bli ferdig, av egen vilje, uten å bli pålagt dette. Det er ca 40-60-åringene som møtes til ettermiddagskaffe og sitter gjerne i en halvtime eller mer og skravler og ler og snakker om alt mulig annet enn jobb... Jeg trodde sånt hørte lunsjen og lønningspilsen til.

Hva synes dere? Er det noen forskjell på ungdom og voksne enn at man tilhører hver sin generasjon?

[Gjest Gjest]

Jeg er selv 29 år og er over ungdomstiden. Men jeg er ikke eldre enn at jeg fortsatt merker en viss holdning fra enkelte eldre mennesker. Jeg kan ta et eksempel fra arbeidslivet: Fru Hansen, som er i 50-årene, er vant til å gjøre ting på sin egen måte. Bedriften vokser og strukturen endrer seg og nye rutiner innføres for å sikre kontroll. Når hun får beskjed om å gjøre noe på en annen måte nekter hun å innrette seg etter de nye reglene. Hun spør: Hvorfor skal vi endre på det? Jeg gidder ikke å gjøre det, jeg, altså. Hadde hun vært 22 år hadde det vel vært annerledes...

Jeg kjenner meg så alt for godt igjen i det du skriver her. Er selv 29 år og jobber i en bedrift i vekst, hvor det stadig kommer nye krav til effektivisering av arbeidsdagen. To på teamet mitt er damer sent i 50-årene som har jobbet der i sikkert 20 år og som overhodet ikke er interessert i å gjøre ting på en ny måte eller tenke annerledes. Utrolig slitsomt for oss andre på teamet, og jeg er helt sikker på at hadde det vært noen av oss "unge" som oppførte oss på den måten hadde det fått konsekvenser.

[leirbål]

Jeg vet om mange flotte ungdommer som er ordentlige, respektfulle arbeidsomme og herlige på alle måter.

Og jeg vet om ungdommer som oppfører seg så egoistisk og ufyselige at det er en gru.

Og så vet jeg om voksne og gamle som passer i begge gruppene.

Det å dra alle over en kam, og plassere folk i båser er like lite greit enten man er 19, 29 eller 49.

Så nei, alle ungdom er ikke bortskjemt. Og alle voksne er ikke imot fremskritt og forandringer.

Jeg vet om en på 24 som nekter å ta på en datamaskin. Og en på 63 som går på datakurs på fritiden, for å gjøre en bedre jobb.

Så å dømme de voksne som satte, late og sta er å gjøre det samme dere kritiserte dem for å gjøre. Dømme en gruppe.

[Gjest Gjest]

Jevnt over så synes jeg at når man treffer på vanskelig ungdom, så er det foreldrene som har laget problemet.

Om man oppdrar barna sine til å kunne ta i et tak, vise empati, jobbe hardt for det de ønsker seg, har realistisk syn på verden og forventninger til den. Så blir de kjekke greie unge voksne som oppfører seg og er selvstendige.

De ungdommene som opptrer helt fjernt har gjerne sandblåste foreldre som tror deres avkom er verdens nye vin.

[Gjest Gjest]

Med jevne mellomrom hyles det opp om hvor vanskelige ungdommen har blitt. De får ulike kallenavn, som generasjon X og Y og nå i det siste har jeg sett noen kalle de unge voksne i dag for curlinggenerasjonen. Forklaringen er visst at foreldrene har kostet vei for dem og at de bare kan skli gjennom livet. Men det er jo ikke noe nytt at man har negative tanker om ungdom:

"Dagens unge mennesker elsker luksus. De har dårlige manerer, bryr seg ikke om autoriteter og mangler respekt for sine eldre. Dagens barn er virkelige tyranner, de reiser seg ikke når eldre kommer inn i rommet hvor de sitter, de motsier sine foreldre, snakker sammen i voksnes nærvær, spiser grådig og tyranniserer sine lærere." Dette sa Sokrates ca. 400 år før Kristus. Er det ikke nøyaktig sånn i dag, da?? Altså er det kanskje ikke noe annet galt med ungdom enn at de er ungdom?

Jeg er selv 29 år og er over ungdomstiden. Men jeg er ikke eldre enn at jeg fortsatt merker en viss holdning fra enkelte eldre mennesker. Jeg kan ta et eksempel fra arbeidslivet: Fru Hansen, som er i 50-årene, er vant til å gjøre ting på sin egen måte. Bedriften vokser og strukturen endrer seg og nye rutiner innføres for å sikre kontroll. Når hun får beskjed om å gjøre noe på en annen måte nekter hun å innrette seg etter de nye reglene. Hun spør: Hvorfor skal vi endre på det? Jeg gidder ikke å gjøre det, jeg, altså. Hadde hun vært 22 år hadde det vel vært annerledes... Et annet eksempel er arbeidsmoral. Ja, det er noen yngre mennesker som er slappe og late. Men det er også mange av oss som virkelig jobber og står på. Vi bruker det vi har lært og prøver å "tenke sjæl" og jobbe smartere. Vi tar en halvtimes lunsj og jobber gjerne overtid for å bli ferdig, av egen vilje, uten å bli pålagt dette. Det er ca 40-60-åringene som møtes til ettermiddagskaffe og sitter gjerne i en halvtime eller mer og skravler og ler og snakker om alt mulig annet enn jobb... Jeg trodde sånt hørte lunsjen og lønningspilsen til.

Hva synes dere? Er det noen forskjell på ungdom og voksne enn at man tilhører hver sin generasjon?

Vet du hva jeg har sett mange voksne mennesker som er like ille som ungdommer ja være. Det finnes mange ungdommer som kan oppføre seg.

og det med og reise seg når eldre kommer inn er i mine idiotisk noe jeg også synes da vi måtte gjøre det da jeg begynte på skolen i 1990.

Voksne skal ikke forvente respekt bare fordi de er voksne. En voksnen person må gjøre seg fortjent til respekt alle må gjøre seg fortjent til å bli respektert. Om de ikke har gjort det så skal de ikke repsekteres

[Gjest Purple Haze]

Klart det er forskjeller på ungdom og voksne, det skulle bare mangle. Den største forskjellen tror jeg ligger i livserfaring. Ut over det, er jeg ganske sikker på at det meste ligger i personlighet.

Jeg er 41, men føler meg slett ikke gammel og satt. Tvert i mot, så trives jeg veldig godt med ungdom rundt meg. Sønnene mine på 21 og 17 har alltid hatt med masse venner hjem, og jeg kommer godt overens med alle. Og det er hos meg de ønsker å være, til tross for at jeg er den av foreldrene i gjengen med minst plass.

På jobb er jeg eldst, men merker ikke noe til det. Syns jeg kommer godt over ens med alle, og er på bølgelengde med dem på de fleste områder.

Ikke er jeg redd for forandringer heller. Liker godt nye utfordringer, og syns det er utviklende å lære nye ting. Men jeg kan skjønne at mennesker som har jobbet i en bedrift i X antall år, syns det er skummelt med mye nytt. Og at det handler om usikkerhet på om de mestrer alt det nye.

[leirbål]

Vet du hva jeg har sett mange voksne mennesker som er like ille som ungdommer ja være. Det finnes mange ungdommer som kan oppføre seg.

og det med og reise seg når eldre kommer inn er i mine idiotisk noe jeg også synes da vi måtte gjøre det da jeg begynte på skolen i 1990.

Voksne skal ikke forvente respekt bare fordi de er voksne. En voksnen person må gjøre seg fortjent til respekt alle må gjøre seg fortjent til å bli respektert. Om de ikke har gjort det så skal de ikke repsekteres

Nå synes ikke jeg 1990 er så lenge siden da...

Jeg har min egen vri på denne. Jeg behandler alle med respekt, helt til de eventuelt viser meg at de ikke er verdige den respekten.

Og å måtte reise seg når en eldre kommer inn i rommet er det vel ikke så mage som gjør lenger. På buss ol. er det noe annet. En eldre person trenger nesten garrantert en sitteplass mere enn deg og meg. Så da er det bare å reise seg hvis det ikke er flere ledige plasser.

[Gjest Gjest]

Det å dra alle over en kam,

Det korrekte uttrykket er "å skjære alle over en kam". Det kommer fra klippeteknikken til frisører, hvor de drar en kam gjennom håret, avgjør hvor langt håret skal være, og klipper av det som stikker ut.

Å skjære noen under en kam resulterer i en ujevn hårklipp, og kammen vil bare være i veien og gjøre alt mer vanskelig.

Å dra noen under en kam har ingen praktisk funksjon, annet enn at de kan se på kammen når de blir dradd rundt.

Å dra noen over en kam vil ødelegge kammen.

Å gre noen under en kam resulterer i glatt og pent hår, men det har ingen relevanse til uttrykket.

Å gre noen over en kam er lite hensiktsmessig, og krever to kammer. Én som vedkommende kan stå på, og én for å kjemme håret.

[leirbål]

Det korrekte uttrykket er "å skjære alle over en kam". Det kommer fra klippeteknikken til frisører, hvor de drar en kam gjennom håret, avgjør hvor langt håret skal være, og klipper av det som stikker ut.

Å skjære noen under en kam resulterer i en ujevn hårklipp, og kammen vil bare være i veien og gjøre alt mer vanskelig.

Å dra noen under en kam har ingen praktisk funksjon, annet enn at de kan se på kammen når de blir dradd rundt.

Å dra noen over en kam vil ødelegge kammen.

Å gre noen under en kam resulterer i glatt og pent hår, men det har ingen relevanse til uttrykket.

Å gre noen over en kam er lite hensiktsmessig, og krever to kammer. Én som vedkommende kan stå på, og én for å kjemme håret.

[Gjest Gjest]

Det er utvilsomt noe sant i det, litt fordi det alltid vil være forskjeller mellom hvilke forhold generasjonene har vokst opp med. Vi som er unge i dag (nå er jeg riktignok 30, så det gjelder i enda litt større grad de som er yngre) er vant til at det ikke er noe mangel på forbruksvarer, penger, utdanningsmuligheter, tilrettelagte aktiviteter, underholdning osv. Klart vi er litt mer vant til å sitte og ta i mot uten helt å skjønne hva som skal kreves av oss. Da foreldrene mine vokste opp var det - tross gode tider da også - i det minste langt mindre å velge mellom, og det var mer "skikkelig arbeid". Går vi til besteforeldre og oldeforeldre ser vi vel at de hadde enda helt andre forhold og forventninger. Jeg er overbevist om at vi i dag er mye mer "bortskjemt" materielt sett.

Men det har jo ikke nødvendigvis så store konsekvenser for andre ting eller hvordan man fungerer i arbeidslivet, og det trenger ikke være slik at unge gjør en dårligere jobb enn eldre. Når det gjelder eksemplet med den 55 år gamle kvinnelige ansatte: Mange jeg kjenner i den generasjonen fikk jobb uten å ha noe som helst utdanning. I perioder hvor jeg har lett etter en ok deltidsjobb eller ønsket å jobbe meg inn/opp i en interessant bedrift, har jeg vært misunnelig på denne typen ansatte. I dag er det nærmest umulig å få en jobb med utviklingsmuligheter uten å ha høyere utdanning eller på annen måte spesialisert kompetanse før du kommer ut i arbeidslivet. For 30 år siden var det annerledes. Ulempen for den eldre kan være at uten utdanning/faglig forankring kan det være vanskeligere å takle endringer/utvikling og det kan kanskje også gjøre noe med selvtilliten.