Hvor mange overvektige er ikke skyld i dette selv?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om noen her vet hvor stor andel av alle overvektige som har sykdommer og lignende som gjør at de overvektig? Det hadde vært interessant å vite denne prosentandelen.

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Så du vet hvor mange overvektige du kan "rettmessig" se ned på?

La folk være i fred.

Med ikke så vennlig hilsen,

kvinne, 52 kg.

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Så du vet hvor mange overvektige du kan "rettmessig" se ned på?

La folk være i fred.

Med ikke så vennlig hilsen,

kvinne, 52 kg.

Nå må du gi deg! Dette har ingenting med deg å gjøre, men jeg er bekymret for et familiemedlem og vil sette meg bedre inn i dette. Se å ha deg ut av tråden min ditt selvopptatte fjols!!!

[Chanel.No5]

kvinne, 52 kg.

Hvorfor skriver du vekten din?

[Gjest Lillemor Meg]

Jeg vet ikke hvor stor andel det er, men jeg vet at jeg er en av dem som er overvektig på grunn av medisiner (kortison), og det samme er/var datteren min.

Det finnes veldig mange medisiner som har vektøkning som bivirkning, og det finnes mange sykdommer som også fører til vektøkning, så at andelen er relativt stor, kan man ikke se bort i fra.

Og Til Lotte27, jeg regner med at gjesten skrev vekten sin, slik at ingen skulle tro at hun skrev såpass skarpt i selvforsvar.

[Gjest Gjest]

Heh, men vekt sier jo ikke mye da. Hvis hun er 140 cm og veier 52 (tviler, men det er mulig) så er hun jo overvektig.. Kanskje noe å tenke på?

Hvor mange som har skyld i det selv er jo klin umulig å vite,

[Gjest Gjest]

Det er vel sikkert en statistikk på dette, men jeg kjenner ikke til den. Men, hvis du lurer på dette pga et familiemedlem så har vel dette lite å si. Hvor stor andelen som er "selvforskyldt" tykk og hvor mange som er det pga andre ting gir deg jo ikke fasitsvaret på hvorfor h*n du kjenner er overvektig.

[Gjest Overvektig]

Jeg lurer på om noen her vet hvor stor andel av alle overvektige som har sykdommer og lignende som gjør at de overvektig? Det hadde vært interessant å vite denne prosentandelen.

Jeg vet i alle fall at min overvekt skyldes egne og mine foreldres dårlige valg.

Da jeg var barn så var jeg normalvektig, i alle fall fram til jeg var 10-12 år. Etter det lå jeg litt over normalvekt, men ikke mye. Jeg gikk vel under kategorien "lubben".

Så som barn var jeg normalvektig, og passet på å ikke legge på meg. Jeg var et aktivt barn. Men da jeg var rundt 12 år flyttet vi til et nytt sted, som gjorde at jeg ble usikker, ensom osv. Da begynte jeg å spise mer, dvs. jeg fikk sjokolade o.l. av mine foreldre. Og så begynte kiloene å komme. Samtidig minket aktivitetsnivået seg.

Jo eldre jeg ble, jo flere kilo kom det på kroppen, og nå som ung voksen har jeg ca 30 kilo for mye på kroppen.

Hvem sin skyld er det at jeg er overvektig? Først og fremst er det jo min feil. Jeg spiser for mye usunt, og beveger meg for lite. Men den utløsende årsaken var nok mine foreldre som startet det hele, og som ikke grep fatt i det da jeg var barn. Vedlikeholdelsen og økningen av vekten de senere årene er min egen feil.

Personlig tror jeg at det kun er snakk om noen få prosenter som har sykdommer som gjør at de blir overvektige. Men man må ikke glemme det psykiske, da det selvsagt kan spille inn, og øke vekten på folk, og da kan man vel kanskje si at det er sykdommen og ikke personen sin skyld.

[Gjest Elfrida]

Jeg for min del skulle gjerne likt å vite hvor mange normalvektige som ikke er skyld i det selv.

[Gjest Gjest]

Jeg for min del skulle gjerne likt å vite hvor mange normalvektige som ikke er skyld i det selv.

Hehe, godt poeng!

Det er ikke så lett å fastslå hvem som er skyld i overvekta si selv. Svært få ønsker å være overvektige, og likevel er svært mange overvektige. I tillegg til fysiologiske årsaker til overvekt må vi jo også ta med de psykologiske årsakene. Og da er det vel til slutt svært få som er skyld i overvekten selv?

[Gjest Gjest]

Jeg har PCOS (polycystisk ovariesyndrom), som gjør at jeg legger på meg veldig raskt.

Jeg gikk på p-pillen i 10 år, og da var ikke vekt noe problem. Jeg var litt rundere enn jeg burde, men overhodet ikke noe "stygt" overvektig. Da jeg sluttet på pillen fordi vi ville ha barn, raste kiloene på så snart mine egne hormoner fikk fritt spillerom, og jeg har nå gått opp 15 kg på 4 år, uten å gjøre noe annerledes enn hvordan jeg levde før.

Riktignok spiser jeg snop på lørdager og kunne sikkert beveget meg mer, men jeg har venninner som spiser hundre ganger mer usunt og beveger seg mindre, og som samtidig er slanke og fine.

Men jeg skjønner ikke helt spørsmålet fra TS. Hvilken rolle spiller det om ditt overvektige familiemedlem har skyld i fedmen selv eller ikke? Kjernen er jo at vedkommende har et problem, og at familiemedlemmet ditt sikkert plages like mye av fedmen uavhengig av om det er selvforskyldt eller ikke?

[Gjest Gjest]

Jeg for min del skulle gjerne likt å vite hvor mange normalvektige som ikke er skyld i det selv.

Hehe! Jeg er normalvektig/slank og er ikke mye skyld i det selv. Jeg trener f eks veldig lite; liker å gå turer og kan være ganske aktiv i perioder, men stort sett ikke noe å skryte av. Fram til for tre-fire år siden hadde jeg også et helt ubevisst forhold til mat (men har aldri spist spesielt mye). De siste årene har jeg spist sunt (eller, lagd maten fra bunnen av), og merker at det betyr noe. Samtidig er jeg helt uinteressert i kalorier og spiser hva jeg vil (men tror ikke det hadde vært like enkelt hvis jeg VILLE spise gatekjøkkenmat mange ganger i uka?). Uansett velsignet med høy forbrenning fra farssiden. Antagelig vil jeg merke forandring når jeg blir eldre, og bør selvfølgelig passe på å være nok fysisk aktiv... Jeg tror i hvert fall at hvis det hadde vært like enkelt for alle å være så slank, ville det ikke fantes overvektige, for jeg prøver virkelig ikke hardt. Så andre har selvsagt noe helt annet å slite med!

[Øs pøs]

Jeg er overvektig, har vært så overvektig at jeg har vært opp i nesten 120kg, og jeg er 167 høy bare! Det er vel min egen feil, og dels mine foreldre og dårlige gener...

Men det med vekt og mat er ikke lett, spessielt når du har vært tjukk hele livet.

Husker fra jeg var lita og besøkte besteforeldre og fikk godteri for å kose meg, og når det var spist opp fikk jeg beskjed om at det ikke var bra for meg for at jeg var for fet. Slik var det med middager og, spis mat var beskjeden i ene øyeblikket, du må passe deg i det neste.

Jeg ble veldig bevisst på kropp når jeg ble 11-12år, og i perioder spiste jeg bare ei brødskive om dagen, om jeg spiste i det hele tatt.

Trening og fysisk aktivitet var pyton, siden jeg ikke eide ekstra ennergi med så lite mat, og hodepine og paracet var dagligdags...

Alt dreide seg om kropp og mat, og det veldig pga kommentarene jeg fikk

av andre barn, og voksne.

Alt dette har gjort at jeg da og i ettertid har utviklet et veldig usunt forhold til mat/snop. Jeg teller automatisk kalorier i alt jeg spiser, og spiser helst ikke blant folk, fordi jeg er redd hva folk tenker.

Det som er litt komisk er at ei veldig storspist,lita og tynn venninne av meg alltid bestiller mer mat enn meg, men servitørene setter alltid hennes mat forran meg

Nå har jeg levd ei stund med et kosthold som fungerer for meg, både med hensyn til utskeielser og vekttap, så jeg er nede i ca 88kg, og håper på ytterlig vektap.

Ble langt dette gitt :gjeiper: men tilbake til spørsmålet ditt ts, så ja, min egen feil at jeg er overvektig, men det er faktisk mitt problem, og ikke ditt! Og fatter ikke hvorfor folk skal gå rundt og bry seg om vekt og utseende til andre!!

[Gjest Gjest]

Øs pøs: Tull, det har ikke noe med genene å gjøre, men matvaner. Jeg er så himla lei av folk som klager over at de er tjukke pga. dårlige gener.

Jeg kommer fra en familie hvor den ene onkelen min er overvektig, bestefaren min var overvektig (han er død nå, kreftrelatert, ikke overvekten). Jeg begynte selv å legge på meg en endel fra jeg var 10, og i en alder av 21-22 så lå jeg på 105.

Broren min begynte også å slite med vekten når han han var rundt 11, og iløpet av et par år var han tjukk, ekstremt tjukk.

Utifra dette så kunne jeg også ropt "det er genene", men sannheten er dessverre noe helt annet. Iløpet av slutten av barneskolen, dvs 9. klasse så ble broren min høyere og høyre, når han gikk på videregående og ferdig utvokst så var han blitt rundt 194, men han var fortsatt overvektig, så dere kan tenke hvor stor han var når han var en god del cm lavere.

Men han begynte å trene, og gikk ned, han har vært tynn i 5 år nå.

Jeg, jeg begynte å slanke meg for 3 år siden, og er nå tynn. Jeg sultet meg ikke, jeg spiste normalt, men var aktiv. Jeg kuttet ikke ut noe, men rørte på meg mer.

Jeg gjør ikke mye nå for å holde vekten, sykler rundt 40-50 minutter daglig, det er vel omtrent alt, og jeg spiser godt, det er ikke snakk om å kutte ned på noe her i huset.

Jeg var også som deg, jeg gikk alltid rundt og tenkte "Det ligger kanskje i familien", uff, så uvitende jeg var. Det har med hva du stapper i deg, og hvor mye du forbrenner. Kcal inn, og kcal ut, enkel matematikk!

Folk må slutte å skylde på genene sine, det er matvanene og lite ativitet som fører til overvekt. Nå skal jeg ikke si at _alle_ har skyld i sin egen overvekt. Og det finnes noen tilfeller hvor genene har noe å si, men da er det snakk om folk med sykdommer, som for eks. PWS (prader-willi syndrome)

Eller evt. folk som går på medisiner, det finnes visse medisiner som gjør at man går opp enormt mye i vekt, som er en bivirkning.

Så, istedenfor å komme med så mange unnskyldninger om gener osv, så kan dere heller si det ærlig "jeg er tjukk fordi jeg stapper i meg for mye, og beveger meg for lite". Det er sannheten, og dette kommer fra en eks-overvektig, alle kan gjøre noe med vekten, hvis de bare gidder.

[Gjest Elfrida]

Det har med hva du stapper i deg, og hvor mye du forbrenner. Kcal inn, og kcal ut, enkel matematikk!

Det er nok litt vanskeligere enn som så, for kroppen er ikke en maskin, den er full av hormoner og rariteter som forkludrer det regnestykket ditt.

Er du klar over at

- det er blant fattige folk med tunge jobber man finner mest overvekt?

- hvis man som tynn prøver å legge på seg er det omtrent like vanskelig som når man er tykk og prøver å slanke seg?

- hvis man tar en gruppe mennesker og gir dem f.eks 1000 kalorier ekstra hver dag vil noen nesten ikke legge på seg, mens andre vil legge på seg mye?

- hvis man tar dyr som går i hi om vinteren, putter dem i et bur innedørs, og gir dem akkurat like mye mat året rundt (ikke så mye at de burde kunne legge på seg) så legger de på seg om høsten og går ned igjen i løpet av vinteren.

Jeg er heelt enig i at det er en selv som har hatt i seg maten, men for de fleste tror jeg at det ikke er så utrolig store forskjeller i livsstilen mellom de slanke og de overvektige. Og innen man oppdager at man har lagt på seg en del så er det ganske vanskelig å få av det fettet igjen. Det er flott at du har fått det til, men faktum er at 99 % av de som prøver å slanke seg mislykkes på lang sikt.

Endret 20. oktober 2009 av Elfrida

[Vulpes]

Men av den prosentdelen som har sykdommer som kan føre til fedme, så har vel noen av dem en liten del skyld selv og? Jeg mener, om man går på medisiner eller har en sykdom som gjør at man lettere legger på seg, så kan man vel i noen tilfeller delvis stoppe denne prosessen ved å være bevisst på hva man spiser, samt trene?

Mener ikke å si at det ikke finnes sykdommer/medisiner som det er klin umulig å kjempe mot når det gjelder fedme altså. Jeg veit veldig lite om dette temaet. Er bare litt nysgjerrig, siden jeg er blitt mer obs på hvor usunt veldig mange faktisk spiser, etter å ha gått på en streng diett selv over snart et år nå (pga intoleranser og behandling mot sykdom, ikke slanking). Når alt må lages fra bunnen og man alltid må lese alle ingredienser går det plutselig opp for en hvor mye tull som puttes i veldig mye mat.

[Gjest Gjest]

Jeg var normalvektig/på grensen til tynn helt til for ett år siden. Da begynte jeg på medisiner. Jeg visste at en bivirkning var vektøkning, så jeg var veldig bevisst på å trene og ikke spise mer enn vanlig. Og nå har jeg gått opp 10 kg Jeg har økt treningsmengden, og minket matmengden. Men man må jo spise! Jeg kan ikke gå rundt og være sulten hele tiden. Det går utover jobben om jeg ikke spiser nok, jeg blir dårlig og uvel. Og med for lite mat, så klarer jeg ikke trene like intenst heller. Jeg kan ikke spise mindre enn jeg gjør, og jeg spiser allerede veldig magert og følger diett. Så da er det faktisk ikke så enkelt. Det er ikke "bare" å spise mindre og trene mer.

[Gjest Elfrida]

Men av den prosentdelen som har sykdommer som kan føre til fedme, så har vel noen av dem en liten del skyld selv og?

Det kan vel hende. Men hvorfor har det noe å si hvem sin skyld det er? Skyldfølelse er en skikkelig dårlig slankekur, og jeg tviler på at det gir særlig motivasjon til noe som helst av langvarige endringer.

Jeg tror at det er kostholdet og livsstilen til befolkningen som helhet som nesten halvparten av oss ser ut til å bli overvektige av gjennom et liv. Det betyr ikke at den enkelte har mindre skyld for sin overvekt. Men det er jammen ikke lett å troppe opp på jobb med noe annet enn brødskiver i matpakkaa, og prøve å si nei takk til kake når noen har bursdag etc.

Jeg prøver ikke å si at det ikke er den enkeltes eget ansvar, det jeg prøver å si er at alt vi har av forskning viser at det er dødsvanskelig å komme varig ned i vekt når man først har blitt overvektig, og at det er flere ting enn kalorier inn - kalorier ut som spiller inn.

[Gjest Lillemor Meg]

Men av den prosentdelen som har sykdommer som kan føre til fedme, så har vel noen av dem en liten del skyld selv og? Jeg mener, om man går på medisiner eller har en sykdom som gjør at man lettere legger på seg, så kan man vel i noen tilfeller delvis stoppe denne prosessen ved å være bevisst på hva man spiser, samt trene?

Mener ikke å si at det ikke finnes sykdommer/medisiner som det er klin umulig å kjempe mot når det gjelder fedme altså. Jeg veit veldig lite om dette temaet. Er bare litt nysgjerrig, siden jeg er blitt mer obs på hvor usunt veldig mange faktisk spiser, etter å ha gått på en streng diett selv over snart et år nå (pga intoleranser og behandling mot sykdom, ikke slanking). Når alt må lages fra bunnen og man alltid må lese alle ingredienser går det plutselig opp for en hvor mye tull som puttes i veldig mye mat.

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg blir ikke overrasket om andre har samme erfaring som jeg har...

Jeg har i 10-11 uker gått på et kosthold, og hatt et aktivitetsnivå, som har medført at jeg har gått ned 200-300 g i uken (1 kg pr mnd).

For en uke siden måtte jeg øke kortisondosen min kraftig, og denne siste uken har jeg gått opp 400 g (mest vann) til tross for samme kosthold og treningsintensitet som for bare 10 dager siden førte til en stabil vektreduksjon..

Jeg har tidligere også spist mindre enn jeg gjør nå, med samme kortisondose, med samme resultat.... kraftig vektøkning på grunn av medisineringen.

Jeg KAN kutte ut alt av karbohydrater i kostholdet mitt, da vil jeg holde vekten til tross for kortisonet, men da fungerer ikke kroppen min særlig bra... et kosthold med mye fett og proteiner passer dessverre ikke alle.

Derfor må jeg si at det er ingenting jeg kan gjøre for å hindre vektoppgang på grunn av medisinene.

Det jeg derimot kan gjøre, er å være oppmerksom i mellomperiodene, slik at jeg kan prøve etter beste evne å holde vekten nede når medisinene ikke lenger har innvirkning på vekten min.

[Øs pøs]

Øs pøs: Tull, det har ikke noe med genene å gjøre, men matvaner. Jeg er så himla lei av folk som klager over at de er tjukke pga. dårlige gener.

Jeg kommer fra en familie hvor den ene onkelen min er overvektig, bestefaren min var overvektig (han er død nå, kreftrelatert, ikke overvekten). Jeg begynte selv å legge på meg en endel fra jeg var 10, og i en alder av 21-22 så lå jeg på 105.

Broren min begynte også å slite med vekten når han han var rundt 11, og iløpet av et par år var han tjukk, ekstremt tjukk.

Utifra dette så kunne jeg også ropt "det er genene", men sannheten er dessverre noe helt annet. Iløpet av slutten av barneskolen, dvs 9. klasse så ble broren min høyere og høyre, når han gikk på videregående og ferdig utvokst så var han blitt rundt 194, men han var fortsatt overvektig, så dere kan tenke hvor stor han var når han var en god del cm lavere.

Men han begynte å trene, og gikk ned, han har vært tynn i 5 år nå.

Jeg, jeg begynte å slanke meg for 3 år siden, og er nå tynn. Jeg sultet meg ikke, jeg spiste normalt, men var aktiv. Jeg kuttet ikke ut noe, men rørte på meg mer.

Jeg gjør ikke mye nå for å holde vekten, sykler rundt 40-50 minutter daglig, det er vel omtrent alt, og jeg spiser godt, det er ikke snakk om å kutte ned på noe her i huset.

Jeg var også som deg, jeg gikk alltid rundt og tenkte "Det ligger kanskje i familien", uff, så uvitende jeg var. Det har med hva du stapper i deg, og hvor mye du forbrenner. Kcal inn, og kcal ut, enkel matematikk!

Folk må slutte å skylde på genene sine, det er matvanene og lite ativitet som fører til overvekt. Nå skal jeg ikke si at _alle_ har skyld i sin egen overvekt. Og det finnes noen tilfeller hvor genene har noe å si, men da er det snakk om folk med sykdommer, som for eks. PWS (prader-willi syndrome)

Eller evt. folk som går på medisiner, det finnes visse medisiner som gjør at man går opp enormt mye i vekt, som er en bivirkning.

Så, istedenfor å komme med så mange unnskyldninger om gener osv, så kan dere heller si det ærlig "jeg er tjukk fordi jeg stapper i meg for mye, og beveger meg for lite". Det er sannheten, og dette kommer fra en eks-overvektig, alle kan gjøre noe med vekten, hvis de bare gidder.

Hvis du leser innlegget mitt litt bedre, så legger jeg ikke skylden på gener, men sier at det kan være en medvirkende årsak!

Uansett så er det ikke så enkelt som kcal inn og ut, for etter jeg la om til lavkarbokosthold så har jeg spist temmelig mye mere kcal enn før.

Siden nesten hele familien lider av overvekt og diabetes 2, så vil jg tro jeg tåler sukker/pasta/brød osv dårlig, noe som har bidratt til at jeg er blitt fetere.

Jeg påstår ikke at jeg ikke har noe skyld i det selv, absolutt ikke! men at det er så enkelt at jeg må slutte å spise og komme meg ut å trene, vel det er ikke det heller.

At du har trøkt tryne fullt av godterier og vært over grensa lat, betyr ikke at alle overvektige er det! :gjeiper: