Ikke råd å ha hunden min

[Amidala]

Nå begynner jeg å bli rimelig desperat om hva jeg bør gjøre. Jeg har en hund som er veldig plaget med allergi og jevnlig klorer seg til blods.

Forrige måned var ting så ille at det gikk flere tusen ut i regning til vetrinær for å krise redde henne med kortison og det de kunne by på. Kortisonen er av den sterkeste typen og skal virke i 4 mnd. Men nå tre uker etter er hun på nytt blodig av sår.

Her kommer problemet... jeg har ikke råd til dette. Jeg har tre barn og på grunn av vetrinær regningene fra forrige måned var det såvidt vi hadde råd til mat. Så nå sitter jeg desperat å prøver å pleie sårene hennes og vet ikke mine arme råd hva jeg skal gjøre. Jeg har enda mindre penger å rutte med denne måneden.

Og ja... jeg viste hva jeg gikk til når jeg skaffet meg henne, men jeg var da gift og viste ikke at min utroe mann skulle forsvinne ut av mitt liv da....

[Gjest R]

Hvis hunden er så mye plaget, er kanskje det beste å avlive den? Du kan kontakte Skedsmo Dyreklinikk. Der kan du få råd over telefon, og du kan evt. prøve ut et homoepatisk middel. Vet ikke om de gir kostholdsråd, hvis du ikke bestiller time der.

[mariapia]

Jeg er litt enig med at du kanskje burde få avlivet den. Det er ikke bra for hunden å lide på den måten, og hvis det blir alt for dyrt for deg så tror jeg kanskje det kunne vært det beste.

Huff.

[Amidala]

Jeg er litt enig med at du kanskje burde få avlivet den. Det er ikke bra for hunden å lide på den måten, og hvis det blir alt for dyrt for deg så tror jeg kanskje det kunne vært det beste.

Huff.

Jeg føler vel også at dette alternativet begynner å bli en nødvendighet. Men samtidig så tenker jeg... jeg ville jo aldri vurdert dette hadde et av barna mine hatt allergi. Og hun er jo barnet mitt hun også selv om hun er en hund. Syns det er så forferdelig vanskelig. Begynner å gråte bare jeg ser på henne, eller hører henne hyle for at hun har det vondt

[Gjest MooCow]

Du kan jo proeve aa omplassere henne selv om det kanskje kan vaere vanskelig med allergien. Det kan jo vaere verdt et forsoek i det minste?

[Gjest Chiffon]

Om hunden hyler av smerter, må smøres inn flere ganger om dagen og generelt har det fælt ville jeg nok vurdert avliving. Selv om det er et grusomt valg, så er det fælt å la dyrene lide også.

[tigerpus1]

vet ikke hva slags rase dette er men min springer slet mye med det samme. det har hjulpet å bruke boddy på han fordi han slikker det så masse at det blir veldig rødt og stygt.

jeg prøvde aloevera for det skal hjelpe mot så masse og han har aldri sett så ille ut som etter en sånn behandling. vet ikke hva slags alergi din har men min blir mye værre hvis han er våt og det har hjulpet litt og barbere han på de værste områdene. vi brukte ca 10 000 i utredning og fikk kunn ut av det at han er resistent mot medesiner og at han var alergisk mot husstøv..

desverre så måtte vi avlive han etter 6 år fordi han også fikk kronisk ørebetennels som var så ille at det randt blod ut av det ene øret hans og han ble veldig agresiv. ( noe jeg godt forstår)

[Frey]

Er ikke hunden forsikret? Men hvis hunden er så plaget så har den helt klart en redusert livskvalitet. Så må man vurdere da, er livskvaliteten så redusert at det er best for den å slippe eller ikke? Dersom hunden går på svært sterke medikamenter vil den mest sannsynlig ta skade av dette også etterhvert.

Ang omplassering, så er jeg imot at man omplasserer syke hunder. Sannsynligvis vil ingen ta over den heller.

[Trillrund]

Er ikke hunden forsikret? Men hvis hunden er så plaget så har den helt klart en redusert livskvalitet. Så må man vurdere da, er livskvaliteten så redusert at det er best for den å slippe eller ikke? Dersom hunden går på svært sterke medikamenter vil den mest sannsynlig ta skade av dette også etterhvert.

Ang omplassering, så er jeg imot at man omplasserer syke hunder. Sannsynligvis vil ingen ta over den heller.

Been there, done that....

Og selv om jeg hadde en forsikret hund, så var det mye som ikke ble dekket; kortisontablettene, antibiotika, salver og spesialfor.

Tilslutt fikk hunden problemer med nyrene pga all kortisonen, så da valgte jeg å la den slippe.

I dag angrer jeg på at jeg ikke lot den slippe myyyyye før! Kroniske hudproblemer, som man ikke finner skikkelig årsak til, fører før eller siden til en ting. Og da etter mange plager og mye smerte for hunden.

Jeg går aldri inn på et slikt prosjekt igjen. Da lar jeg heller hunden slippe...... og tar sorgen som følger med ansvaret med å ha hund, nemlig at man bestemmer over liv og død.

Endret 17. oktober 2009 av Trillrund

[Gjest Marlo]

TS; syns faktisk avlivning er et godt alternativ i denne saken.

Jeg vet at det kan väre tungt, og som du sier - du ville aldri gjort dette mot ditt eget barn, men dette er en hund. En hund som kanskje aldri blir frisk, som vil lide hele livet gjennom dyrlegebesök, smerter, rehabilitering m.m.

Det er egoistisk å la et dyr som ikke kan tale sin egen sak, å gå gjennom dette her. Det er for din egen skyld at du ikke har tatt det valget enda, ikke for hunden - men nå burde du kanskje tenke på hunden istedenfor.

Sier ikke dette for å väre slem, men for at du må tenke litt i andre baner.

Ellers er jeg veldig lei meg på dine vegne for at dette har skjedd med din hund, håper virkelig dere finner en lösning.

Innlegget er endret.

Phaedra,mod

Endret 18. oktober 2009 av Phaedra

[Skywalker]

TS: det virker du hunden din har best av å få slippe. Jeg ville rådført meg med veterinæren og fulgt de rådene jeg fikk der.

Innlegget er endret.

Pheadra,mod

Endret 18. oktober 2009 av Phaedra

[Gjest Marlo]

TS: det virker du hunden din har best av å få slippe. Jeg ville rådført meg med veterinæren og fulgt de rådene jeg fikk der.

Eller rådfört seg med 2 veterinärer.

I slike saker som koster mye penger og som går alvorlig ut på helsa til hunden, så rådförer man seg alltid med to veterinärer.

En rottis ei venninne hadde, var ofte syk og dårlig, masse problemer hele tiden, hun gikk til samme veterinär hele tiden.

Fikk alltid nye medisiner for ditt og datt uten at noe hjalp.

Når jeg endelig fikk overtalt henne til å besöke en annen veterinär, så fant han ut at hunden hadde kreft i magen som ikke kunne gjöres noe med fordi det var for sent.

Endret 18. oktober 2009 av Phaedra

[Skywalker]

Godt poeng, Marlo.

[Gjest MooCow]

Men har veterinaeren funnet ut av hva hunden faktisk reagerer paa? Det maa da vaere mulig aa teste for det og eventuelt behandle det? Hvis ikke saa er jo forsaavidt enig i at avlivning nok er det beste.

[mariapia]

Jeg føler vel også at dette alternativet begynner å bli en nødvendighet. Men samtidig så tenker jeg... jeg ville jo aldri vurdert dette hadde et av barna mine hatt allergi. Og hun er jo barnet mitt hun også selv om hun er en hund. Syns det er så forferdelig vanskelig. Begynner å gråte bare jeg ser på henne, eller hører henne hyle for at hun har det vondt

Jeg skjønner at det er ufattelig trist. Gode tanker fra meg, og lykke til, uansett hva du velger å gjøre!

[Gjest Gjest]

Om du ikke har forsikring som dekker utgiftene og du faktisk ikke har råd til alt det koster i medisiner, veterinær etc. synes jeg faktisk det beste alternativet er å avlive. Det er ikke noe godt alternativ å holde en hund som lider i live fordi det føles best for eieren. Beklager, er ikke meningen å være kald og kynisk, men har en venninne som er veterinær og har hørt nok av sånne skrekkhistorier om alle mulige dyr som blir holdt i live og lider fordi eieren ikke orker tanken på avliving.

[Amidala]

Her var det kommet inn mange godt råd. Det er på en måte godt å høre at jeg ikke er grusom som vurderer å avlive henne. Situasjonen nå er foreløpig ikke så krise at jeg føler at det haster, men har vært våken med hunden i natt for å passe på alikevel...

På grunn av den sterke kortisonen hun går på nå kan hun ikke allergi testet før om et halv år når den er ute av systemet. Så er det at testetne er fryktelig dyre... og det er slettes ikke sikkert at de slår ut. Har ikke forsikring som dekker dette.

Kan love at det ikke er et alternativ å sette henne i skogen. Det her er en hund som lider bare jeg setter henne i band utenfor døra. Hunden skal få det den trenger til jeg tar den avgjørelsen om at nok er nok. Oppdretter har lovet meg ny valp hvis jeg må avlive denne, men slik som øknonomi er nå er det uaktuelt.

[Gjest Gjest]

Hadde jeg hatt penger selv og du ville gi henne fra deg, skulle jeg tatt henne over selv og gjort alt jeg kunne for å få henne frisk. Beklager om det høres merkelig ut eller sånn, får bare så vondt av å høre slike historier.

Er det ingen rundt deg som kan hjelpe deg med penger, som har penger og vilje selv til å få henne frisk el.? Om ikke, så er kanskje avliving beste alternativet. Er bare så trist å skulle ta vekk ett liv før alt er prøvd ut.

Uansett, lykke til. Håper du klarer å velge riktig, uansett hva som er rett.

[Phaedra]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Phaedra, mod

[Gjest Gjest]

Noen ganger kan psykiske plager hos eieren slå ut som sykdom hos dyrene. Tenk etter om du har hatt det ekstra stressende eller psykisk belastende i perioden som hunden fikk denne lidelsen. Det beste du kan gjøre for hunden er å være frisk og optimistisk selv. Se for deg hunden slik hun var før; frisk og rask. Tro på at hun også kan bli helt frisk igjen.