Delt ut fra Stemorsrolle som ble vanskelig

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Det å alltid sette barna sine først er det bare dere mødre og fedre med ræva eller overfladisk forhold til partneren deres som gjør. Samboeren min setter oss relativt likt, men har oppriktig talt sagt at han elsker meg mer. Ikke fordi han tror jeg vil høre det, men fordi han gjør det. Det er meg han velger å være sammen med 98 % av tiden. Datteren er bare kjøtt og blod, og han har omsorgs- og ansvarsfølelse for henne. Det er klart han er glad i henne også, men det er meg han elsker og forguder. Og han har sagt seg villig til å gi opp kontakt med både datteren og resten av familien sin for å flytte ett annet sted sammen med meg. Dette selvfølgelig, vil vi ikke gjøre, da det går sånn nogen lunde greit.Men det jeg har gjort er å satt mine krav. Ikke noe kos og klining, sånn som TS nevnte, lik behandling, ikke noe prat med barnemor, og jeg skal være med og bestemme. Jeg setter meg selv først, det kommer jeg alltid til å gjøre. Ferdig med det. Åh du og du, nå for jeg mange pissed off kg damer på nakken her, men det driter jeg i! Dette er meg, og samboeren min elsker meg bokstavelig talt mer enn alt. Og ja, jeg kjenner meg jævlig godt igjen i det ts skriver.

Den onde stemor har herved talt.

Og forresten, den dagen jeg får barn, kommer jeg alltid til å elske samboeren min høyest, prioritere han først, og ALDRI sette han ved siden av eller under. Han er viktigst. Uansett.

[Alice Ayres]

Det å alltid sette barna sine først er det bare dere mødre og fedre med ræva eller overfladisk forhold til partneren deres som gjør. Samboeren min setter oss relativt likt, men har oppriktig talt sagt at han elsker meg mer. Ikke fordi han tror jeg vil høre det, men fordi han gjør det. Det er meg han velger å være sammen med 98 % av tiden. Datteren er bare kjøtt og blod, og han har omsorgs- og ansvarsfølelse for henne. Det er klart han er glad i henne også, men det er meg han elsker og forguder. Og han har sagt seg villig til å gi opp kontakt med både datteren og resten av familien sin for å flytte ett annet sted sammen med meg. Dette selvfølgelig, vil vi ikke gjøre, da det går sånn nogen lunde greit.Men det jeg har gjort er å satt mine krav. Ikke noe kos og klining, sånn som TS nevnte, lik behandling, ikke noe prat med barnemor, og jeg skal være med og bestemme. Jeg setter meg selv først, det kommer jeg alltid til å gjøre. Ferdig med det. Åh du og du, nå for jeg mange pissed off kg damer på nakken her, men det driter jeg i! Dette er meg, og samboeren min elsker meg bokstavelig talt mer enn alt. Og ja, jeg kjenner meg jævlig godt igjen i det ts skriver.

Den onde stemor har herved talt.

Og forresten, den dagen jeg får barn, kommer jeg alltid til å elske samboeren min høyest, prioritere han først, og ALDRI sette han ved siden av eller under. Han er viktigst. Uansett.

Høres ut som et prakteksemplar av en mann. En riktig kjernekar. Jeg er ikke sint, men synes oppriktig synd i deg. Ikke har du vunnet i lotteriet når det gjelder mann, heller ikke har du vunnet når det gjelder gangsyn.

[Gjest Mirina]

Og forresten, den dagen jeg får barn, kommer jeg alltid til å elske samboeren min høyest, prioritere han først, og ALDRI sette han ved siden av eller under. Han er viktigst. Uansett.

Akkurat disse ordene er det veldig sannsynlig du må ta tilbake en dag.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Sånn vil VI ha det, Alice Ayres. Om ikke DU er sånn, er det helt ok. Men vi har det helt topp, og har ett dypt og inderlig forhold. Og jo, jeg har faktisk vunnet i lotteri. Og jeg er en lykkelig og oppegående jente. Så da vet du det!

[Aeriana]

Til "onde stemor"; hvordan er ditt forhold til stebarnet?

[Alice Ayres]

Sånn vil VI ha det, Alice Ayres. Om ikke DU er sånn, er det helt ok. Men vi har det helt topp, og har ett dypt og inderlig forhold. Og jo, jeg har faktisk vunnet i lotteri. Og jeg er en lykkelig og oppegående jente. Så da vet du det!

Notert. Du har kanskje vunnet i lotteriet, men ikke i det samme lotteriet jeg ville ha kjøpt lodd i. En mann som "har sagt seg villig til å gi opp kontakt med både datteren og resten av familien sin for å flytte ett annet sted sammen med meg", er en mann som er det motsatte av kjærlig og omsorgsfull i min bok. Dette vitner om umodenhet og følelsesmessig avstumping - for ikke å snakke om egoisme. Men, det ser ut som om dere er av samme ulla, så da er det jo ikke rart at dere trives sammen. Det spørs bare om to såpass store egoister klarer å fungere sammen i lengden.

[Annie]

Det å alltid sette barna sine først er det bare dere mødre og fedre med ræva eller overfladisk forhold til partneren deres som gjør. Samboeren min setter oss relativt likt, men har oppriktig talt sagt at han elsker meg mer. Ikke fordi han tror jeg vil høre det, men fordi han gjør det. Det er meg han velger å være sammen med 98 % av tiden. Datteren er bare kjøtt og blod, og han har omsorgs- og ansvarsfølelse for henne. Det er klart han er glad i henne også, men det er meg han elsker og forguder. Og han har sagt seg villig til å gi opp kontakt med både datteren og resten av familien sin for å flytte ett annet sted sammen med meg. Dette selvfølgelig, vil vi ikke gjøre, da det går sånn nogen lunde greit.Men det jeg har gjort er å satt mine krav. Ikke noe kos og klining, sånn som TS nevnte, lik behandling, ikke noe prat med barnemor, og jeg skal være med og bestemme. Jeg setter meg selv først, det kommer jeg alltid til å gjøre. Ferdig med det. Åh du og du, nå for jeg mange pissed off kg damer på nakken her, men det driter jeg i! Dette er meg, og samboeren min elsker meg bokstavelig talt mer enn alt. Og ja, jeg kjenner meg jævlig godt igjen i det ts skriver.

Den onde stemor har herved talt.

Og forresten, den dagen jeg får barn, kommer jeg alltid til å elske samboeren min høyest, prioritere han først, og ALDRI sette han ved siden av eller under. Han er viktigst. Uansett.

Blir bare trist over at det finnes personer som deg/dere..

[Aeriana]

Forholdet er bra det når han er her Vi leker, tuller og koser oss. Han er en sjarmerende liten fyr. Han føler seg veldig trygg sammen med meg, og det fungerer bra.

Det høres bra ut Men, du burde kanskje fire litt på krava dine

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Annie, da får du bare bli trist. Aksepter at det finnes sterkere kvinner med sterkere meninger enn deg her i verden. Kvinner som kan få ting akkurat som de vil. Heldige meg

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jada, snakker til og med mer med barnemoren enn faren gjør, og har ett bra forhold til barnet. Men det har også litt med at min samboer følger mine regler. Han gjør dette fordi jeg betyr mest. Mine følelser er viktigere for han en å f.eks kose og kline med ungen. Mitt forhold til barnet kan ingen si noe på, men jeg vet at jeg får det som jeg vil

[Annie]

Annie, da får du bare bli trist. Aksepter at det finnes sterkere kvinner med sterkere meninger enn deg her i verden. Kvinner som kan få ting akkurat som de vil. Heldige meg

Sterkere meninger? Ser ikke hva som er som gjør meningene dine sterke. Det er idioti og egoisme fra ende til annen!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Han har forresten en sønn og en datter, med to forskjellige kvinner. Og tro dere meg, jeg har kjent på sjalusien. De er søte begge to og vi har godt forhold, men jeg er ikke glad i de. Sønnen er her skjelden, pga. nekt av barnemor. Derfor har han nesten bare kontakt med datteren.

[Aeriana]

Jada, snakker til og med mer med barnemoren enn faren gjør, og har ett bra forhold til barnet. Men det har også litt med at min samboer følger mine regler. Han gjør dette fordi jeg betyr mest. Mine følelser er viktigere for han en å f.eks kose og kline med ungen. Mitt forhold til barnet kan ingen si noe på, men jeg vet at jeg får det som jeg vil

Er det du som bestemmer at han ikke skal "kose og kline" med barnet sitt også? I så fall; hvorfor ikke?

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Fordi det er noe jeg ikke vil se. Jeg blir sjalu. Jeg vet det er to vidt forskjellige typer "glad i", men det blir for nært. Jeg er den eneste som blir ordentlig kost med. Sønnen og datteren kan det være tull og lek med. Dette er mine meninger, jenter. Husk på det!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Takk gjest over her. Og ja, jeg er en god stemor. Og jeg er stolt over hva jeg har oppnådd ved å være sterk, stolt, sta, og snakket så til de grader fra levra om alle emner. Visste jeg kom til å bli slaktet her inne, men ingen ting påvirker meg. Jeg/vi er som vi er, ingen ting kan forandre på dette. Og så lenge det fungerer slik, så fortsetter det slik. Hvis min samboer ikke ville hatt det slik, ville han vært gone a long time ago, og ikke fridd til meg

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Forresten, hyggelig gjest over her, kan jeg spørre om du er mann eller kvinne?

[loffen]

Høres ut som et prakteksemplar av en mann. En riktig kjernekar. Jeg er ikke sint, men synes oppriktig synd i deg. Ikke har du vunnet i lotteriet når det gjelder mann, heller ikke har du vunnet når det gjelder gangsyn.

[Jodi]

Men det har også litt med at min samboer følger mine regler. Han gjør dette fordi jeg betyr mest.

.....eller fordi han ikke tør noe annet?

Du høres ut som gedigen stor egoist, jeg syns synd på typen din og barna hans.....!

Det kunne ikke i mine villeste fantasier falt meg inn å sette sånne krav til min manns forhold til sine barn, aldri!

[Gjest Gjest]

Fordi det er noe jeg ikke vil se. Jeg blir sjalu. Jeg vet det er to vidt forskjellige typer "glad i", men det blir for nært. Jeg er den eneste som blir ordentlig kost med. Sønnen og datteren kan det være tull og lek med. Dette er mine meninger, jenter. Husk på det!

Jeg er også stemor, til og med til et barn som ble unnfanget mens jeg og mannen var sammen. Vet du, når jeg makter å ta til meg et barn unnfanget på en slik måte og jobbe med mine negative tanker, så synes jeg det er trist at du ikke makter en mye mindre krevende "jobb."

Jeg har også et særkullsbarn og vi har barn sammen. Om min mann hadde vært sjalu på mitt særkullsbarn så hadde jeg forklart han følgende:

Den kjærligheten jeg føler for deg er unik fordi du er den MANNEN jeg elsker og den jeg skal dele hele resten av mitt liv med.

Den kjærligheten jeg føler for mitt særkullsbarn har ingenting med hennes far å gjøre og hun er mitt barn, mitt ansvar og jeg elsker henne,-men på en måte som ikke kan sammenlignes, ei heller true den kjærligheten jeg har til deg.

Hva brenner sterkest? Et enkelt lys, eller flere lys satt sammen så flammen blir større? Min kjærlighet til dere er den flammen og jeg har kjærlighet nok til alle.

Jeg har måttet jobbe knallhardt med å overkomme min sjalusi for det stebarnet som jeg ikke akkurat ba om å få.... Det var ikke lett, men det gikk.

Min mann har litt av de samme tendensene som din dott, unnskyld, mann.

Han innrømmer og sier det faktisk rett ut: Jeg elsker våre barn mer enn mine særkullsbarn. Men det er KUN fordi han har hatt lite samvær med de og fordi han ikke har delt hverdager, gleder og sorger med de. han har ikke den farsfølelsen fordi som han har for våre. Dette har jeg visst lenge og jeg liker det overhodet ikke.

Så istedet for å glede meg over at han elsker VÅRE barn mest og tenke stygge tanker om hans særkullsbarn og eksen hans (noen gjør det faktisk, noen gleder seg over at de blir elsket mer enn særkullsbarna. Du f.eks) så har jeg oppfordret han til mer samvær, fått han til å innkalle til mekling, bedt han om å ringe barna oftere, stille opp på fotballkamper og lignende. For hans barn er faktisk mine barns søsken og jeg skal ikke ha noe av at søskenkontakten forsvinner fordi far stikker hodet i sanden og ikke gjør sin jobb fordi han vil unngå ubehageligheter med eksen.

En dag er disse barna voksne mennesker og da vil jeg at de skal kunne si at de følte seg elsket her hos oss. Jeg ser at min mann etterhvert har blitt rausere på å gi de kyss og kos og det kunne jeg aldri noen sinne nektet han. Så lite som de ser sin far, om jeg da hadde satt krav om restriksjoner på utdeling av kjærlighet og ømhet så hadde det sagt om meg at jeg var en litem, ynkelig, usikker og OND person.

Du setter krav fordi du vet at han elsker deg. men han gjør en stor feil. han lar seg styre av et mennesker som utnytter hanskjærlighet til SIN fordel på BARNAS bekostning.

Gud hjelpe meg, når du og han kanskje får egne barn. Du vil garantert se på de som mer verdt enn hans særkullsbarn, med den holdningen du har.

En annen ting, om du selv får barn vil du oppleve at det er fantastisk godt å se din mann gi sin hengivenhet til barnet. Min mann er en fantastisk far for våre barn og det er rørende. Skal du sette restriksjoner på den kosen også?

Eller er det bare dine stebarn som ikke er verd sin fars kjærlighet?

[Satyr]

Jeg har vært stemor i mange år og kjenner meg godt igjen i de følelsene du beskriver. Å være stemor er en veldig krevende oppgave, noe du beskriver godt gjennom dine refleksjoner.

Det er vel ikke uten grunn at "den onde stemor" er en kulturell arketype.

Selv synes jeg det er urettferdig mot kvinner, for "den onde stefar" er enda verre. Seksuelle overgrep begår langt hyppigere av stefar enn av biologisk far. Vold likeså.

Kombinasjonen av sjalusi og svakere tilknytningsbånd setter stebarna i en vanskelig posisjon ift. steforeldre. Selvsagt er ikke steforeldre dårlige omsorgspersoner i kraft av hvem de er, men situasjonen kan får fram det verste i dem.

Satyr