Schæfere? Gemytt og helse?

[Gjest TS]

Schæferhunder har fått et dårlig rykte, men jeg har hørt om friske linjer. Er det brukshundlinjer? Ellers har jeg hørt at rasen har mye nervøsitet, allergier, schæferøyne (hva er det?), hd, eksem...

Hva betyr det når det skrives på canis.no at de er reserverte? Trenger de mer sosialisering enn andre raser? Jeg har sett scæfere på ustilling med svai i ryggen, men jeg har også sett schæfere som er mye større enn utstillingshæfere og som ikke har den svaien.

Er schæfer en førstegangshund og er de lettlærte? Opprinnelig var de vel gjeterhunder, men er de like lettlærte som en bc foreksempel?

Jeg synes de jeg har sett utenfor utstillinger er flotte, men hvor finner man en seriøs oppretter? Er det noen scæfereiere her, vil jeg gjerne høre hva som er positivt og negativt med rasen.

[Gjest Illiya]

Jeg hadde flere schæfere for ca 10 år siden. Allerede da var det mye helseproblemer, ustabile hunder osv.

Bakdelene med schæfer er jo helse og gemytt. Og det er vanskelig å finne en god schæfer, som er god både i hodet og i kroppen. Jeg har en annen rase nå, Cane Corso, nettopp fordi det er for stor risiko for å få en dårlig hund hvis man velger schæfer. Sikkert noen som er uenig, men det er ihvertfall min oppfatning og mening.

Helse: allergier, eksem, leddproblemer, "schæferrompe", hd. Har inntrykk av at alt dette er veldig utbredt. Lite artig med en hund som må gå på medisiner til evig tid, eller som er ofte syk, eller som har mye smerter og må avlives i ung alder.

Gemytt: nervøsitet, ustabile og uforutsigbare hunder. Mye stresshunder også. Pga dette har mange fått dårlige erfaringer med schæfer, også erfarne hundefolk, og hunden har fått et dårlig rykte. Noen vil ikke la sine hunder omgås dem, og mange er redd dem.

Fordeler: vakker hund, lettlært, kan brukes til alt, lite pelsstell.

Kanskje jeg kjøper schæfer igjen, men det blir ikke før avlen har kommet mer på rett kjøl igjen. Dvs om mange år.

[LilleMy]

Schaferen er lett-trent.

Det er mer en 2. gangs hund enn 1. gangs hund generellt - men det hele kommer ann på deg, og hvor konsekvent og klar du klarer å være ovenfor hunden.

Sosialisering er viktig for alle hunder.

Scahaferen røyter mye i røyteperiodene - mr en andre. Men utenom det - lite pelsstell.

Min erfaring med rasen (har hatt 3 totalt, har to nå); super familiehund, litt vanskelig i matveien, sosiale, barnekjære, rolige, dedikerte.

[Gjest TS]

Hei og takk for svar.

Hvorfor er aldri de store shæferne på utstilling? Jeg har sett noen oftest på landet og de har ikke den svaien bak, men er rette i ryggen. De er veldig store, ellers ser de ut som shæfere. Er de mer sunne, og hvor får man kjøpt de? Noen må jo avle på de...

På canis.no står det at noen raser, shæfer også, er reserverte mot fremmede. Krever det mye av eieren? Jeg vil ikke ha en vakthund, selv om alle hunder varsler og må sosialiseres.

[LilleMy]

Vaktinstinktet er ikke vanskelig å avtrene på en Schafer i alle fall!

[Gjest Gjest]

Jeg har en schafer som har levd noen år, og kan vel si at jeg har fått et innblikk i hundens/schaferens adferd i løpet av disse årene. Han er min første schafer, men jeg har hatt andre raser tidligere.

Min erfaring er at schaferen er en klok og trofast hund, men akk så nervøs og aggressiv mot fremmede, men svært glad i familien og kjente. Jeg valgte nok feil hund den gangen, desverre, det ser jeg nå. Jeg burde nok ha valgt en mer ukomplisert rase som hadde passet bedre til mine behov.

Tror vel at schaferen egner seg best som tjenestehund, f.eks politihund og blindehund, fordi den har et så sterkt vaktinnstinkt og en sammensatt psyke. Den trenger oppgaver i større grad enn mange andre hunder.

[Gjest Gjest]

Jeg har en schafer som har levd noen år, og kan vel si at jeg har fått et innblikk i hundens/schaferens adferd i løpet av disse årene. Han er min første schafer, men jeg har hatt andre raser tidligere.

Min erfaring er at schaferen er en klok og trofast hund, men akk så nervøs og aggressiv mot fremmede, men svært glad i familien og kjente. Jeg valgte nok feil hund den gangen, desverre, det ser jeg nå. Jeg burde nok ha valgt en mer ukomplisert rase som hadde passet bedre til mine behov.

Tror vel at schaferen egner seg best som tjenestehund, f.eks politihund og blindehund, fordi den har et så sterkt vaktinnstinkt og en sammensatt psyke. Den trenger oppgaver i større grad enn mange andre hunder.

En førerhund skal være vennlig og ikke vakthund. Du taler mot det selv?

[Gjest Illiya]

Jeg har en schafer som har levd noen år, og kan vel si at jeg har fått et innblikk i hundens/schaferens adferd i løpet av disse årene. Han er min første schafer, men jeg har hatt andre raser tidligere.

Min erfaring er at schaferen er en klok og trofast hund, men akk så nervøs og aggressiv mot fremmede, men svært glad i familien og kjente. Jeg valgte nok feil hund den gangen, desverre, det ser jeg nå. Jeg burde nok ha valgt en mer ukomplisert rase som hadde passet bedre til mine behov.

Tror vel at schaferen egner seg best som tjenestehund, f.eks politihund og blindehund, fordi den har et så sterkt vaktinnstinkt og en sammensatt psyke. Den trenger oppgaver i større grad enn mange andre hunder.

Men de hundene som er nervøse og aggressive, egner seg dessverre ikke som tjenestehunder.

De schæferne jeg har hatt har ikke hatt noen vanskelig psyke, unntatt en da. De har vært enkle og greie å ha med å gjøre. Men ja, de trenger noe å beskjefte seg med, men det gjør mange andre hunder også, uten at de er nervøse og aggressive av den grunn.

[Gjest Gjest_Ball_*]

Hvordan ser man på en valp da at den er nervøs? Jeg var med venninna da hun kjøpte en shæfervalp. Den hun falt for var stor, og nysgjerrig. Den andre som jeg mente hun burde velge, var rolig og gjorde ingenting av seg annet enn å se på oss, men hun likte ikke fargene... Den tredje ville ikke hilse engang, og virket nervøs, halen nensten mellom bena og gjemte seg bak føreren. alle var tisper på 10 uker. Foreldrene (mor og far) til valpene, var rolige.

Hun valgte den villeste og tøffeste, men den var ikke mye tøff når den kom ut fra sitt vante sted. Den ville ikke hilse på folk som kom på besøk hjem til dem. Den reagerte på at de -da de møtte den u

te, var det ok. Men likte ikke menn. Den var ikke sosilisert mht barn og menn. Bare damer.

Den likte selvfølgelig gamlefar i huset, som hadde hatt hunder i all sin tid. Men ellers var den ikke vant til menn og knurret og reiste bust straks en mann kom på besøk. En av disse mennene brukte tid, og da ble de venner.

Men var det en nervøs type schæfer? Jeg har ikke snakket med henne og nå er hunden ett år, så jeg tror det går bra, men hun har sagt at det er et problem at den er skeptisk til alle andre menn enn tre, fire stykker.

Hun har sosialisert den, men den rygger unna og trekker seg tilbake. Ikke for kvinner, litt for barn men mest for menn.

[Gjest Gjest]

En førerhund skal være vennlig og ikke vakthund. Du taler mot det selv?

En førerhund skal være vennlig ja, men en politihund bør ha et sterkt vaktinnstinkt, vil jeg tro.

[la Flaca]

super familiehund, litt vanskelig i matveien, sosiale, barnekjære, rolige, dedikerte.

Men hvorfor ser man aldri de "rolige" schäferne? Var nettop innom dyreklinikken og der var det 3 schäfere, som alle peste og ålte seg forbi oss med 99% av vekta på halsbåndet, busten i været og froskebena krafsende langs gulvet. I helga og i går var vi på lydighetstrening med flere schäfere, og det var innmari mye uro og pøbelfakter og lyd. Jeg kan ikke si at schäferen minner mye om en "familiehund" sånn som jeg opplever den, i beste fall en ålreit brukshund men bruksarbeid stiller jo store krav til mentaliteten. Syns liksom schäfere var annerledes før i tida?

[Gjest Gjest]

Men de hundene som er nervøse og aggressive, egner seg dessverre ikke som tjenestehunder.

De schæferne jeg har hatt har ikke hatt noen vanskelig psyke, unntatt en da. De har vært enkle og greie å ha med å gjøre. Men ja, de trenger noe å beskjefte seg med, men det gjør mange andre hunder også, uten at de er nervøse og aggressive av den grunn.

Selvfølgelig egner ikke nervøse hunder seg som tjenestehunder. Det jeg mente, er at de kan bli nervøse om de ikke får utfordringer i tilstrekkelig grad. Dette gjelder alle hunder, men spesiellt for schafer.

Det er ikke til å komme fra at schaferen er en spesiell rase - på flere måter.

[Gjest Illiya]

Selvfølgelig egner ikke nervøse hunder seg som tjenestehunder. Det jeg mente, er at de kan bli nervøse om de ikke får utfordringer i tilstrekkelig grad. Dette gjelder alle hunder, men spesiellt for schafer.

Det er ikke til å komme fra at schaferen er en spesiell rase - på flere måter.

Neida, ingen hunder blir nervøse om de ikke får utfordringer. Nervøse blir de av andre ting, f.eks at de ikke er godt sosialiserte, avl på nervøse hunder gir nervøse valper, osv. De blir kreative og rastløse hvis de ikke får nok å gjøre.

[la Flaca]

Neida, ingen hunder blir nervøse om de ikke får utfordringer. Nervøse blir de av andre ting, f.eks at de ikke er godt sosialiserte, avl på nervøse hunder gir nervøse valper, osv. De blir kreative og rastløse hvis de ikke får nok å gjøre.

Nå er jeg usikker på hva du mener...? Man ser jo absolutt at hunder som ikke får brukt seg tilstrekkelig reagerer med stress, aggressivitet, nervøsitet og irrasjonell atferd. Men det at schäferen blir "kreativ og rastløs" når de ikke får nok å gjøre er jo som det skal være og kommer av at de er avlet for å brukes. Om man kaller det stress eller nervøsitet er egentlig likegyldig, stress gir utslag i nervøsitet. Men stress og svake nerver kommer enten fra arv eller fra miljø/hundeholdet - ytre påvirkning. Det er vel det du mener?

[Gjest WendyClear]

Jeg har en 5 mnd gammel schæfer som er kjempelettlært og tøff. Han er en ekstremt sosial hund som lett venner seg til andre miljøer. Han kan allerede flere kunster, og han går fint i bånd og er ellers en drøm av en hund. Dette er den første hunden som jeg og samboern har alene ansvar for (begge har hatt andre raser som barn). Jeg tror schæfer er et godt valg dersom man finner en god oppdretter og man er konsekvent med den. Hunden krever mye mosjon, med tanke på hofter og hjernetrim for at det ikke skal bli en stressa hund...

[Gjest Illiya]

Nå er jeg usikker på hva du mener...? Man ser jo absolutt at hunder som ikke får brukt seg tilstrekkelig reagerer med stress, aggressivitet, nervøsitet og irrasjonell atferd. Men det at schäferen blir "kreativ og rastløs" når de ikke får nok å gjøre er jo som det skal være og kommer av at de er avlet for å brukes. Om man kaller det stress eller nervøsitet er egentlig likegyldig, stress gir utslag i nervøsitet. Men stress og svake nerver kommer enten fra arv eller fra miljø/hundeholdet - ytre påvirkning. Det er vel det du mener?

Jepp

[Jentepusen]

Jeg trener bruks med flere schafere, ingen av disse har problemer som blir snakket om her.

Disse hundene kommer fra kenneler som kun tenker bruks og ikke eksteriør. Desverre forekommer det her også sykdom, men kansje ikke så ofte som hos utstillings varianten. Bruks schaferene har en mere firkantet kropp.

De "vanlige" schaferene har lett for å være nervøse, agressive osv. Oppdrettet er ikke rettet nok mot hundens mentalitet. Og dem har avlet frem sykdom og dårlig kropp ihht bakparten osv.

Hos bruks folkene er Funksjonsanalyse og mental tester et must, og et flott verktøy for å indikere hva som bor i hunden. Her kan dem plukke ut individer som passer mot hverandre for å gi balanse.

Mangler hunden mot - vil den lettere kunne bli agressiv. Den blir lettere skrem og forsvarer seg før den får sett ann situasjonen.

Dette ligger veldig arvelig, men også hvordan man oppfostrer valpen.

Jeg har hatt flere schafere på lydighets kurs - og jeg ser en likhet med dem alle.... Mange bjeffer bare dem ser en annen hund, stresser og takler ikke situasjonen like godt som andre hunder gjør.

Finner jeg mailen jeg fikk om schaferens utvikling poster jeg linken her