Gå til innhold

Hva er din definisjon på en treningsnarkoman?


yoga

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Elfrida

Narkomani er jo avhengighet av noe, og da tenker jeg at hvis man er treningsnarkoman, så er man avhengig av trening i en slik grad at det går ut over sosialt liv, familie, venner, karriere og ikke minst helsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Narkomani er jo avhengighet av noe, og da tenker jeg at hvis man er treningsnarkoman, så er man avhengig av trening i en slik grad at det går ut over sosialt liv, familie, venner, karriere og ikke minst helsa.

Enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ikke lenger trener fordi man vil, men fordi man må - og man velger bort andre ting konsekvent for å få trent, blir sint, lei og rastløs om man ikke får trent og opplever andre abstinenssymptomer.

Dessuten at man har et litt forvrengt bilde av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avhengighet betyr jo at man får abstinenser av en eller annen form om man må holde seg vekke, og tyr til løsninger som går ut over livskvaliteten for å unngå absitensene.

Om man blir rastløs, får dårlig samvittighet og blir sur om man ikke får trent, og lar dette drive en til å avlyse alt annet for å trene, vil jeg si man sliter. Når treningen blir noe man gjør for å unngå abstinensene i stedet for noe man gjør fordi det er moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Tigress
Når man ikke lenger trener fordi man vil, men fordi man må - og man velger bort andre ting konsekvent for å få trent, blir sint, lei og rastløs om man ikke får trent og opplever andre abstinenssymptomer.

Dessuten at man har et litt forvrengt bilde av seg selv.

Den her var god, men eg trur ikkje ein treng å ha eit forvrengt bilete av seg sjølv.

Om ein satsar så vil treninga gå utover mykje anna, nett av di det tek ein del tid, men treningsmengde og prioritering av trening framfor andre ting treng ikkje vere eit teikn på at ein er treningsnarkoman. Eg meiner til dømes at ein toppidrettsutøvar ikkje er treningsnarkoman, fordi så mykje trening må til for å nå eit mål, det er ei prioritering. Skal ein vinne OL på 800m må ein trene mykje, det gjer ein ikkje til treningsnarkoman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den her var god, men eg trur ikkje ein treng å ha eit forvrengt bilete av seg sjølv.

Om ein satsar så vil treninga gå utover mykje anna, nett av di det tek ein del tid, men treningsmengde og prioritering av trening framfor andre ting treng ikkje vere eit teikn på at ein er treningsnarkoman. Eg meiner til dømes at ein toppidrettsutøvar ikkje er treningsnarkoman, fordi så mykje trening må til for å nå eit mål, det er ei prioritering. Skal ein vinne OL på 800m må ein trene mykje, det gjer ein ikkje til treningsnarkoman.

Godt poeng at man ikke trenger å ha et forvrengt bilde av seg selv - og jeg er helt enig med deg at det å ha trening som jobb (som jeg mener en toppidrettsutøver har) og det å være en vanlig "mosjonist" er to helt ulike ting.

Jeg sikter vel igrunnen til mosjonisten som sier hun ikke kan gå på kino med venninna fordi hun ikke har fått trent "dosa si" den dagen, for eksempel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ikke lenger trener fordi man vil, men fordi man må - og man velger bort andre ting konsekvent for å få trent, blir sint, lei og rastløs om man ikke får trent og opplever andre abstinenssymptomer.

Dessuten at man har et litt forvrengt bilde av seg selv.

Men de fleste jeg trener med sier de blir deppa av ikke å få trent, meg selv inkludert. Jeg synes faktisk det er synd at det ikke er mer fokus på den positive effekten som trening har på psyken.

Menneh, seff hvis vedkommende ALDRI kan delta på noe, så kan vedkommende ha et problem. Men at det av og til skjer at man dropper noe for å få en dose trening, det skjer, og det er helt greit, synes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng at man ikke trenger å ha et forvrengt bilde av seg selv - og jeg er helt enig med deg at det å ha trening som jobb (som jeg mener en toppidrettsutøver har) og det å være en vanlig "mosjonist" er to helt ulike ting.

Jeg sikter vel igrunnen til mosjonisten som sier hun ikke kan gå på kino med venninna fordi hun ikke har fått trent "dosa si" den dagen, for eksempel ;)

Joda, men så spørs det hva man har mest lyst til den dagen. Det har hendt at jeg har sagt nei til å bli med på ting fordi jeg heller ville trene et par timer den kvelden. Fordi det var det jeg hadde mest LYST til den dagen.

Men jeg skjønner tegninga di.

Likevel synes jeg det var surt å bli kalt for treningsnarkoman på en negativ måte av venninner fordi jeg har prioritert det noen ganger. Det kan ses på som en hobby for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å prioritere trening og å prioritere trening foran alt annet, spør du meg - men du skjønner jo igrunnen allerede hva jeg mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avhengighet betyr jo at man får abstinenser av en eller annen form om man må holde seg vekke, og tyr til løsninger som går ut over livskvaliteten for å unngå absitensene.

Om man blir rastløs, får dårlig samvittighet og blir sur om man ikke får trent, og lar dette drive en til å avlyse alt annet for å trene, vil jeg si man sliter. Når treningen blir noe man gjør for å unngå abstinensene i stedet for noe man gjør fordi det er moro.

avhengig kan man dog fint være uten å være treningsnarkoman.

Jeg er avhengig av min trening, selv om jeg bare trener pluss/minus fem timer i uka. Dersom det går en uke uten at jeg får trent, kjenner jeg det går utover humør, jeg blir rastløs, kjenner behovet for å gjøre NOE og kan nok også bli litt grinete.

Det betyr IKKE at treningen er noe jeg gjør FORDI jeg må, jeg elsker min treningsform og har det moro, sosialt og gøy samtidig som jeg trener, selv om selve avhengighetsfølelsen kommer av den fysiske delen av det.

Jeg kan fint avlyse eller takke nei til ting som kommer på mine faste treningstidspunkter, og jeg synes likevel ikke jeg har ett trist liv, på noen som helst måte. Det er ikke ett liv som kanskje passer alle nei, men for meg er det helt rett.

(anser altså ikke meg selv som treningsnarkoman, til det trener jeg idag for lite, HAR vært det, men ikke lenger.Avhengig av treninga, men ikke i usunne mengder.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være treningsnarkoman kan være så mangt mener jeg.

Trener selv nesten hver dag selv, alltid om morgenen(ca 30 min enten jogging eller styrketrening), så det går ikke ut over det "normale" livet mitt da jeg trener mens andre prioriterer noen ekstra minutter på puten, liker det og har masse energi som skal brukes =)

Mange anser kanskje meg som en treningsnarkoman, men for meg er det en del av livet mitt og jeg trives med det!

Må si meg enig med innlegg over at når trening "tar over livsgnisten" og en føler en MÅ trene for å unngå å bli deprimert og at en alltid prioriterer trening (da mener jeg ofte og lange økter av gangen) fremfor livet selv, da er de ikke noe bra...

Endret av Lotte27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...