Kvinner er altfor trege til å starte et forhold

[Gjest moms]

Inspiret av menn er altfor raske til å starte et forhold.

Hva er det som gjør at mange jenter/kvinner venter så lenge før de går inn for noe.

Er menn desperate eller er kvinner kyniske?

Hva mener folk?

[stjernekyss]

For min del trenger jeg tid etter et forhold til å fordøye det som har skjedd, bygge meg opp mitt eget liv igjen, før jeg slipper en ny mann inn. Jeg vil lære av de feilene jeg har gjort, så jeg ikke tar det med meg inn i et nytt forhold. Og så vil jeg nyte å være alene igjen. Bare være sammen med jentene Jeg så mange gode mennesker i livet mitt, at jeg ikke føler at jeg trenger et forhold. Det får komme når det kommer, men jeg søker det ikke.

For meg er ikke det kynisme, men kanskje det er det for noen.

Og så vil jeg ikke ha en fyr som kommer rett ut av et forhold. Jeg vil ikke være hun som fyller eksens rolle, bare i ny drakt.

Jeg synes mange menn, av de som ønsker å være i forhold, er intense og desperate. Og det skremmer meg vekk. Jeg vil ikke være sammen med noen som bare MÅ være sammen med noen.

Jeg vil jo med tiden være sammen med noen som vil sammen med meg, fordi jeg er meg. Er det andre premisser til grunn trenger jeg det ikke.

Den kyniske biten kommer kanskje (?) inn der hvor jeg tenker at dersom det skal være aktuelt å slippe noen inn i livet mitt på den måten, så skal han være verdt den tiden jeg investerer i ham, for det går på bekostning av en del av alenetiden, vennetiden og interessetiden min. Og den tiden er viktig for meg.

[Gjest Gjest]

Menn er alltid for raske i alt.

Kvinne vil avvente litt og fordøye mer, steg for steg.

Når hun er varmet opp, åpen og klar for ham, ordentlig glad i ham, så er han blitt lei!

Dustemenn.

[senses]

Min erfaring er at både kvinner og menn er for kjappe for å starte forhold. Men dette endrer seg etter hvert som at alderen også gjør det. Det kan være mange grunner til at både menn og kvinner bruker tid på å starte forhold, og det er mange fordeler med det. Man er f.eks. mer viten på hva man går til dersom man dveler med tanken om å starte et forhold eller ikke. Da har man hatt tid å tenke over hva man verdsetter i et forhold og om person 2. i forholdet føler det samme, evt. om man er rette for hverandre.

I dag går litt over 50% av alle ekteskapene i oppløsning, og ekteskapsrådgivere bl.a. som har forsket på dette, har funnet ut at den mest vanlige grunnen er at man går for fort inn i et ekteskap. Det samme gjelder når man skal starte forhold. Så jeg tror, at mange kvinner og menn, bruker lang tid på å bestemme seg om hvorvidt de vil inn i forholdet eller ikke, i og med at de er redde for at det skal vare en kort stund og plutselig være over, fordi at de to kanskje ikke verdsetter det samme i et forhold.

[Gjest Gjest]

Menn er alltid for raske i alt.

Kvinne vil avvente litt og fordøye mer, steg for steg.

Når hun er varmet opp, åpen og klar for ham, ordentlig glad i ham, så er han blitt lei!

Dustemenn.

Snakk for deg selv! Selv synes jeg faktisk det er like greit å hoppe i det så raskt som mulig. For meg er det enten eller. Men vi vil neppe like de samme menn! Liker generelt ikke "treginger" og de forsiktige.

[Gjest TS]

Snakk for deg selv! Selv synes jeg faktisk det er like greit å hoppe i det så raskt som mulig. For meg er det enten eller. Men vi vil neppe like de samme menn! Liker generelt ikke "treginger" og de forsiktige.

Vel. Alle snakker stort sett for seg selv her, og det er jo helt ok det.

Kan det være at de som liker de litt mer forsiktige gutter, holder litt mer igjen, og derfor har de som da liker de forsiktige en litt større skare av gutter som "ønsker å hoppe rett inni det" vice versa samt andre veien og omvendt til opp ned om dere mot all formodning skulle forstå hva jeg prøver å uttrykke? Jeg finner det litt vanskelig å holde igjen, og de to/tre siste damene jeg har vært keen på, har jeg nok skremt bort på et vis.

Jeg tenker da at jeg må lære meg å gi faen, og rett og slett dempe følelsene mine for de jeg dater/ møter etc. Hvordan tenker dere jenter, når dere klarer å ha "kanditater"? Jeg vil gjerne være litt tilbakelent og tenke "kanditater" som vil si venn hvis de ikke viser seg å være det, Å få den beste jenta er noe som passer meg bra, men jeg har stort sett endt opp med å bli betatt av feil jenter, som igjen har ført til at jeg føler at jeg gjør noe feil og som enten har skremt meg selv eller den andre. Jeg frykter litt at jeg er en person som kunne likt å inngå åpne forhold, være helt åpen, og ha flere damer. Og ha en litt ukonvensjonell tilnærmingsmåte til kjærlighet trenger jo ikke bety at man gjør andre ulykkelige eller seg selv eller at det faktisk vil skje, men tankegangen/ holdningen vil jo isåfall prege hvordan jeg forholder meg til jentene. Så lenge man er ærlig er man vel fortsatt en bra person?. Akkurat det skremmer jo meg også litt, så kansje det ligger der? Eller er jeg bare for needy/desperat fordi jeg har fått så mange smaker, men altfor lenge siden jeg har fått hele pakka? Jeg vet virkelig ikke lenger.

Har alltid vært poppis blandt damene uten at jeg skjønner hvorfor, men det hjelper jo faen ikke når alt kommer til alt.

Jeg er en "viksen" mann og har vært i flere forhold, men nå har jeg visstnok møtt en vegg jeg ikke helt fprstår meg på.

[Gjest TS]

Vel. Alle snakker stort sett for seg selv her, og det er jo helt ok det.

Kan det være at de som liker de litt mer forsiktige gutter, holder litt mer igjen, og derfor har de som da liker de forsiktige en litt større skare av gutter som "ønsker å hoppe rett inni det" vice versa samt andre veien og omvendt til opp ned om dere mot all formodning skulle forstå hva jeg prøver å uttrykke? Jeg finner det litt vanskelig å holde igjen, og de to/tre siste damene jeg har vært keen på, har jeg nok skremt bort på et vis.

Jeg tenker da at jeg må lære meg å gi faen, og rett og slett dempe følelsene mine for de jeg dater/ møter etc. Hvordan tenker dere jenter, når dere klarer å ha "kanditater"? Jeg vil gjerne være litt tilbakelent og tenke "kanditater" som vil si venn hvis de ikke viser seg å være det, Å få den beste jenta er noe som passer meg bra, men jeg har stort sett endt opp med å bli betatt av feil jenter, som igjen har ført til at jeg føler at jeg gjør noe feil og som enten har skremt meg selv eller den andre. Jeg frykter litt at jeg er en person som kunne likt å inngå åpne forhold, være helt åpen, og ha flere damer. Og ha en litt ukonvensjonell tilnærmingsmåte til kjærlighet trenger jo ikke bety at man gjør andre ulykkelige eller seg selv eller at det faktisk vil skje, men tankegangen/ holdningen vil jo isåfall prege hvordan jeg forholder meg til jentene. Så lenge man er ærlig er man vel fortsatt en bra person?. Akkurat det skremmer jo meg også litt, så kansje det ligger der? Eller er jeg bare for needy/desperat fordi jeg har fått så mange smaker, men altfor lenge siden jeg har fått hele pakka? Jeg vet virkelig ikke lenger.

Har alltid vært poppis blandt damene uten at jeg skjønner hvorfor, men det hjelper jo faen ikke når alt kommer til alt.

Jeg er en "viksen" mann og har vært i flere forhold, men nå har jeg visstnok møtt en vegg jeg ikke helt fprstår meg på.

Det skulle være voksen, men viksen som i vixen. er vel kansje det en del oppfatter meg som.

Ha en fin helg alle sammen!

[Anglofil]

For min del tok det lang tid før jeg i det hele tatt turte å møte kjæresten min, fordi jeg alltid har vært veldig forsiktig, jeg var redd for å bli såret, og jeg var nok litt skremt av det også. Veldig nytt for meg ihvertfall.

Handlet aldri om kynisme fra min side ihvertfall.

Mvh Yvonne

[Gjest TS]

For min del tok det lang tid før jeg i det hele tatt turte å møte kjæresten min, fordi jeg alltid har vært veldig forsiktig, jeg var redd for å bli såret, og jeg var nok litt skremt av det også. Veldig nytt for meg ihvertfall.

Handlet aldri om kynisme fra min side ihvertfall.

Mvh Yvonne

Etter de innleggene jeg har sett fra deg tidligere ville det aldri falle meg inn å kalle deg for kynisk. Du virker forsiktig og oppriktig i kjærligheten. Saken er mer at jeg setter de opp mot hverandre fordi ingen av de kan stemme helt, men at det allikavel ligger ett eller annet i det. Det er ihvertfall interesant og finne ut hva dere alle mener om saken.

[Gjest Avventende]

For min del trenger jeg tid etter et forhold til å fordøye det som har skjedd, bygge meg opp mitt eget liv igjen, før jeg slipper en ny mann inn. Jeg vil lære av de feilene jeg har gjort, så jeg ikke tar det med meg inn i et nytt forhold. Og så vil jeg nyte å være alene igjen. Bare være sammen med jentene Jeg så mange gode mennesker i livet mitt, at jeg ikke føler at jeg trenger et forhold. Det får komme når det kommer, men jeg søker det ikke.

For meg er ikke det kynisme, men kanskje det er det for noen.

Og så vil jeg ikke ha en fyr som kommer rett ut av et forhold. Jeg vil ikke være hun som fyller eksens rolle, bare i ny drakt.

Jeg synes mange menn, av de som ønsker å være i forhold, er intense og desperate. Og det skremmer meg vekk. Jeg vil ikke være sammen med noen som bare MÅ være sammen med noen.

Jeg vil jo med tiden være sammen med noen som vil sammen med meg, fordi jeg er meg. Er det andre premisser til grunn trenger jeg det ikke.

Den kyniske biten kommer kanskje (?) inn der hvor jeg tenker at dersom det skal være aktuelt å slippe noen inn i livet mitt på den måten, så skal han være verdt den tiden jeg investerer i ham, for det går på bekostning av en del av alenetiden, vennetiden og interessetiden min. Og den tiden er viktig for meg.

Jeg signerer denne på alle punkter:-).

Men jeg synes det er stor forskjell på grunnene til å være kjapp/treig. Dersom treigheten skyldes usikkerhet på følelsene, så er det absolutt betimelig. Treig for treighetens skyld kan kanskje vitne om at man enten faktis ønsker å være alene svært sterkt, eller ikke har de store følelsene.

Jeg ser heller ikke poenget med å være kjapp i seg selv. På den annen side, hvis man virkelig faller for noen og det er gjensidig, så er det vel like greit å bare satse enn å gjøre det med forbehold.

For min egen del må jeg si at jeg opplevde å treffe mannen med stor M på et helt teit tidspunkt hvor vi begge absolutt helt nylig var gått ut av hvert vårt forhold. Jeg hadde både ønsket og planlagt å bare fly rundt og være singel leeeenge. Men jeg klarte jo ikke å si nei, men gjorde det klart at jeg trengte en rolig opptrapping... Men her var det ingen part som bare gikk inn i et forhold i ren desperasjon til tross for timingen.

Men det kan være lurt å prate med den andre om disse tingene. Dersom du vet du er av den kjappe typen, så tenk litt over det og vit at det kan være klokt å gå littegrann varsomt frem så du ikke risikerere å skremme bort drømmedama ved å være for intens som det nevnes her...

[Becka]

Snakk for deg selv! Selv synes jeg faktisk det er like greit å hoppe i det så raskt som mulig. For meg er det enten eller. Men vi vil neppe like de samme menn! Liker generelt ikke "treginger" og de forsiktige.

Om jeg vet jeg er forelsket i fyren, så har ikke jeg noen interesse av å skulle vente. Jeg er vel den som fortest vil ha statusen " i et forhold".

[Cordelia]

Treig, tja....

Jeg er nå en av de som trenger tid på å finne ut av/få følelser for noen. Jeg må bli kjent med personen.

At jeg istedet for å hoppe inn i et forhold og kanskje såre noen(eller meg selv sikkert også) unødig hvis det ikke funker og heller velger å holde litt igjen, er nå bare sånn det er.

Men klart..det kan gjøre ting irriterende kompliserte iblandt...

Endret 18. oktober 2009 av Cordelia

[Gjest Ella Mae]

Jeg frykter litt at jeg er en person som kunne likt å inngå åpne forhold, være helt åpen, og ha flere damer. Og ha en litt ukonvensjonell tilnærmingsmåte til kjærlighet trenger jo ikke bety at man gjør andre ulykkelige eller seg selv eller at det faktisk vil skje, men tankegangen/ holdningen vil jo isåfall prege hvordan jeg forholder meg til jentene. Så lenge man er ærlig er man vel fortsatt en bra person?. Akkurat det skremmer jo meg også litt, så kansje det ligger der? Eller er jeg bare for needy/desperat fordi jeg har fått så mange smaker, men altfor lenge siden jeg har fått hele pakka? Jeg vet virkelig ikke lenger.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette. Er det kun en tanke du har eller det faktisk en preferanse du har som du er åpen om i henhold til de du dater? For det er jo ikke å legge under en stol at de fleste jenter ønsker seg i et monogamt forhold. Og hvis dette er en preferanse du "flagger" åpent om så må du også regne med at de som ikke er interesserte i det samme også trekker seg unna. Eller har jeg misforstått deg nå?