Mine bestevenner er prøvere..

[Gjest Gjest]

Jeg og min mann har et nært vennepar som forsøker å bli gravide. De har forskøkt prøverør, men det gikk visst ikke på første forsøk.

Tenkte å høre med dere som prøver hvordan dere synes det er greiest at andre forholder seg til dere når dere forsøker å få barn.Jeg og min mann oppfører oss så jo så normalt som mulig, men vi forsøker jo å ikke snakke om barn etc, da vi vet at de begge er ganske deprimerte pga. det de nå går gjennom. Dersom de tar opp problemet selv,så snakker vi jo så klart om det.

Er så redd for å si noe galt eller støtende, er det spesielle ting dere er lei av høre/bli spurt om?

Om ett år eller to vil nok jeg og min kjære forsøke å få barn, men synes det blir merkelig å kanskje skulle få barn(om vi er så heldige)før de. Har mest lyst til å vente med å prøve til de får det til.

Siden jeg ikke vet så mye om prøverør; kan det skje at man ikke klarer bli gravid i det hele tatt med prøverør? Jeg vet bare om noen få som har prøvd dette,men de har fått det til.

Ønsker såå sterkt at de skal få barn, og føler med alle som er ufrivillige barnløse.

[Lilith]

Siden jeg ikke vet så mye om prøverør; kan det skje at man ikke klarer bli gravid i det hele tatt med prøverør? Jeg vet bare om noen få som har prøvd dette,men de har fått det til.

Ja. Dvs - en gang må man jo gi seg med prøvingen. Et par i familien min har gitt seg (i hvert fall midlertidig) etter 10 mislykkede forsøk. Både økonomien, psyken og kroppen (til kvinnen) er utrolig medtatt etter det vanvittige kjøret de har vært gjennom de siste årene.

[Pimp]

Om ett år eller to vil nok jeg og min kjære forsøke å få barn, men synes det blir merkelig å kanskje skulle få barn(om vi er så heldige)før de. Har mest lyst til å vente med å prøve til de får det til.

Du trenger ikke å vente på at de skal få barn. Er de gode venner, kommer de til å forstå at du trenger ikke sette livet ditt i "stand-by"

Siden jeg ikke vet så mye om prøverør; kan det skje at man ikke klarer bli gravid i det hele tatt med prøverør? Jeg vet bare om noen få som har prøvd dette,men de har fått det til.

Noen blir og mister, noen blir aldri gravide. Etter 3 forsøk er det 50% sjangs å få et levende barn. De bør bestemme seg hvor mange forsøk de skal ha før de setter igang adopsjonsprosess.

Ønsker såå sterkt at de skal få barn, og føler med alle som er ufrivillige barnløse.

Du er et snilt menneske

[Gjest Gjest]

Dette var en kjempefin tråd, og et veldig bra initiativ, TS.

Vi har selv drevet med prøving i 4 år. Først 2 uten hjelp, deretter 1 med 5 pergotime-kurer, og så det siste året med prøverør.

Det jeg har savnet, er folk som følger opp. Hvis jeg forteller noen når jeg skal på kontroll, synes jeg det har vært veldig koselig med de som har ringt utpå kvelden samme dag. Mens jeg har blitt veldig sår på feks min beste venninne, som aldri ringer og følger opp noe som helst. Da vi endelig lyktes, men mistet, fikk jeg en tekstmelding fra henne hvor det stor: Det var trist, vennen. Og så hørte jeg ikke noe på ett par måneder.

Jeg kan også garantere deg at ingen ufb ønsker å høre at de må slappe av, så sitter spiren. Eller alle de som forteller deg at så snart dere gir opp, DA sitter den, for "alle" kjenner noen som har gitt opp å få barn selv, blir tildelt adopsjonsbarn, og SÅ sitter den.

Ellers tror jeg det beste du kan gjøre for dine venner er å være tilgjengelig. Vise at du bryr deg, lytte når de prater, og hvis du ikke vet hvordan du skal forholde deg; Spør dem. Det er ingen av oss ufb som er like, og vi har alle forskjellige ønsker, drømmer og måter å takle barnløsheten på.

Jeg synes du virker som et veldig godt menneske utfra hva du skriver, så det bør ikke være noe problem for deg å stille opp.

Men for all del ikke sett ditt eget liv på vent fordi dine venner er barnløse

[^^Belle^^]

Så utrolig herlig du er. Må bare si meg enig i at dette var en kjempefin tråd.

Det verste det går an å si til langtidsprøvere (eller, prøvere generelt egentlig) er ''slapp av, så går det bra'' i en eller variant. Når jeg hører det har jeg bare lyst til å slå til vedkommende.

Ellers har jeg ikke så mange råd annet enn å være der for dem og støtte dem uansett hva som måtte skje. Og dersom det virkelig er et godt vennepar vil de bli overlykkelige dersom dere klarer å bli gravide. Selv om det kanskje kan ta et par timer/dager for dem å innse det på grunn av at det er så utrolig sårt med en gang.

[Gjest Gjest]

Om ett år eller to vil nok jeg og min kjære forsøke å få barn, men synes det blir merkelig å kanskje skulle få barn(om vi er så heldige)før de. Har mest lyst til å vente med å prøve til de får det til.

Det er jo ikke sikkert at de får det til. Og da er det minst like tøft for dem om tre år som det er nå. Begynn prøvingen når dere har planlagt. Skulle dere være uheldige selv, er det dumt å ha utsatt det lenger enn dere ønsket for venneparets skyld.

[Gjest Gjest]

Syns det virker som dere er veldig hensynsfulle venner. Særlig med tanke på at du søker råd.

Vi er selv ufrivillig barnløse, men er gravide nå etter tre forsøk, og det ser ut til å gå bra denne gangen. Har mistet en gang.

Det værste for oss var å få velmenende råd om hva vi burde gjøre i forhold til barnløsheten. Så det vil jeg råde deg til å unngå. Det er utrolig sårende, og kan få vedkommende til å føle at ansvaret ligger på henne eller han, og får dem til å føle at det er deres egen feil at de ikke klarer å bli gravide.

Ang å bli gravide selv så vil ikke det bli noe problem. De kommer til å bli glade på deres vegne, og selvfølgelig sørge litt på egenhånd over at de ikke har klart det enda om det blir tilfellet. Men ufrivillig barnløse unner andre de barna de kan få, selv om det gjør vondt i hjertet.

Noen ganger kan det også være godt at gode venner spør hvordan det går i prosessen uten at man tar det opp selv. Du trenger ikke si annet enn hvordan går det med forsøkene nå? Og går det bra med dere oppe i alt dette? Da kan de velge hvor mye de ønsker å dele, og samtidig får de intrykk av at dere tenker på dem og ønsker dem gode ting.

En ting er i alle fall sikekrt. Dere skal ikke la være å prøve på å få barn selv pga vennene deres. Tenk om dere trenger hjelp selv? Da er det best å finn eut det så tidlig som mulig.

[Gjest Gjest]

Vi er selv ufrivillig barnløse, men er gravide nå etter tre forsøk, og det ser ut til å gå bra denne gangen. Har mistet en gang.

Akkurat samme forhistorie som oss. Gratulerer med graviditeten! Vi er nå i 10-uke, ett sted jeg aldri trodde jeg ville komme, og alt ser kjempebra ut. Fantastisk følelse.

Ang å bli gravide selv så vil ikke det bli noe problem. De kommer til å bli glade på deres vegne, og selvfølgelig sørge litt på egenhånd over at de ikke har klart det enda om det blir tilfellet. Men ufrivillig barnløse unner andre de barna de kan få, selv om det gjør vondt i hjertet.

Vi ufrivillige barnløse er akkurat like forskjellige som alle andre. Til tross for at vi har vært ufrivillig barnløse i 4 år, hvorav vi har fått behandling i 2 pg har 3 fullførte prøverørsforsøk bak oss (samt 3 avbrutte), har det aldri for meg vært sårt eller gjort vondt at venner får barn. Heller det motsatte. Jeg har virkelig forstått hvilket under og mirakel det å få barn er, og har virkelig gledet meg på andres vegne. Det at andre har fått barn har gjort min ufrivillige barnløshet enklere å takle.

[ChrissyX]

Må bare ha denne i mine innlegg. Skal vise til denne tråden neste gang noen forteller meg at jeg "bare må slappe av og slutte å tenke, så går det så bra!" Dere setter ord på det jeg ikke klarer å forklare.. men guuuud hvor såret og forbannet jeg blir når noen sier noe slik til meg.

[FrkHøne]

Denne tråden vil jeg og ha på mine innlegg..

Tror tilogmed jeg skal legge en link til den i signaturen min. Jeg ville ikke klart å sette så gode ord på dette som dere gjør, det er så utrolig mange som ikke skjønner hva man går gjennom når man holder på med dette, enten man akkurat har begynt eller har holdt på i mange mnd, eller år.

Takk for ne fin tråd :rødme:

[Gjest Gjest]

Vi har ett vennepar som har strevd med å få barn. Og har hatt to prøverørsforsøk uten klaff. Det de savner mest er at folk som de har fortalt det til ikke spør hvordan de har det. Nå har det gått 6 mnd siden siste forsøk, og nå har en del liksom bare "glemt" alt, og spør ikke lengre. Min venninne skulle i hvertfall ønske at folk spurte litt mer, så kan hun velge om hun vil svare eller ikke. Men spør i hvertfall hvordan det går inni mellom. Noen dager er tungere enn andre, og da er det godt å føle at noen bryr seg.

Synes forøvrig at det er veldig bra at du TS tenker på dette i det hele tatt. Det er mange som bare ikke bryr seg, og ikke tar hensyn.

Dere må ikke sette barn på vent pga dette venneparet. Det er jo ikke sikkert at det går på første forsøk for dere heller, og da er det greit å ha litt tid å prøve på før mann blir stresset fordi man har ventet en stund.

Jeg og min mann sliter også, men jeg prøver å tenke at det er like lite andres feil at de kan få barn lett som det er min feil at det er noe galt med meg. Så de kan ikke noe for det, og da prøver jeg å ikke bli sur å bitter pga at andre blir gravide. Det har hjulpet meg ganske bra så langt.