Når man driver med internettdating

[Gjest Gjest]

Sjebne? Hvor mange romantikse filmer har du sett egentlig? Hvis du bruker hodet så vet du at det ikke er noe sjebne, men at universet og mennesker styres av fysiske lover og intet annet. Ikke prøv å romantiser verden så mye. Den er vitenskapelig, ikke romantisk.

[Becka]

Nettopp! Slik var det for meg. Møtte kjæresten på nett, og han var fra andre siden av landet. Jeg hadde jo aldri i livet møtt han, hvis vi ikke begge hadde vært på akkurat det nettstedet (ingen sjekkeside).

Og han er mitt livs kjærlighet, og jeg er så romantisk anlagt at jeg ser på det som om skjebnen førte oss sammen

Men man kan jo møte en kjæreste nesten hvor som helst, så hvis TS mener at nettdating ikke er noe for han/henne, så er det også helt greit

Samme skjedde meg, bare at han ikke bare var fra andre siden av landet, men ett annet land. Så det kan skje hvor som helst så absolutt! Nå varte det dessverre ikke da...Så jeg er fremdeles singel...

[Becka]

Sjebne? Hvor mange romantikse filmer har du sett egentlig? Hvis du bruker hodet så vet du at det ikke er noe sjebne, men at universet og mennesker styres av fysiske lover og intet annet. Ikke prøv å romantiser verden så mye. Den er vitenskapelig, ikke romantisk.

Boooooring! La oss få ha den troen på romantikk i en ellers så grufull verden. Come on!

[Gjest Gjest_anonym_*]

Boooooring! La oss få ha den troen på romantikk i en ellers så grufull verden. Come on!

Ja enig.

Men, uansett til TS, jeg skjønner ikke helt hvorfor internettdating ikke skal styres av denne skjebnen, hvis den finnes.

Hvis du tror på skjebnen så må du da også tro på at hvis du sitter og trykker litt på sukker.no og plutselig åpenbarer det seg en profil du ikke kan motså, eller du får melding fra en fantastisk fyr osv, så er det faktisk også skjebnen som fører deg og han som faktisk er den rette for deg, men som tilfeldigvis bor i et annet land eller andre siden av vårt land, og som du aldri hadde møtt irl.

Gjør det du føler for uansett om det er internett eller kafe eller diskotek eller strikkekurs.

[aline]

Jeg har bestemt meg for å slutte å lete etter en kjæreste på internett. For jeg føler at om det finnes en person som passer perfekt for meg, så burde skjebnen gripe inn og legge det til rette slik at vi møtes på en eller annen måte... ikke at det er sånn at man arrangerer møtet selv. Internett-datene er jo noe man selv velger ut i fra ofte helt håpløse kriterier... Jeg vil møte mannen i mitt liv på en utrolig romantisk og finurlig måte! Nå!!

Så siden du velger å tro på sjebnen, så skal du ikke gjøre NOE for at ting du ønsker skjer skal skje? Dersom sjebnen vil det, så detter det bare en ned i fanget ditt, helt uten at du skal være tilgjengelig eller søkende selv?

Om du holder øynene åpne og blir kjent med nye mennesker på internett eller på ett kurs, så lenge du blir kjent med nye mennesker du finner interessante og potensielle, så betyr det da ingenting HVOR du møter dem?

Ja, du velger selv hvem du vil bli kjent med på internett, på lik linje med at du velger selv hvem du vil bli kjent med på byen, på jobben, på trening, på kurs, på bussen. Du blir jo ikke bare kjent med noen som du ikke på noen måte har sett på, vurdert og funnet interessant å prate med, uansett hvor dette skjer. Og dersom du overhode ikke søker eller er åpen for å se etter potensielle, hvor stor er da sjansen for at du ser de som er sjebnebestemt for deg, om de så går rett forran nesa di og smiler pent?

Nei, jeg tror også på sjebnen altså, men jeg har møtt flere mennesker i mitt liv, som jeg er hellig overbevist om at var ment at jeg skulle møte, som er viktige deler av livet mitt, og som jeg altså har truffet via internett. Ikke kjærester, men andre viktige personer, som har fått stor betydning for livet mitt og meg, og som jeg tror var sjebnebestemt.

Men tenk om vi levde i 1709 og det ikke fantes internett.. det er ikke meningen at vi skal møtes om vi må oppsøke masse forskjellige medier for å komme i kontakt...

Det der er bare tull. Dersom man ikke skal kunne bruke noe av di forskjellige mediene for å bli kjent eller holde kontakten eller noe, dersom de man har rundt seg er sjebnebestemt, så hadde vi overhode ikke brukt telefoner og datamaskiner så mye som vi gjør.

Kjæresten min bor i ett annet land, vi møttes riktignok irl, men dersom det ikke var for internett, skype og andre medier som gjør at vi har kunnet fortsette å bli kjent og holde kontakten, selv i hvert vårt land, så hadde vi aldri vært i noe forhold idag. Skal jeg da mene at han ikke er sjebnebestemt for å være i livet mitt, siden jeg ikke hadde kjent ham som jeg gjør, dersom det ikke var for dagens medier? Uten internett og telefon, hadde forholdet aldri i verden eksistert.

Neida, jeg tror også at det finnes flere som kan være den rette... men jeg tror det på en måte er forhåndsbestemt at du skal møte en eller flere av de. Og jeg føler at om en oppsøker folk gjennom internett, tukler du med skjebnen på en måte.

Det er jo sjebne at dere er der samtidig, at dere gjør dere tilgjengelig for hverandre på samme sted og samme tid.

Er det å tukle med sjebnen om man ser en man synes er interessant, undersøker litt og finner ut om han er singel eller ikke, også tar kontakt fordi man er på utkikk og finner ham interessant?

Nei... det betyr jo at det ligger i kortene.. det er forutbestemt.

og hvorfor kan det ikke ligge i kortene at dere skal møtes på nett? Dersom det finnes en sjebne, tror du ikke det var forutbestemt også dette med at vi skaper og bruker andre medier idag en i gamle dager? Er sjebnen ikke tilpasningsdyktige, men vi er, og derfor kræsjer det siden sjebnen ligger tilbake i 1700-tallet mens vi har utviklet oss?

[Gjest Hilde K S]

Hvorfor skulle ikke skjebnen sende the love of your life ut på internett?

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Sjebne? Hvor mange romantikse filmer har du sett egentlig? Hvis du bruker hodet så vet du at det ikke er noe sjebne, men at universet og mennesker styres av fysiske lover og intet annet. Ikke prøv å romantiser verden så mye. Den er vitenskapelig, ikke romantisk.

Du gjør jo verden til den mest kjedelige plass, da!

Er kjempeglad for at verden er noe mer enn det den ser ut til! :D

[PeeWee]

Men tenk om vi levde i 1709 og det ikke fantes internett.. det er ikke meningen at vi skal møtes om vi må oppsøke masse forskjellige medier for å komme i kontakt...

I 1709 var man ikke så kresne, var derfor nesten alle ble gift i ung alder.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle ikke skjebnen sende the love of your life ut på internett?

Enig. Det virker som du bare er opphengt i at ting skal være slik som du forventer det, ts. Hvis man skal tenke som deg, kan man jo heller ikke snakke til gutter, for da kan det jo hende man tukler med skjebnen. "Nei, jeg må ikke snakke med Lars, for da kan det hende jeg ikke får møtt Hans, som skjebnen har bestemt for meg."

[Steinar40]

I 1709 var man ikke så kresne, var derfor nesten alle ble gift i ung alder.

Ikke hadde de noe annet morsomt å gjøre heller hehe

[Gjest ts]

Hehe... tydeligvis ikke mange som er enige med meg her... Ja, jeg ser den... at skjebnen også kan gjøre at to personer møter hverandre gjennom noe så uromantisk som internett. Med skjebnen, så mener jeg at vi har avtalt på forhånd, før vi ble født, hvem vi skal møte og være sammen med..og oppleve ting med. Men jeg håper uansett at jeg møter mannen i mitt liv på en spesiell måte... vil ikke fortelle barnebarna at vi møttes på nettet. Er så lite originalt...

[Steinar40]

Hehe... tydeligvis ikke mange som er enige med meg her... Ja, jeg ser den... at skjebnen også kan gjøre at to personer møter hverandre gjennom noe så uromantisk som internett. Med skjebnen, så mener jeg at vi har avtalt på forhånd, før vi ble født, hvem vi skal møte og være sammen med..og oppleve ting med. Men jeg håper uansett at jeg møter mannen i mitt liv på en spesiell måte... vil ikke fortelle barnebarna at vi møttes på nettet. Er så lite originalt...

Hva er originalt å treffe hverandre på skolen i ungdommen?

Eller på jobben i voksen alder?

Eller ute på byen i fylla?

Og hvorfor må det på død-og-liv være så jævla originalt???

[Anglofil]

Hva er originalt å treffe hverandre på skolen i ungdommen?

Eller på jobben i voksen alder?

Eller ute på byen i fylla?

Og hvorfor må det på død-og-liv være så jævla originalt???

Som jeg skulle sagt det selv. Er det noe som er uorginalt, så er det vel å møtes på jobben i voksen alder eller på byen i fylla.

For å være ærlig: når man treffer den rette, så burde det ikke spille noen rolle hvor man traff ham. Det er tross alt ikke det viktige.

Mvh Yvonne

[Gjest Hilde K S]

Good point, Y.