Forby vennskap?

[Gjest Callie i.i.]

Hei!

Datteren min er 6 år og begynte på skolen nå i høst. Ei jente i gata er 7 år, og går altså i 2.klasse. Det er kun de to jentene fra gata som er i denne alderen på denne skolen, det er derfor naturlig at de er sammen på ettermiddagene, og det har de vært en stund, mer og mer det siste året. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for henne, men hun er alltid hjertelig velkommen hos oss, spiser middag her jevnlig etc. Hun oppfører seg bra på besøk hos oss. Vi har ganske "strenge" regler hjemme når det gjelder follkeskikk, og dette gjelder også besøkende barn, og det virker faktisk som om de setter pris på det! Problemene oppstår når datteren min og jenta er sammen uten oss. Hun er frekk og obsternasig mot voksne, arrogant og lyver mye. Hun har få/ingen venner utenom min datter.

Det skal sies at jenta ikke har det så lett privat, uten at jeg vil utbrodere det så mye, og spesielt av den grunn har vi prøvd å ta oss godt av henne når hun har vært her.

Min datter er ingen helgen hun heller, men jeg blir opprørt og lei meg når hun forteller meg med bråkjekk stemme at "X og jeg er de mest populære på skolen" - hun aner ikke hva populær betyr engang! Det er ikke en verdi jeg vil hun skal ha - jeg prøver å forklare henne at det er viktigere å være snill mot andre enn å etterstrebe å være populær. I dag kom hun hjem og fortalte at de hadde ropt "homo" og "lesbe" etter hverandre. Jeg forklarte henne at det bare betyr at man har kjærester av samme kjønn, og vi ble enige om at det var en ganske dum ting å si.

Dette er sikkert to veldig "bagatellmessige" ting for mange av dere, men det er en haug av eksempler som i sum blir ille, i alle fall i min verden. Skal jeg "nekte" datteren min å være sammen med jenta? Hva med SFO, det er jo der mye skjer, skal jeg snakke med de ansatte der om problemet, kan de ansatte i såfall gjøre noe for å begrense samværet mellom de to? Jenta trenger venner, men jeg blir bekymret hvis det er datteren min som må være "redningsmann". Datteren min er en omsorgsperson som ikke ønsker at X skal leke alene...

Jeg ser helt klart at jeg bør snakke med mora til jenta, men hvordan bør jeg formulere meg?

Takknemlig for synspunter!

Callie.

[Gjest Gjest]

Vanskelig å råde noen i en slik situasjon, men om det er så ille at du ser at det går ut over datteren din eller at hun forandrer personlighet ved mye samvær med den eldre jenta så ville jeg ha styrt tiden dei fikk være sammenen. Det første som jenta måtte gjøre det var å gå hjem og spise mat. Man kan ikke frelse andres barn på bekostning av sine egne.Har jenta det ille hjemme ville jeg sendt bekymringsmelding til barnevernet så jenta/familien fikk hjelp.

[Gjest luuluu]

Jeg vil bare si først og fremst at det er flott gjort av dere å lage en fin og god "hjemmestemning" til hun andre jenta. Kansje du kan nå frem til henne og lære henne litt opp. Det er utrolig vanskelig for slike barn som har foreldre som ,om jeg får si, svikter. Det kan forme dem, og nesten redde dem, at noen andre voksne i livet deres er stabile og trygge i livet deres.

Og ang jenta di som blir litt 'vill', roper lesbe og homo. Jeg vil tro at det er bedre å være sterk og selvsikker, enn svak og usikker. Det er en fantastisk egenskap å være sterk nok til å tørre å skille seg ut litt.

Forslag; Hva med å melde jenta di inn i småspeidern feks? Da lærer de ansvar, ta vare på dyr og får nye venner. Det var mange i min omgangskrets som fikk store venneflokker gjennom speidern, da spesielt inn i 3 klasse.

[Gjest Callie i.i.]

Vanskelig å råde noen i en slik situasjon, men om det er så ille at du ser at det går ut over datteren din eller at hun forandrer personlighet ved mye samvær med den eldre jenta så ville jeg ha styrt tiden dei fikk være sammenen. Det første som jenta måtte gjøre det var å gå hjem og spise mat. Man kan ikke frelse andres barn på bekostning av sine egne.Har jenta det ille hjemme ville jeg sendt bekymringsmelding til barnevernet så jenta/familien fikk hjelp.

Det er ikke grunn til å kalle inn barnevernet, hun har det kjipt pga personlige/familiære forhold, savner faren sin, liten slekt, litt "vill" mor.

[Gjest Gjest_Callie_*]

Jeg vil bare si først og fremst at det er flott gjort av dere å lage en fin og god "hjemmestemning" til hun andre jenta. Kansje du kan nå frem til henne og lære henne litt opp. Det er utrolig vanskelig for slike barn som har foreldre som ,om jeg får si, svikter. Det kan forme dem, og nesten redde dem, at noen andre voksne i livet deres er stabile og trygge i livet deres.

Og ang jenta di som blir litt 'vill', roper lesbe og homo. Jeg vil tro at det er bedre å være sterk og selvsikker, enn svak og usikker. Det er en fantastisk egenskap å være sterk nok til å tørre å skille seg ut litt.

Forslag; Hva med å melde jenta di inn i småspeidern feks? Da lærer de ansvar, ta vare på dyr og får nye venner. Det var mange i min omgangskrets som fikk store venneflokker gjennom speidern, da spesielt inn i 3 klasse.

Takk for svar! Skjønner ikke helt hva det har med å være sterk og selvsikker å gjøre at hun skal drive og være ufin, kjekke seg og å hevde seg over andre?

Datteren min har mange venner og er med på fritidsaktiviteter, spørsmålet er om jeg kan "nekte" henne å være sammen med denne jenta... Kan jo alltids kjøre henne til andre i klassen, men det blir vanskelig å unngå "problembarnet" helt. (uff, for et ekkelt ord...)

[Gjest luuluu]

Takk for svar! Skjønner ikke helt hva det har med å være sterk og selvsikker å gjøre at hun skal drive og være ufin, kjekke seg og å hevde seg over andre?

Datteren min har mange venner og er med på fritidsaktiviteter, spørsmålet er om jeg kan "nekte" henne å være sammen med denne jenta... Kan jo alltids kjøre henne til andre i klassen, men det blir vanskelig å unngå "problembarnet" helt. (uff, for et ekkelt ord...)

Man er ihvertfall ikke usikker når man kjekker seg og hevder seg. Den jenta som har det vanskelig hjemme leter kansje etter oppmerksomhet og 'gjengfølelse' pga forholdet hjemme.

Mobber de andre barn da, de to?

[Gjest Gjest_Callie_*]

Man er ihvertfall ikke usikker når man kjekker seg og hevder seg. Den jenta som har det vanskelig hjemme leter kansje etter oppmerksomhet og 'gjengfølelse' pga forholdet hjemme.

Mobber de andre barn da, de to?

Jeg er vel litt av motsatt oppfatning... Jenta på 7 kjekker seg og er tøff i trynet nettopp fordi hun er usikker. Hjemme hos oss er det faste regler, og hun føler seg trygg og akseptert, og oppfører seg veldig bra. Datteren min har alltid vært trygg. (Gjentar, hun er heller ingen engel altså...)

Nei, takk og pris så mobber de ikke andre, jeg er vel mer bekymret for at datteren min ødelegger for seg selv, og at hun etter hvert skal bli som den andre jenta, og at de andre vennene hun har ikke skal gidde å leke med henne mer fordi hun blir arrogant, overlegen og nedlatende og for bråkjekk.

[Gjest Gjest-Olsen]

Man er ihvertfall ikke usikker når man kjekker seg og hevder seg. Den jenta som har det vanskelig hjemme leter kansje etter oppmerksomhet og 'gjengfølelse' pga forholdet hjemme.

Mobber de andre barn da, de to?

Man kan tvert imot være svært så usikker dersom man kjekker seg og prøver å hevde seg.

Selvtillit kan være overfladisk.

Et positivt og nyanser selvbilde er å foretrekke, synes jeg.

Barn finner ofte ut selv hvem de vil være med, men de kan behøve hjelp for å se alternativene.

Som foreldre hadde jeg nok prøvd å lede mitt barn mot andre barn.

Samtidig virker TS så snill og åpen for denne jenta som kanskje behøver litt gode rammer. Jeg tror jeg ville latt mest mulig av samværet mellom disse to jentene være i eget hjem, altså ikke så mye hjemme hos denne jenta eller i gata.

[Gjest Gjest_Callie_*]

Jeg tror jeg ville latt mest mulig av samværet mellom disse to jentene være i eget hjem, altså ikke så mye hjemme hos denne jenta eller i gata.

Den idéen likte jeg. :-) Konstruktivt. Takk!

[Gjest Gjest]

Hva sier foreldrene til den usikkelige jenta da ?

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke jeg ville snakket med jentas mor. Veldig mange tåler ikke å få høre "kritikk" om sitt eget barn, selv om den er konstruktiv og selv om de er klar over det innerst inne. Det kan lett bli surskap og fornærmelse, og så blir alt bare vanskelig og dumt, kanskje mellom de to jentene også.

Har opplevd noe veldig lignende, og innså fort at jeg ikke kunne holde de to helt fra hverandre, uten at den andre ville skjønne dette og sannsynligvis bli veldig lei seg. Det var ikke noe vondt i denne jenta, men hun påvirket min datter i en "tøffere" og voksnere retning enn vi ønsket.

Så jeg prøvde heller å "styre" kontakten deres litt. Som noen her oppe sa; få mesteparten av kontakten til å skje hjemme hos oss eller på ting jeg selv var med på. Det kunne gjerne være handleturer, kafébesøk, kino osv.

På skolen kunne jeg ikke styre så mye, så da tok jeg en prat med min datter (hun var litt eldre enn din, så det spørs om det er like enkelt å få en 6 åring til å forstå), men jeg sa ihvertfall at jeg ikke helt likte måten de var på når de to var alene, og at jeg var redd for at hun ville miste de andre vennene sine. Den andre jenta var ikke særlig populær, nettopp fordi hun var litt for tøff og freidig i forhold til de andre. Jeg var redd for at min datter skulle få det samme "stempelet", for hun var egentlig ikke sånn som dette. Dette skjønte hun, og hun hadde nok vært inne på tanken av seg selv også, forsto jeg. Avtalen ble da at hun kunne (og burde) ta hun andre med, men også være med de andre. Når hun andre ble tatt med inn i "gjengen", så ble hun faktisk akseptert bedre også.

Så det har egentlig fungert ganske greit, og jeg tror det var den beste måten jeg kunne løst det på, uten å såre noen.

[Gjest Gjest]

Jeg er i nesten samme situasjon: Nabojenta er vannvittig stygg i kjeften. Men hun begynner nå å miste venner. Bare ei jente vil være sammen med henne, og hun er vel like ille. Jeg har i tillegg to større gutter. Alle disse følger samme skolebuss.Uansett alder får de fleste gjennomgå. Mindre jenter skal ikke sitte i nærheten av henne. De andre blir kallt homo, lesbe osv. bare de ser på henne. Min eldste sønn reagerte spontant her en dag. Det var ledig sete bare bak denne jenta, så han satte seg der. Etter at hun gjentatte ganger hadde kalt han homo, kom følgende: mora di er ei hore. Denne jenta fikk da en ørefik av sønnen min. Jeg vet at jeg ikke burde støtte dette,min sønn fikk vite at det ikke er greit å slå, men at jeg i denne situasjonen ikke syntes det var så ille. Er nå veldig spent på hvordan dette skal utvikle seg. Men det jeg kommer til å gjøre nå er å snakke med jenta og skolen. Hun er rett og slett blitt en pest og en plage for alle. Jeg kommer ikke til å akseptere at mine unger får gjennomgå mer nå.

Jeg har desverre ikke så mange råd å gi det Ts, men jeg ville nok tatt en prat med skolen i første omgang.Det har lett for å utvikle seg når de blir eldre. Min datter som var mye sammen med henne før, har nå selv valgt å ikke være venn med henne lenger.

[*Numi*]

Jeg er i nesten samme situasjon: Nabojenta er vannvittig stygg i kjeften. Men hun begynner nå å miste venner. Bare ei jente vil være sammen med henne, og hun er vel like ille. Jeg har i tillegg to større gutter. Alle disse følger samme skolebuss.Uansett alder får de fleste gjennomgå. Mindre jenter skal ikke sitte i nærheten av henne. De andre blir kallt homo, lesbe osv. bare de ser på henne. Min eldste sønn reagerte spontant her en dag. Det var ledig sete bare bak denne jenta, så han satte seg der. Etter at hun gjentatte ganger hadde kalt han homo, kom følgende: mora di er ei hore. Denne jenta fikk da en ørefik av sønnen min. Jeg vet at jeg ikke burde støtte dette,min sønn fikk vite at det ikke er greit å slå, men at jeg i denne situasjonen ikke syntes det var så ille. Er nå veldig spent på hvordan dette skal utvikle seg. Men det jeg kommer til å gjøre nå er å snakke med jenta og skolen. Hun er rett og slett blitt en pest og en plage for alle. Jeg kommer ikke til å akseptere at mine unger får gjennomgå mer nå.

Jeg har desverre ikke så mange råd å gi det Ts, men jeg ville nok tatt en prat med skolen i første omgang.Det har lett for å utvikle seg når de blir eldre. Min datter som var mye sammen med henne før, har nå selv valgt å ikke være venn med henne lenger.

Nei, det er jo selvfølgelig greit å lære sønnen din at å ta igjen med samme mynt eller verre er helt i orden om noen andre begynner.

[Gjest Gjest]

Nei, det er jo selvfølgelig greit å lære sønnen din at å ta igjen med samme mynt eller verre er helt i orden om noen andre begynner.

Så flott at du synes det da. Jeg er glad jeg ikke er en av disse feilfrie, perfekte folkene som lever livet sitt på en rosa sky. I mitt og barnas liv er det helt greit å gjøre feil.

[*Numi*]

Så flott at du synes det da. Jeg er glad jeg ikke er en av disse feilfrie, perfekte folkene som lever livet sitt på en rosa sky. I mitt og barnas liv er det helt greit å gjøre feil.

Jeg mener at hvis du synes det er galt å kalle noen lesbe og homse, så bør du ikke støtte opp om at sønnen din kaller folk for hore.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at hvis du synes det er galt å kalle noen lesbe og homse, så bør du ikke støtte opp om at sønnen din kaller folk for hore.

Mulig jeg formulerte meg dårlig, men det var denne jenta som sa det til min sønn. Og da var det nok for han. Jeg har heller ikke direkte støttet ham, men han ble heller ikke straffet for å ha gitt denne jenta ørefiken.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for svar! Skjønner ikke helt hva det har med å være sterk og selvsikker å gjøre at hun skal drive og være ufin, kjekke seg og å hevde seg over andre?

Datteren min har mange venner og er med på fritidsaktiviteter, spørsmålet er om jeg kan "nekte" henne å være sammen med denne jenta... Kan jo alltids kjøre henne til andre i klassen, men det blir vanskelig å unngå "problembarnet" helt. (uff, for et ekkelt ord...)

Her bør hensynet til din egen datter helt klart gå foran alt annet. Du kan vel ikke egentlig nekte henne å være sammen med denne jenta, da blir vel datteren din enda mer oppsatt på å være det, men du kan som du selv sier, legge opp til at samværet blir minimalt ved å sørge for at hun kommer sammen med barn i sin egen klasse, er med på fritidsaktiviteter hvor den andre ikke er, og så videre.

Det er jo tydelig at du ønsker å bli kvitt problembarnet, som du kaller henne. Bare det at du skriver inn for å spørre hva andre mener, tyder jo på at du selv helst vil bli kvitt henne.

[*Numi*]

Mulig jeg formulerte meg dårlig, men det var denne jenta som sa det til min sønn. Og da var det nok for han. Jeg har heller ikke direkte støttet ham, men han ble heller ikke straffet for å ha gitt denne jenta ørefiken.

Å ja, da misforsto jeg. Beklager. Da kan jeg være enig i at hun la fint opp til den ja.

[Gjest Gjest]

Enig med det siste gjest skriver.

Vi har "prioritert bort" en gutt som min eldste sønn pleide å leke en del med. Gutten var rappkjefta og fant på mange "hyss", og virket i det hele å være en dårlig innflytelse. Foreldrene virket også ressurssvake,uten at det alltid betyr at barnet blir på samme måte, selvsagt.

Det vi gjorde, vår å oppmuntre sønnen vår til å ta med andre kompiser hjem fra skolen. Noen ganger ringte vi foreldrene til et par av disse kompisene og inviterte guttene med i svømmehallen, på kino, etc. Og noen ganger "passet det dårlig" hvis sønnen vår ville besøke x, evt ha med x hjem. Jeg har egentlig litt dårlig samvittighet for det hele, men hva gjør man ikke for barnet sitt...

Vi har også hatt samtaler hjemme om å "være rampete", at det ikke er bra, og at andre barn da kan bli redd for deg og ikke ville leke med deg.