For husfredens skyld

[Gjest Gjest_Emma_*]

Jeg prøver, av hele mitt store hjerte, å la det ligge.

Dag etter dag, uke etter uke. Og nå klarer jeg det.... nesten.

Jeg får vel forklare hva jeg lar ligge, nemlig ROT, ROT, ROT.

Jeg har en samboer som gjennom all den tid vi har vært sammen har vært, og er totalt handikappet når det gjelder huslige sysler. Jeg har aldri mast mye om det, men nå kjøpte vi nytt hus og jeg har endelig fått et hus akkurat som jeg alltid har drømt om.

Og det vil jeg selvfølgelig holde rent og ryddig! Men å prøve å få han til å ta bare en liten del, som eks å sette inn i oppvaskmaskinen etter at han har brukt et glass, i stedet for å sette det fra seg på benken har vært omtrent umulig!

Det var da gnegginga mi startet og utartet

Nå kan jeg se meg rundt og hjelp... det ER rotete, men jeg har gitt opp gnegginga og lar rot være rot og har blitt skikkelig lat. Trodde kanskje at han ville se det etter hvert, men niks, nada, ikke et ord, så nå har jeg gitt opp helt. Gidder ikke mase, gidder ikke rydde.

Jo forresten, vasker bare klær når det passer meg og da blir det en smule sure miner fordi han ikke har reine klær. Han har jo ikke så mye å tære på som meg.

Er det mange som har det som meg der ute og hva er det som gjør at menn ikke ser rot!

[Gjest Marlo]

Bor sammen med et rotehue ja, men jeg orker ikke bruke energi på å irritere meg.

Plukker opp klär jeg ser og vasker det når jeg likevel skal vaske klär.

Nå skal det sies at jeg er hjemmevärende og han jobber, i tillegg så har han adhd og det å rydde er desverre noe han bare glemmer eller ikke ser.

Men som sagt, istedenfor å irritere meg og ende opp med at min irritasjon går ut over forholdet, så tar jeg det heller selv.

Tenker heller på alle de positive tingene han gjör for meg og oss.

[Gjest Gjest]

Bor sammen med et rotehue ja, men jeg orker ikke bruke energi på å irritere meg.

Plukker opp klär jeg ser og vasker det når jeg likevel skal vaske klär.

Nå skal det sies at jeg er hjemmevärende og han jobber, i tillegg så har han adhd og det å rydde er desverre noe han bare glemmer eller ikke ser.

Men som sagt, istedenfor å irritere meg og ende opp med at min irritasjon går ut over forholdet, så tar jeg det heller selv.

Tenker heller på alle de positive tingene han gjör for meg og oss.

Det prøver jeg også å gjøre og som regel så klarer jeg det, men ikke alltid og når sant skal sies har han energi til alt han ellers har lyst til å gjøre. Jeg er, i likhet med han, i full jobb og kommer faktisk senere hjem enn han.

Det er bare en ting jeg virkelig har satt foten ned for og det er å nekte å klippe plenen, hogge ved og måke snø og gjøre sånne ting ute, annet enn det jeg liker. Men selv det prøver han å overlate til meg ved å la vær å gjøre det lengst mulig.

Godt at det ikke er bare meg. Føles sånn noen ganger. Har ei venninne som kjefter og kommanderer mannen hele tiden og han gjølr alt hun sier, selv om jeg ser at det er med et anstrengt smil inni mellom.

Snakker jeg om det med andre får jeg jo ofte bare høre at det er dumt å finne seg i. Det hjelper liksom ikke det.

[Gjest Marlo]

Er vel på en måte dumt å finne seg i det, men hva annet kan man gjöre?

Skal man kjefte og smelle hver eneste dag, gå å irritere seg og väre sur hele tiden?

Man kan jo ikke forandre ett annet menneske, så selvom det höres kaldt ut - så syns jeg at dersom det er et veldig stort problem, så får man flytte ut.

Men ja, noen ganger kan det väre utrolig deilig å bare få ut litt frustrasjon hihi

[Gjest stripa]

Tror ofte det kan være det viktigste jeg, å få ut frustrasjonen over at det kan være sånn.

Det hjelper i alle fall for meg.

Har nemlig også en sånn en i hus og har også erfaringen med at det er lite som virker.

hjelper i hverfall ikke her i huset.

[Gjest Gjest]

Har dere separat økonomi? Da hadde jeg forlangt at han betalte for rengjøringsbyrå hver helg hvis jeg måtte ta all ryddingen ellers.

Skjønner ikke at det går an å kalle dette et handicap, jeg kaller det bare respektløshet. Din tid og din energi er like verdifull som hans.

Hvordan skal dette gå hvis dere velger å få barn? Han gidder jo ikke gjøre sin del nå engang?

[Gjest likestilling]

Gjør som meg!

Jeg pratet med mannen min og sa at oppgaver hjemme henger sammen med økonomi. Altså, betaler man like mye deler man oppgavene noenlunde likt, alt etter interesse.

Jeg sa at jeg gjerne tar på meg alle oppgavene i huset, gjerne ute også, mot at han betaler alt (det betyr fremdeles at vi eier like mye, da vi bidrar like mye).

Det var nok ikke 100 % seriøst fra min side, men siden vi begge jobber like mye (jeg tjener mer!), mener jeg at økonomi og oppgaver må ses i sammenheng.

Det var tross alt anderledes når en hadde arbeid utenfor hjemmet og en hadde arbeid i hjemmet.

Personlig skulle jeg gjerne gjort litt mer hjemme, mot å betale mindre - siden jeg gjerne skulle brukt mer penger på meg selv - nye løpesko, ny kjole, oftere til frisør osv:-)

[Gjest Nattvette]

Ja, bor sammen med (og er selv) ett rotehode.. Eg er ikkje særlig huslig av meg, og det er ikkje han heller. Men når eg ser noe eg syns han får ta å ordne med, f.eks han legger igjen de skitne sokkene sine ved senga, så tar eg bilde av det og sender til han. Eg gidder ikkje måtte mase på han for hver lille ting, så er lettere å bare ta bilder av ting og sende til han så han tar hintet og rydder. Før så gikk eg å sa til han at han måtte gjøre ditten og rydde opp i datten, men følte selv det blei mye mas for det var mye rot, så det har eg slutta med (med mindre det er noe spesielt da).

[Wildy]

Jeg bor også sammen et rotehode. Og to tenåringer som produserer uante mengder rot. Og er et rotehode selv. Så om vi skulle ha et rimelig levelig hjem var jeg etterhvert til enten å slutte å jobbe og ta alt husarbeidet selv ,eller gjøre noe med arbeidsfordelignen. VI har kvitteringsliste på kjøleskapsdøra; med daglige og ukentlige gjøremål. Alle MÅ signere på NOE hver dag; men velger oppgaver selv. I tillegg bruker vi ett kvarter etter middag, vi sprer oss utover huset og tar hvert vårt område.

Resultatet er at vi har det mere ryddig og mere rent enn noensinne. Og det er ikke jeg som gjør alt og jeg slipper å mase.

[Gjest Gjest_Emma_*]

Jeg kan nok forsøke noen av forslagene som har kommet her, men innrømmer lett at jeg ikke har noen tro på at de vil virke. Jeg syns jo at jeg har prøvd "alt" uten at det til nå har hatt noen annen innvirkning at han rydder der og da, men ikke når jeg ikke sier noe.

Og det er jo det jeg ikke gidder mer.

Vi har store barn.. så det er ikke noe tema heldigvis.

Han gjorde ingen ting når han bodde alene heller for da kom mamma med jevne mellomrom og ordnet opp. Hun er jo litt bekymret for at store gutten ikke får middag hver dag, for det gidder jeg virkelig ikke, men da sier jeg bare at han kan jo dra hjem til henne å spise og smiler søtt!

Ellers må jeg jo si at han er en skikkelig handyman og kan det meste. Så alt som har med huset og opp pussing og den type ting å gjøre, det kan han og det gjør han. Da er han ikke så vanskelig å be. Men vi pusser jo ikke opp eller bygger om til stadighet heller.

Så han har helt klart sine kvaliteter.

Når jeg kaller han handikappet, så er det mest ironisk ment, ikke bokstavlig!

Det er bare det at denne hverdagsgriea blir så innmari slitsom og frustrerende at jeg nå har valgt å la rot være rot og heller sette meg i sofakroken i stedet for å mase eller rydde og blir sur fordi jeg føler at jeg må det... og syns jeg er ganske flink når jeg får det til!!

[Gjest Gjest]

Jo forresten, vasker bare klær når det passer meg og da blir det en smule sure miner fordi han ikke har reine klær. Han har jo ikke så mye å tære på som meg.

Men hvorfor vasker du klærene hans i det hele tatt? Kan du ikke bare vaske dine og la hans ligge?

Selvfølgelig gidder han ikke gjøre noe når han vet at du før eller siden kommer til å gjøre det uansett

[Gjest Gjest_Emma_*]

Men hvorfor vasker du klærene hans i det hele tatt? Kan du ikke bare vaske dine og la hans ligge?

Selvfølgelig gidder han ikke gjøre noe når han vet at du før eller siden kommer til å gjøre det uansett

Jeg ser den... i teorien lett, i virkeligheten ikke lett.

[Gjest Gjest]

Jeg ser den... i teorien lett, i virkeligheten ikke lett.

Tja, er det egentlig så vanskelig? En ting er å la være å rydde i huset eller å ta oppvasken, det kan bli ganske ubehagelig for deg selv etterhvert.. Men å la være å vaske hans klær er jo ikke noe som går ut over deg Det er faktisk den eneste måten å passivt tvinge noen til å rydde opp etter seg som er garantert å funke

[Athene]

Min mann ser ikke rot, og jeg plukker opp alt etter han flere ganger om dagen. Han vasker heller ikke klær.

Men arbeidsdelingen hjemme er fortsatt 50-50. Støvsuge huset et par ganger i uka er en grei oppgave for han, ta ut søpla, pante og levere ting til gjenvinning, og vaske doen er også hans faste oppgaver som han utfører regelmessig.

Det handler litt om å definere hva man foretrekker å gjøre og å ikke gjøre hjemme, og å bli enige om at selv om ikke hver oppgave fordeles likt kan man dele totaliteten likt.

[Elle Melle]

Det går helt fint å sotere skittentøy i "mitt tøy" og "ditt tøy".

Det gjorde jeg da mannen og jeg flyttet sammen og vi hadde fellesvaskeri og mye styr med vaskingen. Ikke for å være prinsippiell men fordi han hadde veldig skitne arbeidsklær og veldig inngrodde andre klær.

Resultatet er at jeg i dag, 8 år senere fremdeles har en mann som kan vaske klær uten hjelp, både barnas og sine egne. Anbefales!