Er jeg forelsket?

[Gjest TS]

I know, helt tåpelig spørsmål selvsagt, men jeg er helt slått ut...

Har truffet en super mann som jeg tenker at er og har alt jeg noengang har drømt om. Helt seriøst. Men ting går litt for kjapt for meg, og jeg har selv nettopp gått ut av et langt forhold.

Han er veldig tydelig på hva han vil, samtidig som han signaliserer tålmodighet. Han sier det iallefall...

Men så blir jeg helt stressa i hans samvær, det blir liksom veldig tett og nært og jeg klarer ikke å gi meg over til det. Er det fordi det er feil, eller fordi jeg ikke er klar, eller er det endel av gamet? Hvordan finner jeg ut det?

(og det verste er, veldig veldig lenge siden jeg var tenåring altså, men føler jeg helt på det nivået...)

[Gjest Gjest]

det samme lurer jeg på om dagen... alt burde være fint og flott, men noe gjør at jeg holder tilbake og ikke helt klarer å føle en connection...

[tina22]

det samme lurer jeg på om dagen... alt burde være fint og flott, men noe gjør at jeg holder tilbake og ikke helt klarer å føle en connection...

Sitter egentlig litt i samme båt... litt usikker på hvordan jeg skal ta det... men jeg prøver å være ærlig med meg selv, og heller begrense det hele diskre og direkte alt ettersom.

Jeg er veldig opptatt av å ikke føle meg overkjørt eller føle jeg tar store risker.

Jeg tar det i mitt tempo å ser det hele litt ann det er ikke nødvendig å analysere alt, go with the flow

Jeg er mega forelsket å er veldig glad i kjæresten min men jeg er innstillt på å ta ting litt som det kommer, å heller nyte forelskelsen min så lenge jeg kan Hverdagen kommer tidsnok!

[Gjest Gjest]

prøver å svare på spørsmålet i tittelen:

Tenker du på ham "hele" tiden?

Blir du litt klønete / sjenert i hans nærvær?

Før du skal møte ham, begynner pulsen å slå fortere og du føler en enorm forventning?

Når du gjør ting sammen med venner f.eks. (fest, hyttetur el.), savner du ham og skulle ønske at han var tilstede?

Er det fantastisk å kysse ham?

Vet ikke helt om dette er svar på det du lurte på - men for meg er dette ihvertfall tegn på at jeg er forelska (i et tidlig stadie, vel og merke.)

[Gjest FrøkenSnop]

Hadde akkurat samme følesle med min nåværende kjæreste! så er ikke noe unormalt hvertfall

I vår situasjon var eg innstilt på at han skulle bli en sommerflørt og that's it. Eg bor nå i nederland og var ikke særlig lyst på et forhold når eg skulle så snart flytte. Samtidig ble følelsene mine for han mer enn eg kunne ta kontroll over, og han likte meg kjempegodt tilbake! Så hvorfor ikke liksom? Men det var denne skyggen av "du skal flytte!!" som sperret for meg, om hva jeg egentlig ville! Særlig når vi kom til det punktet hvor han var klar for det intime (kyssing, sex osv..) Så utolig usikker eg var!! "Han er jo så herlig så hvorfor er eg usikker!?!"

Endte opp med at eg fortalte han ka eg følte, og det eneste han sa var "lev i øyeblikket. Er bedre å angre på noe du ikke har gjort".

Vel, endte opp med heftige kyss, mange etterlengtede runder med mindblowing sex og enda sammen

[Gjest Cynthia]

Jeg vet at jeg er forelska fordi jeg blir smiler stort hver gang jeg får en sms. Jeg drømmer om ham, jeg skriver navnet hans ubevisst, jeg savner ham med en gang vi legger på (etter å ha snakket sammen) og jeg tenker at han kan være den...han kan være den... den rette.

Ja, også teller jeg ned timene til jeg ser ham igjen.

EDIT: (Ja, han bor flere timer unna, DESSVERRE)

Endret 16. oktober 2009 av Cynthia

[Gjest J]

prøver å svare på spørsmålet i tittelen:

Tenker du på ham "hele" tiden?

Blir du litt klønete / sjenert i hans nærvær?

Før du skal møte ham, begynner pulsen å slå fortere og du føler en enorm forventning?

Når du gjør ting sammen med venner f.eks. (fest, hyttetur el.), savner du ham og skulle ønske at han var tilstede?

Er det fantastisk å kysse ham?

Vet ikke helt om dette er svar på det du lurte på - men for meg er dette ihvertfall tegn på at jeg er forelska (i et tidlig stadie, vel og merke.)

Disse tegnene passer veldig bra på meg iallefall. Bortsett fra at jeg kun har fantasert om å kysse han. Blir glad hver gang jeg hører fra han, og skriver navnet hans på arket foran meg på jobb.

Men det er nok ikke gjensidig, og da er det egentlig ganske ille å ha sånne følelser.

[Gjest negasjon]

I know, helt tåpelig spørsmål selvsagt, men jeg er helt slått ut...

Har truffet en super mann som jeg tenker at er og har alt jeg noengang har drømt om. Helt seriøst. Men ting går litt for kjapt for meg, og jeg har selv nettopp gått ut av et langt forhold.

Han er veldig tydelig på hva han vil, samtidig som han signaliserer tålmodighet. Han sier det iallefall...

Men så blir jeg helt stressa i hans samvær, det blir liksom veldig tett og nært og jeg klarer ikke å gi meg over til det. Er det fordi det er feil, eller fordi jeg ikke er klar, eller er det endel av gamet? Hvordan finner jeg ut det?

(og det verste er, veldig veldig lenge siden jeg var tenåring altså, men føler jeg helt på det nivået...)

He hem hm.... jeg forstår deg, det dirrer og du klarer ikke - verken det ene eller det andre. Du går i surr, og er forvirret, men følelsen er for tung og bære alene, så du møter han og dere gjør deet og og koser og koser. Igjen og igjen. Det er forelskelse.