Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Når jeg hadde vært sammen med kjæresten min nesten et år var han utro mot meg. Han hadde drukket seg alt for full osv og mente ikke noe med det. Det såret meg selvfølgelig masse men jeg bestemte meg for at jeg skulle gi han en sjanse til siden det virket som at han angret.

Før dette hadde han snakket om å forlove oss. Jeg gledet meg masse og den dagen han fortalte meg at han hadde vært utro, trodde jeg faktisk han skulle fri, siden han virket så annerledes. Snakk om nedtur!

Etetr dette ble jeg litt masete om dette med forlovelse. eg krevde vel nesten at han skulle fri til meg for å vise at han virkelig ville være med meg. Jeg ser jo nå at det var helt teit av meg.. Men jeg var så usikker og redd..

Vi var på ferie etter å ha vært sammen i 2 år, og vi feiret to års dagen vår sammen på ferie. Jeg tenkte at idag kommer han til å fri. Men nei.

Vi hadde en stor krangel og han lovte å fri til meg snart.

Og det gjorde han.

Jeg angrer så ufattelig på at det ble som det ble, men det er ikke noe jeg kan gjøre nå..

Pga studiesituasjon og penger har vi bestemt at vi må vente tre år til før vi kan gifte oss.

I går fikk jeg telefon fra en venninne, kjæresten hennes hadde fridd!

Jeg ble kjempeglad og gleder meg masse på deres vegne. Og så sa de at de skulle gifte seg neste sommer.. Jeg kjenner at jeg blir litt misunnelig, og det gjør at jeg føler meg som verdens dårligste venninne og person..

Jeg tenker på ting som... Har hun også mast på han? Er det vanlig eller er det bare jeg som er ufattelig patetisk..

Når de sa de hadde forlovet seg så jeg for meg at vi kunne planlegge litt sammen, se på brudekjoler sammen osv.. Men..

Kjæresten hennes hadde fridd på en nydelig måte og jeg kjenner jeg blir litt misunnelig på henne..

Vet ikke egentlig hva jeg vil med dette innlegget.. Har bare ikke noen å snakke med.. Jeg skammer meg så..

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_Jordbær_*
Skrevet

Hvorfor ville du mase deg til at han skulle fri?

Det virker for meg som om du vil "sikre" deg ham ved at dere skal gifte dere. Du vet vel at selv om dere er gift så kan han gå ut, gå på jobb, være ute sammen med kamerater osv? Man kan være like mye utro selv om man er gift og man KAN skille seg.

Jeg tenker at hvis min mann fridde til meg etter at jeg hadde mast meg til det, så ville ikke frieriet talt. Jeg ville at min mann skulle fri fordi han ville det og når han ville det. Og det gjorde han og.

Det er jo fint at du gleder deg på din venninnes vegne, men du burde ta et oppgjør med kjæresten din og. La han fri når han ønsker det. Jo strammere tøyler du holder han i, jo større sjanse er det for at han går ifra deg.

Skrevet

Hei,

Jeg beklager med det hadde aldri fallt meg inn å mase om noe så flott som frieri. Det er noe man gjør for å glede begge parter, ikke av plikt ovenfor den andre. Det er ikke meningen at man skal tvinge inn et frieri før begge parter er klare.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en prat med din samboer og gitt ham en skikkelig unnskyldning for å ordne opp, om du ikke allerede har fortalt ham at du angrer da.

Og det at du er misunnelig på din veninne for det fine frieriet de hadde, jeg vet ikke hva jeg skal si..Det var jo du som la opp til at frieriet mellom deg og din samboer ble slik som det ble.

Skrevet
Hvorfor ville du mase deg til at han skulle fri?

Det virker for meg som om du vil "sikre" deg ham ved at dere skal gifte dere. Du vet vel at selv om dere er gift så kan han gå ut, gå på jobb, være ute sammen med kamerater osv? Man kan være like mye utro selv om man er gift og man KAN skille seg.

Jeg tenker at hvis min mann fridde til meg etter at jeg hadde mast meg til det, så ville ikke frieriet talt. Jeg ville at min mann skulle fri fordi han ville det og når han ville det. Og det gjorde han og.

Det er jo fint at du gleder deg på din venninnes vegne, men du burde ta et oppgjør med kjæresten din og. La han fri når han ønsker det. Jo strammere tøyler du holder han i, jo større sjanse er det for at han går ifra deg.

Og jeg er helt enig med deg! Når jeg snakker med han om det så sier han at grunnen til at han ikke fridde på ferie var fordi jeg maste, og at når han fridde var det fordi han ville det.

Så jeg vet ikke helt hva problemet mitt er. Vi har det i grunnen veldig fint sammen.

Han "får lov" til å gjøre som han vil :) Han er ute med gutta og gjør alt det han vil.

Men jeg er nok enig i at jeg ville han skulle fri så han "ble min". Og det er jo kjempeteit.. Han kan jo bryte forlovelen og dra fra meg når som helst, om han vil det..

Jeg var bare så ute av meg etter det som skjedde..Jeg følte litt sånn at siden han ville fri før han var utro, men ikke etterpå.. At det hadde noe med det å gjøre..

Jeg skulle så ønske at jeg kunne spole tilbake og gjøre det annerledes. Men det går jo ikke..

Skrevet
Hei,

Jeg beklager med det hadde aldri fallt meg inn å mase om noe så flott som frieri. Det er noe man gjør for å glede begge parter, ikke av plikt ovenfor den andre. Det er ikke meningen at man skal tvinge inn et frieri før begge parter er klare.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en prat med din samboer og gitt ham en skikkelig unnskyldning for å ordne opp, om du ikke allerede har fortalt ham at du angrer da.

Og det at du er misunnelig på din veninne for det fine frieriet de hadde, jeg vet ikke hva jeg skal si..Det var jo du som la opp til at frieriet mellom deg og din samboer ble slik som det ble.

Jeg vet det.. Du har helt rett.. Jeg har fortalt han, flere ganger, at jeg angrer noe fælt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Om det går an å gjøre noe med det i det hele tatt... Og det er så frustrerende.. Jeg agrer så på alt sammen, og jeg hater meg selv for at jeg alltid må være så usikker og ikke bare stole på han. På en måte stoler jeg på han, men på en annen måte ikke siden han gjorde som han gjorde.

Men jeg elsker ham virkelig. Og vi har det veldig fint sammen. Det hender bare noen ganger, når noe spesielt skjer, så blir jeg veldig lei meg og tenker mye på det..

Skrevet

Jeg synes ikke du skal tenke mer på dette med at du maste deg til frieriet. Det var selvsagt dumt, men gjort er gjort. Du må gå videre. Hva med å si til kjæresten at dere kan starte med blanke ark, og avlyse det planlagte bryllupet. For det blir vel feil når du har presset han til det? Si at du ikke trenger å gifte deg med han. Så hvis han likevel frir i fremtiden, blir det da fordi han virkelig vil det. Men du kan jo ikke gå rundt og vente på det da. :) Kjærligheten har ingen garantier, vet du.

Skrevet
Jeg synes ikke du skal tenke mer på dette med at du maste deg til frieriet. Det var selvsagt dumt, men gjort er gjort. Du må gå videre. Hva med å si til kjæresten at dere kan starte med blanke ark, og avlyse det planlagte bryllupet. For det blir vel feil når du har presset han til det? Si at du ikke trenger å gifte deg med han. Så hvis han likevel frir i fremtiden, blir det da fordi han virkelig vil det. Men du kan jo ikke gå rundt og vente på det da. :) Kjærligheten har ingen garantier, vet du.

Takk.

Jeg sa vi kunne ta av ringene og så kunne han fri når han er klar. Men da sier han at han har fridd og han mente det, og at det ville være rart å ta av ringene og fri på nytt. Han mener at det var hans feil at jeg maste meg til det, pga det som skjedde.

Jeg har verdens beste kjæreste..

Skrevet

Gjort er gjort og spist er spist - legg fra deg hele greia med mas og utroskap og usikkerhet. Det som har skjedd får du ikke endret og når du tenker deg om så vet du sikkert at kjæresten din har nok bein i nesa til å ikke ville gifte seg med deg fordi du har gnålt litt - jeg regner med at han ville det han også ;)

Dere har dessuten avgjort sammen at dere skal vente med bryllupet, så benytt venninna sine erfaringer som en generalprøve på det som skal skje senere for deg og noter ivrig. Støtt henne og lær, rett og slett.

Og helt tilslutt - det er høyst menneskelig å bli misunnelig av og til - og om venninna di er nær og fortrolig nok, så syns jeg du kan fortelle henne akkurat hva du har følt jeg (og med strek under hva du HAR følt - ikke at du har det slik nå). Si at du har skammet deg sånn over at du har følt det, men egentlig unner henne alt godt - og du skal se hun viser forståelse og at du kommer til å føle deg avklart og glad etterpå.

Lykke til!

Skrevet
Gjort er gjort og spist er spist - legg fra deg hele greia med mas og utroskap og usikkerhet. Det som har skjedd får du ikke endret og når du tenker deg om så vet du sikkert at kjæresten din har nok bein i nesa til å ikke ville gifte seg med deg fordi du har gnålt litt - jeg regner med at han ville det han også ;)

Dere har dessuten avgjort sammen at dere skal vente med bryllupet, så benytt venninna sine erfaringer som en generalprøve på det som skal skje senere for deg og noter ivrig. Støtt henne og lær, rett og slett.

Og helt tilslutt - det er høyst menneskelig å bli misunnelig av og til - og om venninna di er nær og fortrolig nok, så syns jeg du kan fortelle henne akkurat hva du har følt jeg (og med strek under hva du HAR følt - ikke at du har det slik nå). Si at du har skammet deg sånn over at du har følt det, men egentlig unner henne alt godt - og du skal se hun viser forståelse og at du kommer til å føle deg avklart og glad etterpå.

Lykke til!

Tusen takk :)

Det var et veldig oppløftende innlegg. Det er kanskje det beste å gjøre.

Jeg skal øve meg på dette med å ikke bli sjalu altså. Lager bare problemer for meg selv og føler meg usikker.

Tusen takk :)

Skrevet
Tusen takk :)

Det var et veldig oppløftende innlegg. Det er kanskje det beste å gjøre.

Jeg skal øve meg på dette med å ikke bli sjalu altså. Lager bare problemer for meg selv og føler meg usikker.

Tusen takk :)

Øve er bra, men det viktigste er nesten å slutte å gi deg sjøl mental juling for å føle det du syns er "forbudte følelser". Når du tar brodden av det ved å vedkjenne deg følelsene, så er de lettere å takle - dessuten er du ikke noe mer enn et menneske. Det er lov å være irrasjonell av og til - bare jobb med å glede deg over det du har :)

Skrevet
Øve er bra, men det viktigste er nesten å slutte å gi deg sjøl mental juling for å føle det du syns er "forbudte følelser". Når du tar brodden av det ved å vedkjenne deg følelsene, så er de lettere å takle - dessuten er du ikke noe mer enn et menneske. Det er lov å være irrasjonell av og til - bare jobb med å glede deg over det du har :)

Tusen takk, det skal jeg gjøre :)

Skrevet

hvis du vil gifte deg ,men ikke har råd, hvorfor gifter dere dere ikke på tinghuset da?

og bare går ut å spiser eller noe ... bare dere 2?

Skrevet
Når jeg hadde vært sammen med kjæresten min nesten et år var han utro mot meg. Han hadde drukket seg alt for full osv og mente ikke noe med det. Det såret meg selvfølgelig masse men jeg bestemte meg for at jeg skulle gi han en sjanse til siden det virket som at han angret.

Før dette hadde han snakket om å forlove oss. Jeg gledet meg masse og den dagen han fortalte meg at han hadde vært utro, trodde jeg faktisk han skulle fri, siden han virket så annerledes. Snakk om nedtur!

Etetr dette ble jeg litt masete om dette med forlovelse. eg krevde vel nesten at han skulle fri til meg for å vise at han virkelig ville være med meg. Jeg ser jo nå at det var helt teit av meg.. Men jeg var så usikker og redd..

Vi var på ferie etter å ha vært sammen i 2 år, og vi feiret to års dagen vår sammen på ferie. Jeg tenkte at idag kommer han til å fri. Men nei.

Vi hadde en stor krangel og han lovte å fri til meg snart.

Og det gjorde han.

Jeg angrer så ufattelig på at det ble som det ble, men det er ikke noe jeg kan gjøre nå..

Pga studiesituasjon og penger har vi bestemt at vi må vente tre år til før vi kan gifte oss.

I går fikk jeg telefon fra en venninne, kjæresten hennes hadde fridd!

Jeg ble kjempeglad og gleder meg masse på deres vegne. Og så sa de at de skulle gifte seg neste sommer.. Jeg kjenner at jeg blir litt misunnelig, og det gjør at jeg føler meg som verdens dårligste venninne og person..

Jeg tenker på ting som... Har hun også mast på han? Er det vanlig eller er det bare jeg som er ufattelig patetisk.. Når de sa de hadde forlovet seg så jeg for meg at vi kunne planlegge litt sammen, se på brudekjoler sammen osv.. Men..

Kjæresten hennes hadde fridd på en nydelig måte og jeg kjenner jeg blir litt misunnelig på henne..

Vet ikke egentlig hva jeg vil med dette innlegget.. Har bare ikke noen å snakke med.. Jeg skammer meg så..

Vet ikke om det er vanlig, det spørs vel hvilket syn man har på ekteskapet blant annet, ikke nødvendigvis på hvilket forhold man har til sin kjære og en felles fremtid evt. Jeg var sammen med en i 5 år uten forlovelse, og er nå på mitt 4 år med ny samboer som fridde på eget initiativ nå i sommer. Jeg ville aldri mast meg til et frieri, for det da ville føles som noe han gjorde for å glede meg. Nå skal det også sies at jeg ikke er en av dem som har drømt om å stå hvit brud, heller, så det kommende bryllupet er ikke det jeg gleder meg mest over, men at vi skal "bli ett" eller forplikte oss til hverandre i større grad enn før, selv om vi er etablert med hus og lån, og dermed rimelig forpliktet nå også. :fnise:

Men, gjort er gjort, ikke vits i å bekymre deg og angre på ting som er for sent å gjøre noe med. Jeg har selv en venninne som er sammen med faren til sine 2 barn på 7. året, har felles leilighet ++ der hun går og venter på frieri, uten å "mase" om det.. Problemet er bare at typen er en sånn som ikke nødvendigvis tenker over sånne ting, og kan jo ikke vite at hun vil gifte seg når hun faktisk ikke har sagt det! Noen ganger, som i venninna mi sitt tilfelle, må hun nok ta saken i egne hender om hun vil bli gift :)

Gjest Bianca26
Skrevet
hvis du vil gifte deg ,men ikke har råd, hvorfor gifter dere dere ikke på tinghuset da?

og bare går ut å spiser eller noe ... bare dere 2?

ja for det er romantisk liksom...ehh

Skrevet
ja for det er romantisk liksom...ehh

holder for meg ihvertfall :)

Skrevet
ja for det er romantisk liksom...ehh

Jeg personlig synes det er mer romantisk å gjøre det på den måten, enn å lage et sirkus ut av det med 100 av dine "nærmeste" og bare mye stress og en regning på flerfoldige tusen kroner.

Men det er meg da :)

Gjest emmeline
Skrevet

Jeg tror mange jenter mer eller mindre maser seg til et frieri.

Skrevet
ja for det er romantisk liksom...ehh

Det er ikke alle som er romantiske vettø... selvom de er jenter! Rart det der.... er du jente, så blir det nærmaest forventet at du er romantisk og elsker å danse. BLÆÆ

Gjest Gjest_Amber_*
Skrevet

Smak og behag

Noen synes tinghuset er romantisk og holder i massevis, det er greit for meg.

Jeg kan ikke tenke meg det, vil dele den store dagen med familie og venner! =)

Skrevet

Hei!

Det er ikke noe å skamme seg over. Du har nok hatt mange tanker inni deg etter utroskapen, som gjorde at ting ble som de ble. Det har nok han også. Kjæresten min har ikke fridd til meg, men vi er forlovet. Vi ble på en måte enige om det. Jeg føler at det er litt feil, at vi ikke er ordentlig forlovet hvis du skjønner. Så jeg forstår at du blir misunnelig når du hører om andre som har fridd på en veldig romantisk måte. Men en ting du kan gjøre, er å si til kjæresten din at du vil han skal fri på nytt, når du minst venter det, og han føler at det passer. Si at du angrer på at du maste om det. Det kan hende du må vente en god stund da, så hvis du er veldig gifteklar er det kanskje ikke den beste løsningen. Men kanskje det vil gi deg en bedre følelse?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...