Er jeg det som hindrer han?

[Gjest Candyfloss]

Hei.

Jeg har noe på gang med en gutt, og i går satte vi av tid for å snakke om følelsene våre. Han hevder at det som hindrer oss til å bli et par, er at jeg ikke åpner meg for han og at jeg aldri tar initiativet til noe. Jeg er ikke den type person som liker å snakke om følelser, dessuten er jeg livredd for å bli såret.

Det ble til at han sa masse og jeg bare satt og nikket fordi jeg ble så satt ut. Følte at jeg ble usikker. Hva hvis jeg forteller det jeg føler og får en annen reaksjon enn jeg ønsker?

En annen grunn til at jeg ikke åpner meg er fordi han er litt eldre enn meg, og vet ikke helt om jeg kan tilby det han søker etter...

Når jeg leser det jeg skriver her, virker det jo som det er jeg som hindrer det i å bli noe mer....

Skal jeg si hva jeg føler og ta det som det kommer?

Eller?

Hilsen,

usikre Candyfloss :-?

[punkyB]

SI hva du sier her kanskje - at du er usikker. Men du må nok prøve å åpne deg litt mer ja - bare vær de selv. Hvis han da evnt. ikke vil ha deg for det du sier så er han jo ikke verdt å samle på.

Men han virker da som en ok type som ikke gyver rett løs på deg !!

Får håpe det ordner seg

[Gjest Vega]

Skjønner jeg rett, så er du forelsket i han?

Jeg har også vært usikker og redd for å få et nei /at den andre ikke føler like sterkt. F.eks. det å ringe når man nettopp er blitt sammen /kjent - der var jeg treg, og unnvikende - redd for å forstyrre osv.

Men jeg greide etterhvert å gjøre det, måtte da minne meg selv på at jeg hadde ingenting å tape, om jeg ga en kompliment i form av å fortelle hva jeg følte, eller foreslå at vi skulle møtes. Hvis så den andre ikke skulle føle det samme, så hadde jeg i alle fall bidratt til at han følte seg verdsatt, om ikke annet...

(Det hjalp meg til å komme over terskelen, jeg ble ikke lenger så redd for å dumme meg ut, eller vise hva jeg følte.)

Men kanskje misforstod jeg problemstillingen?

[Joplaya]

Sånn jeg oppfatter det akkurat nå, ser det ut til at du har mer å tape på at du ikke åpner deg, enn om du åpner deg totalt og forteller hva du føler.

For hva har du egentlig å tape?

Om du ikke kan gi det han ønsker, da hadde det ikke blitt dere to enten du åpnet deg eller ei.

En venninne datet en fyr. Kameraten sa til henne at vedkommende ikke likte henne, hun var bare en overgang fra exen. Min venninne som var stormende forelsket er som deg, tør ikke åpne seg - for hva hvis. Endte med at hun lå med kameraten :-? . Den hun datet opprinnelig fikk vite dette. Alt kom for en dag. Han var også stormende forelsket i henne - han VAR. Kun fordi hun ikke ville åpne seg først, ta risken (han var likedan - ingen ville åpne seg først) mistet hun sjansen til å få et godt forhold til en som hun likte veldig godt. Hun brukte kameraten til å innbille seg selv at hun ikke var forelsket i han andre, ville bare skyve det vekk fordi hun trodde han ikke var interessert i henne.

[Gjest Candyfloss]

Tusen takk for svar..

Jeg skal møte han enten i morgen eller søndag, og da skal jeg fortelle han hva jeg føler... Det er sant, jeg har ingenting å tape.. Annet enn stoltheten... Jeg føler meg så utrolig dum når jeg forteller om hva jeg føler, jeg har aldri vært særlig flink til det og det er virkelig vanskelig for meg i hensyn til fortiden min.. Men jeg føler virkelig at det kan være noe spesielt... At det kan bli noe mer enn det det er nå..

Uansett, takk for svar!

[Gjest Zalomine]

Ja, om du ikke har annet å tape enn stoltheten, da har du ikke noe å tape i det hele tatt.

For hva godt gjør stoltheten deg, om den bare er til et hinder for muligheten til det du virkeig vil ha? Nei, la stoltheten ligge, når det gjelder følelser så må vi nødt til det. Tenk på hvilke muligheter det kan gi!

Lykke til"

[Gjest dorian]

Ja, si hva du føler, CF.

Og ikke tenk på "fortiden" din - han høres ut som en som vil ta det på den riktige måten. Dessuten er han opptatt av deg, her og nå, og da betyr ikke slike ting så mye. Dessuten 2: er du sikker på at ikke fortiden din (som jeg vet lite om, da ) ikke gjør deg mer tiltrekkende?

Selvtillit, min venn

Du har all grunn til å ha mye av den.

dorian

[Gjest Zalomine]

Må bare si en ting når jeg leser overskriften din.. Jeg vet ikke om du hindrer HAM, men du hindrer antakelig DEG og DERE! Det må du slutte emd. Fortell ham hva du føler, som andre sier, du har lite å tape på det

[Silfen]

Ja, du hindrer han. Slutt å vær så pingle.

[Gjest care]

Jeg synes du skal fortelle han det du her sier til oss. Vær ærlig å si at du har vanskeligheter med å uttrykke følelser, da forstår han sikkert hvorfor du ikke sier noe. Ellers kan han jo tolke det slik at du ikke er seriøs med han....lykke til.. :blunke:

[Gjest Hilde K S]

Det er du selv som hindrer seg selv !

Å gå igjennom livet uten å bli såret er umulig.

Dessuten, blir du mindre såret av å ikke si hva du føler ?

Jeg mener, du føler det jo selv om du ikke sier det !

Man går glipp av så mye når man ikke tør å gi seg hen inimellom.

[Gjest Candyfloss]

Tusen takk for svar.

Har gått i hele dag og verket etter å fortelle, og i morgen skal jeg si det. Får håpe han tar det som jeg tror, og at han ikke har angret seg i mellomtiden.

Du har rett Starfish, jeg er pingle når det kommer til sånt :oops:

Han vet mye om fortiden min, men er redd for å fortelle han for mye, vil ikke at han skal trekke forhastede konklusjoner om meg. Uansett, hvis det blir noe mellom oss, får han jo vite alt dette etter en stund.

Wish me good luck

[Gjest Anonymous]

Vær deg selv! Kan han ikke takle det, så får han gå videre til neste.......

Det får bli problemet hans. Du er jo bare DEG!!!!!! Det er alt du kan være, og det burde absolutt være nok!

[Gjest Jaheira]

Candyfloss.

Jeg kjenner meg litt igjen i deg.

På grunn av ulike ting tidligere, kan jeg ha fryktelig vanskelig for å åpne meg - litt ulikt fra deg kanskje, siden jeg ikke er så redd for å vise hvem jeg er, men fordi jeg føler at disse tingene er veldig private.

Likevel, poenget er å ikke tørre å åpne seg for en person som ønsker at du gjør det...

Det krever mye tillit for å kunne gjøre dette.

Jeg oppnådde det nesten med en gutt/mann nå for ikke så veldig lenge siden - han ga meg tid, gjorde meg trygg.

Det er viktig for meg i den situasjonen jeg er i nå.

Jeg anbefaler deg å snakke om dette med ham - at du trenger tid, og at du har lyst til å satse (hvis du har det?), men at du trenger stabilitet og å kanskje kjenne ham enda litt bedre før du åpner deg fullstendig.

Dette vil garantert komme over tid, men selv om en blir "kjærester", betyr ikke det at du dermed mister alle tidligere problemer.

Det er vel heller da tiden kommer til å jobbe med dem, eller?

Jeg kjenner meg også igjen i det du sier om at han er eldre enn deg- og du er litt usikker på om du kan oppfylle hva han forventer.

Den beste måten å unngå prestasjonsangst på, er å fortelle om den.

Da blir den ikke lengre truende, den blir ikke lengre skummel.

Om han er personen for deg, vil han da støtte deg, og berolige deg - ikke stresse.

Du trenger tid (eller føler du jeg er helt på jordet?), og det tipper jeg han er villig til å gi deg.

Men, jeg tror nok at han også trenger litt bekreftelse, for å få gutsen til å satse på deg - han trenger helt sikkert også å få høre at du setter pris på ham, og å vite at det er tid du trenger. At det ikke er ham du er usikker på.

Håper det gikk greit å snakke med ham.

Lykke til...

[Gjest Alive]

Vil bare ønske deg lykke til med møtet....

Husk: "Den som intet våger, intet vinner..."

[Gjest Dolphina]

Hvordan gikk det Candyfloss?