Slå opp med samboer som er i fengsel..?

[Gjest Gjest_meg_*]

Hei!

Jeg er en jente i 20-årene som har en samboer som nå er i fengsel, og han skal være der i ca 1 år til. I det siste har mine følelser for han kjølnet, og jeg tror ikke lengre at han er den rette. Mitt hjerte sier at jeg må slå opp med han, men hvordan i alle dager skal dette foregå nå når han er inne? Det virker dumt å komme på besøk (vi har jo bare en time vi kan treffes i uken), si fort hei, forklare at jeg slår opp og så dra hjem! Vi får jo ikke engang kranglet og grått litt! Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Jeg bryr meg utrolig mye om han, ja, jeg elsker han faktisk, men ikke på den rette måten. Han kommer jo til å bli helt knust av å bli forlatt når han sitter der inne helt alene. En annen ting er at vi deler leilighet, bil, møbler og alt! Jeg har ansvaret for økonomien hans mens han er borte, og det er jeg som holder familien hans oppdatert. Dette er en umulig problemstilling!

Tips tas imot med stor takk!

Hilsen meg

[Gjest milkyway]

Jeg ville faktisk tatt hensyn i denne situasjonen. Min har også sittet inne, bare 2 og en halv måned da, men han sa at brevene han fikk (parfyrmerte, klisje er bra!) og luktet på, telefonsamtalene med meg, og mitt besøk bak glassvegg (ja man må i glassvegg om man har hasjrøyking og søppeldunkvelting på rullebladet sitt!) pluss kalenderen hvor han krysset av hvor lenge det var til vi kunne holde rundt hverandre igjen var det eneste som holdt han i livet og holdt mot og håp oppe der inne. Kjæreste/samboer betyr omtrent hele verden for den som sitter inne. Du må så klart gjøre hva du vil, men tenk på hvor fælt det må være å sitte der, og det eneste å se fram til, er å komme ut og treffe sin kjære..

[Gjest Gjest-meg]

Takk for svar! (TS)

Ja, det er det som er så vanskelig. Jeg slites mellom det å være der for ham, og det faktum at det er dårlig gjort å være sammen med en når man egentlig tenker å gjøre det slutt. Det er en vanskelig avgjørelse, for jeg vil jo bare det beste for ham. Jeg har det ikke travelt med å finne en annen, så det er ikke slik at jeg skal løpe på byn i nærmete framtid. Men det er liksom ikke helt rett å være sammen med han når jeg tror det er best vi går hver vår vei.

Jeg vil jo ikke holde ham for narr, men jeg vet at det betyr utrolig mye for ham at jeg kommer på besøk, at han kan ringe til meg, at jeg handler det han trenger, og at jeg skriver brev til ham.

[Gjest milkyway]

Uff virker egentlig som en jævlig situasjon for dere begge... hvis du besøker han hver uke, sånn som jeg gjorde,kan du jo si på et besøk at du føler ting begynner å visne litt mellom dere, høre om han føler det samme,og ta bruddet på et annet besøk senere så han får latt det synke inn...

hvor lenge har han sittet inne til nå? Kan jo hende du plutselig savner han igjen og det ordner seg siden du sier du elsker han?

Fengsel er no dritt for de som sitter på utsiden og!

[MRN]

Vi får jo ikke engang kranglet og grått litt!

Jeg skal sikkert inn i fengsel om halvt års tid i nesten ett år.

Av og til, en gang i blandt, så er jeg glad for at jeg ikke har dame...

Ja, såklart er det en vanskelig situasjon. Foreslår at du tar tida til hjelp, tenker enda mer over det og blir litt mer sikker. Kanskje narre deg selv med at du er singel?

[Gjest Gjest_Bastian_*]

Nå er det vel hans egen skyld at han sitter i fengsel, så jeg skjønner ikke hvorfor du på død og liv skal ta hensyn til det hvis du ikke er interessert i å være kjæresten hans? Ikke gjør shit som får deg i fengesel, hvis du ikke tåler det. Enkelt og greit. (Jeg satt riktignok bare litt over halve året, men såpass fikk jeg da ut av det.)

Jeg hadde blitt MER knust at av kjæresten min dumper meg med en gang jeg kommer ut, og verre hadde det blitt om jeg hadde funnet ut at "parfymerte brev" og besøk var av pity-typen.

Du er ikke ansvarlig for han. Du er ikke ansvarlig for familien hans.

Du er ansvarlig for deg selv og din egen lykke.

Du ødelegger ikke livet hans ved å dumpe han. Han blir sikkert deppa, sur og lei seg, og så går det over som med det meste annet. Som i de fleste andre brudd,

[Vintilla]

Jeg syns ikke du skal ta hensyn, eller forsøke å skåne han fra den harde sannheten fordi han sitter inne.

Han sitter der han sitter, og det er jo gjerne en grunn til det, og jeg tror ikke han blir noe lykkeligere av å finne ut at du har holdt han for narr hele året når han kommer ut.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Jeg ville faktisk tatt hensyn i denne situasjonen. Min har også sittet inne, bare 2 og en halv måned da, men han sa at brevene han fikk (parfyrmerte, klisje er bra!) og luktet på, telefonsamtalene med meg, og mitt besøk bak glassvegg (ja man må i glassvegg om man har hasjrøyking og søppeldunkvelting på rullebladet sitt!) pluss kalenderen hvor han krysset av hvor lenge det var til vi kunne holde rundt hverandre igjen var det eneste som holdt han i livet og holdt mot og håp oppe der inne. Kjæreste/samboer betyr omtrent hele verden for den som sitter inne. Du må så klart gjøre hva du vil, men tenk på hvor fælt det må være å sitte der, og det eneste å se fram til, er å komme ut og treffe sin kjære..

Men du sendte jo parfymerte brev fordi du også gledet deg til å holde rundt ham igjen og være sammen med ham, gjorde du ikke Hvis det eneste kjæresten hennes kan se frem til er å være med henne igjen og han kommer ut og finner ut at hun slettes ikke vil være med ham, tror jeg kanskje han får en litt hard start på livet utenfor igjen.

[Gjest milkyway]

jo det gjorde jeg, og det er vi jo fortsatt. Jeg sa det bare som eget eksempel (for å poengtere hvor viktig det var for han tilogmed å kjenne lukten av "meg") ikke noe tips om at ts bør gjøre det samme

Selv om det er hans feil at han sitter i fengsel, er det da for faen ikke hans feil at forkholdet går til helvete (med mindre han har vært utro eller vært likegyldig over lengre tid) så det blir litt for enkelt å si at siden han allerede er dømt til fengsel, skal han ha kjærlighetssorg i tillegg..

[Gjest Coarvi]

Selv om det er hans feil at han sitter i fengsel, er det da for faen ikke hans feil at forkholdet går til helvete (med mindre han har vært utro eller vært likegyldig over lengre tid) så det blir litt for enkelt å si at siden han allerede er dømt til fengsel, skal han ha kjærlighetssorg i tillegg..

Det er jo ikke det folk sier da...

Man sier at det er fyrens egen feil at han sitter i fengsel, og at han ikke kan forvente medlidenhet av den grunn. Han fortjener ikke kjærlighetssorg nei, men han fortjener hvertfall ikke at et menneske går rundt og lyver til han (og seg selv) bare av medlidenhet! Det er jo bare hull i hodet, at dette andre mennesket skal "ofre" seg for at tida hans i fengsel skal bli litt mindre vanskelig.

Hvis TS venter med å gjøre det slutt til typen har kommet ut blir han jo hvertfall skuffet, om han innser at hun bare var sammen med han av medlidenhet. Det må være mye, mye jævligere enn å bli dumpa mens du sitter inne. Det hadde hvertfall ødelagt min stolthet noe veldig, om jeg fikk vite at kjæresten min hadde holdt ut med meg ekstra lenge for å være snill...

TS, jeg forstår at det er veldig, veldig vanskelig, særlig om du er usikker på hva du vil. Er du ikke helt sikker på om du vil gjøre det slutt får du gjøre som noen her foreslo, ta det opp under et treff at du er usikker. Det er mye lettere å tenke klart over hva man vil når man vet at den andre faktisk er klar over det - da kan du nemlig fokusere på hva du VIL, og ikke bekymre deg kun om hvordan den andre vil ta det.

Og gjør du det slutt kan det jo være lurt å besøke han etterpå noen ganger likevel, hvis han trenger å vite mer om hvorfor det ble slutt...?

Lykke til uansett...

Endret 14. oktober 2009 av Coarvi

[Gjest Gjest_Julie_*]

Nå er det vel hans egen skyld at han sitter i fengsel, så jeg skjønner ikke hvorfor du på død og liv skal ta hensyn til det hvis du ikke er interessert i å være kjæresten hans? Ikke gjør shit som får deg i fengesel, hvis du ikke tåler det. Enkelt og greit. (Jeg satt riktignok bare litt over halve året, men såpass fikk jeg da ut av det.)

Jeg hadde blitt MER knust at av kjæresten min dumper meg med en gang jeg kommer ut, og verre hadde det blitt om jeg hadde funnet ut at "parfymerte brev" og besøk var av pity-typen.

Du er ikke ansvarlig for han. Du er ikke ansvarlig for familien hans.

Du er ansvarlig for deg selv og din egen lykke.

Du ødelegger ikke livet hans ved å dumpe han. Han blir sikkert deppa, sur og lei seg, og så går det over som med det meste annet. Som i de fleste andre brudd,

Jeg er helt enig i dette som er skrevet over - dump ham, sier jeg bare.

Dessuten, skal han sitte inne i 1 år, så må det han har gjort vært ganske alvorlig. Sonigskøene er lange i Norge, og det skal faktisk litt til for å bli idømt ubetinget fengsel.. Går det an å spørre hva han har gjort?

[Gjest Gjest]

Vi får jo ikke engang kranglet og grått litt! Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette.

Hilsen meg

Stakkars, får du ikke krangla og grått litt dersom du slår opp med ham mens han sitter i fengsel? Nei, du må garantert elske ham mye, som vurderer å vente til etter han slipper ut, slik at du får krangla og grått litt når du har slått opp!

hahaha. herregud

[Gjest Gjest]

Takk for svar! (TS)

Ja, det er det som er så vanskelig. Jeg slites mellom det å være der for ham, og det faktum at det er dårlig gjort å være sammen med en når man egentlig tenker å gjøre det slutt. Det er en vanskelig avgjørelse, for jeg vil jo bare det beste for ham. Jeg har det ikke travelt med å finne en annen, så det er ikke slik at jeg skal løpe på byn i nærmete framtid. Men det er liksom ikke helt rett å være sammen med han når jeg tror det er best vi går hver vår vei.

Jeg vil jo ikke holde ham for narr, men jeg vet at det betyr utrolig mye for ham at jeg kommer på besøk, at han kan ringe til meg, at jeg handler det han trenger, og at jeg skriver brev til ham.

I denne situasjonen syns jeg det å "narre" han er det beste, å si at det ikke er det vil være å narre seg selv for å lette egen samvittighet.

Likevel, du er ett eget individ, ingen eier deg og det er ikke ditt ansvar å gjøre andre lykkelige. Så her er det ikke fasitsvar på hva som er riktig eller ikke. Hva du kommer til å gjøre i denne situasjonen derimot avhenger av hvor stort medmenneske du er.

[Gjest ~Good&Bad~]

Dette var ikke noe heldig situasjon. Men jeg synes du bør tenke på deg selv. Hvis du nå ikke føler at dere hører sammen, så er det å skulle vente et helt år med å gjøre det slutt veldig lenge. Han kommer nok sikkert til å ta det tungt, men det er ikke ditt ansvar. Du må gjøre det du føler er riktig for deg, selv om det kan være hardt å svelge for samboeren din.

Nå har jo han ordnet det slik at han har havnet i fengsel, det er vel mest sannsynlig hans egen feil. Hadde han kommet ut etter noen måneder så hadde jeg nok ville ventet til da med å foreta meg noe, men jeg mener et helt år.. Da synes jeg du bør tenke på hva som er riktig for deg

Endret 14. oktober 2009 av ~Good&Bad~

[Gjest Gjest]

Du elsker han, har ingen planer om å finne noen ny med det første, og er lojal mot han og hans familie. For meg høres dette ut som et potensielt godt vennskap i det minste.

Har du muligheten til å la det "fade" ut litt? Snakke litt generelt om følelser, fremtidsplaner, eller hva det nå er som gjør at du tror det ikke kommer til å fungere mellom dere, istedet for å direkte dumpe han?

[TipsyTopsy]

Uff... stakkars deg. Da mtp at du sitter med alt ansvar.

Jeg vet ikke, men er du sikker på at du elsker han, og at du ikke er sammen han av sympati?

Jeg ville, mtp alt dere har i sammen (bil, osv) latt det fade sagte men sikkert, og begynt å leve mer som singel (uten å være utro).

[Gjest Gjest_meg_*]

Stakkars, får du ikke krangla og grått litt dersom du slår opp med ham mens han sitter i fengsel? Nei, du må garantert elske ham mye, som vurderer å vente til etter han slipper ut, slik at du får krangla og grått litt når du har slått opp!

hahaha. herregud

Synes du det er best å sende en sms "jeg slår opp", og så aldri snakke med hverandre igjen?? Det er jo vanskelig for begge, og en må jo snakke sammen underveis! Skjønner du ikke at han sikkert har mange spørsmål å komme med??? Tror du han vil svare "ja, ok", og ferdig med det? OMG!

Ja, tenker på å snakke med han om min usikkerhet, tror det blir det beste.. huff...

[Gjest Gjest]

Det beste er å snakke med han om din usikkerhet ja. Men ikke før du har tenkt litt over om det ville vært annerledes hvis han var hjemme hver dag? Å være i fengsel er ikke lett men det er ikke lett for den hjemme og ikke for forholdet.

Det verste som kan skje, er at du ikke vil mer uten å si det til han, finner deg en ny type - alle kan møte en de forelsker seg i - og så sier det til han.

Out of topic, men det er mange "hjemmeværende" som vet hva typen drev på med før dommen falt. Ofte har mannen holdt kvinnen utenfor for å beskytte henne. Hun har hatt fordeler av vinningskrim. eller fått gratis dop.

[Gjest Gjest_meg_*]

Ja, dere har nok rett. Jeg tenker på dette hver dag, og jeg skifter mening hele tiden. Vi har hatt en del problemer de siste par årene, og vi var litt usikre på forholdet da han dro inn. Vi begge var enig i at det ikke kan fortsette sånn. Men, vi prøver å få det til å fungere, og jeg vet at fra hans ståsted er alt ok igjen, foreløpig. Problemene vi har hatt er det at vi er mer venner enn kjærester, og det er ikke slik noen av oss vil ha det, men vi tenkte vi skulle vente med å gjøre noe til han kom ut igjen, slik at vi kunne se om fengselstiden hadde forandret noe.

Det er bare det at jeg nå føler at det ikke er noen vei opp, det kan aldri bli bra igjen.

Jeg skal snakke med han neste gang jeg treffer ham, og rett og slett si hva jeg føler, men at vi trenger ikke ta noen avgjørelse enda. Eller er det dumt?

Tusen takk for alle svarene jeg har fått, det hjelper utrolig mye!

[waco]

Hvem skal du flytte inn med da? Ham som fikk samboeren din i fengsel? Det hadde vært helt konge da!