Menns tankegang

[Kiyo]

For ca 2 uker siden sluttet min samboer å snakke til meg. Vel, nesten. Han svarer på enkelte spørsmål med ja/nei samt på ting som er "essensielt". Det som ser ut til å ha forårsaket hans stummhet er: jeg syntes han har bidratt lite til hjemme med rydding, og har sagt ifra om det til han. Uten noe særlig til effekt. Men for to uker siden tok han faktisk initiativet til å rydde. Så spurte han meg om jeg ville hjelpe til, noe jeg takket nei til. Jeg sa at denne gangen kunne han rydde alene mens jeg for en gangs skyld var den som satt på dataen og latet meg. Barnsligt ja, men han har takket nei til å rydde mange nok ganger til å kunne rydde alene for en gangs skyld.

Og vips! Han ble furten og nekter å snakke med meg. Forholdet har vært litt skakkjørt i de siste månedene så jeg prøver å få han til å snakke om det. Men nei. Ingen respons å få. Jeg har prøvd å la han være i fred, jeg har tryglet, bedt, krevd og ignorert han, men ingenting hjelper.

Noen her som kunne kommet med forslag til hva man kan gjøre? Eller hvordan hans tankegang funker? For det har gått to uker nå, og dette går på helsa løs for min del. Begynner han ikke å prate snart, vel jeg har allerede begynt å kikke på leiligheter...

All hjelp mottaes med takk.

[yoga]

Skulle så gjerne kommet med noen kloke innspill om menns tankegang, men der kommer jeg til kort Men jeg vil nok tro at de har store problemer med å følge vår tankegang også.

Hadde det vært meg i den situasjonen, med min samboer, så hadde jeg nok gitt han den tida han trenger til å gå og furte. Snakke og "masing" om snakking hjelper sjelden, når situasjonen har låst seg.

Forhåpentligvis tar han initiativet til en prat når han får samlet tankene igjen. (kan det være at han har fått seg en "wake-up-call" av deg, som han må fordøye først?)

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg blir veldig sånn når jeg ønsker meg eller noen andre LANGT vekk. Nå er jeg kun en ung student ennå så har aldri bodd sammen med kjæresten over lengre tid, men eksen kom til byen og crasha i leiligheten min i to uker (hun sa 3-4 dager i utgangspunktet og jeg var tvilsom nok til det). Merket at jeg ble bare mer og mer irritert så at jeg ikke svarte mye annet enn ja/nei var i grunn for å ikke "eksplodere" (si det jeg egentlig tenkte). Litt teit, jeg vet.

Uten sammenlikning forøvrig ble jeg rimelig innesluttet i slutten av et fengselsopphold på noen uker da jeg var drittlei og kunne ikke vente med å komme meg langt helvete vekk fra et så idiotisk sted.

[Antagonist]

Han følte sikkert han var "flink" som tok initativet til å rydde, og forventet at du skulle bli kjempeglad for det og rydde sammen med ham.

Han føler kanskje at du er utakknemlig som ville sitte på datan i stedet, og hvis du faktisk sa til ham at "denne gangen kunne han rydde alene mens jeg for en gangs skyld var den som satt på dataen og latet meg", kan det godt hende han tok det som en personlig kritikk av hans ryddevilje. Noe han gjerne mente var upassende når han faktisk tok initativet til å rydde.

[Murder]

Han følte sikkert han var "flink" som tok initativet til å rydde, og forventet at du skulle bli kjempeglad for det og rydde sammen med ham.

Han føler kanskje at du er utakknemlig som ville sitte på datan i stedet, og hvis du faktisk sa til ham at "denne gangen kunne han rydde alene mens jeg for en gangs skyld var den som satt på dataen og latet meg", kan det godt hende han tok det som en personlig kritikk av hans ryddevilje. Noe han gjerne mente var upassende når han faktisk tok initativet til å rydde.

Men noen ganger må man tåle at andre ikke hopper i taket fordi man for engangs skyld gjør det den andre har mast på i evigheter.

Jeg tenkte akkurat det samme som deg Anagonist, at det var dette som var grunnen til at han ble så furt. Men det skal da ikke være riktig at hun skal bli takknemlig når han gjør det hun har gjort massevis av ganger! Jeg er igrunn like blank på menns tankegang som deg, Kiyo!

[Snipa]

Det der er ikke en mann, det er en liten furtegutt.

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Men det skal da ikke være riktig at hun skal bli takknemlig når han gjør det hun har gjort massevis av ganger!

Det er en ting, men når han for en gangs skyld er flink, er det virkelig riktig tidspunkt å være spydig? Kunne ikke bare TS sagt nei?

[Kiyo]

Takker for svar, man har vel blitt litt klokere på hva som foregår i hodet hans. Han snakker ennå ikke til meg, ingenting nytt der, men nå har jeg gått over til kopiere han. Vil han ikke snakke trenger han ikke snakke. Trenger ikke snakke til han jeg heller. Så får vi se hvordan det går.

[Gjest stolbein]

Det der er en utrolig dårlig krangleteknikk som sliter veldig på forholdet. Psykologer har faktisk gjort forsknng på lykkelige og ulykkelige par og predikert skilsmisse ut fra blant annet fire måter å krangle på. Dette er en av dem og den kalles stonewalling. Gutter bruker oftere denne teknikken, og særlig de som har stor grad av et personlighetstrekk som, om jeg ikke husker feil, heter utrivelighet.

Hardt og kaldt innlegg, men fakta er at denne måten å krangle på ikke fører til noe godt.

[Gjest Gjest_Sandra_*]

For ca 2 uker siden sluttet min samboer å snakke til meg. Vel, nesten. Han svarer på enkelte spørsmål med ja/nei samt på ting som er "essensielt". Det som ser ut til å ha forårsaket hans stummhet er: jeg syntes han har bidratt lite til hjemme med rydding, og har sagt ifra om det til han. Uten noe særlig til effekt. Men for to uker siden tok han faktisk initiativet til å rydde. Så spurte han meg om jeg ville hjelpe til, noe jeg takket nei til. Jeg sa at denne gangen kunne han rydde alene mens jeg for en gangs skyld var den som satt på dataen og latet meg. Barnsligt ja, men han har takket nei til å rydde mange nok ganger til å kunne rydde alene for en gangs skyld.

Og vips! Han ble furten og nekter å snakke med meg. Forholdet har vært litt skakkjørt i de siste månedene så jeg prøver å få han til å snakke om det. Men nei. Ingen respons å få. Jeg har prøvd å la han være i fred, jeg har tryglet, bedt, krevd og ignorert han, men ingenting hjelper.

Noen her som kunne kommet med forslag til hva man kan gjøre? Eller hvordan hans tankegang funker? For det har gått to uker nå, og dette går på helsa løs for min del. Begynner han ikke å prate snart, vel jeg har allerede begynt å kikke på leiligheter...

All hjelp mottaes med takk.

Hvis dette er en voksen person er det helt uakseptabel oppførsel spør du meg. Jeg hadde vært helt konsekvent og bedt ham flytte hvis han ikke klarer å oppføre seg som et normalt menneske.

Dette med å ikke snakke, og la den andre parten gå rundt med tankekjør er faktisk definert som en form for psykisk vold. Har selv en venninne som har en far som oppfører seg slik, og han har (ifølge henne) alltid vært sånn - også mot barna. Så en slik egenskap forsvinner nok ikke.

[Troilltøva]

en ting jeg har lært med disse hannkjønnene er at vi kvinner vil gjerne finne ut hva han tenker og føler og få han til og snakke til oss om det!

men så var det en som sa til meg at i stede for å spørre om det, fortel heller hva DU mener, føler og tenker først så kommer det.....hva om du sier det du vil si, føler og tenker så får du sikkert respons på det

[Gjest Gjest]

Min kjæreste sa han skulle være sur i uker og måneder. Nå først snakker han til meg igjen - etter over 12 måneder! Jeg har blitt sammen med en annen i mellomtiden, så det løpet er nok kjørt. Og jeg ville vært meget skeptisk med å bli sammen med han igjen uansett nå.

Vi hadde tydeligvis en helt forskjellig måte å vise sinne på. Jeg blir bråsint og sier rett ut hva jeg mener!