Er det noe man ikke kan tulle med?

[Gjest Poirot]

Er det greit å tulle med død? Ser at noen her mener man ikke bør gjøre det av hensyn til folk som sørger. Jeg mener at tråder og forum som handler om eks dødsfall bør behandles med respekt, men kan ingen andre tulle med tremaet av redsel for å støte noen?

Er det greit å tulle med aldersdemens? Jeg gjorde det en gang og hadde på en-to-tre skaffet meg to rasende venner med hver sin senile bestemor. Min bestemor er også senil, bare så det er sagt.

Kan man tulle med handikapp? Da jeg har jobbet mye med handikappede kan jeg bli litt ptovosert av ignorant tulling fra folk som ikke kan noe om temaet. Men på min jobb kunne vi jo også le litt av ulike hendelser vi havnet oppe i i hverdagen.

Eller hva med innvnadrere, pedofili, kreft?

Etter å ha tenkt litt er jeg vel kommet til at ikke alt kan /bør tulles med av alle. Men man kan tulle (ikke hetse og mobbe) med det meste hvis man har god kunnskap/erfaring om det man tuller med. En som har et nært og kjært familiemedlem som ligger ved døden av kreft må etter min mening få lov til å tulle om dette, om personen ønsker det. Hvis andre ikke liker tullingen, vil man nok raskt slutte med det allikevel.

Slik kan selv mørke sider ved livet få et lyspunkt.

Hva mener andre?

[Gjest Dr Zoidberg]

Det virker som om det kun er hovedpersonen selv som kan spøke om de berørte temaene. Gjør andre det, så gjør de det visstnok kun for å håne eller mobbe.

Sånn sett er nordmenn et rart folkeslag.

Litt lettere nordpå, der MÅ man kunne le av det meste - ellers hadde det vært komplett umulig for våre forfedre å overleve der oppe, uten en stor dose syrlig selvironi

[Tusenfryd]

Jeg tror man kan tulle med ting man er nær. For å si det sånn; du og jeg kan tulle med hverandre om senile bestemødre. Jeg hadde også en slik.

Homser kan tulle med hverandre og kalle hverandre queens og alt mulig annet. Jeg kan ikke gjøre det, for jeg er ikke homse.

Samer kan slenge samevitser, og jeg studerte med en vidunderlig pakistaner som truet med å sende fetteren fra kebabsjappa si på oss, hver gang han ikke fikk det som han ville. Men jeg kunne ikke snakke om kebabfetter - for det var ikke min fetter.

Jeg hadde en venn - han er død nå - som var alvorlig og uhelbredelig syk. Han kjente en med samme sykdom, de skulle begge dø. En gang de skulle si hadet til hveandre, sa min venn "og god bedring" - og så lo han og fortsatte "holdt jeg på å si". Så lo de godt begge to, og under tre måneder etterpå var de begge døde.

Jeg hadde ikke kunne komme med den kommentaren og ledd av det.

Skjønner jeg hva jeg mener?

[Gjest Alive]

Jeg tipper at det du sikter til her er rett og slett det forsøket på spøk som ble gjort på personlige meldinger...?

Å fortsette i det uendelige rundt noe som det blir gjort alt for å få en slutt på tror jeg er dødfødt inne på kvinneguiden nå...

Hos noen henger det tydelighvis litt igjen enda...

[Tusenfryd]

Vi kan vel diskutere det som blir startet med istedenfor å spekulere i hva som eventuelt siktes til.

[Cita]

Eller hva med innvnadrere, pedofili, kreft?

Etter å ha tenkt litt er jeg vel kommet til at ikke alt kan /bør tulles med av alle. Men man kan tulle (ikke hetse og mobbe) med det meste hvis man har god kunnskap/erfaring om det man tuller med. En som har et nært og kjært familiemedlem som ligger ved døden av kreft må etter min mening få lov til å tulle om dette, om personen ønsker det. Hvis andre ikke liker tullingen, vil man nok raskt slutte med det allikevel.

Slik kan selv mørke sider ved livet få et lyspunkt.

Hva mener andre?

Bra tema Donpedro

Personlig så kan jeg klare å se noe "humor" i de fleste situasjoner.

Akkurat i forhold til dødsfall i nær omkrets, så kan det jo forekomme ganske mye "galgenhumor". Slik er vi kanskje litt alle sammen. En måte å takle det triste på.

Men jeg tror man skal ha sterke følere ute, og se an situasjon og setting, og i noen av de, så kan man sikkert "tulle" med det meste.

Så hva svarer jeg ? Humor/tulling kan faktisk være positivt, dersom det gjøes med "stil" og selvfølgelig ikke ondt ment.

ps ps intern melding til Donpedro

Jeg tror situasjonen min skulle vært riiiiiiiimelig ille, dersom jeg ikke hadde klart å smile litt av dine komentarer.

Du virker til å ha stål i blikket, og glimt i ben og armer

[Gjest Poirot]

Jeg tipper at det du sikter til her er rett og slett det forsøket på spøk som ble gjort på personlige meldinger...?

Å fortsette i det uendelige rundt noe som det blir gjort alt for å få en slutt på tror jeg er dødfødt inne på kvinneguiden nå...

Hos noen henger det tydelighvis litt igjen enda...

Alive, det hender man kan få tanker rundt temaer man leser her inne. Det er ikke det samme som å ha dårlige hensikter.

Dette var et seriøst innlegg som jeg mente alvorlig, og jeg satt lenge og formulerte det for å unngå å få slik respons du ga. Jeg var tydeligvis ikke nøye nok.

[Gjest Alive]

Sorry :oops:

Skal aldri skje igjen...

Vel, da skal jeg prøve å holde tråden...

Tror mennesker er slik jeg, et enkelt eksempel er at min mann ikke får lov til å si noe stygt om min familie, selv om jeg utbasunerer masse selv :o

Sånn er det også andre veien...

[Gjest Poirot]

Jeg hadde en venn - han er død nå - som var alvorlig og uhelbredelig syk. Han kjente en med samme sykdom, de skulle begge dø. En gang de skulle si hadet til hveandre, sa min venn "og god bedring" - og så lo han og fortsatte "holdt jeg på å si". Så lo de godt begge to, og under tre måneder etterpå var de begge døde.

Godt eksempel Tusenfryd, det var akkurat slik jeg mente.

Takk til Cita for ps!

[Gjest Alive]

Det var ikke meningen å ødelegge noe....veldig ubetenksomt av meg, beklager!

Trekker meg stille ut

[Gjest Poirot]

Tror kanskje det er her eks en del stand-up komikere trår over litt. Så en artikkel om en som hadde gjort noen vitser av en rullestolbruker i publikum, som ble tatt ille opp. Kanskje vitsen hadde vært morsom hvis det var bestevennen som hadde sagt den til personen, men ikke når en ukjent sier det foran et helt publikum.

[Gjest Poirot]

Det var ikke meningen å ødelegge noe....veldig ubetenksomt av meg, beklager!

Trekker meg stille ut

Slapp'a, jeg er ikke sur. Men takk for beklagelsen.

[Gjest Poirot]

Kom på en ting jeg ikke klarer å få noe morsomt ut av what so ever: barn som dør.

Har selv en bror som døde raskt etter fødselen (før jeg ble født), og det er IKKE et artig tema (faktisk er det tabu). Kjenner også noen med en baby som døde av krybbedød, det var heller ikke gøy, for å si det på en flåsete måte. (Hm, var det en lite tull?? :o )

At man derimot kan le av en tragisk situasjon, selv om små barn er involvert tror jeg imidlertid går greit. Forutsatt at man står nært både som avsender og mottaker av utsagnet.

[minniepus]

Er med i en organisasjon som leter etter folk som har gått seg bort, eller gått bort.

Der er det mye galgenhumor for å overleve, noe som er helt greit så lenge det bare er oss. Vi må passe oss godt for å si noe i påhør av fremmede.

Tror nok "alt" kan tulles med, men det kommer an på hvordan det gjøres, situasjonen, hvem som gjør det og til hvem.

Men det er jo ikke lett å vite hva slags ballast de andre har til enhver tid, og hvilke vitser som dermed ikke passer. Noen er også mer "sarte" enn andre.

[punkyB]

Noen ganger er det jo tydelig at det er en spøk , andre ganger kommer det ikke så tydelig fram. Feks. denne standup saken med rullestol du nevner. AV og til er det jo ikke spøk men en usmaklighet.

MEN jeg synes man skal kunne spøke med slike tema også - mange som er i den kategorien det spøkes med er kanskje litt for hårsåre av og til. Litt selvironi får man jo ha. Men alt innen en viss grense.

Et eksempel er jo døden - man spøker ikke med at folk er døde - men hvis man skriver at en bruker er avgått ved døden e.l. hvor det er tydelig at det er en utestengelse er det greit synes jeg.

[VesleBråka]

Man må selvfølgelig se an sitt publikum! Man skal vite, og ikke bare håpe, at morroskapen farer hjem vel. Husker f.eks etter 9/11 ble det sendt ut vitser om fly og tårn på epostlister ganske raskt. Ikke spam, men interne lister hvor man vet hvem som får den. Jeg ble forbannet og sa klart og tydelig ifra at jeg synes det er usmakelig med slike vitser mens folk ligger begravet i ruinene og ikke vet om de blir funnet..

Likedan er det gått sport i å lage vitser om hendelser, f.eks bybrannen her før jul, som raser som en farsott. JEG synes ikke de er morsomme, men blir ikke sint. Det var jo bare bygninger.

[Asle]

Hmmm.

Ville kort oppsummere det slik jeg:

Alt kan tulles med, men ikke til alle.

Vet at jeg selv bruker humor for å takle ting jeg synes er vanskelige å snakke om ellers. Om det er snakk om famile som får permanent firehjulstrekk. (Havner i rullestol) eller annet er ikke så viktig.

Humor benyttes til å bearbeide inntrykk som man ellers kanskje ville slite med. Vitsingen etter terroraksjonene i USA var for mange mangel på respekt, men for andre var det en måte å ufarliggjøre hendelsene.

Rett og slett komme seg inn i sin egen lille trygge verden igjen, og fjerne redselen for at noe så grusomt skulle kunne hende men noen man selv har kjær.

Humor er medisin. Men som med all annen medisin, så er det noen som ikke tar den.

[LilleBille]

Jeg er forsåvide enig med at alt neste alt kan tulles/spøkes med - men ikke til en hver tid - og ikke til alle. (Veldig enig med deg Donpedro - om barn og død)

Jeg kan gjerne spøke med/om døden .. og kan sikkert av og til oppfattes som morbid

(... men ja jeg reagerte på "spøken" på Personlige meldinger - synes den var usmakelig.)

[VesleBråka]

Jeg er uenig i at humor i det tilfellet bidro til å ufarliggjøre hendelsene. Når man ser noe på en tv-skjerm fra andre siden av jordkloden, noe som ser ut som fantastiske hollywood-effekter, så er det motsatt som er nødvendig. De som vitset, ser ikke alvoret i hendelsene. Det viktigste er at de er førstemann ute med de nye kule vitsene, drit i om andre kanskje tar ting litt mer alvorlig enn dem. Det er tøfft å ikke bry seg. Det er tøfft å være den kule med de morsomme kommentarene.

[Gjest Zirine]

Humor er ofte dødsens seriøst.

Min mening er at man kan tulle med alt. Kluet er ikke AT man bruker humor, men NÅR man bruker humor og PÅ HVILKEN MÅTE.

Jeg hadde god kontakt med en gammel mann på Hospice for noen år tilbake. En dag tok han meg i armen idet vi passerte hverandre i gangen, og han sa:

"nei, ka du sei zirine, skal vi ikke gå å ta oss en røyk før æ daue?"