Flytte med 8 åring

[Gjest Elfie]

Jeg har et vanskelig valg og ta. Jeg er på vei ut av et forhold. Og vurderer sterkt og flytte ut av byen, og ca 40 min unna. Der har jeg nær familie, og en veldig god veninne.

Det er ikke pappan vi bor sammen med. Jeg har et veldig godt forhold til pappan, som syns vi skal starte på nytt et annet sted. Han vil backe oss på det. Så det er ikke han som er problemet her.

Min samvittighet sliter veldig når det gjelder å ta sønnen min vekk fra et sted han har vokst opp, med barnehage/skolevenner rett utenfor døren.

Desverre har ikke jeg anledning til å bo i denne bydelen alene, fordi det er så dyrt. Vi kan leie oss en 1-roms liksom, men hva slags livskvalitet er det på sikt...Og det er nettopp dette som gjør at jeg vurdere å flytte lenger vekk. Her er prisene mye mer overkommelig, og mye mer for pengene.Så vi står litt mellom barken og veden her føler jeg.

Han er 8 år og går i tredje klasse. Og han er en veldig sosial liten fyr. Tror egentlig ikke det er noe problem å få seg nye venner. Men mammahjertet mitt dør litt ved tanken.

Er det noen som har erfaring med lignende sitasjon som kan gi meg noen gode råd? Tas i mot med takk.

[Gjest Gjest]

Å flytte en eller to ganger mens man er barn tror jeg bare er sundt - så blir han bedre rustet når han skal flytte HELT ALENE til en annen by når han blir stor. Dere flytter jo såpass kort at han fortsatt kan ha helgebesøk og lignende med vennene han har fra før. Fokuser på de positive/spennende siden ved å flytte.

Selv har jeg flyttet med sønnen min i anre klasse og det var veldig bra - fra å være utrolig sær på hvem han leker med, har han åpnets seg for å leke med flere ulike barn.

[leirbål]

De aller aller fleste barn flytter en eller to ganger uten problemer. Spesielt når de er så små.

Men det er klart det er vondt, men det betyr ikke at det ikke går greit.

La ham gå på den nye skolen noen dager, en stund før dere flytter. Da har han sjansen til å få venner før han flytter, så det ikke blir så mye på en gang.

[Gjest megvel]

Du kan ikke bo hos venninnen din eller noen i familien midlertidig da? Er kanskje noen som har et ledig rom for en stund.

Sønnen din kommer nok til å klare seg fint han, er han sosialt anagt så får han nye venner.

[Cata]

Å flytte en eller to ganger mens man er barn tror jeg bare er sundt - så blir han bedre rustet når han skal flytte HELT ALENE til en annen by når han blir stor.

Akkurat det argumentet vil jeg protestere på. Jeg var et lite sosialt barn og vet at den største katastrofen som kunne rammet meg i den alderen ville vært flytting. I allfall føltes det slik da, og jeg husker jeg tenkte over det, for bedriften mine foreldre jobbet i var i knipe på den tiden og jeg så for meg at flytting faktisk kunne bli en realitet hvis de mistet jobbene sine.

Men det gikk bra og vi fortsatte å bo i barndomshjemmet mitt. Likevel hadde jeg ingen problemer med å flytte og finne meg til rette da jeg ble gammel nok til å flytte ut for å studere. Da var jeg blitt moden nok til å takle det (og venner fikk jeg jammen også.)

Men dette er protest på generelt grunnlag på utsagnet ditt - jeg mener det kommer veldig an på barnet hvorvidt flytting i den alderen er krise/helt greit/morsomt. Hvis sønnen til trådstarter er en sosial fyr som lett får venner så tror jeg det går helt fint. Nye venner, bedre bolig og ikke så veldig lang vei til de gamle vennene heller. Det må da gå bra?