Forelsket i en som har barn og samboer

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nå får jeg sikkert mange sinte svar, men jeg vil gjerne få noen seriøse råd fra noen.

Jeg er veldig forelsket i en mann som har samboer og som også har et barn på 6 mnd.

Vi har hatt noe på gang i snart 6 mnd, og kjent hverandre i 3 år.

Jeg er singel, men vet at utroskap er utrolig dårlig og kjipt.

Jeg har tatt opp med han at jeg ønsker å avslutte dette og at han får komme tilbake til meg når han har blitt singel. Han mener det er så mye å gjøre hjemme med babyen, at han ikke har følelser for samboeren og at det blir slutt helt sikkert.

Men mulig det kan ta 1 - 2 år. jeg er jo ikke interessert i å vente så lenge heller. Han vil ikke gi seg på å ta kontakt, og er så redd for at skal finne en ny.

Prøver å kutte han ut, men er så forelsket og føler vi har noe helt spesielt. Men blir så forvirra, trist og synes alt virker håpløst.

Har ingen å betro meg til, så håper jeg kan få noen råd.

Ønsker som sagt seriøse svar og ikke masse "dritt" som ofte kommer når man får høre om sånne situasjoner som dette her.

[Gjest Gjest_Rosa på ball_*]

Jeg blir sikkert oppfattet som veldig slem nå, men jeg kan ikke se at dette er så veldig komplisert.

Du overlater alt ansvar til ham... "han må gå, han sier..., han er redd...,", men fakta er at det er ditt liv, og det er du, og du alene, som tar alle avgjørelser som angår deg.

Du må ta et valg...

Vil du la ham kontrollere livet ditt?

Kanskje går han, mest sannsynlig ikke... hvor lenge skal du leve ditt liv på hans premisser?

Hadde han vært redd for å miste deg (som person, ikke hva du representerer for ham), hadde dere vært sammen nå, men så lenge du er der uansett, så gjør du det veldig enkelt for ham.

[Gjest vært på begge sider]

Nå får jeg sikkert mange sinte svar, men jeg vil gjerne få noen seriøse råd fra noen.

Jeg er veldig forelsket i en mann som har samboer og som også har et barn på 6 mnd.

Vi har hatt noe på gang i snart 6 mnd, og kjent hverandre i 3 år.

Jeg er singel, men vet at utroskap er utrolig dårlig og kjipt.

Jeg har tatt opp med han at jeg ønsker å avslutte dette og at han får komme tilbake til meg når han har blitt singel. Han mener det er så mye å gjøre hjemme med babyen, at han ikke har følelser for samboeren og at det blir slutt helt sikkert.

Men mulig det kan ta 1 - 2 år. jeg er jo ikke interessert i å vente så lenge heller. Han vil ikke gi seg på å ta kontakt, og er så redd for at skal finne en ny.

Prøver å kutte han ut, men er så forelsket og føler vi har noe helt spesielt. Men blir så forvirra, trist og synes alt virker håpløst.

Har ingen å betro meg til, så håper jeg kan få noen råd.

Ønsker som sagt seriøse svar og ikke masse "dritt" som ofte kommer når man får høre om sånne situasjoner som dette her.

Jeg har vært i den situasjonen du beskriver, men barnet deres var fire - fem år. Han ville heller ikke gi seg med å kontakte meg, og jeg tok han tilbake igjen og igjen. Det virket ødeleggende for meg - jeg hadde aldri opplevd noe sånt før. Jeg ble satt på vent og det gjorde noe med meg. Etter par år klarte jeg endelig å frigjøre meg fra han, men jeg følte meg ødelagt og klarte ikke stole på menn mer.

Da jeg hadde baby for mange år siden, fikk min samboer seg en ung elskerinne. Jeg tilga han, men noe var ødelagt. Tilliten og respekten. Det ble slutt, fordi han aldri tok ansvar for barnet. Han overlot alt til meg. Jeg forsto at rollen som pappa kanskje var for mye for han, særlig siden han hadde hatt en autoritær far som han ikke hadde mye til overs for den gangen. Jeg tilga han utroskapet fordi jeg ante at han hadde behov for noe utenfor, noe som bekreftet at han enda var fri? Jeg vet ikke hva som foregikk i hodet hans, men det er fortid. Vi er venner i dag pga barnet.

Du får ikke kjeft av meg, men du må tenke på deg selv. Du fortjener noen som er bedre enn dette. Jeg har også vært utro mot en eks og selv om jeg angret etterpå, var det pirrende å være så stygg og løs. Jeg sier ikke at du er horete, men jeg sier at jeg var det. Det opplever sikkert din elsker nå, at det pirrer appetitten både på dama hjemme og på deg at han kan "leke og gi dere hvilke roller han vil inni hodet sitt".

Det er ikke noe galt i det, men det er ikke noe liv å være en hemmelighet. Hvis du virkelig vil vekk fra forholdet, kan du si at hvis han kontakter deg igjen, tar du kontakt med dama hans. jeg forstår at du er betatt, men det går over. Til slutt vil du bare føle forakt for han, hvis dette varer over flere år. Da vil du se på han som en tafatt idiot som har brukt både deg og dama hjemme. Og å bygge opp ny tillit til menn, tar tid.

Jeg levde i flere år i sølibat etter at jeg var elskerinne. Jeg har vært i et forhold som varte noen måneder, men etter det lar jeg meg ikke sjarmere så lett som før og holder avstand til menn som virker interessert.

Du vil ikke vente. Da må du gjøre det klart for han. Å sladre til dama er ikke så lurt. Hun har nok med en baby og får finne ut av dette selv, det er ikke ditt ansvar.

Lykke til. Tenk på deg selv og livet ditt videre. Å være en hemmelighet, sliter på deg i lengda enten du ser det nå eller etterpå...

[Gjest ts]

Du får ikke kjeft av meg, men du må tenke på deg selv. Du fortjener noen som er bedre enn dette. Jeg har også vært utro mot en eks og selv om jeg angret etterpå, var det pirrende å være så stygg og løs. Jeg sier ikke at du er horete, men jeg sier at jeg var det. Det opplever sikkert din elsker nå, at det pirrer appetitten både på dama hjemme og på deg at han kan "leke og gi dere hvilke roller han vil inni hodet sitt".

Det er ikke noe galt i det, men det er ikke noe liv å være en hemmelighet. Hvis du virkelig vil vekk fra forholdet, kan du si at hvis han kontakter deg igjen, tar du kontakt med dama hans. jeg forstår at du er betatt, men det går over. Til slutt vil du bare føle forakt for han, hvis dette varer over flere år. Da vil du se på han som en tafatt idiot som har brukt både deg og dama hjemme. Og å bygge opp ny tillit til menn, tar tid.

Jeg levde i flere år i sølibat etter at jeg var elskerinne. Jeg har vært i et forhold som varte noen måneder, men etter det lar jeg meg ikke sjarmere så lett som før og holder avstand til menn som virker interessert.

Du vil ikke vente. Da må du gjøre det klart for han. Å sladre til dama er ikke så lurt. Hun har nok med en baby og får finne ut av dette selv, det er ikke ditt ansvar.

Lykke til. Tenk på deg selv og livet ditt videre. Å være en hemmelighet, sliter på deg i lengda enten du ser det nå eller etterpå...

Kommer ikke til å sladre til dama hans, har ikke noen interesse av det heller.

Sendte en mail til han nå og sa at jeg ville snakke med han til neste uke. Synes det er fint om vi tar en prat osv osv.

Blir spennende å høre hva han sier, men har lyst til å si at enten må han ordne opp i livet sitt med samboeren og avslutte det, ellers går jeg fra han - og er ute av hans liv.

Da får han komme tilbake etter han har blitt singel og se om jeg også evt er det da.

Ellers får han finne en annen som kan gi han i pose og sekk.

Jeg vil ikke vente på han mer, og om han ikke respekterer dette, så kommer jeg ikke til å svare på mail, sms osv.

Det er ikke noe jeg har lyst til å gjøre men føler at ellers blir dette dratt ut i det uendelige - og mitt liv blir satt på vent.

Eller er jeg helt på jordet?

Synes uansett det vat fint å få mange råd og egene historier

[Gjest luuluu]

Nå får jeg sikkert mange sinte svar, men jeg vil gjerne få noen seriøse råd fra noen.

Jeg er veldig forelsket i en mann som har samboer og som også har et barn på 6 mnd.

Vi har hatt noe på gang i snart 6 mnd, og kjent hverandre i 3 år.

Jeg er singel, men vet at utroskap er utrolig dårlig og kjipt.

Jeg har tatt opp med han at jeg ønsker å avslutte dette og at han får komme tilbake til meg når han har blitt singel. Han mener det er så mye å gjøre hjemme med babyen, at han ikke har følelser for samboeren og at det blir slutt helt sikkert.

Men mulig det kan ta 1 - 2 år. jeg er jo ikke interessert i å vente så lenge heller. Han vil ikke gi seg på å ta kontakt, og er så redd for at skal finne en ny.

Prøver å kutte han ut, men er så forelsket og føler vi har noe helt spesielt. Men blir så forvirra, trist og synes alt virker håpløst.

Har ingen å betro meg til, så håper jeg kan få noen råd.

Ønsker som sagt seriøse svar og ikke masse "dritt" som ofte kommer når man får høre om sånne situasjoner som dette her.

Hva skal du egentlig med en mann som ser så lett på å være utro mot dama si? Hva får deg til å tro at han ikke kommer til å se lett på å gjøre det samme mot deg?

Har du tenkt fremover? At når det en gang blir dere to, så må du og fyren samarbeide med moren, fordi barnet skal jo ha samvær hos sin far.

Din mann må leve konstant med den dårlige samvittigheten, hans eks må leve med å se deg hver gang hun skal hente barnet, barnet som etterhvert blir voksen får kansje vite at far var utro mot mor med stemor, og blir kansje påvirket av de negative følelsene rundt det hele fra ung alder av.

[Gjest Gjest]

Du må bare være sterk og komme deg vekk.

Det gjør vondt nå, både for han og deg, men om en stund vil dere begge være glad for det, sansynligvis.

Han kommer ikke til å gjøre slutt på det hjemme. Og det kan godt hende han liker situasjonen nå, og skaffer seg ny elskerinne. Men da er det isåfall bare det han ønsker, og du ville aldri fått det du ønsker.

Selv var jeg i hans situasjon en gang, bortsett fra at vi begge var av og på på hver sine tidspunkt en periode. Når han gjorde det slutt, tok jeg kontakt. Og når jeg gjorde det slutt, tok han kontakt. Til slutt bestemte jeg meg for at jeg ikke orket dette lenger, og heller ikke orket å avslutte det hjemme. Jeg bestemte meg for å helhjertet prøve å få det hjemme til å fungere, og han jeg bodde sammen med visste hva som foregikk og ønsket å prøve på nytt han også. Men da fikk jeg ikke fred fra han andre. Det ble mye tull og tøys, han andre ringte til alle døgnets tider, oppsøkte oss hvis vi var ute, og gjorde det han kunne for å ødelegge for oss. Vi fikk ikke ro til å prøve, og jeg fikk ikke ro til å glemme ham. Min samboer fikk heller ikke ro, og stolte ikke på at jeg ikke var med å opprettholdt kontakten.

I ettertid nå skulle jeg ønske han hadde gitt meg fred, da hadde jeg kanskje klart å redde det hjemme. Jeg kan definitivt si at jeg ble helt ferdig med ham etter dette.

[Gjest vært på begge sider]

Kommer ikke til å sladre til dama hans, har ikke noen interesse av det heller.

Sendte en mail til han nå og sa at jeg ville snakke med han til neste uke. Synes det er fint om vi tar en prat osv osv.Blir spennende å høre hva han sier, men har lyst til å si at enten må han ordne opp i livet sitt med samboeren og avslutte det, ellers går jeg fra han - og er ute av hans liv.

Da får han komme tilbake etter han har blitt singel og se om jeg også evt er det da.

Ellers får han finne en annen som kan gi han i pose og sekk.

Jeg vil ikke vente på han mer, og om han ikke respekterer dette, så kommer jeg ikke til å svare på mail, sms osv.

Det er ikke noe jeg har lyst til å gjøre men føler at ellers blir dette dratt ut i det uendelige - og mitt liv blir satt på vent.

Eller er jeg helt på jordet?

Synes uansett det vat fint å få mange råd og egene historier

Ja, he he - du er helt på jordet nå. Dvs du virker fornuftig, men du har vært helt på jordet.

Hva skal dere prate om, det lurer jeg på? Han har valgt sin dame og sitt barn og deres hjem allerede. Hva han sier til deg som er en hemmelighet (nesten som en kjærlighet på pinne) betyr ingenting. Det er handlinger som betyr noe. Og han har vist med handling at han blir hos sin familie, eller har han ikke?

Det er vanskelig å se når man er midt i det, men man føler seg gruelig dum etter noen år når man ser mer objektivt på det.

Sats ikke på at han kommer tilbake om du gjør det slutt. Sats heller på deg selv. Når du er sammen med han, unngår du alle andre som du kan treffe og som er single og forhåpentligvis trofast mot deg.

Gjør du som meg og lar det gå år, vil du bli skadet på en måte, hvis du er en følsom person. Noen kan takle det elegant og bytter type ofte, det er de jeg kaller playere. Men jeg er ikke sånn, og jeg tror ikke du er sånn siden du søker råd her.

Den viktigste i livet ditt er deg. Hvordan har du det ellers, med venner og venninner og familie? Jeg følte meg veldig ensom da jeg ble sammen med han som hadde et samboerforhold. Jeg var sårbar, og i starten visste jeg ikke at han hadde en fiks ferdig familie. Jeg gjorde det slutt, han ga seg ikke og kontaktet meg og sånn fortsatte det i nesten tre år.

Jeg var ofte sint på han, men han var ikke lydhør for sånt. Da var jeg hysterisk og måtte roe meg ned. Selv om det var han som ringte meg, ringte på hjemme hos meg osv.

Han viste flere og flere sider, og er det jeg kaller en egoist. Jeg var også en egoist som lot meg rive med, så jeg unnskylder ikke min delaktighet. Jeg ventet ikke at han skulle gå fra henne, etter en stund oppdaget jeg at han hadde det som plommen i egget. I begynnelsen var jeg naiv... To damer, hva var bedre for hans ego.

Du går glipp av veldig mye hvis du kaster bort mer tid på han. Skriv en liste for deg selv, hva oppnår du, hvordan begrenser dette forholdet deg?

Hvis det er meningen at dere skal være sammen, gjør du det slutt og da kommer han til deg etter en tid. I mellomtiden må du glemme han. Det er mitt råd, men jeg har gått gjennom alle fasene, så det er kanskje lett for meg å si?

Jeg vet at gode råd preller av, når man står i det. Jeg kunne prate om det til venninner og til og med min mor. De ga meg ingen gode råd, lyttet bare. Men de stod ved min side den dagen jeg gjorde det slutt på alvor.

Lykke til. Du er den viktigste i dette så ta vare på deg selv.

[Gjest haren]

istedetfor å lure på hvorvidt han kommer til å forlate samboeren eller ei ville jeg heller spurt meg selv om mine egne verdier - hva jeg ønsker av en mann jeg skal dele livet mitt med.

jeg for min del kan ikke leve med en mann som har den egenskapen at han er utro når samboeren er gravid eller de har spedbarn sammen.

det er en ting å bli forelsket i noen andre og velge å forlate sin nåværende kone/samboer/mann etter mange års samliv, og når man virkelig har forsøkt alt sammen.

og dette kan skje underveis i en graviditet, og i spedbarnsperioden.

for at jeg skal klare å ha respekt fo et annet menneske(noe som er helt nødvendig for meg i et forhold) så må de være såpass empatiske at de faktisk klarer holde snabben sin(og tekstmeldinger, mailer, telefoner etc) for seg selv inntil den dagen de faktisk har tenkt å forlate den andre.

synes du ikke at du, samboeren og den lille babyen fortjener bedre enn denne triste mannen her som sviker alle i sin umiddelbare nærhet?

[Gjest Gjest_Kine_*]

istedetfor å lure på hvorvidt han kommer til å forlate samboeren eller ei ville jeg heller spurt meg selv om mine egne verdier - hva jeg ønsker av en mann jeg skal dele livet mitt med.

jeg for min del kan ikke leve med en mann som har den egenskapen at han er utro når samboeren er gravid eller de har spedbarn sammen.

det er en ting å bli forelsket i noen andre og velge å forlate sin nåværende kone/samboer/mann etter mange års samliv, og når man virkelig har forsøkt alt sammen.

og dette kan skje underveis i en graviditet, og i spedbarnsperioden.

for at jeg skal klare å ha respekt fo et annet menneske(noe som er helt nødvendig for meg i et forhold) så må de være såpass empatiske at de faktisk klarer holde snabben sin(og tekstmeldinger, mailer, telefoner etc) for seg selv inntil den dagen de faktisk har tenkt å forlate den andre.

synes du ikke at du, samboeren og den lille babyen fortjener bedre enn denne triste mannen her som sviker alle i sin umiddelbare nærhet?

Godt innlegg.

Jeg hadde fått avsmak for en mann som var utro mens hans kone nettopp hadde født deres barn. Så utrolig sjofelt gjort.

Hvordan tror du han vil oppføre seg hvis du en gang får barn med ham? Da har kanskje forelskelsen lagt seg, og han vil se seg om etter andre.

Finn deg en mann som er mer verdt enn dette.

[Miss moneypenny]

Jeg skal heller ikke kjefte, skjønner at man ikke kan styre følelsene sine. Men jeg må bare si, som mange andre har sagt, i lignende tråder. Hadde han virkelig villet være med deg, så hadde han vært det nå.

Mitt råd er å være sterk og tøff, stå på det du har sagt om at det er slutt mellom dere, og vil han deg noe får han bli singel. Må du vente 1-2 år så høres det ikke ut som han har de rette følelsene for deg.

[Gjest ts]

Har lest igjennom tråden her og ser og skjønner at det er riktig å tenke sånn.

Jeg hadde sikkert gitt de samme rådene til noen som spurte meg. Det er så absurd å være i denne situasjonen her, trodde aldri jeg skulle komme oppi noe sånt. Så det føles helt uvirkelig.

Føler uansett at jeg må ta en prat med han, få snakket ordnentlig ut, men har som mål å gå derfra, avslutte det og komme meg videre.

Han svarte at det var greit at vi kunne ta en prat til neste uke.

Gjett om jeg gruer meg. håper jeg bare kan være sterk

[Gjest Gjest_Mann40_*]

Situasjonen er altså at du er forelsket i en mann som er opptatt og som i tillegg nettopp har blitt småbarnsforelder. Du liker han, og han liker å ha deg på si.

Hvis vi ser bort fra det moralske, så er situasjonen for han at han kan kose seg med en elskerinne når han vil bort fra strevsomt arbeid med småbarn og en nybakt mamma (som sikkert har oppmerksomheten på barnet). Situasjonen for deg er at din potensielle livsledsager er opptatt, har nettopp fått barn, og har i tillegg en rekke unnskyldninger for hvorfor det ikke kan bli dere to akkurat nå.

Jeg beklager, men dette prosjektet ser helt dødfødt ut for meg (for deg). Du er sikkert ung, har livet foran deg, og ønsker deg mann og familie. Det får du ikke med denne mannen. Jeg tror ikke han representerer verdier som du egentlig ønsker heller. Det er haugevis med flotte gutter og menn der ute (3 milliarder for å være nøyaktig), og mange av dem vil passe for deg. Denne mannen du nå er forelsket i har deg som elskerinne og spennende tidsfordriv. Det var kanskje ikke drømmen din å være det?

Alle har vi sunn fornuft og viljestyrke et sted inni oss. Du får hente det frem, se realiteten i øynene, og bruke maks en halv time på å sutre over denne mannen før du kommer deg videre i livet. Du skal ta avgjørelsen selv, ikke ”ta det opp med han”. Det er da ditt liv det er snakk om, er det ikke? Sett deg fornuftige og realistiske mål, ikke kast bort tiden på dødfødte prosjekter. Du har bare ett liv – bruk det!

[Gjest vært på begge sider]

istedetfor å lure på hvorvidt han kommer til å forlate samboeren eller ei ville jeg heller spurt meg selv om mine egne verdier - hva jeg ønsker av en mann jeg skal dele livet mitt med.jeg for min del kan ikke leve med en mann som har den egenskapen at han er utro når samboeren er gravid eller de har spedbarn sammen.

det er en ting å bli forelsket i noen andre og velge å forlate sin nåværende kone/samboer/mann etter mange års samliv, og når man virkelig har forsøkt alt sammen.

og dette kan skje underveis i en graviditet, og i spedbarnsperioden.

for at jeg skal klare å ha respekt fo et annet menneske(noe som er helt nødvendig for meg i et forhold) så må de være såpass empatiske at de faktisk klarer holde snabben sin(og tekstmeldinger, mailer, telefoner etc) for seg selv inntil den dagen de faktisk har tenkt å forlate den andre.

synes du ikke at du, samboeren og den lille babyen fortjener bedre enn denne triste mannen her som sviker alle i sin umiddelbare nærhet?

Både ts, samboeren og barnet fortjener bedre enn det denne mannen gir eller later til å gi. Men han har tydeligvis bergtatt ts. Da håper hun.

Jeg tilga hun som var utro mot min eks som var far til vårt barn. Det var verre å tilgi han. Vi var heldigvis ikke venninner, men vanket i det samme miljøet.

Hvis han fortsetter å mase på deg ts, synes jeg faktisk at du skal avsløre han overfor dama hans. Mulig hun tilgir han, men da må han velge. Selv ville jeg ikke hatt han, hvis han hadde valgt meg, men da slipper du å velge. Da kommer han kanskje krypende til deg, men vil du ha han?

Han kan komme til å gjøre det samme mot deg.

Den viktigste du har, er deg selv. Du er - enten du vil se det eller ikke - delaktig. Det er ikke for å kjefte på deg, men det er et faktum. Han utnytter deg. Klarer du å se det? Eller håper du på noe mer enn en elskerinnerolle?

Hva skal du med en notorisk utro mann? Han ville gått fra dama hvis du var den eneste. Vær klar over det. Jeg er kynisk når det gjelder sånt, selv om jeg kan forstå.

Jeg er nesten fristet til å si at du må kontakte dama hans, hun fortjener å ta et valg - men da får du han som en flue i suppa i livet ditt - og vil du det?

[Miss moneypenny]

Har lest igjennom tråden her og ser og skjønner at det er riktig å tenke sånn.

Jeg hadde sikkert gitt de samme rådene til noen som spurte meg. Det er så absurd å være i denne situasjonen her, trodde aldri jeg skulle komme oppi noe sånt. Så det føles helt uvirkelig.

Føler uansett at jeg må ta en prat med han, få snakket ordnentlig ut, men har som mål å gå derfra, avslutte det og komme meg videre.

Han svarte at det var greit at vi kunne ta en prat til neste uke.

Gjett om jeg gruer meg. håper jeg bare kan være sterk

Flink jente! Husk at du kommer til å finne en mann i dag som fortjener deg, og som setter deg foran alt, noe denne mannen antageligvis aldri kommer til å gjøre. Stå på, så ordner alt seg

[Gjest Vært med beina i hver leir]

Har lest igjennom tråden her og ser og skjønner at det er riktig å tenke sånn.

Jeg hadde sikkert gitt de samme rådene til noen som spurte meg. Det er så absurd å være i denne situasjonen her, trodde aldri jeg skulle komme oppi noe sånt. Så det føles helt uvirkelig.

Føler uansett at jeg må ta en prat med han, få snakket ordnentlig ut, men har som mål å gå derfra, avslutte det og komme meg videre.

Han svarte at det var greit at vi kunne ta en prat til neste uke.

Gjett om jeg gruer meg. håper jeg bare kan være sterk

Hvorfor må du prate med han? I innlegget ditt har han overtalt deg til å fortsette forholdet?

Skal du prate med han, når du er svak for han og han har det helt alright slik det er?

Du skylder han ingenting, overhodet ingenting. Ikke en forklaring engang. Send en mail og si at det er over og be han respektere det.

Det er lett for meg å si, jeg slet noe helt jævlig for å komme meg vekk i over to år. Han fortsatte å mase på meg, men jeg tok ikke telefonen og svarte ikke på mail.

De fleste kommer seg sikkert vel over et sånt forhold, men det skadet meg i den grad at jeg har mistet interessen for menn. Jeg har ikke mistet respekten for mannlige venner, men jeg er blitt skeptisk.

Hvis jeg var dama med en baby, ville jeg faktisk gjerne visst hva min mann gjorde på "fritida". Da kunne jeg tatt et valg. Jeg opplevde det som jeg skrev, men fikk vite det av venner.

Den store kjærligheten er ofte en bløff.

Den er å finnes hos en mann som er reflektert og som er ærlig, både for seg selv og mot andre.

Jeg lar ingen komme tett innpå livet mitt mer. Men jeg vet at det er oppegående menn der ute.

Det er det for deg. Du må bare ta et oppgjør, men hvorfor blande han inn i det - når han gjentatte ganger har overtalt deg til å være hans nr. 2?

[Gjest Gjest]

Du burde rett og slett ikke snakke med han i det hele tatt.

Han kommer bare til å greie å overtale deg til å fortsette. Fortell han at du ikke kan fortsette.

Jeg for min del ville ikke gitt han noe ultimatum en gang.

Vil du virkelig ha en mann som har vært utro mot samboeren som har vært gravid og fått barn. Hva vil han gjøre om dere blir sammen, du blir gravid og får barn.

Antagelig det samme om igjen.

Han har jo ikke blitt stilt til ansvar for det.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Han vil ha både pose og sekk, og du lar ham få det.

Hadde han foretrukket deg framfor henne, hadde han forlatt henne for lenge siden.

Synes du bør ha såpass respekt for deg selv at du finner deg en ordentlig mann, istedet for å undeholde en utro dust.

[Gjest hard lærdom]

Ts. Du har fått mange gode råd. Men de gir deg ingenting. Ikke nå? For du lever på håpet?

Men hva ville du sagt om din søster, venninne eller mor var i din situasjon? Hva ville du rådet de til? Du må huske på å være glad i deg selv, han bryter deg ned mens dagene går og du ikke ser det engang.

Jeg har vært i din situasjon. Det hjelper ikke deg. Du må hjelpe deg selv. Han voldtar livet ditt. Når du innser det, hvis - er du kommet langt. Har du ingen å prate med kan du ringe dixi. De har jo en egen link her under samliv. Du er i en situasjon der du føler deg hjelpeløs, falt for en idiot av en manipulator av en mann.

Det finnes bedre menn, hvis ikke, kan du bli lesbe. Jeg har prøvd, men fikk det ikke til. '

Det endte med par kyss. Bare. Men jeg kom meg over det. Over nr 2.

Hva ville du rådet andre til? Jeg vet at du ikke tenker logisk. Du er forelsket og begjærer han dypt. Ok. La deg leve i den nummer toer livet ditt, om du vil.

Av han kan du ikke vente noenting. Når han har barn, og ikke er ærlig mot sin kvinne hjemme. Hva venter du at han er mot deg da?

Hun har kjent han mer tett og intimt enn deg.

Hun vil gråte om hun får høre sannheten.

Det vil ikke du.

For din egen del, ikke la deg bruke mer av denne mannsfiguren.

[Gjest ts]

Ts. Du har fått mange gode råd. Men de gir deg ingenting. Ikke nå? For du lever på håpet?

Men hva ville du sagt om din søster, venninne eller mor var i din situasjon? Hva ville du rådet de til? Du må huske på å være glad i deg selv, han bryter deg ned mens dagene går og du ikke ser det engang.

Jeg har vært i din situasjon. Det hjelper ikke deg. Du må hjelpe deg selv. Han voldtar livet ditt. Når du innser det, hvis - er du kommet langt. Har du ingen å prate med kan du ringe dixi. De har jo en egen link her under samliv. Du er i en situasjon der du føler deg hjelpeløs, falt for en idiot av en manipulator av en mann.

Det finnes bedre menn, hvis ikke, kan du bli lesbe. Jeg har prøvd, men fikk det ikke til. '

Det endte med par kyss. Bare. Men jeg kom meg over det. Over nr 2.

Hva ville du rådet andre til? Jeg vet at du ikke tenker logisk. Du er forelsket og begjærer han dypt. Ok. La deg leve i den nummer toer livet ditt, om du vil.

Av han kan du ikke vente noenting. Når han har barn, og ikke er ærlig mot sin kvinne hjemme. Hva venter du at han er mot deg da?

Hun har kjent han mer tett og intimt enn deg.

Hun vil gråte om hun får høre sannheten.

Det vil ikke du.

For din egen del, ikke la deg bruke mer av denne mannsfiguren.

Gråt når jeg leste dette innlegget - men vet det er riktig. For om noen jeg kjente hadde fortalt dette til meg hadde jeg rådet til akkurat det samme.

Føler meg så svak, og klarer nesten ikke å la være å treffe han heller, men skal gjøre meg så sterk som jeg klarer - og prøve å bryte med han når vi møtes til uka.

Vil gjerne gjøre det face 2 face..

Skal PRØVE

klem