Deling av utgifter til klær ved 50/50 samvær

[Gjest Eirina]

Hvordan skal man på enklest mulig måte løse det rent praktisk når man skal ha 50/50 samvær - og dette med å handle klær til barna. Samler man på kvitteringene og deler feks annen hver månded? Eller er ikke folk så nøye på dette, men handler litt etter som hva barna trenger?

Jeg har så absolutt ingen gjerrig eks, men når man har en tenåringsdatter, faller det seg mer naturlig at vi to shopper, enn at hun shopper med faren (innbiller jeg meg da)

[Gjest Gjest_Kitty_*]

Jeg tenker det kan være naturlig at du blir enig med eksen om et fast beløp han betaler for klesshopping hver mnd, tilpasset deres økonomi. Vi har litt samme situasjon hos oss, der min samboer har ei tenåringsdatter som shopper med moren sin. Det er bare det at mor har mye bedre råd enn far, og mor synes hun har gjort et kupp når hun kjøper ei jakke til 3000 og ei bukse til 1500 til jenta. Etterpå går hun til far og forlanger halve beløpet tilbake. Far føler seg da litt utelatt i bestemmelsen av hva jenta skal få. Han ser det ikke som nødvendig å bruke så store summer som mor gjør, og dermed er konflikten i gang.

Et fast månedlig beløp hadde nok vært mye greiere. Man handler jo ikke klær hver måned, så da får man heller spare opp en måned eller to til det kommer et behov.

[Gjest Gjest_Pæra_*]

Hos oss er det så enkelt at mor handler de klærne han skal ha hos henne og vi handler de klærne han skal ha hos oss. Sko og yttertøy, som han ikke trenger like mye av, blir vi noen ganger enige om, men vi ser jo at mor allikevel går ut og kjøper mye mer enn det han trenger. Da får hun ingen penger igjen av oss.

Vi ønsker at barnet skal slippe å pakke når han skal mellom sine to bosteder (vi bor også veldig nære hverandre), men han må selv huske på å ta med sin ene regnjakke f.eks.

Dette funker bra for oss

[Gjest Hilde K S]

Jeg trodde det var mest vanlig at man hadde alt man trengte på hvert sted jeg, så slipper man å flytte noe som helst frem og tilbeke.

[Gjest Hilde K S]

Og man slipper å gnåle om hva som er riktig pris på klær, riktig mengde osv.

[Gjest Gjest]

nok en grunn til at 50 50 ikke er så ideelt for foreldrene heller

- bra at det ikke bare er barna som må lide under denne ideen...

[Far til 2]

Jeg trodde det var mest vanlig at man hadde alt man trengte på hvert sted jeg, så slipper man å flytte noe som helst frem og tilbeke.

Om 17 år gamle jenter skal ha dobbelt opp av alle klær blir det rimelig dyrt for foreldrene. Jeg har derfor stor forståelse for problemstillingen som er like aktuell for tilfeller med 50/50 som med "vanlig" samvær.

[Suzy]

La henne ta med faren på shopping da vel - det er da greit - og ha en åpen dialog med faren om hva hun ha og trenger, så hun ikke kan gnåle seg til mer klær enn dere faktisk har råd til.

[Helen]

Sønnen min å 13 år bor 50% hos meg. Her har han alt han trenger av klær. Uteklær og sko bytter far og jeg på å kjøpe, men vi er egentlig ikke så nøye på hvem som kjøper hva. Kommer jeg over jakke eller sko på salg så kjøper jeg det uten at far skal behøve å punge ut, slik er det andre veien også. Vi har aldri vært så nøye på at det skal stemme på krona.

Far har lett for å kjøpe dyrere ting enn jeg, for jeg er nok mer prisbevisst. Siden sønnen vår har adressen sin til faren så far skal få skattelette hvert år (jeg får ikke det siden jeg er gift og har barn med min mann)synes han det er greit at han betaler litt mer, og det har ikke jeg noe i mot Men alikevel krever jeg ikke far for penger når jeg kjøper noe.

[Gjest Hilde K S]

Om 17 år gamle jenter skal ha dobbelt opp av alle klær blir det rimelig dyrt for foreldrene. Jeg har derfor stor forståelse for problemstillingen som er like aktuell for tilfeller med 50/50 som med "vanlig" samvær.

Nei. Det er opp til hvert enkelt av hjemmene å bestemme hvor mye man bruker på klær til syttenårige jenter.

[Gjest Gjest]

Jeg syns man bør kunne diskutere seg frem til hva man syns er rimelige summer og mengder med klær og utstyr. Rent praktisk (og mentalt for barnet som ikke får følelsen av å bo i koffert og flytte hver annen uke) er det sikkert greit å ha et godt basissortement hos begge foreldre. Kommer man ikke til enighet om hva ting skal koste, kan man f.eks. ta utgangspunkt i SSB sine satser og dele dette på to. Går da en av foreldrene til innkjøp av ekstra dyre ting, går det da bare utover den personen selv som ikke får refundert tilsvarende fra den andre foreldren.

Jeg har ei venninne som kjøpte inn masse flotte, dyre merkeklær til gutten og mye dyrt sportstøy og yttertøy fordi "hun skulle jo ha tilbake halvparten av eksen". Vel saken var at han ikke så nødvendigheten av klær for mange, mange tusen bare for å ha en sesong, så han nekta å betale mer en enn rimelig sum. Noe jeg må si jeg har stor forståelse for. (Det skal også nevnes at hun ikke hadde diskutert dette på forhånd med ham, de hadde bare en løselig avtale om at siden de hadde 50/50 omsorg skulle de også fordele andre utgifter noenlunde 50/50).