Barn i bryllup

[Gjest Jay]

Den så og si eneste diskusjonen jeg og forloveden har i forhold til bryllupet er i forhold til hvilke barn som skal bli invitert. Jeg ønsker å sette grensen på hvor nære i slekt eller hvor mye vi har med dem å gjøre (og om feks foreldrene gjør noe for at vi skal bli kjent med dem, med feks julekort), mens han vil sette grensen på barn eller ikke barn.

Jeg mener for eksempel at mine tantebarn, som jeg er faddere for og har fulgt opp i oppveksten, skal få komme, mens at feks barna (som han ikke engang vet navnet på) til søskenbarn og venners barn skal komme. Det er en litt spesiell diskusjon, for jeg har ikke søskenbarn med barn eller venner med barn, mens han ikke har onkelbarn, så det kan nok være litt ekstra vanskelig å sette seg inn i den andres situasjon.

Dessuten kommer foreldrene av disse barna på hans side til å gå hjem når det er leggetid for barna (og det ødelegger litt av festen for min del), mens foreldrene til tantebarna mine kommer til å skaffe ungene barnevakt når det er leggetid for ungene, slik at festen går ubemerket videre.

Hans side av slekten er i tillegg veldig konservative på dette med alkohol, så selv om vi kun skal ha vin og øl (til maten), så tror jeg ikke de vil like å ha barn på en voksenfest.

Jeg tror at vi har mer enn nok med å tilrettelegge for mer enn 80 gjester til festen, om vi da ikke skal arrangere et parallelt selskap for de minste i et rom ved siden av. Jeg vil ikke ha ansvaret, men kan selvfølgelig prøve å hjelpe til med å finne en barnevakt til de som måtte trenge det.

Jeg forstår folovedes argument med at de som kommer fra andre siden av landet (men er oppvokst her hvor vi skal ha festen) kan ha problem med å finne seg barnevakt (når resten av slekten også skal i bryllup), samtidig så får de jo invitasjonene mange måneder på forhånd, og har slekt her som feks kan spørre sine venner om å stille opp som barnevakt.

Til slutt vil jeg nevne at jeg feks gjerne vil ha onkelungene til hans svoger tilstede, som han faktisk feirer jul og bursdager med. (Forloveden tror jeg egentlig argumenterer for at "mine", men ikke "hans" barn skal få komme.) Og kanskje, kanskje er det det, fordi jeg er tryggere på forelderene til barna jeg ønsker der, enn de som han vil ha. (Og som han ikke ville kunnet lufte denne problemstillingen for, for å høre hva faktisk foreldrene selv mener.)

Han tror også at om vi lar være å invitere noen barn, vil de forledrene som ikke får ta med sine barn se skrått på oss, men det mener jeg at de ikke har noe med å gjøre.

Så, vil gjerne høre deres forskjellige synspunkt på om du som foreldre ville i det hele tatt ønsket å ha barnet ditt under skolealder i et bryllup, om det hadde vært kjipt om noen, men ikke deres barn ble invitert, og alt annet dere kan komme på å kommentere.

PS: Jeg er ikke en småbarnsfascist som er redd for at feks. diebarn griner i kirken.

[Cæmis]

Vi ønsker ikke små barn i bryllupet fordi de ikke er stille. Vi ønsker ikke barnegråt under vielse og ønsker heller ikke dette under middagen.

Jeg synes generelt at barn under 8 år ikke burde være i bryllup da de som regen ikke skjønner hva som foregår og det kan fort bli kjedelig om de ikke underholdes 110%.

Jeg tror også foreldre til små barn som regel har mulighet til å skaffe barnevakt for 1 dag, og at de vil kose seg litt ekstra når de ikke har et lite barn å ta hånd om. Jeg ville hvertfall satt pris på en dag uten baby om jeg skulle bort i et bryllup med 3 retters, mingling og taler.

Ellers for de som ønsker barn til stede er det uansett vikrig å kunne ha et lekehjørne hvor barna kan sysselsette seg selv, feks med fargeblokker, kanskje en film, spill, noen bøker og div leker.

[Sunshine]

Vi skal ikke ha noen barn i bryllupet vårt. Vi ønsker oss en skikkelig fest, og barn hører ikke hjemme i den settingen. Vi kommer til å skrive noe diskret og enkelt om at vi er veldig glade i barn, men at denne kvelden blir det voksenfest som ikke er egnet for barn.

Vi skal invitere en 17-åring, men det er det eneste søskenbarnet i slekta som ikke er gammel nok, så det blir feil å utelukke han. Ikke ser jeg på han som et barn heller for den saks skyld

Endret 12. oktober 2009 av Sunshine

[Tante]

Vi har i utgangspunktet tenkt å invitere uten barn, men vet at noen må komme likevel.

Broren hans har to barn og han vil gjerne ha onkelbarna sine med. Det skjønner jeg veldig godt.

To vennepar av oss har små barn. Det ene er jeg fadder på. I utgangspunktet ønsker jeg å ha barna der, men er skeptisk til hvordan det vil fungere. Derfor inviterer vi ikke barna, men har tenkt å la de komme om det blir sånn at foreldrene ikke kommer uten.

Har nettopp fått vite at ei av gjestene er gravid og da vil ha et lite spedbarn på den tida. Sammme her, barnet må få komme hvis gjesten ikke kan delta uten.

Heldigvis er de fleste barna så små at de ikke springer rundt og herjer, men jeg vet at barn ofte bråker. Nå er det engang bare slik at vi veldig gjerne vil ha foreldrene der og derfor tar med barna også.

Ville aldri vurdert å kutte ut viktige gjester bare fordi de har barn.

[Gjest Jay]

Takk for svar, ladies!

Men jeg lurer fremdeles på; blir det helt feil å invitere noen, men ikke andre?

Begynner ellers å helle mot barnefritt, selv om det ikke blir en fullefest eller noe.

Og så har jeg lyst til å spørre foreldrene til en del av de det gjelder, men det gjør kanskje vondt verre om vi feks ikke inviterer barna etter at de har sagt at de ønsker å ha barna der.

[Gjest Gjest]

Jeg synes alderen på barna har en del å si. Klarer dere å sette et skille som dere begge (du og mannen) kan godta som siler vekk de minste barna som etter min mening ikke har så mye i et bryllup å gjøre? Jeg kan for såvidt være ening med deg i at grensen på dine tantebarn kan være naturlig, men dersom de er ganske små og vil komme til å kjede seg, synes jeg det er bedre å si ingen barn.

Jeg ville i utgangspunktet ikke ha barn hos oss, men for min mann var det naturlig at hans onkelbarn var tilstede (de er vant med å være med på voksenfester). Jeg gikk med på dette, men vi fikk "overbevist" et av foreldreparene til å ikke ha med minstemann på 1,5 år (også for deres egen del). Selv om de hadde lang reisevei og overnattet, hadde de ikke problem med å skaffe barnevakt. De andre barna var da fra 9 til 12 år.

[Rosalie]

Jeg er vant til at barn er like naturlige gjester i bryllup som voksne. Og som for voksne må man helt fint kunne sette en grense for "hvor langt ut" man ber barn. Der jeg kommer fra, blir tante- og onkelbarn samt fadderbarn uavhengig av alder, bedt dersom det er et vanlig bryllup med 60-150 gjester. Venners og søskenbarns barn er ikke naturlige gjester jevnt over.

Noen av mine beste barndomsminner kommer fra da jeg var i min onkels bryllup som 5-6-åring. Vi var flere barn på samme alder. Etter at dansen startet (og heimbrenten kom fram ) herjet vi på fram til ganske så sent. Jeg endte med å sovne i fanget på min fars 16 år gamle fetter. Jeg og mine to kusiner på samme alder dro hjem med besteforeldrene våre i to-tida om natta, mens foreldrene våre var på bryllupsfest til den lyse morgen og enda litt lenger.

Jeg har da altså vært i et uttall bryllup med barn til stede, og jeg har enda til gode å oppleve at barna forstyrrer/ødelegger middagen eller legger en demper på festen. Med unger til stede unngår man i stor grad flatfylla, men er det strengt tatt noe å trakte etter i eget bryllup? Og det nærmeste jeg har vært "eget opplegg" for ungene har vært et bord med tegnesaker og noen biler i det ene hjørnet av lokalet.

[Solstrålejenta]

Hei du! I vårt bryllup inviterte vi barn til våre søsken (de var brudepiker)og alle våre søskenbarn (stort sett voksne, men noen attpåklatter). Vi inviterte ikke barn til søskenbarn og heller ikke barn til venner, men unntak av barna til den ene av mine fettere ettersom jeg har hatt veldig mye kontakt med han i oppveksten. Så sånn sett mener jeg absolutt at man kan velge. Forøvrig var det greit om de som hadde spedbarn tok med disse, men de tar jo ikke akkurat noen plass for dro fra festen relativt tidlig.

[lilleGrethe]

Vi kommer kun til å invitere hans onkelbarn - de kommer til å være 4 og 5 1/2 år gamle når vi gifter oss. De kommer også til å være brudesven og brudepike for oss.

Ellers synes jeg man bør begrense barn i bryllup - både for foreldrenes egen skyld og for stemningen ellers. Det er hyggelig for barn å kunne være i sin onkel eller tantes bryllup, men hvilken interesse har de i å være i et bryllup til noen de nesten ikke kjenner?

Derfor synes jeg barn av søskenbarn og venner ikke bør inviteres - med mindre man har et veldig nært forhold til dem.

Still følgende spørsmål:

Vil barna trives i bryllupet og selskapet?

Vil foreldrene kunne hygge seg med barna tilstede?

Eventuelt, hvis dere synes det passer, kan barna komme til vielsen men ikke til festen.

[Gjest Gjest]

Man kan i hvert fall velge selv, det er mange måter å gjøre det på. Jeg har vært i bryllup hvor barn til søskenbarn var invitert, selv om det var teoretisk MANGE (de er 12 søskenbarn og foreløpig 19 barn av disse). Noen valgte å ikke ta med ungene, og de mest perifere søskenbarna tror jeg ikke var invitert til middagen (så da var vel ikke barna invitert heller). Andre ganger har det knapt vært barn unntatt brudeparets evt egne tror jeg. Selv ville jeg nok invitert tantebarn, de er så nære (i hvert fall i min familie), barn av søskenbarn er jeg mer usikker på. Jeg kunne godt gjort det fra min egen familie da det bare er tre unger, men i samboerns familie er det et stort antall og vi kjenner ingen av dem. Venners barn tror jeg ikke jeg ville invitert, rett og slett for å begrense antall gjester til de man 1.kjenner godt og 2. tror vil sette pris på kalaset. Hvis jeg bare hadde hatt én venninne med barn ville jeg kanskje invitert, men når man har rundet 30 har de fleste i vennegjengen både en og to og tre...

Synes ikke man trenger å gjøre det likt på hver side av familien heller hvis det er store forskjeller mellom kontakt og antall osv.

[Montezuma]

I vårt bryllup hadde vi kun våre egne barn og min manns brødre (som også var barn da). jeg ønsket å ha tantebarna mine der, men da sa foreldrene nei! De ville i bryllup og kose seg på fest uten å ha med egne barn, måtte gå hjem tidlig osv.

Vi hadde i utg.pkt. med våre søskenbarn, men fordi mange av dem var mindreårig, satt vi grensen på 18 år for dem.

[Sunshine]

I vårt bryllup hadde vi kun våre egne barn og min manns brødre (som også var barn da). jeg ønsket å ha tantebarna mine der, men da sa foreldrene nei! De ville i bryllup og kose seg på fest uten å ha med egne barn, måtte gå hjem tidlig osv.

Vi hadde i utg.pkt. med våre søskenbarn, men fordi mange av dem var mindreårig, satt vi grensen på 18 år for dem.

Dette har også flere av mine venner sagt. De vil ikke at vi skal invitere barna fordi de har lyst på en fest uten dem. (Nå har aldri barn vært aktuelt i vårt bryllup uansett).

Jeg har ved flere anledninger opplevd å ikke høre hva som har blitt sagt i kirken, og i taler pga små barn som prater, gråter eller skriker, og det er fryktelig irriterende. Det er ikke alltid søtt med småbarn

[Gjest Emera]

Vi ønsker ikke små barn i bryllupet fordi de ikke er stille. Vi ønsker ikke barnegråt under vielse og ønsker heller ikke dette under middagen.

Stenger dere barn ute fra vielsen..? Det hadde jeg aldri gjort. Hva hvis noen du kjenner mer perifert (som kolleger, tidligere skolevenner ol.) skulle bestemme seg for å komme, blir de stoppet i døra hvis de har med seg unger?

Jeg er vant til at barn er like naturlige gjester i bryllup som voksne. Og som for voksne må man helt fint kunne sette en grense for "hvor langt ut" man ber barn. Der jeg kommer fra, blir tante- og onkelbarn samt fadderbarn uavhengig av alder, bedt dersom det er et vanlig bryllup med 60-150 gjester. Venners og søskenbarns barn er ikke naturlige gjester jevnt over.

Noen av mine beste barndomsminner kommer fra da jeg var i min onkels bryllup som 5-6-åring. Vi var flere barn på samme alder. Etter at dansen startet (og heimbrenten kom fram ) herjet vi på fram til ganske så sent. Jeg endte med å sovne i fanget på min fars 16 år gamle fetter. Jeg og mine to kusiner på samme alder dro hjem med besteforeldrene våre i to-tida om natta, mens foreldrene våre var på bryllupsfest til den lyse morgen og enda litt lenger.

Jeg har da altså vært i et uttall bryllup med barn til stede, og jeg har enda til gode å oppleve at barna forstyrrer/ødelegger middagen eller legger en demper på festen. Med unger til stede unngår man i stor grad flatfylla, men er det strengt tatt noe å trakte etter i eget bryllup? Og det nærmeste jeg har vært "eget opplegg" for ungene har vært et bord med tegnesaker og noen biler i det ene hjørnet av lokalet.

Jeg har samme opplevelse. Helt enig i dette.

[lilleGrethe]

Man kan faktisk ikke nekte noen å komme i kirken (med mindre det er fullt). Vielse i kirken er en offentlig handling, og er åpen for alle.

[Tante]

Skulle akkurat til å si det. Man kan invitere gjester spesielt til vielse og si at man ikke ønsker barna der, men en kirkelig handling (gudstjenester som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser) er åpen for alle som vil.

[-Englefjes-]

Jeg er vant til at barn er like naturlige gjester i bryllup som voksne. Og som for voksne må man helt fint kunne sette en grense for "hvor langt ut" man ber barn. Der jeg kommer fra, blir tante- og onkelbarn samt fadderbarn uavhengig av alder, bedt dersom det er et vanlig bryllup med 60-150 gjester. Venners og søskenbarns barn er ikke naturlige gjester jevnt over.

Helt enig med Wadjet, og spesielt det over.

Vi inviterte tante- og onkelbarn, mens andre barn inviterte vi ikke. Derimot var vi veldig åpne for at andre barn enn de inviterte kunne komme om foreldrene ikke fant barnevakt. Dermed ble det noen flere barn i bryllupet vårt, og vi syntes bare det var hyggelig. Foreldrene måtte selvfølgelig underholde dem en del, men jeg synes de fjernet en del av den overhøytidlige brodden det ofte kan bli med bryllup.

Alle som kom i vårt bryllyp måtte reise ganske langt, men vi syntes ikke det var noe argument ifht at "alle" barn måtte inviteres. De fleste var uansett bare storfornøyde for å ha en hel helg uten barn, der de kunne feste og ture som de ville.

[Jade]

Vi inviterte ikke barn, med mindre de var veldig nærme (egne barn eller søsken) eller babyer.

Mange av gjestene hadde barna med i kirken. Det synes vi var veldig koselig

[Cæmis]

Stenger dere barn ute fra vielsen..? Det hadde jeg aldri gjort. Hva hvis noen du kjenner mer perifert (som kolleger, tidligere skolevenner ol.) skulle bestemme seg for å komme, blir de stoppet i døra hvis de har med seg unger?

Vi sier klart i fra til de som er invitert at barn ikke er bedt ja. Det er veldig få som har barn i vår familie og vennekrets (inkl kolleger) så det skal ikke være noen fare for at det kommer noen barn. Og de som har barn vet allerede at det er en barnefri dag.

og nei, vi nekter ikngen adgang i kirken om de har med barn, men hvem tar med barn når man vet det er barnefri dag da? Regner med de fleste skjønner greia med ordet 'barnefri', og alt i alt så har de som har barn sagt at de synes det er likegreit da de ser frem til en voksendag uten barn...så problemet er egentlig ikke et problem sånn sett.

Endret 13. oktober 2009 av Cæmis

[Chiquita]

og har slekt her som feks kan spørre sine venner om å stille opp som barnevakt.

Nå synes jeg du trekker det litt for langt.

Jeg ville i allefall ikke latt venner av mine foreldre (som barna ikke kjenner) være barnevakt for mine barn.

Da hadde jeg brukt resten av festen på å "bekymre meg".

Barnevakter bør være kjente av barnet, slik at de plutselig ikke blir utrygge...

Og hva spiller det til rolle for deg om foreldrene blir med barna hjem til leggetid? (som sikkert blir litt senere enn vanlig pga omstendighetene)

Om foreldrene vil velge å heller bli med barna hjem, så må da det være deres valg.

Husk at deres bryllupsdag ikke er like viktig for alle andre, som den er for dere..

Og når det diskuteres dette med barnefri dag.

OK, dere kan bestemme at det er barnefri dag på den delen av dagen som dere har råderett over.

Men i kirka - desverre.

Så dersom min vesle 5-årige jente som kjenner deg, hadde hatt lyst til å se mammas venninne/søster i "prinsessekjole", så hadde hun fått bli med i kirken for å overvære dette.

Barnefritt kan man først kreve at det blir etter den kirkelige handlingen

[Gjest Jay, Ts utlogget]

Tusen takk for svar alle sammen!

Bare for å oppklare litt til deg, Chiquita. Hvis du leser mitt første innlegg så dreier diskusjonen seg for min del ikke om hvordan jeg kan unngå å få øye på barn på bryllupsdagen. Som jeg ønsker å uttrykke meg med i den siste setningen ("PS: Jeg er ikke en småbarnsfascist som er redd for at feks. diebarn griner i kirken. "), så er jeg ikke redd for at det skal være barn til stede i kirken, det hadde bare vært hyggelig.

Hvem som evt. blir benyttet som barnevakt er selvfølgelig forleldrenes valg, "venner av slekten" som er på stedet de kommer til (og fra!) var kun et forslag, "a note to self".

Til slutt: Ja, jeg vet at bryllupsdagen min ikke er like viktig for alle andre enn meg selv, men siden det betyr mye for meg at festen ikke blir avbrutt med at tre av familiene går hjem i 20.tiden, så er det et ønske fra min side å heller utelate barna så foreldrene kan bli litt lenger og hygge seg med andre voksne. Jeg så bare hvordan det ble i min tilkommende svoger og svigerinnes bryllup, og ingen kan dessverre at det var "litt senere enn vanlig pga omstendighetene"...