Få venninner

[King George]

Jeg har alltid hatt et problem med at jenter er sjelden, bortimot aldri, interessert i å ha meg kun som venn.

Jeg faller gjerne inn i en av to kategorier: Kjærestemateriale, eller uinteressant. Jeg blir sjelden sett på som kun en venn, og mesteparten av de jentene jeg har vært venn med, har det ofte vist seg at har vært interessert i meg, eller så har de etter en stund mistet interessen for å være noe sammen.

Jeg har prøvd noen ganger å spørre jentene det gjelder hva det er som gjør det, men resultatet av det er gjerne enten at de ikke gidder å svare, eller at de later som de ikke skjønner hva jeg mener.

Her om dagen fikk jeg høre fra ei venninne (som er interessert i meg) at den forrige jentegjengen jeg hang med, var det ei som syntes jeg var for frekk og ble såra av det.

Da hadde jeg gått å grubla i mange mnd på hvorfor de etterhvert slutta å invitere meg med på ting og tang, så det var godt å få et svar på det.

Men min erfaring er at det ALDRI funker å spørre jenter rett ut om sånt, og jeg lurer på hvorfor er det sånn???

Og hva er den vanligste grunnen til at dere kutter ut guttevenner?

Hva skiller en god guttekompis fra en som er uinteressant å ha noe med å gjøre?

Hvor mange av dere har en eller flere gode guttevenner som er "ordentlige" venner, og ikke bare en som er interessert i dere, men ikke tør å gjøre noe med det, evt dere ikke er interessert i, men alikevel liker å ha rundt dere for å få bekreftelse eller noe i den duren?

Håper noen kan gi meg et ærlig og fornuftig svar. Takk

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid hatt et problem med at jenter er sjelden, bortimot aldri, interessert i å ha meg kun som venn.

Jeg faller gjerne inn i en av to kategorier: Kjærestemateriale, eller uinteressant. Jeg blir sjelden sett på som kun en venn, og mesteparten av de jentene jeg har vært venn med, har det ofte vist seg at har vært interessert i meg, eller så har de etter en stund mistet interessen for å være noe sammen.

Jeg har prøvd noen ganger å spørre jentene det gjelder hva det er som gjør det, men resultatet av det er gjerne enten at de ikke gidder å svare, eller at de later som de ikke skjønner hva jeg mener.

Her om dagen fikk jeg høre fra ei venninne (som er interessert i meg) at den forrige jentegjengen jeg hang med, var det ei som syntes jeg var for frekk og ble såra av det.

Da hadde jeg gått å grubla i mange mnd på hvorfor de etterhvert slutta å invitere meg med på ting og tang, så det var godt å få et svar på det.

Men min erfaring er at det ALDRI funker å spørre jenter rett ut om sånt, og jeg lurer på hvorfor er det sånn???

Og hva er den vanligste grunnen til at dere kutter ut guttevenner?

Hva skiller en god guttekompis fra en som er uinteressant å ha noe med å gjøre?

Hvor mange av dere har en eller flere gode guttevenner som er "ordentlige" venner, og ikke bare en som er interessert i dere, men ikke tør å gjøre noe med det, evt dere ikke er interessert i, men alikevel liker å ha rundt dere for å få bekreftelse eller noe i den duren?

Håper noen kan gi meg et ærlig og fornuftig svar. Takk

Jeg er jente, og har samme problem som deg. Har opplevd at jeg trodde jeg hadde gode guttevenner - men så får de dame, og jeg er plutselig ikke interessant å holde kontakten med lenger (senere fått vite at de hadde vært interessert i meg, men uten å prøve seg.) Opplever også at enten liker de meg som mer enn en venn - eller jeg er helt uinteressant. Har ikke noe godt svar å gi deg - men håper du får noen gode svar her :-)

[Gjest Gjest]

Jeg er jente, og har samme problem som deg. Har opplevd at jeg trodde jeg hadde gode guttevenner - men så får de dame, og jeg er plutselig ikke interessant å holde kontakten med lenger (senere fått vite at de hadde vært interessert i meg, men uten å prøve seg.) Opplever også at enten liker de meg som mer enn en venn - eller jeg er helt uinteressant. Har ikke noe godt svar å gi deg - men håper du får noen gode svar her :-)

Det er ganske vanskelig å være venner med noen man er forelsket i, når man mener selv at man har gjort tilnærming uten respons så går man videre.

Det er og vanskelig å være venner når man får seg dame, da er det gjærne dama som setter en effektiv stopper for det :glise:

Jeg opplever at det er enklere og være venner med en ex som man ikke har følelser for og som du aldri kan være ilag med, da er ikke jakt instinktet der mere og da er det bare venne homonene som spiller inn.

[Gjest Gjest]

Tror jeg vet om noen som har hatt samme problem, i hvert fall i noen sammenhenger (da man var yngre, i studentmiljø og var singel f eks). Ikke for det, de jeg kjenner har også hatt venninner som bare er venninner og ikke har vært interessert, så jeg vil påstå at det er fullt mulig å oppleve begge deler. Men en må kanskje være klar i de signalene man gir, blant annet at man ikke virker for flørtete selv. Noen må passe bedre på dette en andre - fordi de oppfattes som mer attraktive av en eller annen grunn.

Dessuten tror jeg når det gjelder å oppfattes som frekk, at populære mennesker lettere tolkes som frekke eller avvisende og arrogante enn andre, fordi det er flere som "vil ha en bit" og så blir såret når de ikke får. Mens en mindre populær person bare blir oppfattet som normalt sjenert/grensesettende etc. Men det kan kanskje også ha en sammenheng med at man kommuniserer på en måte som funker i "spillet" (flørt, fange interesse/spille på aksept og avvisning?), men ikke som vennskapskommunikasjon (tillitvekkende, stabil, felles interesser)? En litt søkt sammenlikning, men katter sjarmerer oss fordi vi føler oss smigret de gangene de nedlater seg til å vise oss oppmerksomhet - mens en hund er lojal hele tiden. Katten er flørten, hunden er vennen (evt ektefellen). Dette kan foregå helt ubevisst og trenger ikke være ondt ment, men det å skape svingninger og usikkerhet ved hvor vidt og hvor langt innenfor man er mtp den andres aksept eller ei er noen ganger med på å vekke driftene. Synd men sant, kanskje. Så det går an å tenke over hvordan man kommuniserer og om man er klar, jevnt aksepterende osv.

[Gjest luuluu]

Jeg har alltid hatt et problem med at jenter er sjelden, bortimot aldri, interessert i å ha meg kun som venn.

Jeg faller gjerne inn i en av to kategorier: Kjærestemateriale, eller uinteressant. Jeg blir sjelden sett på som kun en venn, og mesteparten av de jentene jeg har vært venn med, har det ofte vist seg at har vært interessert i meg, eller så har de etter en stund mistet interessen for å være noe sammen.

Jeg har prøvd noen ganger å spørre jentene det gjelder hva det er som gjør det, men resultatet av det er gjerne enten at de ikke gidder å svare, eller at de later som de ikke skjønner hva jeg mener.

Her om dagen fikk jeg høre fra ei venninne (som er interessert i meg) at den forrige jentegjengen jeg hang med, var det ei som syntes jeg var for frekk og ble såra av det.

Da hadde jeg gått å grubla i mange mnd på hvorfor de etterhvert slutta å invitere meg med på ting og tang, så det var godt å få et svar på det.

Men min erfaring er at det ALDRI funker å spørre jenter rett ut om sånt, og jeg lurer på hvorfor er det sånn???

Og hva er den vanligste grunnen til at dere kutter ut guttevenner?

Hva skiller en god guttekompis fra en som er uinteressant å ha noe med å gjøre?

Hvor mange av dere har en eller flere gode guttevenner som er "ordentlige" venner, og ikke bare en som er interessert i dere, men ikke tør å gjøre noe med det, evt dere ikke er interessert i, men alikevel liker å ha rundt dere for å få bekreftelse eller noe i den duren?

Håper noen kan gi meg et ærlig og fornuftig svar. Takk

Hei!

Gi deg selv en skikkelig selvgranskning. Hva slags sider ved deg selv kan du jobbe med og forbedre? Du skjønner, det er nok ikke andre som er problemet når man har problemer med å bli kjent med folk, det kan være noe som skremmer dem ved din holdning. Det er alltid en mulig for forbedring..Om ikke du er så perfekt at alle kvinner er livredde for deg da

[Gjest milkyway]

Grunnen til at jeg skjeldent klarer å ha guttevenner, er at de prøver så intenst med å være "FEEETE", morsomme og top of the world, skulle tro de var på kokain hele gjengen, at de blander seg inn i jentesamtaler (da ER det faktisk bedre at de sitter og holder kjeft, om ei jente snakker med venninne® om typiske kvinneproblemer e.l.) Nei, slitsomme greier.

Men enkelte av kompisene til forloveden er greie å prate med, da snakker vi 3-4 stykker.

[Gjest Nattvette]

Men min erfaring er at det ALDRI funker å spørre jenter rett ut om sånt, og jeg lurer på hvorfor er det sånn???

Og hva er den vanligste grunnen til at dere kutter ut guttevenner?

Hva skiller en god guttekompis fra en som er uinteressant å ha noe med å gjøre?

Hvor mange av dere har en eller flere gode guttevenner som er "ordentlige" venner, og ikke bare en som er interessert i dere, men ikke tør å gjøre noe med det, evt dere ikke er interessert i, men alikevel liker å ha rundt dere for å få bekreftelse eller noe i den duren?

Eg tror egentlig få jenter vil si det rett ut slik som det er, f.eks at de ikkje lenger vil henge med den personen fordi de syns h*n er teit, slem, osv. Det er lettere å ignorere h*n, eller le det bort når det blir bragt opp, eller late som man ikkje forstår hva personen meiner når h*n spør.

De fleste vennene/bekjente eg har er gutter. Eg har litt problemer med å forholde meg til jenter etter ungdomsskolen, der det var mye drittslenging og baksnakking heile føkkings tida. Var 3 jenter sammen og ho eine måtte gå så kan du banne på de to gjenværende (iallefall ein av de) begynte snakke dritt. Har egentlig bare ei venninne, ei bekjent eg snakker med når eg møter ho, og noen eg bare snakker med fordi de er i slekt med sambo/dama til folk eg kjenner e.l. De eg anser som gode venner er faktisk gutter, (strengt tatt bare 3 stk, og eine er typen min) og eg ville aldri valgt vekk selv om de kan irritere meg med å være litt upålitelige til tider.

Eg foretrekker henge med gutter fordi de er lettere å omgåes. De er lettere å snakke med, de fleste har samme interessene som meg (er ikkje særlig jentete av meg), de er kule og morsomme og de tåler ein spøk på sin bekostning. Krangler man så blir man venn igjen lettere uten alt slags dikkedarer og dilldall.

Om eg møter folk og blir kjent med de (samme om de er gutter eller jenter egentlig), og eg bestemmer meg for å kutte de kan skje av forskjellige grunner. Eg gidder ikkje henge med folk eg anser som idioter. Ei heller slike som bare baksnakker/sprer rykter, folk som bare er frekke, eller som er utro mot kjæresten om eg også kjenner h*n. Dophoder vil eg ikkje ha noe med å gjøre. Eg kunne nok kutta ein venn (kanskje ikkje for alltid, men iallefall for ei stund) om han hadde vært interessert i meg og blitt litt for nærgående. Finner eg ut at ein av mine såkalte bekjente/venner, har snakka dritt om meg eller satt ut rykter og slikt så hadde eg selvfølgelig kutta de og bedt de dra til helvete. Mye annet som kan gjøre at eg kutter de som (potensiell) venn. (Og ja, eg har få venner, men eg vil heller ha få gode venner, enn mange venner eg syns er noen ordentlige duster.)

[Gjest haren]

de fleste "nære" guttevennene(som jeg har gått sammen med alene) jeg har hatt har nok vært i den kategorien at en av oss har synes den andre har vært litt over gjennomsnittlig interessant.

i flere år trodde jeg at jeg hadde mange guttevenner, men slik var det jo egentlig ikke. enten var de interessert i ei venninne(og kom godt overnes med meg og andre som en bonus), var kjæreste e.l med ei venninne, eller var interessert i meg.

når interessen for meg eller den andre gikk over, så kuttes jo kontakten som regel etterhvert fordi noen begynner å gå hverandre litt på nervene(noen får ny kjæreste, man har ikke den kjemien man hadde osv).

så jeg tror ikke du ble kuttet ut fordi du en gang var frekk, men kanksje heller fordi den som inviterte deg mest med ikke var fullt så interessert?

men mindre du gjor de noe EKSTREMT kjipt da. tvilsomt uansett.

jeg har vel egentlig bare en guttevenn som jeg har gått mye sammen med alltid, og vi har aldri hatt interesse for hverandre - og kanksje derfor henger vi fortsatt sammen.

han blir derimot interesert i venninnene mine med jevne mellomrom, så jeg må jo tåle å bli "dumpet" i perioder fordi han vil finne måter å henge med dem alene på

den andre guttevenner jeg hadde skjørte det seg litt med fordi han ble sammen med bestevenninnen min, og de kranglet så busta føyk når det ble slutt - og han flyttet til en annen by.

resten av guttene jeg kjenner gjennom studier/venner osv er mer bekjente enn nære venner. vi går aldri sammen alene.

[King George]

Hei!

Gi deg selv en skikkelig selvgranskning. Hva slags sider ved deg selv kan du jobbe med og forbedre? Du skjønner, det er nok ikke andre som er problemet når man har problemer med å bli kjent med folk, det kan være noe som skremmer dem ved din holdning. Det er alltid en mulig for forbedring..Om ikke du er så perfekt at alle kvinner er livredde for deg da

Jeg er fullstendig klar over at det r meg som er problemet her, og ikke alle andre. Er derfor jeg spør om hjelp da, for det er litt vanskelig å finn ut av sånt på egenhånd når jentene aldri gidder å hjelpe deg litt på vei engang.....

Jeg tviler veldig sterkt på at jeg er skremmende. Jeg har alltid trodd at jeg har blitt oppfattet som for kjedelig til å være vennemateriale, men jeg har jobbet såpass med meg selv at jeg tror ikke det er problemet lenger.

Jeg tør å slippe meg mer løs og ikke være så bekymret for hva jenta tenker om meg lenger, og dermed får jeg vist hvem jeg virkelig er. Ihvertfall i mye større grad enn før.

Jeg har besøkt et par jenter jeg ble kjent med under et kurs, og har holdt kontakten på msn og tlf i mellomtiden, som nå bor noen timer unna. Og det har skjedd med bare ett unntak at hver gang etter at jeg har truffet de, har de sluttet å ta kontakt med meg. Selv om det på forhånd ikke var noe som helst flørting eller noe sånt, bare helt streit prat. Det eneste unntaket er hun som var interessert i å ligge med meg. Hun har jeg besøkt, og hun besøkte meg, og vi har fortsatt kontakt.

Samtlige av de andre jentene har sluttet å kontakte meg.....

[King George]

En god grunn til å ha venninner er at man lærer å kjenne jenter på en annnen måte med venninner enn kjærester. De er ofte mer ærlige om ting, og kan hjelpe en med å forstå handlingene til ei jente man er interessert i eller har som kjæreste. Det er noe helt annet å diskutere dameproblemer med andre gutter, da det gjerne foregår noe ala dette:

"Faen ass, jeg skjønner meg ikke på Lise... I går gjorde hun det og det."

"Merkelig. Jenter er ikke lette å forstå"

"Nei det er sant"

"Mmmmmhm...."

"......"

"Men hun har jævli bra rumpe da!" (evt noe annet tilknyttet utseende el sex)

Dette er en forkortet versjon da, men man lærer alikevel minimalt av det.

I tillegg er de til god hjelp når man f eks skal kjøpe seg klær ol og man ikke er helt sikker på hva man bør gå for.

Og iblant liker jeg faktisk å henge med jenter. Det er litt mer oppi hodene deres enn bare følelser, sminke og skal vi danse. Ihvertfall noen av dem

Men den beste grunnen til å ha venninner er at de i de aller fleste tilfellene har andre venninner, så man treffer mange flere jenter, og sjansen for å treffe drømmedama blir jo da så klart tilsvarende større!

Endret 13. oktober 2009 av Bond

[Gjest MooCow]

Jeg har samme problem med menn. De kan visst ikke "bare" vaere venn med meg ... Har ingen gode raad desverre, annet enn aa gaa i deg selv og se om du kan endre vaeremaaten din kanskje.

Endret 13. oktober 2009 av MooCow

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet

Bond, mod