Går det mot slutten? Tanker, følelser..

[Gjest Gjest]

Huff og huff, dette har jeg tenkt mye på i de siste ukene/dagene. Hva er det som skjer med oss?

Vi har vært sammen i 10 år. Vi sliter med å få barn og vi er nå under prøverørs behandling. Så langt har vi mislyktes 3 ganger og skal starte opp med det 4. forsøket ganske snart.

"Problemet" er at vi ikke har sex lenger. Vi har kanskje hatt sex 4 ganger siden Mai/Juni. Jeg føler at han ikke har lyst på meg lenger, og det føles veldig, veldig vondt. Han er glad i meg, jeg er glad i han, vi elsker hverandre og det er det ingen tvil om - men er det nok?

Vi har, i allefall forsøkt, å snakke om det - men vi kommer ingen vei egentlig. Jeg føler det er noe som mangler, jeg vet ikke helt hva, men om jeg tør inrømme det for meg selv så er det vel romantikken og begjær. Jeg savner å føle at han har lyst på meg, at han syns jeg er sexy osv.. Og et barn såklart, men det er ikke det disse følelsene mine går ut på, egentlig.

Vi snakket om det i går også og da sa han at han har det veldig bra og at han er veldig fornøyd han, han er bare lei av sex... Men han sa også at han merker at jeg er mye nedfor for tia, og at han håper det ikke er så ille at jeg ber han flytte ut (!).

Vi krangler så og si aldri og vi har det jo veldig godt sammen, men noe mangler føler jeg da..

Alle disse følelsene jeg har, kan jo selvfølgelig knyttes noe til vår prøverør behandling, og at som han sa til meg i går "du vil blomstre og bli lykkelig igjen når bebien kommer". Men hva om den bebien aldri kommer, hva da?! Hva skjer med forholdet vår da? Og hva skjer om vi får den etterlegtede bebien, men mine føleser er fortsatt de samme som nå...

Mange tanker og følelser her... Vanskelig å sette ord på det. Det er rart med det, det gjør godt å poste noe ute i det fri, sette ord på følelsene sine.

[Noli]

Jeg anbefaler dere å ta kontakt med familievernkontoret så dere kan få noen så snakke med, enten hver for dere eller sammen.

Det er dessverre slik at ufrivillig barnløshet påvirker forholdet, og at en del forhold ikke overlever, noe som egentlig ikke er så rart med tanke på hvor stressende, slitsomt og vanskelig det er å være langtidsprøver.

[Gjest Purple Haze]

Etter som dere har vært langtidsprøvere, har dere vel hatt sex med et mål for øyet, nemlig å lage barn. Tror det er veldig vanlig at lysten og begjæret kan forsvinne når sex blir noe man "må" gjøre til faste tider, etter eggløsning, temperatur osv.

Det spontane forsvinner, og en har sex selv om lysten egentlig ikke er der.

Kanskje en sexolog eller parterapeut kan hjelpe dere på vei? Vet at en øvelse går ut på å kose masse, stryke på hverandre, massere, være nakne sammen, men det er ikke lov å ha sex på la oss si 2 uker.

Da kan man kanskje vekke lysten igjen, finne igjen noe av begjæret. Uten å tenke på at det skal bli barn av det. Men kun ha sex fordi man virkelig har lyst på partneren sin.