Alle dagene

[Norbertine]

Lykke til! Ikke så gøy med GU, men man må jo av og til...

Merker meg at jeg skrev "i første svangerskap" i forrige innlegg! Jeg er altså IKKE gravid, bare for å presisere det.

Har bare veldig lyst til å begynne å prøve snart, men venter til jeg forhåpentligvis blir fast ansatt om noen måneder...

[Synne-Marie]

Slapp GU faktisk. Legen min (som var utrolig trivelig!)mente at det eneste undersøkelsen som ville gi noen svar var en ultralyd, så jeg ble henvist og fikk faktisk time allerede i dag. Så jeg regner med at alt vil bli klarere da

Legen mente forøvrig at jeg antagelig enda var gravid i og med at jeg fikk så tydelig positiv i går. Vi hadde heller ikke samme oppfatning av hva som var store blødninger. Men jeg er nok litt for realistisk til å tørre og tro på noe annet enn SA.

Hehe, jeg merket meg det ja, men regnet med at du ville nevnt det som det var noe på gang. Vi har også snakket om å prøve på nr 2, men eeeegentlig har jeg det litt for travelt på jobb akkurat nå til at jeg har samvittighet til å sette i gang.

Endret 2. januar 2012 av Synne-Marie

[Synne-Marie]

Alt så fint ut, ingen skumle rester eller svangerskap på feile plasser. Skal ta HCG-målinger for å sjekke at nivået går nedover.

Alt i alt et vellykket møte med helsenorge, bygde-edition (Selv om jeg har et etternavn som ofte genererer "si meg, er du dattera til?").

Men fader altså, dere aner ikke hvor slitsomt det er å snike seg rundt på små lokalsykehus for å ikke treffe på kjenninger. Jeg klarte å snike meg usett inn i gyn. pol. klinikk-kroken, men tror dere ikke at mannen til en kollega plutselig skvatt ut fra røngten rett ved? Troor ikke han så meg, det får jeg vel i såfall fort høre i morgen

[Norbertine]

Er det ikke alltid da man treffer på folk man ikke vil treffe da? Kan gå måneder mellom hver gang jeg tilfeldigvis møter folk jeg kjenner, men akkurat hvis man skal til legen, kjøpe graviditetstest eller kondomer, eller gjør noe annet "hemmelig" eller pinlig treffer jeg alltid noen, og de har vanligvis heller ikke antenner til ikke å spørre høyt "Hva gjør du her da?"

Bra alt så fint ut da.

[Synne-Marie]

Hahaha, ja den er en klassiker. Man må jo alltids møte på noen som syns alt er naturlig og flott å snakke om. Gjerne høylytt.

[Aud Long]

Synd å høre om hendelsen, målt mer HCG? Kan ikke snike seg like godt i krokene på bygda nei, selv om det også er fort gjort å møte kjenninger i byen på gravidtesthandletur i la oss si Trondheim :gjeiper: .

Betryggende å vite at dere fort kan bli gravide igjen da, om det er noe som skulle friste etter hvert.

Blir lysere hver dag nå, poden bli mer og mer hjulpen og jobben blir nok lettere og lettere.

[Synne-Marie]

Aud

Skulle av sted å måle i dag, men det var så glatt at jeg ikke torde å kjøre til sykehuset Men tenkte jeg likegjerne kunne måle her på legesenteret, noe som endte med NM i tørrprat med tusen og en mer eller mindre kjente Dessuten glemte de meg og når de fant ut av det, hadde de som kunne målt, gått for dagen, slik at jeg må komme igjen i morgen.

Men blør faktisk friskt enda. Utrolig at det går ann? Kan ikke huske at jeg blødde slik etter fødselen en gang.

[pusilus]

Beklager min fravær her i det siste, jeg har lest og fulgt med, men jeg må bare være ærlig og si at jeg synes det er vanskelig å forholde seg til aborter i den perioden jeg er inne i nå og har rett og slett ikke orket å kommentere før nå

Utrolig trist at den lille spiren ikke holdt ut. Jeg håper den sitter neste gang når dere er kler for å prøve igjen

[Synne-Marie]

Søte pusilus

Jeg har stor forståelse for at dette ikke er et tema som er så hyggelig for deg for øyeblikket. Du behøver virkelig ikke å beklage noe. Det er heldigvis ikke skriveplikt her (ellers hadde jeg fort hatt et problem selv :gjeiper: )

Denne boka har på mange måter blitt en virkelig dagbok. Det er godt å ha et sted å skrive av seg, helt uavhengig av en eventuell respons. Jeg føler meg lettere og klarere i tankene. Den responsen som kommer, er kun bonus

[pusilus]

Jeg vil jo så gjerne være tilstede å støtte når det skjer vonde ting, men det er ikke alltid like lett. Håper det har gått fint med deg og mannen, og at dere har fått pratet om det dere har vært gjennom

[Synne-Marie]

Ja mannen har vært en god støttespiller, og vi har fått snakket mye sammen. I og med at det gikk så kort tid mellom at jeg fant ut at jeg var gravid, til det gikk skeis, rakk jeg ikke helt å bli gravid psykisk, om jeg kan si det sånn. Så det har nok gjort at det var lettere å innfinne seg med det som skjedde.

Jeg prøver å fokusere på det positive, nemlig at jeg har klart å bli gravid uten å prøve. Det er faktisk ganske fint å tenke på, for det har aldri skjedd før.

[Norbertine]

Jeg prøver å holde meg litt kynisk til sånne ting egentlig. Å gå gjennom en spontanabort tidlig i et svangerskap er faktisk kjempevanlig, så man kan bare ikke gå helt i kjelleren om det skulle skje. Og hvis det først skulle skje er det jo tross alt bedre at det skjer kjempetidlig, til og med før man visste om det, enn at det skjer senere.

Uten at jeg på noen måte prøver nedvurdere det som har skjedd med andre altså, jeg tenker slik for å beskytte meg selv hvis det skulle skje med meg. Og det blir jo milevis med forskjell på en svært tidlig SA og på gjentatte SAer senere i svangerskapet. I tillegg vet man jo at grunnen til en såpass tidlig SA, spesielt hos noen som man vet kan få barn, sannsynligvis kun var fordi fosteret rett og slett ikke var levedyktig, det var noe galt med det, det hadde ingen mulighet til å få et liv. Det er jo trist og vondt å gå gjennom noe slikt selvfølgelig, spesielt hvis man har begynt å få et forhold til det og begynt å håpe at det skal gå bra. Men rent objektivt sett, så er det jo en hendelse som ikke er spesielt trist, det er bare kroppen som ordner opp.

Håper virkelig jeg ikke støter noen her altså, mener ikke å være ufølsom, bare beskrev hvordan jeg prøver å tenke på det.

Jeg har ikke helt fått med meg hva som har skjedd med deg Pusilus, men vet at du har prøvd å få barn en god stund. Har vært innom dagboka di etter at du ble gravid, og krysser virkelig fingrene for at det alt går bra.

[Synne-Marie]

Enig med du Alice

Det som oppleves som kjipt er at jeg blir daglig minnet på det som har skjedd med tanke på at jeg enda blør. Jeg vil bare bli ferdig med det liksom. Ja det var trist, men det er jo straks en måned siden, så jeg har ikke lyst til å grunne noe mere over det.

[pusilus]

Jeg ble egentlig ganske raskt ferdig med SA-en jeg hadde på våren i fjor, men da kjente jeg jo at symptomene forsvant raskt, men av andre grunner (MA på disse tider i fjor) får jeg en stikkende tomhet i meg når jeg leser/hører om andre som opplever det. Jeg er enig i at man ikke trenger å grunne på det for lenge, men det er viktig å jobbe seg gjennom det og ikke fortrenge det.

(Alice, det står en kort oppsummering av min prøvehistorie i første innlegg i dagboken min.)

[Synne-Marie]

Her er det samme status som før, men ellers alt vel. Føler allerede mer overskudd og mistenker at den ekstra halvannen timen med sollys om dagen har mye med saken å gjøre.

Jeg fikk aldri tatt den andre HCG-prøven, men gidder ikke styre med det nå. Tar heller en ny test i helga, den må vel begynne å bli rimelig blank nå (Kjøpte jo en haug før jul her og kan like gjerne bruke de opp ).

[Synne-Marie]

Det går egentlig bare bedre og bedre her. Irriterer meg ikke over at jeg blør heller lenger, bare vasker bind og spekulerer på om det tar lang tid før jeg får mensen igjen. Kroppen er åpenbart helt på bærtur, så blir ikke overrasket om det tar litt tid før alt er i gjenge igjen.

In other news har jeg vært på en prima teaterforestilling, og fått trimmet magemusklene grundig. Åsså har jeg tatt saksa fatt og klippet meg kortkort Nytt år, nye muligheter lizzm.

[Synne-Marie]

En oppdatering (her kan du slutte og lese pusilus ).

Jeg har altså blitt innlagt på sykehuset. Jeg er antagelig muligens fortsatt gravid, men det er ikke i livmora. Det er ingen tvil om at det er en unormal graviditet. HCg den 2. januar var på 400 mot 1100 i dag 2 uker senere. Jeg ble hentet med ambulanse etter de mest intense magesmertene jeg noen gang har opplevd. Det er mulig det blir kirurgi i morgen, det vet jeg mere om da.

Men jeg har det altså bra. Jeg føler meg i trygge hender her og har hatt hyggelig besøk av mann og barn. Jeg har heller ikke vondt lenger nå.

(Og Aud, du må gjerne dele med din mor, jeg har ikke tenkt å holde det hemmelig. Men hun kan gjerne holde det for seg selv litt, for jeg har ikke snakket med mamma enda og vil ikke at hun skal høre om det fra noen andre enn meg)

[Norbertine]

Jøss, såpass. Godt å høre at du har det bra, vi får håpe at de får ordnet opp i alt i morgen.

(Forøvrig synes jeg håret ditt ble veldig stilig ut fra det jeg så på Facebook )

[Nótt]

Graviditet utenfor livmoren er ikke til å spøke med. Det vet jeg alt om etter å ha blitt hasteoperert pga det selv.

[Synne-Marie]

Alice (og takk )

Nott Jeg husker det (og det svirret nok litt i bakhodet, når jeg insisterte på å bli hentet, heller enn å ta noen paracet til og sove på det ). Du var veldig dårlig såvidt jeg husker?