Å vente med samboerskap

[Gjest Gjest]

Hvor lenge hadde vært for lenge for deg å vente med samboerskap? Jeg har vært sammen med kjæresten i ca. 2 år nå, og vi er enda ikke samboere, selv om jeg gjerne skulle ønske vi var det. Er løpet kjørt?

[Gjest Gjest]

Det er da ikke noen fasit på dette. Det kommer an på både personlighet og livssituasjon.

Jeg for min del liker å ta det sakte.

[ynskje]

Tror nok det er veldig forskjellig svar på dette. Jeg har også vært sammen med kjæresten i 2 år, og nå er vi på vei til å flytte sammen. Hadde det ikke vært for ting som gjorde min bosituasjon vanskelig ville nok han ha ventet til ihvertfall over nyttår.

Har du sagt i fra til ham at du gjerne kunne tenke deg å flytte sammen med ham? Eller har han gitt noen grunner til at han ikke vil flytte enda?

[Gjest Gjest_lurer_*]

Hadde lignende situasjon her i vår, og det holdt på å ta knekken på vårt forhold. Av praktiske og mer emosjonelle (hadde brent seg på eksen) grunner ville ikke kjæresten flytte sammen med meg. Vi snakket aldri om det før vi hadde vært sammen nesten et år, og da var han helt imot det.

Det virket rett og slett som om han ikke hadde lyst å se meg oftere, noe som var veldig sårende og ikke minst irriterende.

Jeg aner egentlig ikke hva som skjedde, men det endret seg utover våren. Vi hadde flere krangler om emnet, noen veldig opprivende. Men samtidig ble vi også bedre kjent. Og i sommer dro vi endelig på ordentlig ferie, tre hele uker sammen. Og etter det endret alt seg, det var akkurat som vi begge var ebnige om at vi funka sammen og så tok det ikke så lang tid før vi skaffa os en kåk i lag.

Så for oss handlet det mest om å bli ordentlig kjent. Vi hadde hele det første året et litt 'distansert' forhold, jeg kom ikke helt innpå ham liksom, og han var fryktelig opptatt og hadde mange andre plikter. Så for oss trengte vi en del tid for å bli helt trygge på hverandre. Og jeg måtte jo også si klart fra at det var noe jeg ville.

Aner ikke om dette var hjelpsomt. Føler du at dere begge er trygge på hverandre og at dere 'funker'? Tror mange, spesielt de med tidligere forhold bak seg, er opptatt av det.

[Gjest Gjest]

Takk for svar.

Det er kanskje noe i det du sier, "lurer". At det er viktig å bli 100% kjent. Jeg vil vel si vi er tilnærmet det, men vi har kanskje en liten vei igjen å gå. Vi var også på en forholdsvis lang ferie sammen i sommer, og det gikk over all forventning. Ble ikke lei hverandre, og vi fungerte kjempefint sammen.

Men jeg er litt redd for å mase, noe jeg tror kanskje vil gjøre det vondt verre. Det var vanskelig nok å "bli avvist" når jeg tok det opp den første og ene gangen, og jeg ga beskjed om at han fikk ta intinativ når han var klar.

[Cayenne]

Vi var sammen i 2 1/2 år før vi flyttet sammen. Da var jeg rimelig klar, og hadde ventet litt på at han skulle bli klar for det. Og plutselig var han klar gitt Så ikke gi opp Men jeg mener at dere må kunne snakke om det, du skal ikke bare gå i stillhet og vente på at han plutselig en dag skal si 'ja, nå flytter vi sammen!'.

[Anglofil]

Man bør gjøre det når man føler seg klar for det. Klart løpet ikke er kjørt, han er kanskje bare ikke klar enda.

Selv ventet vi ett år, og det var passe, selv om vi nok egentlig ville flytte sammen før dette (grunnet studiesituasjon var ikke det mulig).

Mvh Yvonne