første jul uten min kjære søster

[Gjest Gjest]

gruer meg til jul... det blir min første jul etter at jeg mistet søsteren min i en ulykke...planen er at meg og samboeren skal være hos hans familie, men jeg vet ikke om jeg klarer det! Jeg syntes det er vanskelig å være sammen med en lykkelig, fulltallig familie, når jeg selv har mistet det familiemedlemmet som betydde mest for meg.

De har selvfølgelig forståelse for at julen er en vanskelig tid for meg, men likevel vet jeg at jeg må "ta på meg smilet" for å ikke ødelegge julen for noen andre, vil jo heller ikke bli oppfattet som en "furten, utakknemlig gjest" på selveste julaften...

resten av min familie skal feire julen sammen med sin svigerfamilie, så det er liksom ingen andre alternativer for meg heller..har vurdert å bare være hjemme på jul, å ikke merkere noe i det hele tatt.. men vet ikke om det heller er noe særlig lurt..

noen som har erfaringer med dette? kanskje noen har noen råd?

[Gjest padawan]

broren min døde av kreft for ikke så lenge siden så dette blir familiens første jul uten han.

jeg synes det er litt rart at du har valgt å feire julaften hos svigerfamilien din, men det er kanskje bare meg. jeg tror svigerfamilien din ville hatt stor forståelse hvis du skulel ønske å være sammen med familien din på julaften i år.

[Gjest Gjest]

broren min døde av kreft for ikke så lenge siden så dette blir familiens første jul uten han.

jeg synes det er litt rart at du har valgt å feire julaften hos svigerfamilien din, men det er kanskje bare meg. jeg tror svigerfamilien din ville hatt stor forståelse hvis du skulel ønske å være sammen med familien din på julaften i år.

kondolerer så mye.

det er ikke noe jeg har "valgt".. vi er annenhver jul hos min og hans familie. dette året blir d derfor hos hans familie...resten av min familie skal som sagt feire jul med sin svigerfamilie... min bror med damas familie, min mor med mannens familie... så det er derfor ingen alternativ å feire med min egen familie, desverre, selv om eg selvfølselig gjerne skulle ønske det..

[Gjest padawan]

jeg synes du tar feil mår du sier du har et valg. det at søsken dør er en ganske ekstraordinær begivenhet i ens liv og dette er noe andre bør ta hensyn til, uansett hvem det måtte være.

lillesøs skull egentlig vært hos sin svigerfamilie denne julen men svoger var såpass forståelsesfull at han sa ja til å feire jul med hennes familie til tross for at det var "hans tur" til å feire jul hjemme.

hvis du ønsker at familien din skal feire jul sammen i år synes jeg det er noe du i det minste bør snakke med foreldre og søsken om hva de synes. hvis du innerst inne kunne tenke deg å feire med din familie i år (og ikke sier at du vil noe annet) ser jeg for meg at du må leve med den stillheten resten av livet.

[Gjest Gjest]

tror jeg vet hvordan du har det. Mistet moren min i sommer, og har i år lyst til å avlyse hele jula. Ting blir aldri det samme igjen.

[Gjest Gjest]

Ikke bekymre deg for at noen skal synes du er sur hvis du ikke klarer å holde humøret oppe i julen. Jeg kan garantere deg at de har forståelse for situasjonen og masse sympati med deg. Du skal ikke behøve å gå rundt og late som om du føler deg helt annerledes enn du gjør.

Ellers vil jeg bare gi deg en stor og varm klem, jeg forstår at dette føles forferdelig.

[Gjest Gjest_Mie_*]

Jeg syns du skal gjøre det som føles riktig for deg.

Det er en tung tid. Jeg har ikke opplevd slikt dødsfall, men en annen situasjon og jeg likte/liker ikke å "feire" jul lenger. Det er ikke det samme. Jeg kunne like godt sittet med joggebuksa på og kost meg med noe mat for meg selv mens jeg leste en bok eller så på serier.

Mange kan forvente at du kommer, men i bunn og grunn er alt opp til deg, og jeg ville ikke presset gjennom en julaften hvis du ikke føler for det.

Ikke gjør det fordi andre eventuelt forventer det =) De forstår deg bare ikke.

[Miramiss]

Jeg mistet lillebror i fjor sommer.

Vi feiret jul med samboers familie i fjor. Jeg hadde inners inne ikke lyst å feire jul i det hele tatt, kunne gjerne sittet hjemme alene å gjort ingenting. Men det ble nå engang slik. På en måte var det greit at det ble med hans familie, for da ble det ikke like "synlig" for meg selv at lillebror ikke var der.. Samtidig som jeg visste hvorfor.

Jeg har ennå ikke klart å akseptere at han er borte, og det gjør det både lettere å vanskeligere på samme tid. Jeg kan skyve det litt fra meg, men samtidig savner jeg han så hinsides, at han alltid er i tankene mine likevell..

Skal sies at vi hadde et veldig nært og godt forhold, og jeg har i alle år fungert som en "reservemamma" for han. Å miste han, det var noe av det verste som kunne skje meg..

I år skal vi feire jul hos mamma, å jeg gruer meg i år også. Men nå har vi da en liten datter, og jeg ønsker at hun skal få oppleve julen som noe trivelig, og man kan vell si at jeg feirer for hennes del nå.

Julen er blitt noe som kommer å går nå, som andre dager, med det det følger med seg.

Er ingen fasit på hvordan man skal gjøre det, når det mangler noen man hadde så kjær. Livet vil aldri bli det samme igjen, det er alltid noen som mangler, og slike familiehøytider som julen gjør det veldig tydelig igjen at man mangler en.

Føler med dere alle som har mistet noen, det er så uendelig sårt...

[La Guapa]

Ja, det er tungt.

Vår bror døde i en ulykke 1. juledag i forifjor.

Julen blir aldri det samme igjen.

Han lå i koma i flere mnd. før de slo fast at det ikke var håp om oppvåkning.

Vi tenkte mye på ham denne julen...minnene fra forrige jul med all sorgen og fortvilelsen trengte seg på.

Men jeg har tro på at det blir bedre etterhvert.

Det gjør det helt sikkert for deg også....at det fortsatt er vondt, men at kantene ikke blir så skarpe lenger, om du forstår hva jeg mener.

klem