Kjærlighetssorg?

[pantertante]

Punkt tre er å trene, trene og trene.

Etter noen år kan det hende det verste har gitt seg.

Så hvis man blir dumpet relativt ofte så blir man i det minste

veltrent.

Unnskyld.

[Gjest Gjest_Tassa_*]

Hei!

Jeg dumpa kjæresten min for noen uker siden... Vet egentlig at det er helt riktig, og er på en måte letta over at det er over, men det gjør så syyyyykt vondt... Verker i magen når jeg tenker på han (hele tiden).

Har lyst å grine, rase og legge meg rett ned og gjøre ingenting, men det kan jeg ikke. Jeg har to barn som også trenger meg så det er ingen alternativ.

Dette gjør også at jeg kommer meg sjeldent ut for å møte venner, så jeg sitter bare hjemme å depper for meg selv...

På dagtid og ettermiddag er det greit, for d har jeg ungene, men så fort de er i seng så er tårene der..

Griner hele nettene, sover ikke, spiser ikke og går på autopilot... Pappaen til ungene er heldigvis utrolig flink å stille opp, og vi er gode venner, så han kan jeg ringe når alt er verst så han kan ha ungene så jeg får kommet meg litt.

Problemet er at han er borte på jobb i 2 uker til, så jeg må bare holde ut på denne måten til han kan ha ungene...

Jeg sliter max, skal til lege på mandag å høre om mulighet for å få noe å sove på, jeg fungerer bare ikke slik jeg har det nå...

Tips mottas med takk!

[Gjest True blue]

Det kan hjelpe å høre på noe passende musikk, det funket bra på meg:

Famous last words: My chemical romance

I don't love you: My chemical romance

I need some fine wine, and you, you need to be nicer: The Cardigans

Song for the dumped: Ben Folds (kanskje litt mer for menn...)

A little time: The beautiful south

Get gone: Fiona Apple

Ellers er vel trikset å holde seg opptatt. Ikke tillate seg å ligge under pleddet og spise snop og snyte nesen FOR lenge. Ta opp igjen aktiviteter du sluttet med, vær mye sammen med venner, gå en tur. Alt hjelper.

[Gjest Gjest_annie_*]

Jeg ble dumpet for 9 måneder siden. Vi hadde vært sammen mer eller midre 3 år og jeg var sikker på at dette var mannen i mitt liv. Det var et skikkelig stygt brudd og jeg ble sykemeldt i 2 uker. Jeg hadde 1 tanke i hode mitt og det var: dette klarer jeg ikke komme meg gjennom.

Jeg klarte fysis ikke å spise, for jeg hadde så vondt i magen, klarte ikke sove,...jeg fungerte ikke. Jeg raste ned i vekt og lå i sengen min i de samme klærne i tre dager. Etter tre dager i samme tilstand tenkte jeg at nå må noe skje hvis ikke går dette rett vest.

Jeg gjorde følgende:

-ble sykemeldt i 2 uker og tok ut en uke ferie

-fikk meg sovetabeletter ( søvn må man bare ha)

- jeg dro bort til søsteren min på en gård og var der i nesten 2 uker og hjemme hos mor i en uke.

- jeg gråt når jeg følte jeg måtte det ( jeg sto en gang i et parkeringsannlegg ventet på søsteren min og gråt for jeg var helt knust.

- jeg skrev ned hele historien vår, hva som hadde vært positivt og hva som hadde vært negativt. Når jeg fikk det ned på papir begynte jeg etter en stund ( måneder) å se at det var jo faktisk bra at det ble slutt....jeg var jo ikke lykkelig sammen med denne mannen!

- jeg gikk turer

- ble med på hytteturer og koselig ting med mine kjære kjære veninner

Etterhvert følte jeg at jeg faktisk ble sterkere enn jeg kanksje hadde vært før det ble slutt....jeg tenkte....jeg klarte det! Jeg kan klare alt! Ingen skal knekke meg

Og så vil jeg gjerne understreke noe jeg har sagt til veninner og andre i liknende situasjoner senere:

MAN ER ANSVARLIG FOR SIN EGEN LYKKE! det være seg valg av kjæreste, brudd med kjæreste, eller andre valg i livet.! Det er bare DU som bestemmer hvor bra DU skal ha det i ditt liv! Og du vil jo ha det bra!

Så alle jenter og gutter: opp med hode! Rehabiliter!! Sårene gror og livet går videre og en dag så kan dere smile til en ny kjekkas eller søt jente

[Gjest Gjest_annie_*]

Først og fremst hjelper det å feie over noen andre.

SINNSYKT uenig i det rådet der! Det er feil feil og atter feil! Jeg er 100% sikkre på at det bare gjør ting værre: man er i en kjempesårbar situasjon i livet sitt, og en eller flere once for å "dekke litt over smerter" bruddet førte med seg hjelper nada! Det vil bare forværre og forsterke følelsene av ensomhet når du går hjem til leiligheten din alene!

[Gjest brutal_mann]

Først og fremst hjelper det å feie over noen andre.

SINNSYKT uenig i det rådet der! Det er feil feil og atter feil! Jeg er 100% sikkre på at det bare gjør ting værre: man er i en kjempesårbar situasjon i livet sitt, og en eller flere once for å "dekke litt over smerter" bruddet førte med seg hjelper nada! Det vil bare forværre og forsterke følelsene av ensomhet når du går hjem til leiligheten din alene!

En skal feie over noen, ikke elske med dem. To tilsynelatende like, men helt forskjellige aktiviteter.

[Gjest Gjest]

En skal feie over noen, ikke elske med dem. To tilsynelatende like, men helt forskjellige aktiviteter.

Det hjelper også å bare flørte litt med noen som er interessert i deg, bare for å kjenne at en har noen valgmuligheter, og at man fortsatt er attraktiv på markedet...

[Gjest brutal_mann]

Det hjelper også å bare flørte litt med noen som er interessert i deg, bare for å kjenne at en har noen valgmuligheter, og at man fortsatt er attraktiv på markedet...

Det hjelper å blåse på brannsår, men å ise ned i 20 minutt gjør en helt annen nytte. Flørting = greit nok, feie over = kur.

[Gjest Sancha]

Har ikke tipsene for dumpet, men når to blir enige.

Jeg følte en kjærlighetssorg før vi ble enige, men ingenting kunne forberede meg på alt det vonde med å gå fra hverandre og miste all trygghet. Evt bestevenn og det mest fantastiske mennesket jeg viste/vet om.

For meg har det vært å:

- Godta sorgen

- Godta å miste sin trygghet

- Godta å være alene. Evt i situasjoner man alltid hadde hverandre. Nå må jeg ofte være avhengig av at venner vil være med. Exen var alltid med ut å gå tur feks. Det er en aleneting som er litt vanskelig.

- Godta å å legge seg alene

- Godta at økonomien ikke er den samme

- Godta at et så flott og nært menneske er der hos deg

Men mest av alt har det vært fælt å godta at vi ikke kunne være sammen lengre, å måtte ta av seg rustningen og skjønne det.

Mitt råd er å bare ta til seg sorgen. Bearbeide den og gå i gjennom den, vær med mennesker som er bra.

Jeg har egentlig ikke så mange flere råd å komme med

Endret 11. desember 2009 av Sancha

[Gjest Sancha]

Jeg ble dumpet for 9 måneder siden. Vi hadde vært sammen mer eller midre 3 år og jeg var sikker på at dette var mannen i mitt liv. Det var et skikkelig stygt brudd og jeg ble sykemeldt i 2 uker. Jeg hadde 1 tanke i hode mitt og det var: dette klarer jeg ikke komme meg gjennom.

Jeg klarte fysis ikke å spise, for jeg hadde så vondt i magen, klarte ikke sove,...jeg fungerte ikke. Jeg raste ned i vekt og lå i sengen min i de samme klærne i tre dager. Etter tre dager i samme tilstand tenkte jeg at nå må noe skje hvis ikke går dette rett vest.

Jeg gjorde følgende:

-ble sykemeldt i 2 uker og tok ut en uke ferie

-fikk meg sovetabeletter ( søvn må man bare ha)

- jeg dro bort til søsteren min på en gård og var der i nesten 2 uker og hjemme hos mor i en uke.

- jeg gråt når jeg følte jeg måtte det ( jeg sto en gang i et parkeringsannlegg ventet på søsteren min og gråt for jeg var helt knust.

- jeg skrev ned hele historien vår, hva som hadde vært positivt og hva som hadde vært negativt. Når jeg fikk det ned på papir begynte jeg etter en stund ( måneder) å se at det var jo faktisk bra at det ble slutt....jeg var jo ikke lykkelig sammen med denne mannen!

- jeg gikk turer

- ble med på hytteturer og koselig ting med mine kjære kjære veninner

Etterhvert følte jeg at jeg faktisk ble sterkere enn jeg kanksje hadde vært før det ble slutt....jeg tenkte....jeg klarte det! Jeg kan klare alt! Ingen skal knekke meg

Og så vil jeg gjerne understreke noe jeg har sagt til veninner og andre i liknende situasjoner senere:

MAN ER ANSVARLIG FOR SIN EGEN LYKKE! det være seg valg av kjæreste, brudd med kjæreste, eller andre valg i livet.! Det er bare DU som bestemmer hvor bra DU skal ha det i ditt liv! Og du vil jo ha det bra!

Så alle jenter og gutter: opp med hode! Rehabiliter!! Sårene gror og livet går videre og en dag så kan dere smile til en ny kjekkas eller søt jente

[Gjest Gjest]

Har ikke tipsene for dumpet, men når to blir enige.

Jeg følte en kjærlighetssorg før vi ble enige, men ingenting kunne forberede meg på alt det vonde med å gå fra hverandre og miste all trygghet. Evt bestevenn og det mest fantastiske mennesket jeg viste/vet om.

For meg har det vært å:

- Godta sorgen

- Godta å miste sin trygghet

- Godta å være alene. Evt i situasjoner man alltid hadde hverandre. Nå må jeg ofte være avhengig av at venner vil være med. Exen var alltid med ut å gå tur feks. Det er en aleneting som er litt vanskelig.

- Godta å å legge seg alene

- Godta at økonomien ikke er den samme

- Godta at et så flott og nært menneske er der hos deg

Men mest av alt har det vært fælt å godta at vi ikke kunne være sammen lengre, å måtte ta av seg rustningen og skjønne det.

Mitt råd er å bare ta til seg sorgen. Bearbeide den og gå i gjennom den, vær med mennesker som er bra.

Jeg har egentlig ikke så mange flere råd å komme med

Du har rett i det.. Likevel føler jeg meg ikke sterk nok! Hvordan skal jeg noen gang komme meg på bena! Jeg har blitt dumpet før, forholdet vårt vartei 3 år, og han dumpet meg.. Åh herrgud, 5 måneder i konstant smerte, deretter resten av året på prøve å komme seg på bena, stygt brudd, mange år siden, sårene er grodd... Men jeg klarer ikke å huske hvordan jeg kom meg på bena, hvordan jeg ble bedre dag for dag.. Dette føles uutholdelig, gud!!!

[Gjest Sancha]

Du har rett i det.. Likevel føler jeg meg ikke sterk nok! Hvordan skal jeg noen gang komme meg på bena! Jeg har blitt dumpet før, forholdet vårt vartei 3 år, og han dumpet meg.. Åh herrgud, 5 måneder i konstant smerte, deretter resten av året på prøve å komme seg på bena, stygt brudd, mange år siden, sårene er grodd... Men jeg klarer ikke å huske hvordan jeg kom meg på bena, hvordan jeg ble bedre dag for dag.. Dette føles uutholdelig, gud!!!

Kjære deg

Kanskje du er der hvor det er verst akkurat nå i kjærlighetssorgen? eller kanskje du fortsatt vil ha rustningen på, og kjempe videre for at det skal funke, siden han dumpet. Er det ikke noe der i det hele tatt, burde kjærlighetssorgen en gang gå over. Tenk på alle fantastiske mennesker som finnes der ute.

Jeg aner ikke noe annet enn at man må bearbeide sorgen, og huske på at man SKAL på bena igjen!

¨gjøre ting bare du liker kan vel ikke skade. Reis et sted du alltid har hatt lyst til å dra

Endret 11. desember 2009 av Sancha

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det vil bli bedre, men jeg har det virkelig vondt.

Det er alltid lettest å nesten holde sammen, for å ikke føle sorgen etterpå

[tineline]

Derfor er det viktig bare å digge følelsene noen dager, før en seriøst stiller spørsmålet: Aksepterer jeg å bli dumpet? Er svaret nei, bør du finne ut hva som var positivt og negativt i forholdet. Det siste er nesten viktigst, for det er gjennom endringer her at framtidsmusikken skal komme. Husk også at tid oftest er en mangelvare i en sånn situasjon, for den som dumpet deg må ikke få kjølne ned følelsesmessig. Får du nei til å ta opp igjen forholdet, så er det ikke noe nederlag, for situasjonen er uansett endret fra ensidig dumping til kontrollert avvikling. For du hadde også krav til å fortsette!

Jeg vil jo si at man ikke kan kreve å fortsette dersom den ene vil ut. Vi snakker jo om selvvalgt kjærlighet her i Norge, og er den ikke selvvalgt fra den ene lenger, er det jo i prinsippet over. Men ideen om "forhandling" er god, og kanskje mange gjør det slutt på basis av noe som kunne vært ordnet opp i med litt parterapi eller noen lange samtaler og litt innsatsvilje.

Jeg har utviklet følgende "strategi", men nå har jeg ikke blitt dumpet fra et langvarig samboerforhold noengang.

Jeg gråter til jeg blir lei av det. Virkelig vrir alle de gode minnene rundt i hjernen til jeg blir helt utslitt av gråt. Så er jeg lei, og da kommer ofte de negative minnene helt av seg selv. Deretter liker jeg å være litt asosial en god stund, noen uker kanskje. I denne perioden spiller jeg mye nintendo (ja, jeg er voksen), noe som engasjerer meg og får meg til å tenke på noe annet i langt større grad enn tv-titting eller lesing. Jeg griner når det passer meg.

Etterhvert er det fint å pynte seg og f.eks. gå på kino eller ta en drink med gode venner, le og ha det moro. Det går gradvis bedre. Men det viktigste syns jeg er at man skal tillate seg å sørge. I mitt tilfelle blir jeg så rastløs etter en stund at det hele retter seg selv. Dersom man ikke blir bedre etter si et par måneder, kan det hende det er lurt å snakke med en profesjonell.

Endret 17. desember 2009 av tineline

[totla]

Jeg ble dumpa av eksen for 6 uker siden, og er 18 år. Vi var sammen i 2,5 år, og han dumpa meg på facebook. 2 dager etter var han i full gang med en annen jente som går på samme skole som meg (internatskole). Mine beste råd for å komme seg opp den evige motbakken er:

- Slett alle meldinger, og slett han fra mobil osv

- Gråt deg gjennom dagen

- Skriv ned alle negative tingene om han

- Vær med venner

- Ikke vær alene, det er da tankene kommer

- Reis bort

- Finn på masse forskjelligt både med familie og venner

- Ta vare på utseende, og tren

- Du må selv forstå at du fortjener bedre

- Kle deg litt mer opp, ikke bare i joggeklær

og sist men ikke minst, KOS deg, for det er flere fisk i havet (:

Håper det hjelper

[Gjest negasjon]

Kjærlighetssorg rammer de fleste i løpet av livet, og er uavhengig av alder. Og når det først skjer, kan det ofte virke som om livet er over...

Vi tenkte å lage en liste med tips og råd til den nydumpede, og trenger derfor hjelp fra våre forumbrukere i denne tråden.

Hvilke råd vil du gi til en person som nettopp har blitt singel, og sliter med kjærlighetssorg?

Hva bør du eventuelt ikke gjøre?

Råd når dagene er over omtrent?...

Sørg for all del, men husk også det gode dere hadde sammen. Det var en grunn til at dere ble sammen.

Stenger du deg inne, så vær åpen mot dine nærmeste, og si at du sliter. Vær ærlig. Si at du sitter og glaner i veggen.

Bli med dem, selv om du ikke har lyst. La deg dras opp av sofaen.

Er du ikke dansetypen, bli med på dans.

La deg forføre, en halvtime eller en kveld.

En ons, men vær varsom.

Du kommer sikkert til å si at du sliter, og da har du draget på det meste...

Har du hatt en ons, glem det, gå videre.

Kontakter han deg. Ha en ons med han. Hvis du velger det selv - det er litt vanskelig...med noen går det an, andre er verre.

Du kan kontakte han. Igjen, tenk litt. Hvem gjorde det slutt, hvis det var han er det best å la han gå.

Kjøp nye klær. Lær deg noe nytt, begynn på kurs, dans på kjøkkenet.

Kle deg i de klærne han mente var for lårkorte...

Gå på stranda.

Mest viktig. Vær ærlig til de rundt deg. Hvis forholdet har ført til at du føler deg ensom, så fortell det til familien, ta kontakt med gamle venner. Inviter på besøk.

Men la de hjelpe deg, hvis du føler at depresjonen tar taket.

Det høres enkelt ut. Det er ikke enkelt, men det er veien videre.

[Gjest Gjest]

Mange gode tips her!

Det som har hjulpet meg best(definitivt!), er å kutte ut all kontakt. Ikke prøv å være "venner" rett etter et brudd. Mange velger å slenge ut tilbudet om vennskap, fordi man da føler seg som litt mindre "drittsekk". Dette gjelder begge kjønn. Men da beholder man sorgen enda lenger enn om man tar seg tid til å få det hele på avstand. Jeg føler at jeg kan tenke mye klarere nå etter nesten 3 mnd uten noen som helst kontakt, og jeg ser at vi egentlig ikke passet så godt sammen.

Først slettet jeg hans tlf nr, men da kunne jeg jo ikke se så lett om det var han som ringte, og så la være og svare! Så nå har jeg lagret nr som "Erfaring" på min mobil. Da er det også mindre fristende å sende ham en mld. Det blir litt sånn "oops hva var det jeg tenkte på!"

Hans mail adresse ligger nå under søppelpost, og blir mindre fristende å sjekke. Kan sikkert blokkere ham helt, men er en "gammel" dame på 44 år, og er ikke så ofte og sjekker mail, så det har ikke vært noe problem hittil.

Nå føler jeg meg snart klar for nye eventyr, hadde ikke trodd det for kun noen få uker siden.

Stå på folkens!