Når bryte

[Gjest gjest_usikker]

Jeg er en kvinne å 30, såom har vært sammen med mannen min i 11 år, vi er gift og har to fantastiske barn. Jeg er veldig glad i mannen min, men noe mangler.

Jeg har de siste 3 årene hatt et mer eller mindre seksuelt forhold til en annen mann og vet at min kjærlighet for han er mye sterkere enn hva den er for mannen min. Mannen min har vist om dette forholdet, men tror vi ikke lengre har kontakt (vi har brutt kontakten sikkert 5 ganger, men da går jeg inn i en depresjonslignende tillstand, og etter kort tid er vi tilbake der vi var).

I helgen var jeg alene på fest, og klarte å gjøre noe jeg aldri hadde trodd skulle hende. Jeg var utro med en jeg ikke hadde følelser for, og det foran mennesker som også "kjenner" mannen min. Utro i denne forstand er klining, og jeg ville aldri gjort noe mer med han, men dette er virkelig det dummeste jeg har gjort i mitt liv. Ikke bare føler jeg dårlig samvitighet overfor mannen, men også overfor denne andre personen jeg har et forhold til. Jeg føler at jeg har vist at jeg ikke har noen respekt for mannen min og det er forferdelig, for han er et godt menneske som fortjener bedre enn det jeg gjorde.

Jeg vet ikke om jeg skal fortelle han det, eller om jeg skal la det være. Jeg vet ikke om jeg skal gå fra han eller satse på at alt går tilbake til "normalt" igjen med engang. Han fortjener mye bedre enn meg, samtidig så vet jeg at han aldri kommer til å ha lyst til skille seg fra meg, uansett hva jeg gjør (ikke at det gir meg rett til å gjøre dumme ting, det tar jeg helt på egen kappe).

Vi er utadd sett på som et perfekt par og vi har det veldig gøy sammen, noe som jeg syns er helt fantastisk, alikevel så klarer jeg ikke å ikke gjøre ting som skader forholdet vårt, og som definitivt ville såret han ekstremt om han viste.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er en kvinne å 30, såom har vært sammen med mannen min i 11 år, vi er gift og har to fantastiske barn. Jeg er veldig glad i mannen min, men noe mangler.

Jeg har de siste 3 årene hatt et mer eller mindre seksuelt forhold til en annen mann og vet at min kjærlighet for han er mye sterkere enn hva den er for mannen min. Mannen min har vist om dette forholdet, men tror vi ikke lengre har kontakt (vi har brutt kontakten sikkert 5 ganger, men da går jeg inn i en depresjonslignende tillstand, og etter kort tid er vi tilbake der vi var).

I helgen var jeg alene på fest, og klarte å gjøre noe jeg aldri hadde trodd skulle hende. Jeg var utro med en jeg ikke hadde følelser for, og det foran mennesker som også "kjenner" mannen min. Utro i denne forstand er klining, og jeg ville aldri gjort noe mer med han, men dette er virkelig det dummeste jeg har gjort i mitt liv. Ikke bare føler jeg dårlig samvitighet overfor mannen, men også overfor denne andre personen jeg har et forhold til. Jeg føler at jeg har vist at jeg ikke har noen respekt for mannen min og det er forferdelig, for han er et godt menneske som fortjener bedre enn det jeg gjorde.

Jeg vet ikke om jeg skal fortelle han det, eller om jeg skal la det være. Jeg vet ikke om jeg skal gå fra han eller satse på at alt går tilbake til "normalt" igjen med engang. Han fortjener mye bedre enn meg, samtidig så vet jeg at han aldri kommer til å ha lyst til skille seg fra meg, uansett hva jeg gjør (ikke at det gir meg rett til å gjøre dumme ting, det tar jeg helt på egen kappe).

Vi er utadd sett på som et perfekt par og vi har det veldig gøy sammen, noe som jeg syns er helt fantastisk, alikevel så klarer jeg ikke å ikke gjøre ting som skader forholdet vårt, og som definitivt ville såret han ekstremt om han viste.

Mannen din fortjener en kvinne som respekterer, elsker og forguder ham, og det er ikke deg..Man gjør ikke slikt mot noen som man elsker.

[Gjest ts]

Mannen din fortjener en kvinne som respekterer, elsker og forguder ham, og det er ikke deg..Man gjør ikke slikt mot noen som man elsker.

Det er jeg helt enig i, han fortjener en som er bedre enn meg, og jeg er enig i at manikke gjør det mot noen man elsker, og jer er klar over at jeg ikke elsker han. Problemet er at vi har et veldig bra samliv, og for han ville det vært mye verre å skilles enn å leve med meg (hans ord). Desuten, hvis vi skilles så har det så utrolige ille konsekvenser for barna, da han før har utalt at hvis vi går fra hverandre så betyr det slutt på vennskapet også, og at han ikke da kommer til å gjøre mer enn akkurat det han må for at barna skal ha det bra, og all kontakt utenom skal kuttes helt

Jeg skulle ønske at han tok valget for meg... Men jeg bør kanskje være så voksen nå at jeg tar dette valget for han.

[Gjest Gjest]

Jeg er samme gjest som tidligere.

Om dere i så fall går fra hverandre, så er det viktig at dere begge legger opp til at barna får det så behagelig som mulig. Han BØR skjønne at det innebærer at far og mor har en god tone med hverandre, at dere kan ha en normal samtale mellom dere når dere plukker opp barna, at dere kan samarbeide og ha samtaler om barna.

[Gjest Gjest]

Du har det bra med mannen din. Barna trenger dere begge. Du trenger elskeren din. Hvem skal du være utro mot? jeg synes at ett ekteskapsbrudd først og fremst er utroskap mot barna dine.

Han elskeren din, flytter du til han, så blir spenningen redusert i løpet av ca ett år, og da kunne du liksågodt vært med mannen din.

Spør mannen din hva han føler og mener. Spør om det er greit for han at du er vill etter han andre. Spør om det er greit at du flytter. Andre forslag? Kanskje han vil at dere skal holde sammen som ektefeller, og kanskje dere heller skal pule litt her og der. Det ser ut som om dere er helt greie pulevenner.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at slik sex som beskrives på denne siden her har en helt spesiell evne til å styrke tiltrekningen mellom et par og gi et svært godt sexliv samtidig som konflikter reduseres. Det er en form for veldig enkel tantrisk sex. Som du vil se på siden er det en del vitenskapelige teorier som virker som de kan forklare hvorfor folk opplever at denne typen sex har en slik virkning. Det har med oxytocin og dopamin å gjøre. Oxytocin skaper nære bånn og kjærlighet, dopamin gir kick og spenning. Denne formen for sex gjør at disse balanseres slik at kjærlighet og tiltrekning opprettholdes. Jeg annbefaller deg å lese en del rundt på siden deres slik at du skjønner hva de snakker om og eventuelt prøve dette med mannen din hvis du bestemmer deg for at dere skal fortsette sammen.

Når de snakker om å ikke ha orgasmer så mener de egentlig å ikke ha en form for eksplosiv klassisk orgasme, men i stedet ha en annen mykere, mere strømmende form for "valley orgasm"

http://www.reuniting.info/introduction/abo...ween_the_sheets

[Gjest TS]

Du har det bra med mannen din. Barna trenger dere begge. Du trenger elskeren din. Hvem skal du være utro mot? jeg synes at ett ekteskapsbrudd først og fremst er utroskap mot barna dine.

Han elskeren din, flytter du til han, så blir spenningen redusert i løpet av ca ett år, og da kunne du liksågodt vært med mannen din.

Spør mannen din hva han føler og mener. Spør om det er greit for han at du er vill etter han andre. Spør om det er greit at du flytter. Andre forslag? Kanskje han vil at dere skal holde sammen som ektefeller, og kanskje dere heller skal pule litt her og der. Det ser ut som om dere er helt greie pulevenner.

Det å flytte til "elskeren" min er ikke et alternativ. Vi har som sagt et relativt platonisk forhold.

Problemet er at jeg vet at mannen min fortjener bedre enn meg, selv om han nok ville gjort mye for at vi ikke skulle skilles, og at han nok ville vært villig til å svelge en del kameler for at vi skulle forbli sammen. Jeg syns han fortjener bedre, men føler meg ikke sterk nok til å ta det valget.

Føler at det er slemt å ta det valget når vi faktisk har det så bra (selvom jeg ikke elsker han, og tydeligvis ikke respekterer han...) Vi har godt sexliv, vi har et godt samliv, vi har bare ikke det jeg vil ha (som jeg desverre ikke klarer å definere for meg selv engang).

[Gjest Gjest]

Det å flytte til "elskeren" min er ikke et alternativ. Vi har som sagt et relativt platonisk forhold.

Problemet er at jeg vet at mannen min fortjener bedre enn meg, selv om han nok ville gjort mye for at vi ikke skulle skilles, og at han nok ville vært villig til å svelge en del kameler for at vi skulle forbli sammen. Jeg syns han fortjener bedre, men føler meg ikke sterk nok til å ta det valget.

Føler at det er slemt å ta det valget når vi faktisk har det så bra (selvom jeg ikke elsker han, og tydeligvis ikke respekterer han...) Vi har godt sexliv, vi har et godt samliv, vi har bare ikke det jeg vil ha (som jeg desverre ikke klarer å definere for meg selv engang).

Hva med å bli til barna er blitt store? Innen da vet du kanskje også hva du vil ha. Siden dere har det såpass bra sammen så sybes jeg det er et offer dere kan gjøre ovenfor barna.

[Gjest TS]

Hva med å bli til barna er blitt store? Innen da vet du kanskje også hva du vil ha. Siden dere har det såpass bra sammen så sybes jeg det er et offer dere kan gjøre ovenfor barna.

Det er jeg forsåvidt enig i, bortsett fra at jeg syns det er slemt gjort mot mannen min, han fortjener jo ikke å ha en kone som ikke elsker han og som så skamløst viser at hun ikke respekterer han...

[Gjest Gjest_Mia_*]

Det er jeg forsåvidt enig i, bortsett fra at jeg syns det er slemt gjort mot mannen min, han fortjener jo ikke å ha en kone som ikke elsker han og som så skamløst viser at hun ikke respekterer han...

Da tror jeg løsningen må være at du forlater mannen din, finner ut hva du vil, evt avslutte med elskeren din og begynne på nytt...

Dette opplegget som du kjører her har ingen godt av, aller minst du!!