Ville du født et barn med Downs?

[Gjest Keyser Soze]

Dersom du var gravid og en fostervannstest viste at barnet ditt mest sannsynlig hadde Downs syndrom, ville du ha valgt å føde det eller abortert det?

[Gjest Gjest]

Jeg ville født det, og håpet at jeg ville klare utfordringen. Jeg ville bli glad i ungen uansett, men jeg ville nok ha hodet fullt av negative tanker før fødselen.

[Noli]

Hadde ikke nølt engang, abort er uaktuelt.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg ville valgt abort.

[Gjest Iah]

Abort, uten tvil.

[Eplefe]

Jeg hadde abortert så fort som mulig.

[LaFemme]

Jeg ville valgt abort.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke man bør bli gravid i det hele tatt hvis man bare vil godta et friskt eller "normalt" barn.

[Pingting]

Jeg synes ikke man bør bli gravid i det hele tatt hvis man bare vil godta et friskt eller "normalt" barn.

Fordi?

Jeg ville antagelig valgt abort. Fordi jeg ønsker at barnet mitt skal ha et best mulig liv, og jeg tror ikke jeg har kapasitet - hverken mentalt, øknomisk, tidsmessig eller emosjonelt - til å ta vare på et barn med downs. Det handler ikke om at man "ikke godtar" et unormalt barn, men at man tar på seg et ansvar når man velger å få det barnet. Når jeg ikke vet om jeg kan følge opp det ansvaret jeg har tatt på meg, mener jeg det mest rasjonelle og ansvarlige å gjøre er å velge det vekk.

Dette gjelder også med tanke på barnets liv. Jeg vet ikke hvordan dette er hos de som har downs, men jeg ville også vurdert å abortere et barn som hadde store fysiske problemer i form av sykdommer, funksjonshemminger o.l. Det er noe som virker litt galt i å med viten og vilje sette et liv til verden som hovedsaklig vil bestå av smerte og hjelpesløshet.

Når det er sagt, så vet jeg selvfølgelig ikke hvordan jeg ville resonnert i den situasjonen. Pr. i dag vet jeg svært lite om downs, og jeg ville ikke tatt en beslutning før jeg hadde satt meg grundig inn i hva det innebærer å ha et barn med down, spurt om råd fra legen og selvfølgelig diskutert saken med barnefaren.

[Gjest SmallTalk]

Jeg for min del skjønner ikke at folk ser på Down som det absolutt værste som kan skje. Da tror jeg ikke dere har vært borti spesielt mange fødsler som går galt, eller har vært botri mange av de mye værre syndromene som barn fødes med.

Får virkelig ikke håper dere får barn med vesentlig mer krevende diagnoser enn Downs. (Ja, de finnes, og sannsynligheten er ikke så valdig liten heller.)

[Gjest Gjest]

Det handler ikke om at man "ikke godtar" et unormalt barn, men at man tar på seg et ansvar når man velger å få det barnet. Når jeg ikke vet om jeg kan følge opp det ansvaret jeg har tatt på meg, mener jeg det mest rasjonelle og ansvarlige å gjøre er å velge det vekk.

Det ansvaret mener jeg man tar på seg når man blir gravid. Hva med de som ikke oppdager at barnet har downs før det er født? Ville det ikke da egentlig vært like "rasjonelt og ansvarlig" å spare det for å leve videre?

[Gjest Gjest]

Det ansvaret mener jeg man tar på seg når man blir gravid. Hva med de som ikke oppdager at barnet har downs før det er født? Ville det ikke da egentlig vært like "rasjonelt og ansvarlig" å spare det for å leve videre?

Du må da klare å se forskjellen på de to scenariene, med mindre du er en av de som mener at abort er moralsk galt og er for drap å regne.

[Gjest Iah]

Jeg for min del skjønner ikke at folk ser på Down som det absolutt værste som kan skje. Da tror jeg ikke dere har vært borti spesielt mange fødsler som går galt, eller har vært botri mange av de mye værre syndromene som barn fødes med.

Får virkelig ikke håper dere får barn med vesentlig mer krevende diagnoser enn Downs. (Ja, de finnes, og sannsynligheten er ikke så valdig liten heller.)

Det handler overhodet ikke om at jeg tror at Downs er det verste som kan skje, og ikke ser jeg at det er noen som har sagt det heller. Jeg jobber med fysisk og psykisk utviklingshemmede, så jeg er absolutt klar over at det er mye som er veldig mye verre en Downs. Men jeg hadde tatt abort om jeg fikk vite før fødsel at barnet mitt ikke var friskt, det være seg Downs eller andre diagnoser. Kan jeg unngå å få et sykt barn, gjør jeg det.

[Gjest Gjest]

Du må da klare å se forskjellen på de to scenariene, med mindre du er en av de som mener at abort er moralsk galt og er for drap å regne.

Jeg er en av dem, ja. Det er samme barnet i og utenfor magen.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av dem, ja. Det er samme barnet i og utenfor magen.

Nei, det er ikke samme barnet i og utenfor magen. Et uutviklet foster på noen få måneder er ikke det samme som et barn som er født.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke samme barnet i og utenfor magen. Et uutviklet foster på noen få måneder er ikke det samme som et barn som er født.

Et barn på ti år er også mer utviklet enn ett på ti uker, men det er uansett samme person, og like mye verdt - i mine øyne.

[Gjest SmallTalk]

Det handler overhodet ikke om at jeg tror at Downs er det verste som kan skje, og ikke ser jeg at det er noen som har sagt det heller. Jeg jobber med fysisk og psykisk utviklingshemmede, så jeg er absolutt klar over at det er mye som er veldig mye verre en Downs. Men jeg hadde tatt abort om jeg fikk vite før fødsel at barnet mitt ikke var friskt, det være seg Downs eller andre diagnoser. Kan jeg unngå å få et sykt barn, gjør jeg det.

Men du skjønner det at ved i det hele tatt å bli gravid, så løper du en viss sjanse for at barnet ikke blir friskt? Og at mange av disse ikke kan oppdages vha forstervannprøve eller ultralyd?

Skal man være helt 100% sikker på at man får et friskt barn, så må man la være å få barn.

[Eplefe]

Et barn på ti år er også mer utviklet enn ett på ti uker, men det er uansett samme person, og like mye verdt - i mine øyne.

Det er nok barn her i verden som er friske og fine og sulter og er foreldreløse.

Jeg har ikke kapasitet på noen måte til å ta meg av et barn med downs, hadde jeg fått valget hadde jeg valgt det bort. Et barn fortjener å ha foreldre som er i stand til å ta seg av det, uansett hvilke syndromer de måtte bli født med, ikke stuet bort på institusjon.

[Nilla]

Hadde jeg fått vite at barnet jeg bar på har Downs Syndrom ville det preget meg, både med tanke på barnet og alle mine tanker/drømmer som ville skiftet retning i mer eller mindre radikal grad.

Et liv med Downs har sine utfordringer, både for den som har syndromet og de rundt, men mennesker med Downs kan ha et fullverdig og godt liv.

Men jeg hadde ikke vært i tvil et sekund, hadde legene ment at barnet hadde et syndrom som det så absolutt kunne leve godt med , selvfølgelig skulle jeg båret fram barnet og gjort mitt ytterste for å gi barnet det beste livet det kunne fått.

I mine øyne er ikke Downs i seg selv en grunn til å velge bort et barn.

[Gjest Iah]

Men du skjønner det at ved i det hele tatt å bli gravid, så løper du en viss sjanse for at barnet ikke blir friskt? Og at mange av disse ikke kan oppdages vha forstervannprøve eller ultralyd?

Skal man være helt 100% sikker på at man får et friskt barn, så må man la være å få barn.

Selvfølgelig skjønner jeg det. Men jeg vil ikke med viten sette et sykt barn til verden. Hadde barnet vist seg å være sykt etter fødsel er jo selvfølgelig situasjonen en helt annen, det sier seg jo selv.