problemer ved start på videregående

[Gjest Gjest]

Jeg er en fortvilet mor som ikke vet hva jeg skal gjøre.

Datteren min er 16 år og har nettopp begynt på videregående. Hun har alltid vært litt stille og sjenert ute blandt folk, men jeg har ikke sett på det som et problem.

Jenta mi er så snill og har hadde aldri noen problemer med å få venner. På barneskolen var det venner på døra hver dag som ville være med henne, og hun måtte ofte takke nei fordi det rett og slett ble for mange.

Da hun begynte på ungdomsskolen var det ikke nok å være snill for å få venner, man måtte helst være "kul" også. Pga dette hadde datteren min litt problemer i begynnelsen med å få seg noen å være med, gamle venner ville heller være med "de populære". Men etter hvert fikk hun seg en liten "gjeng" å være med. Hun var ikke den med mest venner, men trivdes.

I år begynte hun på videregående uten å kjenne noen. Jenta mi er nå helt fortvilet fordi hun ikke har funnet seg noen å være med. Hun kommer ofte hjem gråtende, og ser ikke noe håp for at dette skal ordne seg. Jeg har prøvd å spørre henne om det ikke kansje er noen andre i klassen som også er litt stille som henne, men det er det ikke. Mange i klassen hennes har også begynt å finne på ting sammen, uten å spørre henne.

I helgene er hun mye med vennene fra ungdomsskolen, men sitter mye hjemme også.

Jeg orker ikke å se at hun har det så vondt, hun greier ofte ikke å konsentrere seg om leksene og er mye trist. Den tidligere så glade og smilende jenta mi har blitt trist og innesluttet ...

Er det noen som har opplevd noe lignende selv eller har barn som har det ? Jeg blir takknemlig for alle tips og råd !

[Gjest Gjest_Ella_*]

Jeg er en fortvilet mor som ikke vet hva jeg skal gjøre.

Datteren min er 16 år og har nettopp begynt på videregående. Hun har alltid vært litt stille og sjenert ute blandt folk, men jeg har ikke sett på det som et problem.

Jenta mi er så snill og har hadde aldri noen problemer med å få venner. På barneskolen var det venner på døra hver dag som ville være med henne, og hun måtte ofte takke nei fordi det rett og slett ble for mange.

Da hun begynte på ungdomsskolen var det ikke nok å være snill for å få venner, man måtte helst være "kul" også. Pga dette hadde datteren min litt problemer i begynnelsen med å få seg noen å være med, gamle venner ville heller være med "de populære". Men etter hvert fikk hun seg en liten "gjeng" å være med. Hun var ikke den med mest venner, men trivdes.

I år begynte hun på videregående uten å kjenne noen. Jenta mi er nå helt fortvilet fordi hun ikke har funnet seg noen å være med. Hun kommer ofte hjem gråtende, og ser ikke noe håp for at dette skal ordne seg. Jeg har prøvd å spørre henne om det ikke kansje er noen andre i klassen som også er litt stille som henne, men det er det ikke. Mange i klassen hennes har også begynt å finne på ting sammen, uten å spørre henne.

I helgene er hun mye med vennene fra ungdomsskolen, men sitter mye hjemme også.

Jeg orker ikke å se at hun har det så vondt, hun greier ofte ikke å konsentrere seg om leksene og er mye trist. Den tidligere så glade og smilende jenta mi har blitt trist og innesluttet ...

Er det noen som har opplevd noe lignende selv eller har barn som har det ? Jeg blir takknemlig for alle tips og råd !

Huff stakkar det var jo ikke noe gøy, det er jo ikke noe verre enn å se barnet sitt ulykkelig men det jeg kan komme på er å kanskje melde henne på en type sport, kickboxing,dans,kor eller noe? ( noe hun må interresere seg for selvsagt..) Hvor hun da kan møte folk med samme interesser? Men hun finner nok en venn etterhvert, det er nødt for å være noen hun har felles interesser med som kommer til å oppdage henne håper alt ordner seg

[Kara W]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om datteren din. Jeg gledet meg masse til å begynne på ny skole der ingen kjente meg, og ingen visste at jeg var en av de "ukule". Men ting gikk ikke som jeg hadde håpet, og etter et år endte jeg faktisk opp med å bytte skole. Er det en grunn til at datteren din går på en annen skole enn de gamle veninnene sine?

En redning for meg var å skaffe meg en ny hobby, hvor jeg straks fikk mange nye venner. Dette gjorde at livet på skolen ble letter å holde ut, for jeg hadde noe å glede meg til. Pass på datteren din ikke bare sitter hjemme og kjeder seg hver dag etter skolen (noe jeg gjorde i nesten 8 måneder). Jeg er veldig sjenert og har problemer med å bli kjent med folk, derfor er ikke sport og slikt et sted hvor jeg får venner. Jeg trengte en hobby hvor jeg ble nødt til å prate med folk. Jeg ble aktivt med i en forening, og vokste veldig på at de ville ha meg med i styret og hørte på meningene mine.