Dine favoritt sekvenser fra Harry Potter

[Murder]

Inspirert av tråden om ting du begynner å gråte av, tenkte jeg å lage denne tråden der vi kan fortelle hvilke scener fra Harry Potter bøkene (og filmene for den saks skyld) vi likte best, enten fordi de er triste, morsomme, høytidlige etc.

(Dette innlegget kan inneholde spoilere dersom du ikke har lest bøkene eller sett filmene)

Jeg begynner:

I bok nummer seks, da Dumbledore har drukket opp all eliksiren og Harry er nødt til å støtte en svak rektor tilbake til Hogwarts. Harry sier "don't worry" hvorpå Dombledore svarer :"I am not worried, Harry, I am with you" Et ordentlig gåsehud øyeblikk!

I femmeren, da familien Wiltersen og Harry besøker Herr Wiltersen på sykehuset, og møter Nilus' som er på besøk hos foreldrene som bor på avdelingen for langtidspasienter fordi de har blitt torturert til galskap av Bellatrix Le Strange.

Bok nummer syv er jo igrunnen en "tearjerker" fra begynnelse til slutt, men synes disse scenene er flotte:

Da Harry og Hermine besøker gravstedet der Harrys foreldre ligger begravet. De går hånd i hånd, og man kan føle Harrys sorg.

Noldus' død og begravelse.

Da Harry ser Slurs minner gjennom tanketanken, og skjønner hva han må gjøre.

Da Harry lar Volemort drepe ham, og han havner på King's Cross. Jeg tror jeg gråt meg gjennom hele dette kapittelet da jeg leste boka første gang, det er så trist når Dumbledore forteller. Historien til familien Dumbledore er jo veldig tragisk.

De var de jeg kom på i farten, kommer nok flere etterhvert!

Hva er deres favoritt scener fra Harry Potter?

[Pingting]

Vanskelig å plukke ut noe bestemt - det er jo så mye bra! Men akkurat denne replikkutvekslingen synes jeg var faktastisk morsom:

Snape: Do you remember me telling you we are practising non-verbal spells, Potter?

Harry: Yes.

Snape: Yes sir

Harry: There's no need to call me sir, Professor

tro faktisk jeg gispet høyt og holdt meg for munnen da jeg leste det

[Gjest megvel]

Da Harry lar Volemort drepe ham, og han havner på King's Cross. Jeg tror jeg gråt meg gjennom hele dette kapittelet da jeg leste boka første gang, det er så trist når Dumbledore forteller. Historien til familien Dumbledore er jo veldig tragisk.

Det gjorde jeg også.

Griner enda verre når Harry går gjennom skogen for å møte Voldemort, når han bruken den steinen og foreldrene og Sirius går sammen med han.

Grein masse da Sirius døde også forresten...

[Murder]

Denne er ganske morsom:

"Du, se der..." mumlet Harry til Ronny. "Det er en tom stol ved lærerbordet. Hvor er Slur?"

"Kanskje han er sjuk?" sa Ronny forhåpningsfullt.

"kanskje han har sluttet!" sa Harry, "fordi han ikke fikk forsvar mot svartekunst jobben denne gangen heller!"

"Eller kanskje han har fått sparken!" sa Ronny begeistret " Jeg mener, det er jo ingen som liker'n."

"Eller kanskje," sa en iskald stemme bak ryggen på dem, "han venter på en forklaring på hvorfor dere to ikke kom med skoletoget."

Og denne, den er fra bok nummer to, da alle trodde at Harry var Smygards arving. Fred og Frank har funnet en metode for å komme fortere gjennom trange skolekoridorer:

"Make way for the heir of Slytherin, seriously evil wizard coming through!"

[Sort Pastill]

Vanskelig å plukke ut noe bestemt - det er jo så mye bra! Men akkurat denne replikkutvekslingen synes jeg var faktastisk morsom:

Snape: Do you remember me telling you we are practising non-verbal spells, Potter?

Harry: Yes.

Snape: Yes sir

Harry: There's no need to call me sir, Professor

tro faktisk jeg gispet høyt og holdt meg for munnen da jeg leste det

Haha, jeg og! Gjør det fremdeles hver gang jeg leser det

[^^Belle^^]

Jeg synes alle detaljene til Rowling er hysterisk morsomme jeg, som for eksempel når Prof. Flitwick gir Seamus Finnigan ''lines'' å skrive som straff:

''I'm a wizard, not a baboon brandishing a stick.''

[Fantomina]

.

Endret 29. oktober 2015 av Fantomina

[LadyB]

jeg elsker hele juleballet i bok nummer 4 synes det er så flott beskrevet, så mye forventning i luften!