Hvordan irettesette en 1-åring

[Kara W]

Jeg har en gutt på 16 måneder. Noen ting har han ikke problemer at ikke er lov, som f.eks å rote i kjøkkenskapene. Men får han først for seg at noe er gøy, eller noe han har lyst til, så er det veldig vanskelig å få ham til å la være.

Når han f.eks kaster mat på gulvet tar jeg tak i hånden hans, ser litt "morskt" på ham og sier "Nei, det er ikke lov". Prøver å ikke ha en blid stemme og smiler ikke. Ofte bare smiler han og kaster neste bit på gulvet også (da fjerner jeg skålen hans). Et annet eksempel var at vi var hos svigerfar, og der ville han så gjerne klatre i trappen. Han gikk stadig vekk bort til den og satte bena på nederste trinn. Deretter tittet han gjerne bort på meg og lo. Når jeg så plukket ham opp og bar ham bort fra situasjonen (uten smil eller lek), så lo han bare enda mer, og løp straks bort til trappen igjen.

Så hva gjør man? Det nytter jo hverken å kjefte eller forklare. Hvordan får man en som er så liten til å skjønne at noe ikke er lov?

[Gjest Smaragd]

Jeg har en gutt på 16 måneder. Noen ting har han ikke problemer at ikke er lov, som f.eks å rote i kjøkkenskapene. Men får han først for seg at noe er gøy, eller noe han har lyst til, så er det veldig vanskelig å få ham til å la være.

Når han f.eks kaster mat på gulvet tar jeg tak i hånden hans, ser litt "morskt" på ham og sier "Nei, det er ikke lov". Prøver å ikke ha en blid stemme og smiler ikke. Ofte bare smiler han og kaster neste bit på gulvet også (da fjerner jeg skålen hans). Et annet eksempel var at vi var hos svigerfar, og der ville han så gjerne klatre i trappen. Han gikk stadig vekk bort til den og satte bena på nederste trinn. Deretter tittet han gjerne bort på meg og lo. Når jeg så plukket ham opp og bar ham bort fra situasjonen (uten smil eller lek), så lo han bare enda mer, og løp straks bort til trappen igjen.

Så hva gjør man? Det nytter jo hverken å kjefte eller forklare. Hvordan får man en som er så liten til å skjønne at noe ikke er lov?

En må nok bare vere tolmodig, og fortsette å bære ham bort ifra trappen - gang på gang... som du sier - uten å smile eller å leke. Men kanskje også uten å vere sint? Bare hent ham, og ikke gjør noe mer utav det.

Den beste måten å få barn til å slutte med noe, er forresten å avlede dem, og finne på noe annet morsomt - så glemmer de hele greia!

Men det med å bli sint på at han kaster maten på gulvet, er kanskje ikke alltid det hjelper så mye...kanskje du bare lager en dårlig måltidssituasjon av det.?

Jeg sier ikke at det er greit å kaste ting på gulvet altså, men som du sier så er han fortsatt så liten at han ikke skjønner alt enda.

Jeg ville ha plukket opp, uten å si ett ord.

Da forsvinner det "morsomme" i situasjonen. (At du blir morsk, og så plukker opp...)

Prøv det i en uke eller noe, og se om han mister interessen av det.

(Evt, så får det bare ligge på gulvet til dere er ferdige med å spise, så rydder du opp etter han er gått ifra bordet.

Bordskikken kommer med tiden. Noen trenger å "grise seg ferdig" som små, andre er gullende rene og superflinke ved bordet allerede som ett-åring...

Barn er forskjellige (Akkurat som vi voksne), og takk for det egentlig

Lykke til!

[Gjest Mor til tenåringer]

Jeg har en gutt på 16 måneder. Noen ting har han ikke problemer at ikke er lov, som f.eks å rote i kjøkkenskapene. Men får han først for seg at noe er gøy, eller noe han har lyst til, så er det veldig vanskelig å få ham til å la være.

Når han f.eks kaster mat på gulvet tar jeg tak i hånden hans, ser litt "morskt" på ham og sier "Nei, det er ikke lov". Prøver å ikke ha en blid stemme og smiler ikke. Ofte bare smiler han og kaster neste bit på gulvet også (da fjerner jeg skålen hans). Et annet eksempel var at vi var hos svigerfar, og der ville han så gjerne klatre i trappen. Han gikk stadig vekk bort til den og satte bena på nederste trinn. Deretter tittet han gjerne bort på meg og lo. Når jeg så plukket ham opp og bar ham bort fra situasjonen (uten smil eller lek), så lo han bare enda mer, og løp straks bort til trappen igjen.

Så hva gjør man? Det nytter jo hverken å kjefte eller forklare. Hvordan får man en som er så liten til å skjønne at noe ikke er lov?

Jeg synes det virker som du gjør det riktig, både det med trappen og det med å kaste mat. Ideelt sett skulle det vært trappegrind foran trappa, men det går jo ikke når det er hos svigerfar. Da mine barn var små, så fjernet jeg alt farlig og alt som ikke kunne være lov å fingre med og som var mulig å flytte, slik slapp jeg å si så mye nei til barnet. Fortsett som du gjør nå, og vær tålmodig og kjærlig, så går det over snart.Det er en alder.....

[Lilith]

Jeg har ikke noe fasitsvar jeg, altså, men vi irettesetter gutten vår på omtrent samme måte som du. Sier nei og fjerner ham fra situasjonen, og prøver å avlede. Jeg tror ikke det er så mye annet man kan gjøre mens de er så små?

Kaster han maten sin på gulvet, tar jeg det som et tegn på at han er mett og fjerner tallerkenen.

[Gjest Gjest]

I vårt tilfelle, så var barnet oppmerksomhetssyk og oppfattet det slik at hvis jeg gjør slik, gjør mamma og pappa slik. men etterhvert fant vi ut at hvis vi ikke "brydde oss" så forsvant interressen fort. selvsagt så kom nye hyss fortløpende, for barnets oppfattning av oss, var jo reaksjon til handling, med neeei og fyyy og bla bla bla.. så han ble faktisk lei han også.. haha man ser jo at barnet ser på deg/dere mens han napper planten for blader feks, så disse lure rampisene forventer at det reageres.

Klart, vi satt ikke henslengt i sofan med "brykkemei" utrykk i ansiktet, hvis gutten lekte spiderman på utsiden av gelenderet i trappa da.. eller var i ferd med å ta en skipper`n slurk av klorinflaska

Å avlede barnet, funket jo også veldig bra.

men, tåmodighet er en dyd

[Gjest Gjest_Ella_*]

Jeg har en gutt på 16 måneder. Noen ting har han ikke problemer at ikke er lov, som f.eks å rote i kjøkkenskapene. Men får han først for seg at noe er gøy, eller noe han har lyst til, så er det veldig vanskelig å få ham til å la være.

Når han f.eks kaster mat på gulvet tar jeg tak i hånden hans, ser litt "morskt" på ham og sier "Nei, det er ikke lov". Prøver å ikke ha en blid stemme og smiler ikke. Ofte bare smiler han og kaster neste bit på gulvet også (da fjerner jeg skålen hans). Et annet eksempel var at vi var hos svigerfar, og der ville han så gjerne klatre i trappen. Han gikk stadig vekk bort til den og satte bena på nederste trinn. Deretter tittet han gjerne bort på meg og lo. Når jeg så plukket ham opp og bar ham bort fra situasjonen (uten smil eller lek), så lo han bare enda mer, og løp straks bort til trappen igjen.

Å så mange minner dette fremkaller he,he det er en fase husker jeg kunne bli flau og overgitt selv men d går seg til etterhvert.. er nok litt liten til å forstå det er vel derfor man ofte i den alderen føler man snakker til veggen men det tar ikke lang tid før de begynner å forstå.. ps de syns det er litt morsomt når vi reagerer for det er jo oppmerksomhet det oxo

Så hva gjør man? Det nytter jo hverken å kjefte eller forklare. Hvordan får man en som er så liten til å skjønne at noe ikke er lov?

[Rime]

Jeg synes det er like viktig å rose barnet, og vise at man faktisk er fornøyd de gangene han/hun hører. Min gutt blir veldig glad når vi blir glade og roser han for at han hører etter når han får beskjed om at noe ikke er lov. Jeg sier bare nei og tar han bort jeg. Han fatter det til slutt:) Er jo som en hundevalp det, man må si nei og ta de vekk fra blomsterpotta/ledningen ørten ganger før det skjer noe.

Det at han ser på deg og smiler synes jeg tyder på at han er ute etter en reaksjon fra deg, og synes det er moro når du blir sånn streng i stemmen. Da ville jeg bare sagt nei, uten noe ansiktsuttrykk eller spesielt tonefall og fjernet han fra situasjonen i steden.

[Kara W]

Takk for svar alle sammen. Da er det bare å smøre meg med tålmodighet og fortsette å fjerne ham fra situasjonen og distrahere ham med andre ting. Hitill har han ikke hatt noe problem med å la peisen være, men idag skulle han plutselig bort og leke med den masse

[Trampe]

Vi bruker ikke ordet nei. De bruker ikke det i barnehagen, og vi har adoptert barnehagens metoder hjemme. De funker fint hos oss.

Hvis lillemann gjør noe han ikke får lov til, som er ganske ufarlig (rote i skuff etc) går jeg ut av hans synsvinkel. Jeg ignorerer det han gjør. Da slutter han etter få minutter, og det slår aldri feil. Ellers er det kjekt å fjerne enkelte saker slik at man har få kamparenaer. Jeg er ingen tilhenger av å fjerne alt, men hos oss ligger f. eks. fjernkontrollen på ei hylle utenfor rekkevidde, og det er lås på enkelte skapdører. Jeg er ingen tilhenger av å fjerne alt som kan flyttes på, hvordan skal barnet ellers lære? Såklart har jeg ikke tente stearinlys på stuebordet, de er flyttet. Duken derimot er ikke flyttet. Den havnet på gulvet vel 50 ganger den første uka jeg la den på, men nå ligger den i fred.

Hvis lillemann gjør noe som er mer alvorlig og skadelig for ham eller omgivelsene får han spørsmålet "er det lov?" med en tydelig stemme. Som oftest slutter han med det han gjør. Slutter han ikke får han klar beskjed om at det han gjør "er ikke lov", og han fjernes fra situasjonen. Det fungerer greit nå, men da vi startet med dette var han ca 15 mnd, og måtte gjerne fjernes fra oppvaskmaskinen 20 ganger på en time. Nå lukker han den og går derfra når han får spørsmålet "er det lov".

Tålmodighet er en dyd, men det holder hardt til tider...!

[PiriPiri]

1. Gi oppmerksomhet til ønsket atferd, f.eks gi han masse positiv tilbakemalding når han gjør det du vil at han skal gjøre. Ikke bare i form av ros (han trenger ikke å høre at han er flink hele tiden), men det kan hjelpe å få tilbakemelding i form av smil, lek, tull og moro fra deg også). Gi oppmerksomhet når han ikkekaster mat på gulvet, istedenfor når han gjøre det.

2. Han er bare 16 måneder, man må nok bare være tålmodig. Tenk så oppegående han er som tester deg så mye! Han høres veldig normal ut:)

3. Det der med å kaste maten...jeg hørte om et barn som sluttet å kaste mat på gulvet da maten bare ble plukket opp og lagt tilbake på tallerkenen, full av hår og støv. Værsågod og spis det, liksom. Da sluttet den lille tulla og kaste mat...hehe

[Umuriel]

Vi tar sønnen vår ut fra situasjonen når han gjør ting han ikke får lov til. Forklarer hvorfor han ikke får lov, og hvis det gjentar seg noen ganger får han "timeout".

Rose positiv atferd er også viktig, og gi oppmerksomhet jevnt og trutt hele dagen. Mange gjør ugagn for å få oppmerksomhet, og negativ oppmerksomhet er jo oppmerksomhet det også...

De gangene han kaster mat på gulvet må han plukke opp selv og kaste i søpla. Det syns han ikke er så morsomt, så mat på gulvet ser vi sjeldnere og sjeldnere.

Men ja, det kan være en prøvelse. Nå nærmer gutten vår seg to år gammel, og han tester oss mer og mer, samtidig som trassen stadig kommer frem. Den minste filleting blir til en enorm krise, og han får voldsomme sinneutbrudd. Da er trøst den beste medisin, siden han som regel ikke skjønner selv hvorfor han blir så sint.

[Gjest Gjest]

TÅLMODIGHET

Ta dem ut av situasjonen...gang på gang på gang... helst uten å bli sint når de er så små.