Han har problemer med rus, jeg kommer meg ikke ut av forholdet

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Vel, tingen er også at jeg ikke vet om jeg virkelig vil ut av forholdet. Jeg kjenner jeg har lyst til å kjempe mer, han betyr mye for meg og jeg er utrolig glad i ham. Men vi har altså gått i stå, og jeg ser ikke så mange handlingsalternativer akkurat nå... Vi bor sammen, jeg er 22 og han 25.

Derfor tenkte jeg å høre om folk har lignende erfaringer med samboer som ruser seg mye. Hovedsaklig alkohol og hasj, noe han bruker hver gang det blir konflikter mellom oss. I tillegg blir det konflikter av at han bruker det, da det ofte fører til brutte avtaler, løgner, og apati fra hans side. Er usikker på hvor mye det er snakk om, da jeg jobber en del borte i ukene, men det er nok til at det blir problemer av det (betraktelig mer en type 1 gang i mnd).

Jeg kan også nevne at jeg sliter med depresjon, og er kanskje da litt "needy" til tider. Jeg synest det er greit å ha en kjæreste man kan ringe når ting blir for vanskelig. Han unnlater ofte å ta tlf. og ringer ikke så ofte tilbake. Dette tolker jeg som at han ikke bryr seg, men han står fast på at han virkelig gjør det. Virker som depresjonen min sliter en del på ham. Dette har jeg forståelse for, men blir likevel såret av hans oppførsel. Det blir som en ond sirkel, jeg forverrer rusbehovet hans, og han forverrer depresjonen min. Må jeg virkelig gi slipp på ham? Det er uhyre vanskelig å bryte, da jeg elsker ham og ikke har det største nettverket ellers. En annen ting som virkelig plager meg er at han kommer med løgner for å såre meg når vi krangler, for så å trekke dem tilbake når vi skverer opp.

Setter pris på konstruktive, konkrete erfaringer og råd, uten for mye synsing og antakelser, da det er vanskelig for meg å få til en klar beskrivelse av en så komplisert situasjon i et innlegg.

[Gjest Evo]

Rus er aldri bra i et forhold..

Men etter hva jeg selv har erfart, er depresjon hos den ene og rus hos den andre en dårlig kombinasjon..

Trist situasjon du er i, og jeg håper du finner ut av det.

[gompen]

Hvis du ikke aksepterer at han ruser seg i så stor grad som han gjør, samtidig som han er i et forhold med deg, si det til ham. Om han ikke slutter å ruse seg da, gå fra ham.

Det er ikke lett, men du velger selv hva slags partner du vil ha.

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Hvis du ikke aksepterer at han ruser seg i så stor grad som han gjør, samtidig som han er i et forhold med deg, si det til ham. Om han ikke slutter å ruse seg da, gå fra ham.

Det er ikke lett, men du velger selv hva slags partner du vil ha.

Jeg har gått i fella og på en måte "akseptert det", siden jeg ikke har gått fra ham før. Jeg klarer det rett og slett ikke når jeg fortsatt ser håp i at han kan slutte. Dessverre har jeg erfart at han velger rusen fremfor meg, dersom jeg prøver å få ham til å velge mellom meg og å fortsatt kunne ruse seg. Føler ikke jeg er i en posisjon til å stille ultimatum heller, siden jeg også er vanskelig å leve med. Hva med tips om hvordan jeg kan takle det? Evt. motivere han til å slutte?

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Rus er aldri bra i et forhold..

Men etter hva jeg selv har erfart, er depresjon hos den ene og rus hos den andre en dårlig kombinasjon..

Trist situasjon du er i, og jeg håper du finner ut av det.

Takk for det.

[gompen]

Jeg har gått i fella og på en måte "akseptert det", siden jeg ikke har gått fra ham før. Jeg klarer det rett og slett ikke når jeg fortsatt ser håp i at han kan slutte. Dessverre har jeg erfart at han velger rusen fremfor meg, dersom jeg prøver å få ham til å velge mellom meg og å fortsatt kunne ruse seg. Føler ikke jeg er i en posisjon til å stille ultimatum heller, siden jeg også er vanskelig å leve med. Hva med tips om hvordan jeg kan takle det? Evt. motivere han til å slutte?

Been there, done that. Du kan ikke motivere noen til å slutte med rus. De må selv finne det ut. Når du har erfart at han velger rus fremfor deg, hva får deg til å tro at det vil forandre seg. Sannsynligvis vil det ikke det. Jeg har vært i et forhold der partneren min ruset seg, lovet bot og bedring, men sluttet aldri.

Du kan stille ultimatum, men da må du mene det. Hvis du stiller ultimatumet "rus eller meg" må du også gå fra ham hvis han velger rus.

Hvordan du kan takle det? Enten lever du med ham og rusen, eller så lever du uten ham og rusen... Hvis du velger det første, vær snill å bruk prevensjon.

[leirbål]

Hei.

Det er en vanskelig situasjon du er i. Og jeg kan ikke se mer enn en god løsning på utfordringene dine. Du bør forlate ham. Desverre.

Uansett hva du sier og gjør kan ikke du motivere en rusmisbruker til å slutte. Da hadde de gjort det på alle behandlings institusjonene i verden.

Det er kun han som må ønske det sterkt nok. Og det gjør han ikke.

Du skriver at du blir ensom uten ham. At du trenger en å ringe til når du trenger det.

Men han oppfyller jo ikke behovene dine. Han lar ofte være å svare når du ringer, og ringer ikke tilbake. Da har du jo egentlig ikke det du ønsker deg.

Han viser mange tegn på å ikke bry seg nok om deg: han velger rusen fremfor deg, han svarer ofte ikke når du ringer, og han sårer deg med vilje når dere krangler. Så jeg kan ikke se at du har det så godt med ham.

Når det gjelder å ha noen å ringe har jo både kirkens sos og mental helse døgnåpne vakttelefoner. Der er det alltid mennesker som vil lytte og gi råd. Du kan jo ringe dem når du trenger det.

Selv om det utrolig vondt å forlate en som du elsker så, blir det helt fantastisk etter en stund. Da vil du nok ikke forstå at du gjorde det før.

Du kan jo også forsøke å skaffe deg flere venner, så du får større nettverk.

Se på det som et betent sår hvor plasteret sitter fast i såret. Det gjør veldig vondt å dra det av, men etterpå er det så deilig når såret gror.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre.

[Gjest Blondie65]

Jeg har gått i fella og på en måte "akseptert det", siden jeg ikke har gått fra ham før. Jeg klarer det rett og slett ikke når jeg fortsatt ser håp i at han kan slutte. Dessverre har jeg erfart at han velger rusen fremfor meg, dersom jeg prøver å få ham til å velge mellom meg og å fortsatt kunne ruse seg. Føler ikke jeg er i en posisjon til å stille ultimatum heller, siden jeg også er vanskelig å leve med. Hva med tips om hvordan jeg kan takle det? Evt. motivere han til å slutte?

DU kan ikke motivere han til å slutte. Den motivasjonen må han finne selv.

Du tør ikke stille ultimatum fordi du vet at han da velger rusen. Kan du gi meg en god grunn (utover at du elsker han) for at du skal bli i et forhold der du har annen plass etter rus?

Ditt problem er at du har hengt hele ditt liv på dette forholdet og ikke har noe nettverk utenom. Hvis du ikke orker gå riktig enda, hva med å begynne å arbeide på et nettverk utenfor forholdet slik at du har noen til den dagen motivasjonen din når det punktet der du går?

[Gjest farger]

Jeg har gått i fella og på en måte "akseptert det", siden jeg ikke har gått fra ham før. Jeg klarer det rett og slett ikke når jeg fortsatt ser håp i at han kan slutte. Dessverre har jeg erfart at han velger rusen fremfor meg, dersom jeg prøver å få ham til å velge mellom meg og å fortsatt kunne ruse seg. Føler ikke jeg er i en posisjon til å stille ultimatum heller, siden jeg også er vanskelig å leve med. Hva med tips om hvordan jeg kan takle det? Evt. motivere han til å slutte?

jeg har vokst opp md narkomane halve livet mitt, og vært rusmisbrukere enda lengre.

jeg har møtt mange av dem, bodd med noen av dem og kjenner flere av dem.

jeg har nok mer erfaring enn de fleste med rusmisbrukere og avhengighet, både i nære relasjoner og på avstand.

av den grunn kommer jeg aldri til å involvere meg med noen som har et rusproblem - og slett ikke noen som bruker ulovlige rusmidler.

jeg kan bare si at jeg i tenårene hadde en veldig god venninne som gjorde det samme som han, begynte å røyke ganske mye hasj osv.

jeg gjorde det klart på forhånd at jeg ikke kunne ha venner som ruset seg, og jeg fulgte opp det jeg hadde lovet.

lagde ikke drama ut av det, men kuttet ut vennskapet. det var jo ikke så vanskelig heller siden hun begynte å bryte flere og flere avtaler og var likegyldig der og da.....

du sier det egentlig selv: du har gått i fella og "akseptert det" ved å bli - han vil aldri velge deg foran rusen.

avhengigheten, uansett hva den er . vil alltid, alltid vinne.

men så snur du igjen på argumentasjon som er nyttesløs: tips til hvordan takle det, og motivasjon for at han skal slutte.

hva var det du nettopp sa selv? du vil alltid tape i kampen mot avhengigheten! motivasjon har ingenting med avhengighet å gjøre.

dette må du forstå og akseptere.

den dagen du aksepterer det så vil du ha innsikt nok til å forlate ham.

man må rett og slett bo sammen med dem for å forstå hvor syk avhengigheten er. ingen andre vil noensinne forstå rekkevidden av det, så jeg ville nok holdt meg til råd fra de som har erfart det selv....

[Gjest Gjest]

Hei!

Har selv vært i forhold til en rusmisbruker, men valgte å gjøre det slutt etter 4 år(men han var slem mot meg i tillegg da...) Vet hvor vanskelig dette er, så hvis jeg skal gi deg et godt råd så anbefaler jeg deg å kontakte Al Anon. Det er en pårørendeorganisasjon for medavhengige, altså de som lever i slike forhold som du gjør. Det kan du treffe likesinnede blandt annet. Lykke til

[Gjest Gjest]

Been there, done that. Du kan ikke motivere noen til å slutte med rus. De må selv finne det ut. Når du har erfart at han velger rus fremfor deg, hva får deg til å tro at det vil forandre seg. Sannsynligvis vil det ikke det. Jeg har vært i et forhold der partneren min ruset seg, lovet bot og bedring, men sluttet aldri.

Du kan stille ultimatum, men da må du mene det. Hvis du stiller ultimatumet "rus eller meg" må du også gå fra ham hvis han velger rus.

Hvordan du kan takle det? Enten lever du med ham og rusen, eller så lever du uten ham og rusen... Hvis du velger det første, vær snill å bruk prevensjon.

Jeg er vel av den naive oppfatning av at folk kan forandre seg. Ikke av meg ene og alene, men jeg tror ikke det skader med støtte fra de man er glad i. Hadde jeg fått problemer med rus, hadde jeg håpet at samboeren min ikke sprang på dør uten å kjempe. Selvfølgelig bruker jeg prevensjon, har da fortsatt en hjerne intakt selv om jeg sliter med å bryte med den jeg elsker.

[Gjest Gjest]

Hei.

Det er en vanskelig situasjon du er i. Og jeg kan ikke se mer enn en god løsning på utfordringene dine. Du bør forlate ham. Desverre.

Uansett hva du sier og gjør kan ikke du motivere en rusmisbruker til å slutte. Da hadde de gjort det på alle behandlings institusjonene i verden.

Det er kun han som må ønske det sterkt nok. Og det gjør han ikke.

Du skriver at du blir ensom uten ham. At du trenger en å ringe til når du trenger det.

Men han oppfyller jo ikke behovene dine. Han lar ofte være å svare når du ringer, og ringer ikke tilbake. Da har du jo egentlig ikke det du ønsker deg.

Han viser mange tegn på å ikke bry seg nok om deg: han velger rusen fremfor deg, han svarer ofte ikke når du ringer, og han sårer deg med vilje når dere krangler. Så jeg kan ikke se at du har det så godt med ham.

Når det gjelder å ha noen å ringe har jo både kirkens sos og mental helse døgnåpne vakttelefoner. Der er det alltid mennesker som vil lytte og gi råd. Du kan jo ringe dem når du trenger det.

Selv om det utrolig vondt å forlate en som du elsker så, blir det helt fantastisk etter en stund. Da vil du nok ikke forstå at du gjorde det før.

Du kan jo også forsøke å skaffe deg flere venner, så du får større nettverk.

Se på det som et betent sår hvor plasteret sitter fast i såret. Det gjør veldig vondt å dra det av, men etterpå er det så deilig når såret gror.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre.

Du har helt rett, jeg vet jo i bunn og grunn at jeg blir lykkeligere uten. Skal jobbe med å skaffe meg et større nettverk. Takk for gode råd.

[Gjest Gjest_Kristin_*]

DU kan ikke motivere han til å slutte. Den motivasjonen må han finne selv.

Du tør ikke stille ultimatum fordi du vet at han da velger rusen. Kan du gi meg en god grunn (utover at du elsker han) for at du skal bli i et forhold der du har annen plass etter rus?

Ditt problem er at du har hengt hele ditt liv på dette forholdet og ikke har noe nettverk utenom. Hvis du ikke orker gå riktig enda, hva med å begynne å arbeide på et nettverk utenfor forholdet slik at du har noen til den dagen motivasjonen din når det punktet der du går?

Grunnene utover at jeg elsker ham er at det føles virkelig spesielt (klisjéaktig som det enn høres ut). Jeg har hatt tre seriøse forhold tidligere, men da så jeg meg ubevisst om etter noe bedre, det var alltid noe som ikke stemte. Slik har det ikke vært nå, ting føles rett - følelsesmessig. Men jeg er jo klar over at det skal mer til for å få et forhold til å fungere, og at dette ikke er sunt. Det er bare så vanskelig å vere objektiv og fornuftig når så sterke følelser regjerer.

Skal absolutt jobbe med nettverket mitt, sakte men sikkert, uansett hvor vanskelig det føles akkurat nå.

[Gjest Gjest_Kristin_*]

jeg har vokst opp md narkomane halve livet mitt, og vært rusmisbrukere enda lengre.

jeg har møtt mange av dem, bodd med noen av dem og kjenner flere av dem.

jeg har nok mer erfaring enn de fleste med rusmisbrukere og avhengighet, både i nære relasjoner og på avstand.

av den grunn kommer jeg aldri til å involvere meg med noen som har et rusproblem - og slett ikke noen som bruker ulovlige rusmidler.

jeg kan bare si at jeg i tenårene hadde en veldig god venninne som gjorde det samme som han, begynte å røyke ganske mye hasj osv.

jeg gjorde det klart på forhånd at jeg ikke kunne ha venner som ruset seg, og jeg fulgte opp det jeg hadde lovet.

lagde ikke drama ut av det, men kuttet ut vennskapet. det var jo ikke så vanskelig heller siden hun begynte å bryte flere og flere avtaler og var likegyldig der og da.....

du sier det egentlig selv: du har gått i fella og "akseptert det" ved å bli - han vil aldri velge deg foran rusen.

avhengigheten, uansett hva den er . vil alltid, alltid vinne.

men så snur du igjen på argumentasjon som er nyttesløs: tips til hvordan takle det, og motivasjon for at han skal slutte.

hva var det du nettopp sa selv? du vil alltid tape i kampen mot avhengigheten! motivasjon har ingenting med avhengighet å gjøre.

dette må du forstå og akseptere.

den dagen du aksepterer det så vil du ha innsikt nok til å forlate ham.

man må rett og slett bo sammen med dem for å forstå hvor syk avhengigheten er. ingen andre vil noensinne forstå rekkevidden av det, så jeg ville nok holdt meg til råd fra de som har erfart det selv....

Setter pris på konkrete råd fra deg som har erfaring Det er bare noe jeg stusser på i innlegget ditt - dersom du mener motivasjon ikke har noe med avhengighet å gjøre, hvordan får noen til å slutte? For det skjer.

Ellers kan jeg nevne at det ikke er tungt misbruk, han er velfungerende både på jobb og sosialt, det er bare at rusen blir en utvei hver gang han møter problem/tanker han ikke orker å tenke.

Jeg har så og si bestemt meg for å gi slipp på ham, men det vil ta litt tid, og jeg må på en måte vite at jeg har prøvd først.

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Hei!

Har selv vært i forhold til en rusmisbruker, men valgte å gjøre det slutt etter 4 år(men han var slem mot meg i tillegg da...) Vet hvor vanskelig dette er, så hvis jeg skal gi deg et godt råd så anbefaler jeg deg å kontakte Al Anon. Det er en pårørendeorganisasjon for medavhengige, altså de som lever i slike forhold som du gjør. Det kan du treffe likesinnede blandt annet. Lykke til

Trist å høre at han var slem mot deg. Sterkt gjort av deg å klare å bryte, hadde ingen anelse om hvor vanskelig det ville være før jeg sitter i det selv. Skal sjekke ut Al Anon. Takk, og lykke til selv

[Gjest ærligst]

Jeg kan også nevne at jeg sliter med depresjon, og er kanskje da litt "needy" til tider. Jeg synest det er greit å ha en kjæreste man kan ringe når ting blir for vanskelig. Han unnlater ofte å ta tlf. og ringer ikke så ofte tilbake. Dette tolker jeg som at han ikke bryr seg, men han står fast på at han virkelig gjør det. Virker som depresjonen min sliter en del på ham. Dette har jeg forståelse for, men blir likevel såret av hans oppførsel. Det blir som en ond sirkel, jeg forverrer rusbehovet hans, og han forverrer depresjonen min. Må jeg virkelig gi slipp på ham? Det er uhyre vanskelig å bryte, da jeg elsker ham og ikke har det største nettverket ellers. En annen ting som virkelig plager meg er at han kommer med løgner for å såre meg når vi krangler, for så å trekke dem tilbake når vi skverer opp.

Setter pris på konstruktive, konkrete erfaringer og råd, uten for mye synsing og antakelser, da det er vanskelig for meg å få til en klar beskrivelse av en så komplisert situasjon i et innlegg.

[Gjest Gjest_Kristin_*]

font] Heisann! Du bør gå ut a forholdet så fort som mulig! Han forverrer din depresjon ja,og du forverrer ikke hans misbruk - det er hans unnskyldning til å innta mer rus. Nettopp endt forholdet med faren til dattern min,og for å si det sånn: jeg skulle endt det lenge før hun ble unnfanget.. med barn blir alt ennå mer komplisert. De er de største egoister som finnes på jord,og jeg skal love deg at jeg har stått på hodet for x`n min for å hjelpe og støtte han. både på hjemmebane og med det offentlige. de finner dine svake punkter og de manipulerer,lyver og tenker i bunn og grunn kun på seg selv. Detta kan jeg si,samtidig som jeg kan si at han tildels er veldig flink med ungen vår på 2,5år og jeg har fortsatt sterke føleleser for han - for han er snill,god,gir meg nærhet osv.. (ga) men han eter meg også opp Det finnes bedre der ute,bare gi deg tid! men end det! Du er ikke så "needy" (been there) det er ett tak de har på oss.. klem

[Periwinkle]

Du har sikkert prøvd dette, men hvor mye har dere snakket sammen om hans rusproblemer og dine depresjoner?

Har du for eksempel foreslått samtalegruppe med f.eks psykolog? Slik at dere kan arbeide med forholdet, om du virkelig ønsker å fortsette det?

Og ønsker han å bli kvitt rusproblemene sine? Dette er viktig, ønsker han ikke det er det nok dessverre best å komme seg unna.

Jeg har ikke vært i et forhold med en med rusproblem, men jeg har vært i et voldelig forhold, og det er jo lignende på enkelte punkt.

Man VET at man bør komme seg unna, men får lovord om at alt skal bli bra og flott og at dette var siste gangen osv. Man er glad i vedkommende og ønsker å få forholdet til å fungere og håper på at dette er siste gangen han slo. Neste gang er det siste gang, og sånn begynner ballen å rulle.

Til slutt blir man rett og slett så vant til forholdet at man ikke lengre ser på det som et problem, eller iallefall ignorerer at det er et problem. Da er man ille ute, og du bør virkelig komme deg ut før det går så langt som at det er "greit for deg" at ting er som dem er. Tro meg, det er best.

Ellers, lykke til

[Gjest sanna84]

jeg har selv vært i forhold med en som ruset seg i 3 år.. Og for å si det sånn, du kan aldri få en rusmisbruker til å slutte å ruse seg om den selv ikke vil! Jeg ga forholdet sjanse på sjanse, han var så så bra når han hadde nyktre perioder. Jeg gikk gjennom mye vondt i det forholdet.. ringte og han tok ikke tlf, holdt ikke avtaler, kunne forsvinne så jeg ikke hørte fra han på flere dager, hatt ransakelser i vårt felles hjem som endte med at jeg havnet på glattcelle.. bilen min har blitt tauet inn av politiet,inkassoer på fellesregninger han skulle betalt men bare gjemte unna og det verste, bli tatt for å være rusmisbruker selv.., ja, name it.. var bare dum, naiv og hodestups forelsket.. idag sitter jeg og ikke forstår hva jeg var forelsket i! En dag møtte jeg en gutt som ikke drev med rus og skjønte det var andre som faktisk ville ha meg og som var bra for meg, da klarte jeg endelig å avslutte forholdet.. det endte med en lang sykemelding hvor jeg var ganske langt nede..fikk aldri no ordentlig avslutning på det forholdet og aldri fått det pga rusen hans. Noe som er vanskelig når forholdet har tæret så mye som det gjorde mens vi var sammen.. Jeg håper virkelig du bestemmer deg for å gå ut av det forholdet du er i... du er kanskje forelsket, men det er ikke verdt den smerten det gir deg! For meg var det en befrielse å få avsluttet det. Og sitter i dag, 3 år senere lykkelig gift med mitt første barn på en måned i armene. Det er flere fisk i havet, og det er verdt å kikke på mulighetene når forholdet man er i ikke er bra!!