Hva gjør barnet på i dine samværshelger?

[Gjest Zodium]

Jeg har et spørsmål til dere som er samværsforeldere til barn i barneskole/barnehagealder;

Hva gjør dere i helgene?

Lar du barnet gjøre mest mulig naturlige ting som å leke ute eller vere med venner, følge det opp i sport, finne på ol., eller?

Et lite problem her, er at jeg noen ganger "får beskjed" om at barnet skal overnatte på hytta med en venn og dens foreldre, skal i bursdag til den og den, eller andre ting som samværsforelder egentlig ikke kan vere med på.

Det vil da si, man skal vere samværsforelder annenhver helg, men opplever at det er bestemt at barnet skal gjøre noe annet, slik at en ikke ser barnet så mye den helgen heller.

Er dette vanlig, eller burde vi prøve å ha mer kvalitetstid sammen?

Dette skjer ganske ofte , og mors hjem og nærmiljøet til barnet ligger ikke direkte i nærheten , heller.

[Gjest Gjest]

Jeg har et spørsmål til dere som er samværsforeldere til barn i barneskole/barnehagealder;

Hva gjør dere i helgene?

Lar du barnet gjøre mest mulig naturlige ting som å leke ute eller vere med venner, følge det opp i sport, finne på ol., eller?

Et lite problem her, er at jeg noen ganger "får beskjed" om at barnet skal overnatte på hytta med en venn og dens foreldre, skal i bursdag til den og den, eller andre ting som samværsforelder egentlig ikke kan vere med på.

Det vil da si, man skal vere samværsforelder annenhver helg, men opplever at det er bestemt at barnet skal gjøre noe annet, slik at en ikke ser barnet så mye den helgen heller.

Er dette vanlig, eller burde vi prøve å ha mer kvalitetstid sammen?

Dette skjer ganske ofte , og mors hjem og nærmiljøet til barnet ligger ikke direkte i nærheten , heller.

Heldigvis har min mann og hans ex en felles forståelse at ting som skjer i pappas helger - det bestemmer pappa om er ok eller ikke. Hytteturer, bursdager osv må avklares med oss, i tilfelle det er andre ting som skjer/andre planer. Dessuten ser jo pappan gutten sin såpass lite, at det er uaktuellt å la annenhver samværshelg gå til andre. Det gjelder forsåvidt nå også, når gutten snart er ti år.

Og vi gjør mye rart i samværshelgene. Det er leking, besøk, kos og avslapning. Unger trenger å slappe av de fleste helgene, de har så mye på programmet ellers i uka...

Så klare linjer mdellom mor og far er viktig!

[Gjest Gjest]

Far bestemmer hva barna skal være med på i samværshelgene. Om det passer at barnet kan reise i bursdag til en klassekamerat da kjører han og leverer og henter. Overnattings besøk hos venner er ikke aktuelt, det kan de ha i mors helger om hun ønsker det.

[Gjest Gjest_my_*]

Det er dumt hvis eks (mor) overkjører far på denne måten. Enig i at det er far som må få lov til å bestemme dette i "sine" samværshelger. Et problem som far imidlertid kanskje kan få, er å bli mindre populær hos barnet, hvis det ikke får lov til å overnatte eller være med på den aktiviteten barnet har lyst til å delta på. En løsning for far å kunne få være så mye sammen med barn(a) som mulig, er selv å delta på de aktivitetene der det er mulig (eks. håndballkamp eller andre sportsaktiviteter). Hvis barn(a) har lyst til å være med venner, si heller til barnet at han/hun kan ta med seg vennen/kompisen/venninden på kino og dra alle sammen. Dette spørs jo selvfølgelig også hvor gamle barn(a) er. Før eller siden skal jo barn(a) også leve sine egne liv..

[Gjest Gjest]

Overnattings besøk hos venner er ikke aktuelt, det kan de ha i mors helger om hun ønsker det.

En glimrende taktikk hvis man ønsker at barnet enten skal miste vennene sine, eller at det skal begynne å mistrives hos far.

Jada, far bestemmer selvsagt i fars helger. Men det kan være klokt å huske at det primære hensynet er barnet og barnets beste, ikke far og fars rettigheter.

[Gjest Bilba]

Overnattings besøk hos venner er ikke aktuelt, det kan de ha i mors helger om hun ønsker det.

Jeg er skilsmissebarn, og hvis faren eller stemoren min hadde kommet med at jeg ikke fikk planlegge overnatting hos venner (eller annen aktivitet) de helgene jeg var hos de så hadde jeg ledd de rett i trynet for å være helt ærlig.

Straffe ungen fordi foreldrene er dumme? Ja, det var plan det.

[leirbål]

Hos oss har jeg ikke avtalt noe i samværshelgene. Det er opp til far å avgjøre hva de skal gjøre da. Om poden ønsker å gjøre noe den helgen er det noe de avtaler. Eller vi kan bytte helg, så poden både får de faren sin og gjøre det han er invitert til.

Vi synes ikke dette er vanskelig.

[Gjest Gjest]

En glimrende taktikk hvis man ønsker at barnet enten skal miste vennene sine, eller at det skal begynne å mistrives hos far.

Jada, far bestemmer selvsagt i fars helger. Men det kan være klokt å huske at det primære hensynet er barnet og barnets beste, ikke far og fars rettigheter.

Når det aldri har vært et aktuelt tema med overnatting hos venner, så blir det heller ikke noe problem de helgene barna er hos far. Barn kan ha venner uten at dei på død og liv skal overnatte hos hverandre. Med mine barn sier jeg nei til overnatting når JEG vil, man kan da ikke går rundt og være redd for å sette grenser for barna av redsle for at barna ikke skal like meg. Hva skal man med foreldre om dei ikke kan sette grenser for barna.

[Gjest Gjest]

Når det aldri har vært et aktuelt tema med overnatting hos venner, så blir det heller ikke noe problem de helgene barna er hos far. Barn kan ha venner uten at dei på død og liv skal overnatte hos hverandre. Med mine barn sier jeg nei til overnatting når JEG vil, man kan da ikke går rundt og være redd for å sette grenser for barna av redsle for at barna ikke skal like meg. Hva skal man med foreldre om dei ikke kan sette grenser for barna.

Er det å sette grenser å nekte barna å overnatte hos venner?

For mine barn er det å overnatte hos venner en naturlig del av oppveksten. Vennskapene styrkes, en dag overnatter de borte, en annen dag er vennene her.

Og selvsagt gjorde de det ikke som helt små, de begynte på et tidspunkt. Dermed er ikke "det har de aldri gjort før" noe argument.

Etter hvert vil barna dine oppleve at dette er noe alle vennene deres får lov til. Men faren deres praktiserer altså "grensesetting" ved å nekte det. Og de vil nok raskt trekke konklusjonen at dette er nok en pris de må betale for foreldrenes skilsmisse.

[thumbalina]

Mor planlegger ikke overnattingsbesøk hos venner i vår samværshelg, men det hender bonusen spør om han kan sove hos mormor/farmor i vår helg - og da får han selvfølgelig lov til det hvis det er det han har lyst til. Og er det bursdager så kjører vi han uansett hvor langt det er - det er viktig at han er med på sosiale ting sammen med nabounger og klassekamerater. Vi prøver å ha det som normalt som mulig med vanlige aktiviteter som skjer i hans liv. Eller leker han ute med naboungene, og gjør vanlige ting. Det hender vi tar en tur i svømmehallen eller lignende, men prøver å ha vanlige helger hvor det ikke skjer noe også. Så ikke det skal bli sånn "morsom helgepappa" stemmning over det..

[Gjest Gjest]

Etter påtrykk fra barna måtte jeg for noen år siden ta en alvorlig samtale med far. I helgene følte de nemlig at alt gikk på hans premisser og ikke deres, og de var ikke gamle da.

Men ofte gikk de glipp av bursdager og aktiviteter fordi far sto på at det var hans helg. Det endte med at de kom til meg og ba meg si i fra, for om ikke ville de ikke dit.

Nå deltar ungene på bursdager og de få aktiviteter som skjer i helger som de eventuelt er hos far. Det har vært deres krav til ham.

[Primarius]

Tror det er en forskjell på at den forelderen barnet skal være hos en del av helgen blir pådyttet fullt opplegg fra andre siden og selv får være med på å bestemme litt. Selvfølgelig skal barnets ønsker taes i betraktning - man føler seg veldig utenfor hvis man er den eneste i klassen som ikke kommer i bursdagen som alle kommer til å snakke om den følgende mandagen, fx. Bursdager og andre lignende aktiviteter er forsåvidt heller ikke ting som opptar hele helgen.

Men samtidig så mener jeg at gjerne hytteturer med andre familier heller ikke det som burde legges til samværsforelderens helg - det er en grense mellom å bruke deler av helgen med andre og å gå glipp av den helt.

Hva med heller å invitere en av barnets venner til dere på overnatningsbesøk? Så blir man kjent med barnets venner, barnet får sin del av sosialisering med både forelder og venn, og man går ikke glipp av tid?

[Nadine]

Blir litt satt ut av sånne poster...

Tror mange glemmer at barna skal komme først. Er selv skillsmissebarn, og at jeg ikke fikk lov til noe når jeg skulle til Pappa - ødela mitt forhold til han. Følte det var tvang og satt å tenkte på alt jeg gikk glipp av hele tiden.

[Gjest Gjest]

Er det å sette grenser å nekte barna å overnatte hos venner?

For mine barn er det å overnatte hos venner en naturlig del av oppveksten. Vennskapene styrkes, en dag overnatter de borte, en annen dag er vennene her.

Og selvsagt gjorde de det ikke som helt små, de begynte på et tidspunkt. Dermed er ikke "det har de aldri gjort før" noe argument.

Etter hvert vil barna dine oppleve at dette er noe alle vennene deres får lov til. Men faren deres praktiserer altså "grensesetting" ved å nekte det. Og de vil nok raskt trekke konklusjonen at dette er nok en pris de må betale for foreldrenes skilsmisse.

Hvor står det at far har nektet barna å overnatte? Jeg skrev at det aldri har vært et aktuelt tema og da er det ikke noe problem. HVA??? Det er ikke vanlig over alt med overnatting hos venner.

[Gjest Hilde K S]

Det er vel barnet som må få uttale seg om hva det ønsker å gjøre i samværshelgene?

Jeg pleier å fortelle far om hva som ligger av innbydelser osv, så finner de ut av det.

[Gjest Zodium]

Takk for innspill fra dere.

Vel, vis barnet er mellom 1 og 8 år, så har de vel ikke alltid full innsikt i divere innbydelser og hva som skjer?

Såklart er det beste for barnet at det får mest mulig normale helger med både avslapning, kvalitetstid med sin samværsforelder og tid med venner.

Men vis det kommer i en bisetnig fra mor rett før helgen, og noe annet kanskje var planlagt fra fars side, hva tenker dere da?

Det er vel fars planer som skal gjelde mest i hans samværshelger, så lenge barnet ikke selv har ytret spesielle ønsker?

Og hva vis far ikke bor direkte i nærmiljøet?

Ville det ikke vere hensiktsmessig for barnet å bli litt kjent der på stedet også, kanskje komme i kontakt med nye venner?

Eller blir det heeelt feil?

[Gjest Gjest]

Takk for innspill fra dere.

Vel, vis barnet er mellom 1 og 8 år, så har de vel ikke alltid full innsikt i divere innbydelser og hva som skjer?

Såklart er det beste for barnet at det får mest mulig normale helger med både avslapning, kvalitetstid med sin samværsforelder og tid med venner.

Men vis det kommer i en bisetnig fra mor rett før helgen, og noe annet kanskje var planlagt fra fars side, hva tenker dere da?

Det er vel fars planer som skal gjelde mest i hans samværshelger, så lenge barnet ikke selv har ytret spesielle ønsker?

Og hva vis far ikke bor direkte i nærmiljøet?

Ville det ikke vere hensiktsmessig for barnet å bli litt kjent der på stedet også, kanskje komme i kontakt med nye venner?

Eller blir det heeelt feil?

Har far planer om tur , besøk til besteforeldre, familiebursdager så går dei forran et barneselskap hos venner til så små barn. Min mening er at dei fleste barnebursdager kan legges til ettermiddag på hverdager. Det gjør vi. Men det er også noen som legger bursdagselskap for barn mellom 12.00 og 14.00 på en Lørdag eller Søndag. Teit tid!!!!! Som ødelegger hele helger om man har andre planer som mann dropper for en slik bursdag.

[Gjest Gjest]

Takk for innspill fra dere.

Vel, vis barnet er mellom 1 og 8 år, så har de vel ikke alltid full innsikt i divere innbydelser og hva som skjer?

Såklart er det beste for barnet at det får mest mulig normale helger med både avslapning, kvalitetstid med sin samværsforelder og tid med venner.

Men vis det kommer i en bisetnig fra mor rett før helgen, og noe annet kanskje var planlagt fra fars side, hva tenker dere da?

Det er vel fars planer som skal gjelde mest i hans samværshelger, så lenge barnet ikke selv har ytret spesielle ønsker?

Og hva vis far ikke bor direkte i nærmiljøet?

Ville det ikke vere hensiktsmessig for barnet å bli litt kjent der på stedet også, kanskje komme i kontakt med nye venner?

Eller blir det heeelt feil?

Spesielt til det jeg har uthevet. Barna er ikke gamle når de snakker om inbydelser i barnehagen og på skolen. Så jo de har nok innsikt, og det blir sårt etterpå når de andre snakker om hva de gjør.

Jeg har mang en gang tørket tårer fra mine barn som ikke har fått være med fordi far ikke gadd kjøre 20 min frem og tilbake - de har aldri andre planer.

Nå er det jo ikke bare bursdager sånt gjelder. Men f.eks. fotball eller annen sport. Barn som blir borte fra annenhver kamp blir ikke spesielt satt pris på etterhvert som lagkamerat og har lett for å føle seg utenfor. Det er vel ikke meningen at skilsmissebarn skal måtte leve helt annerledes enn vennene? Jeg personlig synes barna fortjener å beholde sin hverdag selv om foreldrene har gått fra hverandre. Det er vi som foreldre som får ofre litt :D

[LilleBille]

Mulig vi tenkte helt snodig - men for oss var det "det samme" hvem sin helg det var - barna kunne planlegge aktiviteter som de/vi ville gjort om vi fortsatt bodde sammen.

Det er da en selvfølge at barna skal få gå i bursdagselskaper/spille fotballkamper og være med på hytteturer med venner. Barna skal da ikke straffes for det om foreldrene ikke bor sammen. Selvfølgelig må man sjekke om samværsforelder har lagt spesielle planer om det er snakk om å reise bort en helg - men det skal jammen være veldig god grunn for å nekte. Ekstra kjøring/mindre tid med samværsforelder er ikke en god grunn.

Selvfølgelig krever dette et visst samarbeid - for unger husker ikke alltid når og hva - men det er mulig å løse. Vi fikk råd om å lage en perm som gikk frem og tilbake på samværsdag/helg - hvor vi samlet alt som angikk barnet/a - det være seg info fra skole/idrettslag, invitasjoner og om det var noe den andre forelderen burde se/kunne ha glede av å se.

Hvis ting kom brått på fungerer mail og sms rimelig greit.

[Gjest Gjest_ping_*]

Er det å sette grenser å nekte barna å overnatte hos venner?

For mine barn er det å overnatte hos venner en naturlig del av oppveksten. Vennskapene styrkes, en dag overnatter de borte, en annen dag er vennene her.

Og selvsagt gjorde de det ikke som helt små, de begynte på et tidspunkt. Dermed er ikke "det har de aldri gjort før" noe argument.

Etter hvert vil barna dine oppleve at dette er noe alle vennene deres får lov til. Men faren deres praktiserer altså "grensesetting" ved å nekte det. Og de vil nok raskt trekke konklusjonen at dette er nok en pris de må betale for foreldrenes skilsmisse.

Nå syns jeg faktisk at du skal slutte å være så jævli dum!

Foreldre bestemmer og setter grenser og alle har ulike måter å gjøre det på uten at ungene tar skade av det.

Det du holder på med er bare kverulering og blir bare dummere jo mer du skriver!

Har du ikke noe fornuftig å si kan du vel finne på noe annet.