Vanskelig situasjon

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Hei!

Det er mulig at det blir langt innlegg, men jeg er i villrede og håper på alt innspill jeg kan få. På forhånd takk!

Saken er at jeg har en eks (faren til mine barn) som er vanskelig å samarbeide med. Han har vært det siden vi skilte lag for tre år siden. Men vi måtte selvfølgelig finne en måte å samarbeide om barna på, men det var en dårlig måte. Det var gjennom moren hans!

Det har seg slik at han flyttet til moren sin etter bruddet og ga blaffen til ungene. Barna ville selvfølgelig ha pappaen sin og jeg måtte sørge for at de fikk samvær med han gjennom familiekntor og meklingsmøter, osv. Men fordi han ikke gidder å engasjere seg i barnas liv over lot han hele jobben til moren hans når barna var hos han/dem. Han reiste og jobbet når det passet han uten å ta hensyn til barna! Og jeg måtte forholde meg til moren hans og samarbeide med henne om barna. Jeg skulle ønske at jeg at det ikke var slik og at han var der for barna sine og var bedre person å samarbeide med.

De gansgene han var hjemme og jeg prøvde å snakke med henne om ting ble han bare hissig og kalte meg navn og ble umulig å kommunisere med. Så jeg tenkte "moren er jo en smule bedre på det området" og fortsatte å kontakte henne eller datteren hennes om det var noe med barna.MEN det som har vært problemet er at disse kvinnene lot seg tro at de har en slags rettigheter ovenfor barna. Det hele toppet seg opp og jeg slet med å forholde meg til noen av de og eksplosjonen skjedde mandag for to uker siden.

Faren hadde reist/flyttet til et annet sted i begynnelsen av september og sa at moren hans kom til å følge med barna. Jeg svarte ikke på den, for jeg visste at det aldri ville føre til noe fornftig. Hun hentet barna et par-tre ganger blant annet helgen rett før høstferien. Hun leverte ikke barna på mandagen i høstferien og sa ingenting om det. Jeg ringte henne og lurte på hvorfor dette skjedde og jeg ble sjokkerende ovverasket på henes respons! Hun begynte å kjefte på meg og kritisrte meg, min rolle som mor og måten jeg lever på! Jeg sa at jeg ikke gadd snakke med henne og at hun skulle levere barna til SFO og barnehage dagen etter for jeg orket ikke å møte noen som oppførte seg sånn. Hun sa at hun ikke var min aupair og hvis jeg ikke kom og hentet banra øyeblikkelig, kom hun til å levere dem til barnevernet. Alt dette hører barna!

Jeg gjorde noen jeg ikke skulle ha gjort, jeg dro for å hente dem hos henne. Jeg ba henne å snede barna ned, men jeg fikk beskjed om å komme opp jeg gjorde det. SÅ, begynte hun å kjefte på meg og skjelle meg ut. Jeg ba henne kutte ut oppførselen når barna var tilstedet, men nei "de kommer til å høre og hele verden kommer til å se, jeg skal banke deg midt i Oslos gater. Jeg jobber for kommunen og jeg kommer til å sende deg til helvete, disse barna fortjener bedre"

Jeg kan rett og slett ikke skrive med ord måten hun var. Hun sa at jeg ikke våget å sende barna til SFO og barnahage i høstferien. og at jeg måtte være forberedt på konsekvensene hvis jeg gjorde det! Mens hun sa alt dette og mye mer og styggere ting drev hun og kastet alt av barnas ting ut i gangen.

Dette var meste ubehagelige situasjonen! Barna ble redde og jeg lovet dem å aldri sende dem dit igjen.

Men jeg mente at det hun gjorde var galt og hørte med en felles bekjent om hva jeg skulle gjøre ang. henne. Han skulle snakke med henne og høre hennes versjon av saken, men mente at barna skulle beholde deres vanlige rutine. Han snakket med henne og hun innrømmer at oppførselen hennes var gal, men at det kom av fordi hun var sint på meg og mente jeg ikke tok telefonen når hun ringte meg. HÆ?!

Dette ble kjempelangt uten at jeg kom til poenget/spørsmålet mitt, men jeg tar det på et nytt innlegg.

Hva burde jeg gjort om denne situasjonen?

Takk!

[Gjest regine ii]

Far skal ha samvær, ikke farmor eller tanter eller andre.

Far er åpenbart ikke interessert ergo har dere ingen fungerende samværsavtale, og barna blir hos deg. Verken farmor eller andre kan "ta" deg for det, DU har ansvaret for barna og dette ansvaret må du være voksen nok til å ta.

Ettersom hun oppførte seg som hun gjorde i barnas påhør, har vel ikke de heller så stort behov for å reise dit igjen?

Det du gjør nå er rett og slett ingenting, dvs. du informerer selvsagt sfo/barnehage om at farmor eller andre IKKE har rett til å hente, og så lar du barna være hjemme.

Barna og deres ve og vel er ditt ansvar, og det innebærer å beskytte dem mot personer og situasjoner som du her har beskrevet.

Når far ikke er interessert så er det ikke sånn at han kan "overføre" ansvaret til sin mor eller andre. Da er det du som bestemmer.

lykke til.

[Gjest Gjest_zellica_*]

Helt enig med Regine. Besteforeldre og andre slektninger har ingen rettigheter i forhold til samvær, så her holder du bare barna hjemme. Bestemor virker dog noe ustabil, så ta forhåndsregler overfor barnehage og skole.

Jeg blir dog litt bekymret for at denne damen kan komme til å sende en falsk bekymringsmelding til barnevernet siden hun truet med å levere barna dit, så jeg hadde nok tatt en samtale dit for å legge fram saken. Dette er det helt greit å gjøre, og du kan kanskje få noen gode tips til hvordan du skal forholde deg til eksfamilien også.

[Gjest Gjest]

Skriv en slags dagbok der du noterer dato, klokkeslett og alt som blir sagt og gjort fra bestemorens og farens side. Det er lett å glemme ting som dato, nøyaktig hva som ble sagt osv etter som tiden går.

Du kan også ringe barnevernet eller familiekontoret og spørre om råd. Det er bedre at du er foran de i løypa. Hvis de melder deg til bv først, står du kanskje svakere stilt?

Du kan også kontakte en advokat og forklare situasjonen, men slik jeg ser det, ville jeg aldri sendt barna til bestemoren igjen uansett om hun ber om unnskyldning. Det vil bli brukt mot deg i en evt sak i fremtiden. Hun er ikke bra for barna.

Trenger du avlastning kan bv hjelpe deg med besøkshjem til barna f.eks. en helg i måneden. Du kan også snakke med legen din og be om råd.

Hva sa hun når hun mente du er dårlig egnet som mor? Har det noe med din fortid å gjøre eller tar hun bare ting fra løse lufta? Har det noe med fortiden din å gjøre, er det best å være ærlig overfor bv. De har mange vanskelige saker, og en fortid bruker ikke å bli brukt mot deg.

Lykke til

[Gjest balla]

Skriv en slags dagbok der du noterer dato, klokkeslett og alt som blir sagt og gjort fra bestemorens og farens side. Det er lett å glemme ting som dato, nøyaktig hva som ble sagt osv etter som tiden går.

Dette er viktige og gode råd!!!

[Gjest Gjest]

Kan bare signere alle som har svart her. Og ta en runde hos familiekontoret. Selv om han ikke møter opp så får du noen å snakke med som HØRER deg. Og som kan gi deg støtte og vet hvordan regler og lover faktisk ER.

Dette her må du aldri finne deg i!!!

[Gjest TS]

Far skal ha samvær, ikke farmor eller tanter eller andre.

Far er åpenbart ikke interessert ergo har dere ingen fungerende samværsavtale, og barna blir hos deg. Verken farmor eller andre kan "ta" deg for det, DU har ansvaret for barna og dette ansvaret må du være voksen nok til å ta.

Ettersom hun oppførte seg som hun gjorde i barnas påhør, har vel ikke de heller så stort behov for å reise dit igjen?

Det du gjør nå er rett og slett ingenting, dvs. du informerer selvsagt sfo/barnehage om at farmor eller andre IKKE har rett til å hente, og så lar du barna være hjemme.

Barna og deres ve og vel er ditt ansvar, og det innebærer å beskytte dem mot personer og situasjoner som du her har beskrevet.

Når far ikke er interessert så er det ikke sånn at han kan "overføre" ansvaret til sin mor eller andre. Da er det du som bestemmer.

lykke til.

Takk for svar alle sammen!

Det er slik jeg tenkte jeg også. At dette er mine barn og at jeg har ansvaret for å bekytte dem. Det er derfor jeg bestemte meg for å ikke sende dem dit mer.

Helt enig med Regine. Besteforeldre og andre slektninger har ingen rettigheter i forhold til samvær, så her holder du bare barna hjemme. Bestemor virker dog noe ustabil, så ta forhåndsregler overfor barnehage og skole.

Jeg blir dog litt bekymret for at denne damen kan komme til å sende en falsk bekymringsmelding til barnevernet siden hun truet med å levere barna dit, så jeg hadde nok tatt en samtale dit for å legge fram saken. Dette er det helt greit å gjøre, og du kan kanskje få noen gode tips til hvordan du skal forholde deg til eksfamilien også.

Skriv en slags dagbok der du noterer dato, klokkeslett og alt som blir sagt og gjort fra bestemorens og farens side. Det er lett å glemme ting som dato, nøyaktig hva som ble sagt osv etter som tiden går.

Du kan også ringe barnevernet eller familiekontoret og spørre om råd. Det er bedre at du er foran de i løypa. Hvis de melder deg til bv først, står du kanskje svakere stilt?

Du kan også kontakte en advokat og forklare situasjonen, men slik jeg ser det, ville jeg aldri sendt barna til bestemoren igjen uansett om hun ber om unnskyldning. Det vil bli brukt mot deg i en evt sak i fremtiden. Hun er ikke bra for barna.

Trenger du avlastning kan bv hjelpe deg med besøkshjem til barna f.eks. en helg i måneden. Du kan også snakke med legen din og be om råd.

Hva sa hun når hun mente du er dårlig egnet som mor? Har det noe med din fortid å gjøre eller tar hun bare ting fra løse lufta? Har det noe med fortiden din å gjøre, er det best å være ærlig overfor bv. De har mange vanskelige saker, og en fortid bruker ikke å bli brukt mot deg.

Lykke til

Det er som om du kjenner denne familien. Faren har sendt en falsk bekymringsmelding til barnevernet og anmeldte meg for omsorgssvikt (har skrevet om dette her i begynnelsen av året)etter en undersøkelse ble saken henlagt. Det er derfor jeg er litt i tvil om jeg vil kontakte bv. Det blir tredje gang de blir involvert i oss hvis jeg gjør og det er ikke akkurat digg heller. Men hvis det er hjelp å hente der vil jeg selfølgelig gjøre.

Det med at BV kan hjelpe med avlastnings ordning forutsetter at faren er helt ute av bildet og at jeg har fult forelderansvar og jeg vet ikke hvordan gå fram med dette. Det er egentlig best for barna og meg at jeg har det, for da vet vi hva vi har å forholde oss til.

Et eksempel på at jeg er dårlig mor i følge henne er at jeg sender dem i barnehage og SFO når det egentlig er ferie, hello?! Og haugevis av ting hun finner på eller mener selv ikke er bra. Foreksempel ikke feirer hellige dager på den måten vi gjør, tar med barna med til mine venner og deres barn og sånne. Hun la til at jeg ikke lager varmmat til barna, ikke vasker dem osv. Hun bor da ikke hos oss. Og har hun egentlig noe med hvordan vi lever på å gjøre?

Jeg trodde at det skulle bli lettere å forholde seg til de etter slismissen, men nei.

[Gjest TS]

Kan bare signere alle som har svart her. Og ta en runde hos familiekontoret. Selv om han ikke møter opp så får du noen å snakke med som HØRER deg. Og som kan gi deg støtte og vet hvordan regler og lover faktisk ER.

Dette her må du aldri finne deg i!!!

Takk!

Jeg har avtale på familie kontoret, men det er om to uker. Jeg synes det er litt lenge til og derfor vurderer å ta kontakt med barnevernet. For jeg er redd hun kontakter dem først som andre sa litt lenge oppe.

[Gjest regine ii]

Jeg trodde at det skulle bli lettere å forholde seg til de etter slismissen, men nei.

Poenget: du TRENGER IKKE å forholde deg til dama! Du skal faktisk ikke det, fordi hun har ingen rettigheter ifht. verken deg eller barna.

Den eneste du eventuelt må forholde deg til er faren - men så lenge han er uinteressert, så trenger du ikke det heller.

Som en annen sa: noter ting som skjer (også ting som har skjedd) og ellers så trenger ikke du ta noen intitativ overfor far/fars familie. Høres ut som du har venner og nettverk, bruk dem til å få litt avlastning, i første omgang ville ikke jeg bedt bv om hjelp til det (har og hørt at det er vanskelig, dvs. ingen automatikk i at man får det el).

Ikke gjør noe mer med det - dersom far tar noe initiativ så forholder du deg til det HVIS det kommer, ellers overser du hele familien (lettere sagt enn gjort, men jeg lover deg at du får det bedre når du klarer det!)

[Gjest TS]

Poenget: du TRENGER IKKE å forholde deg til dama! Du skal faktisk ikke det, fordi hun har ingen rettigheter ifht. verken deg eller barna.

Den eneste du eventuelt må forholde deg til er faren - men så lenge han er uinteressert, så trenger du ikke det heller.

Som en annen sa: noter ting som skjer (også ting som har skjedd) og ellers så trenger ikke du ta noen intitativ overfor far/fars familie. Høres ut som du har venner og nettverk, bruk dem til å få litt avlastning, i første omgang ville ikke jeg bedt bv om hjelp til det (har og hørt at det er vanskelig, dvs. ingen automatikk i at man får det el).

Ikke gjør noe mer med det - dersom far tar noe initiativ så forholder du deg til det HVIS det kommer, ellers overser du hele familien (lettere sagt enn gjort, men jeg lover deg at du får det bedre når du klarer det!)

Det er riktig det du sir, men greie med han er vil ha barna når det passer HAN og mener at det er hans sak om han vil bruke moren sin som barnapass e.l. når han har de. Stemmer det sistenevnte?

Jeg tenker hadde jeg hatt fult forelder ansvar, ville det vært lettere for allemann. Hvis han sier han vil se barna nå og da er det greit nok, men å late som om han er en far som er der og bruke de rettighetene han har som far mot meg blir bare feil når han ikke stiller opp som far. Men hvordan dokumentere dette?

Hvor holdbar er en dagbok jeg selv skriver for å bruke den som dokument?

[Eeyore]

Om hun leverer bekymringsmeldig fordi barna er på SFO i høstferien, så håper jeg BV ler høyt av henne.

Og jeg skjønner at faren til barna ha blitt som han er med den moren... Men om du levere en melding til BV om han, som ikke tar seg av barna når han har samvær, kan ikke du da få full foreldrerett? Så slipper du å ha noe mere med den familien å gjøre i det hele tatt.

Men det viktigste er nok som flere skriver at du fører logg og holder deg på den sikre siden, så de ikke kan ha noe på deg om det skulle bli en sak.

Lykke til

[Gjest regine ii]

Dersom du noterer ting som skjer, m dato etc. så er dette nokså holdbart i en sak. Da kan du med mye større tyngde si at "far sa han skulle x, men y skjedde", enn at "hmm, jeg tror at det var sånn" og så nekter far.

I prinsippet så har rett til å la andre passe barna når han har samvær. Samtidig: det er DITT ansvar som omsorgsforelder at barna har det bra/forsvarlig OGSÅ når de er på samvær. Så lenge dere ikke har en avtale om far har samvær slik og sånn er det heller ikke sånn at far kan ringe og si at "til helgen skal farmor ha barna".

Hvis avtalen er så løs som du beskriver (= ingen samværsavtale), så ville jeg nektet å sende avgårde barna, dersom det IKKE er far selv som skal være sammen med de.

Jeg ville uansett ikke godtatt en avtale hvor samværet kun finner sted når far sier "nå vil jeg ha samvær", bl.a. pga et krav om en viss forutsigbarhet både for ungene og meg selv.

Ut fra det du skriver så tror jeg rett og slett at du må sette ned foten i fht. denne mannen. Ja, barna har rett til samvær med sin FAR, men da må han og stille opp på det. Og det har du - som ansvarlig forelder - også rett til å kreve. Om han henter barna en fredag og de kommer hjem på søndag og forteller at de - i gjen - har vært hos farmor, så noterer du det i dagboken. Dette er lite du kan gjøre noe med.

Men du kan sette foten ned både i fht. at far skal diktere at "nå skal barna til farmor" og at "nå sier jeg hopp så da skal du hoppe".

[Gjest regine ii]

Men om du levere en melding til BV om han, som ikke tar seg av barna når han har samvær, kan ikke du da få full foreldrerett? Så slipper du å ha noe mere med den familien å gjøre i det hele tatt.

Feil.

Barnevernet kan ikke gjøre noe som helst - og vil iallfall ikke "blande seg" dersom de tror dette handler om barnefordeling. Barnevernet kan aldri bestemme at samvær og foreldreansvar skal være slik eller sånn, det er det BARE en domstol som kan.

Foreldreansvar alene vil heller ikke bety så mye ifht. samværet, rett og slett fordi samvær har man rett på selv uten del i foreldreansvaret.

[Gjest vært der]

Det er riktig det du sir, men greie med han er vil ha barna når det passer HAN og mener at det er hans sak om han vil bruke moren sin som barnapass e.l. når han har de. Stemmer det sistenevnte? Jeg tenker hadde jeg hatt fult forelder ansvar, ville det vært lettere for allemann. Hvis han sier han vil se barna nå og da er det greit nok, men å late som om han er en far som er der og bruke de rettighetene han har som far mot meg blir bare feil når han ikke stiller opp som far. Men hvordan dokumentere dette?

Hvor holdbar er en dagbok jeg selv skriver for å bruke den som dokument?

Det var jeg som rådet deg til å skrive dagbok og notere alt som skjer i forhold til far og farmor. Jeg kjenner ikke ditt liv eller deg, men jeg har også hatt nesten det samme problemet. Men farmor var ikke blandet inn. Min fortid ble brukt mot meg fra barnefaren selv om det var flere år siden.

En dagbok er holdbar, for da kan du lettere forklare situasjonen og slipper å bruke energi på å huske tilbake, alt husker man ikke heller.

Han kan ikke kreve at farmor skal ha samvær, men han står fritt til å ha henne som barnevakt når han har samvær og har hentet barna. Men hvor fritt han står slik som hun oppfører seg, er jeg i tvil om. Det er viktig at ikke DU sender barna til farmor. Det kan slå tilbake mot deg, at du overlater barna til en så ustabil person. Hva han gjør, kan du ikke bestemme.

Kontakt leder i barnehagen og forklar hva som har skjedd. Det er viktig at de vet det, slik at de kan forstå hvis barna reagerer unormalt, er ekstra kranglete, sutrer el.lign.

I min situasjon hadde jeg de første årene forsørgeransvaret/omsorgsretten. Da barna ble eldre, foreslo jeg delt omsorgrett - hvis jeg ble syk f.eks. men da hadde barnefaren blitt mer voksen.

Du må forlange en ny runde ang omsorgsrett/foreldreretten - og lage en ny samværsavtale (har dere ikke en???) - holder han ikke en avtale, kan du ikke tvinge han. En forelder som ikke er interessert i barna, har ikke barna utbytte av å være med.

Du kan trygt ringe bv ang farmors oppførsel, men snakk først med leder i barnehage/sfo.

[Gjest TS]

Det var jeg som rådet deg til å skrive dagbok og notere alt som skjer i forhold til far og farmor. Jeg kjenner ikke ditt liv eller deg, men jeg har også hatt nesten det samme problemet. Men farmor var ikke blandet inn. Min fortid ble brukt mot meg fra barnefaren selv om det var flere år siden.

En dagbok er holdbar, for da kan du lettere forklare situasjonen og slipper å bruke energi på å huske tilbake, alt husker man ikke heller.

Han kan ikke kreve at farmor skal ha samvær, men han står fritt til å ha henne som barnevakt når han har samvær og har hentet barna. Men hvor fritt han står slik som hun oppfører seg, er jeg i tvil om. Det er viktig at ikke DU sender barna til farmor. Det kan slå tilbake mot deg, at du overlater barna til en så ustabil person. Hva han gjør, kan du ikke bestemme.

Kontakt leder i barnehagen og forklar hva som har skjedd. Det er viktig at de vet det, slik at de kan forstå hvis barna reagerer unormalt, er ekstra kranglete, sutrer el.lign.

I min situasjon hadde jeg de første årene forsørgeransvaret/omsorgsretten. Da barna ble eldre, foreslo jeg delt omsorgrett - hvis jeg ble syk f.eks. men da hadde barnefaren blitt mer voksen.

Du må forlange en ny runde ang omsorgsrett/foreldreretten - og lage en ny samværsavtale (har dere ikke en???) - holder han ikke en avtale, kan du ikke tvinge han. En forelder som ikke er interessert i barna, har ikke barna utbytte av å være med.

Du kan trygt ringe bv ang farmors oppførsel, men snakk først med leder i barnehage/sfo.

Takk igjen:)

Vi har egentlig igen undertegnet samværsavtale da han lot være å signere den. Jeg har hoveromsorgen og de skal være hos han annehver helg og en ukedag. Ferienene deler vi på, osv. En standard avtale, men som ikke er signert.

Kan jeg nå kreve fullt forelderavsvar uti fra dette?

Jeg skal til familiekontoret om to uker, der skal jeg be om råd.

[Gjest regine ii]

Takk igjen:)

Vi har egentlig igen undertegnet samværsavtale da han lot være å signere den. Jeg har hoveromsorgen og de skal være hos han annehver helg og en ukedag. Ferienene deler vi på, osv. En standard avtale, men som ikke er signert.

Kan jeg nå kreve fullt forelderavsvar uti fra dette?

Jeg skal til familiekontoret om to uker, der skal jeg be om råd.

Fullt foreldreansvar alene vil du ikke få ut fra dette. Far har unnlatt å signere en avtale, han kan hevde at det er fordi han ikke er enig (selv om han ikke gjør noen forsøk på å forhandle videre....)

Som jeg skrev lenger opp: foreldreansvaret er ikke så viktig i din situasjon. Det at du har det alene har ingen betydning ifht. fars rett til samvær. Hvis jeg var deg ville jeg ikke brydd meg med foreldreansvaret, det viktige er at du har hovedomsorgen. Det har du, og dermed er det ditt ansvar at barnas ve og vel ivaretas. Far kan ikke gi sin mor nærmest "carte blanche" ifht. å følge opp samvær, det er HAN som skal ha samvær, og følger ikke han avtalen, så må ikke du sende avgårde uingene.

Mulig du har bedre erfaring enn meg med familievernkontoret, men jeg ville ikke satt min lit til gode råd fra dem.