Gjøre det slutt?

[Gjest Fast bruker]

Jeg har kommet frem til at jeg skal gjøre det slutt med min samboer (tror jeg...) men jeg er livredd jeg skal angre....samboer fortjener helt klart en bedre jente enn meg men jeg sliter skikkelig med å få sagt ifra at jeg ikke vil mer for jeg vet han kommer til å bli fryktelig såret....

Vi har ikke fungert sammen seksuelt i flere år fordi jeg aldri har hatt noe særlig sex-lyst, trodde jeg var helt frigid til jeg møtte en annen og gikk å tenkte på sex hele døgnet helt plutselig... så klarte jeg å dra utroskap inn i smørja også...

Jeg syns det var litt lettvint å bare gi opp alt vi har bygd opp så jeg fikk han med til parterapi. Etter første timen der ville han ikke tilbake dit igjen, jeg sa ifra at jeg tror ikke vi klarer å løse denne floken på egenhånd, jeg tror vi må ha hjelp utenifra.. men han vil fremdeles ikke til flere timer...

Nå klarer jeg ikke noen form for nærhet, får pusteproblemer og klaus-følelse... Jeg er utrolig glad i han men klarer ikke å se at det er noe kjærlighet igjen fra min side... kun vennskap... men hvorfor er jeg da så livredd for å angre? Han er verdens snilleste og mest omtenksomme gutt jeg noensinne har møtt. Vet ikke hva godt han kan gjøre for meg.

Vi er utrolig forskjellige også.. vet jo at motsetninger kan tiltrekke hverandre... men han kommer hjem fra jobb, spiser middag, sover middag og zapper til han skal legge seg... og vil helst at jeg skal sitte ved siden av han i sofaen hele tiden... Jeg har maur i kroppen og vil gå på kafe, kino, trene osv. gjerne ha han med...

Så er jeg redd for å bli ensom selv om jeg har mange venner og trenger ikke å være alene hvis jeg ikke vil... Men tenk om det var han som var ment for meg her livet og jeg gir avkall på det? Skal jeg våkne opp hver søndag alene resten av livet?? Og angre på det jeg gjorde?

Nå føler jeg bare for å gråte hele dagen lang... men klistrer på meg "glad-masken" ... vil aller helst dra dyna over hodet og sove bort alle tankene og valgene som står fremfor meg...

Vel, nok tanker ikveld fra en fast bruker....

[Gjest Vega]

Det er alltid vanskelig å gi råd.

Kan du leve et liv uten sex, med ham, og også unngå å ha sex med andre når dere er sammen? Det virker jo som om dere har strandet totalt, samlivsmessig. Og du tenner ikke på han, har kanskje aldri gjort det heller. Da er det vanskelig å hente fram det som engang var.

Alle er redd for brudd, å måtte gi opp den plattformen man har bygget sammen. Starte på ny. Det er ikke lettvint. Det er tøft. Og det er få som går ut av et forhold, overbevist om at det er absolutt det rette. I alle fall har man øyeblikk der man revurderer sin avgjørelse... og nesten må tviholde på sin egen beslutning. Man har jo ikke en av/på bryter for følelsene sine. Selv om man har masse problemer, er man glad i hverandre, det er bare å se på hvor mye og lenge man har prøvd.

Det kan kanskje virke som du trenger mer tid på deg - . Du er jo ikke nødt til å framtvinge en avgjørelse nå.

At han bare zapper framfor tven, er ikke så moro, men du er jo fri til å gå ut, besøke venninner osv.? Eller forventer han selskap framfor boksen?

Kan du ikke be han med ut og spise av og til, f.eks.? Slik at dere får anledning til å gi hverandre full oppmerksomhet, og kanskje komme til mer klarhet.

Han må jo være klar over at dere sliter - ellers hadde han jo ikke blitt med til terapi den ene gangen. Hva sier han selv da? Er han fornøyd med tingenes tilstand?

Du må iallfall ikke bli av ren medlidenhet. Tenk om det var motsatt, at han ville bryte, men ble - fordi han syntes synd på deg. Og tror heller ikke du skal plage deg med dårlig samvittighet fordi du ikke har lyst (det skaper iallfall ikke mer lyst) - han er voksen og har valgt å bli hos deg - uavhengig av et dårlig sexliv. Det valget må han stå for selv.

Om han ikke vil bli med til flere timer hos ekteskapsrådgiver, må dere ikke glemme å snakke sammen. Hva med å skrive inn til en sexolog på nettet - de tar betalt - men kanskje du får noen opplysende svar?

Han kan også bidra med å skrive noen linjer om hvordan tingene ser ut fra hans ståsted - siden han nekter gå til flere timer det andre stedet - slik at dere kanskje får noen råd om hvordan dere skal gå videre, om ikke annet.

Men slik du beskriver det - ser det ganske håpløst ut å bli. Jeg mener, du leve være ærlig overfor deg selv og følelsene dine.

[Nanella]

Skjønner det er vanskelig.. Et brudd er alltid det. Men ser ut til at du har tenkt gjennom det ganske nøye og funnet ut av hva som er riktig.. Det er jo alltid skremmende å tenke på at man blir alene når man har vært i et forhold der du bor sammen med kjæresten din..

Men det kan også være dette dere trenger- hvem vet, kanskje dere finner tilbake til hverandre også?

Uansett; Lykke til

[Nanella]

Skjønner det er vanskelig.. Et brudd er alltid det. Men ser ut til at du har tenkt gjennom det ganske nøye og funnet ut av hva som er riktig.. Det er jo alltid skremmende å tenke på at man blir alene når man har vært i et forhold der du bor sammen med kjæresten din..

Men det kan også være dette dere trenger- hvem vet, kanskje dere finner tilbake til hverandre også?

Uansett; Lykke til

[Fiola]

Er det så snilt å Zappe i sofaen til leggetid da?

Det er skummelt å gå, men man kan ikke forsikre seg.

Du må tenke på hvordan du vil fremtiden din skal være.

Om du ønsker å bli gammel sammen med mannen din.

Det blir feil å gi råd i en slik sak.

[Nabodama]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, opplevde mye av det samme for et par år siden.

Du er kanskje redd for å angre, nettopp fordi han er så snill og du er redd du ikke møter en av samme kaliber igjen. Samtidig må du bryte opp med det gamle livet og begynne på et nytt, som du ikke vet hvordan blir. Det kan være nokså skremmende! Vega beskriver dette flott.

Likevel ser det ut til at du er ferdig med ham følelsesmessig, at du ikke elsker ham lenger. Husker godt de følelsene av klaustrofobi jeg også, og det å ikke ville ha nærhet.

For min del manglet den seksuelle kjemien, og det hadde den antagelig gjort helt fra starten. Jeg mente også at min eks fortjente en som virkelig elsket ham, noe jeg aldri gjorde. Hvis jeg fortsatte med ham, fikk han jo heller ikke den muligheten.

Kort tid etter bruddet møtte jeg ham som jeg giftet meg med i sommer. Det er noe helt annet enn det forrige forholdet på alle måter! Og ikke fordi det er såpass nytt, men fordi vi passer sammen på en mye bedre måte enn jeg og min eks gjorde.

[Gjest GreenSky]

Hei, du!

Jeg var i en lignende situvasjon som deg, kan du si. Jeg slo opp med fyren - og angret. Nå er det for sent. Så tenk deg nøye om før du gjør noe.

[Gjest Anonymous]

Vi er i samme båt du og jeg - får han IKKE med til samlivsrådgivning. Sex-lysten og aktiviteten er borte, nærheten osv...

Klarer ikke gi opp enda...

Jeg har også klart å være utro.. Noe forbanna dritt, men det skjedde. Ingen unnskyldning.

Han fortjener bedre enn meg....

Sukk... :oops:

[Gjest Anonymous]

Fyttikatta... jeg kjenner meg igjen på en prikk!!! Fastbruker.. få høre hvordan det går. Jeg tenker på det samme.. en dag vil jeg gå, en dag ikke... og EGENTLIG har jeg en flott samboer... men jeg er så i tvil....

[Gjest Fast bruker (men nå....]

Fyttikatta... jeg kjenner meg igjen på en prikk!!! Fastbruker.. få høre hvordan det går. Jeg tenker på det samme.. en dag vil jeg gå' date=' en dag ikke... og EGENTLIG har jeg en flott samboer... men jeg er så i tvil....[/quote']

Lover å si hvordan det går videre.. vi er ikke så flinke til å snakke sammen så jeg tenkte jeg skulle begynne å ta opp noen ting i første omgang så det ikke kommer som lyn fra klar himmel. Men innerst inne vet han kanskje at det går mot slutten...

Jeg kommer nok til å gå, selv om det varierer litt fra dag til dag er det nok ikke liv laga for oss siden sex-livet ikke fungerer bra nok for begge parter.... De sier jo at sex er limet i et forhold, så sant ikke begge klarer seg så og si uten såklart! Men når den ene vil mer enn den andre og det ikke er mulig å møtes på halvveien er det ikke enkelt...

Lever i et ørlite håp om at han gjør det slutt, hater at valget ligger hos meg... hvis han gjør det slipper jeg... feigt? Helt klart!!!

To be continued.....

[Gjest Fast bruker (men nå....]

Vi er i samme båt du og jeg - får han IKKE med til samlivsrådgivning. Sex-lysten og aktiviteten er borte, nærheten osv...

Klarer ikke gi opp enda...

Jeg har også klart å være utro.. Noe forbanna dritt, men det skjedde. Ingen unnskyldning.

Han fortjener bedre enn meg....

Sukk... :oops:

Ingen som sa at livet skulle være enkelt... Jeg lurer på hvorfor de ikke vil til rådgivning? De liker kanskje ikke å åpne seg for utenforstående? Hos oss sier samboer at han syns ikke vi har noen problemer og hvis bare sex-lysten min kommer tilbake så er alt bra. Feilen ligger altså hos meg så jeg må rette på den... Tror nok ikke det er så enkelt og jeg har vel ikke vært klar nok i talen hittil...

Det er vanskelig å gi opp!! Men det hadde tatt bort noen tunge bør fra skuldrene mine ihvertfall....

[Gjest Vega]

At sexlivet er labert er en ting, sånt går i bølger ofte, og man henter seg inn igjen, forelskelsen blusser opp osv.

Men når man får pusteproblemer og klaustrofobi, tror jeg det er på tide å ta konsekvensen av det. Jeg vet ikke jeg, men jeg forbinder i alle fall pusteproblemer og klastrofobi med typen - en fremmed trenger seg på, eller at en venn begynner å gjøre tilnærmelser.

Dersom noen av dere sliter med gamle voldtekter f.eks. så ta kontakt med www.dixi.no - er en selvhjelpsgruppe for voldtatte (tror det er adr. til hjemmesida dems).

Det kan være dere ikke er klar for forhold i det hele tatt. Eller det kan være at dere gikk inn i forholdet før dere var klare, og tilla den manglende lysten voldtekten, ikke at kjemien ikke stemte - nå som dere er "reparert" - oppdager dere at dere er sammen med bestevennen deres, som dere ikke tenner på, men som det er vanskelig å rive seg løs fra.

Vet ikke - men om man aldri har tent på samboeren sin, så kan det være at det ligger hos deg, og at du må jobbe med det - eller det kan være at den type kjemi ikke er tilstede i det hele tatt.

[Gjest Humlemams]

kjenner meg igjen. kjenner innerst inne at jeg plages av at vi er så ulike. ulike mht moral, livssyn, politikk...you name it. Men av og til er det bra..og da lukker man øya. Et brudd er så sårt og vondt, alltid, man vil liksom unngå det i det lengste og håpe at floken løser seg av seg selv.Noe det jo sjelden gjør. Hvis du trenger råd, så vil jeg si til deg; inne i deg har du tvil, og du må lytte til deg selv. Det beste er kanskje å gjøre det slutt- i lengden vil du se at det var til det beste. (same goes for me)