Epica Skrevet 8. oktober 2009 #1 Skrevet 8. oktober 2009 Vi prøver på nr. 2 og jeg tenker det må være godt for barnet vi har å få søsken. Hva mener dere er det positive med å få et barn til, egne erfaringer?
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2009 #2 Skrevet 8. oktober 2009 Ja jeg vil si det er positivt med flere enn en, men det er også kos med en atte på klatt som på en måte blir enebarn.
Epica Skrevet 8. oktober 2009 Forfatter #3 Skrevet 8. oktober 2009 Jeg har bare lest så mye om enebarn som føler seg så ensomme... Men sikkert ikke alltid sånn Ja, en attpåklatt er sikkert fristende senere.. Men uff, kommer til å ha fødselsangst denne gangen..
Gjest salma Skrevet 8. oktober 2009 #4 Skrevet 8. oktober 2009 Den største fordelen er kanskje for barn nr 1, som slipper å vokse opp som enebarn og slipper å ha eneansvar for gamle foreldre om mange år. Søsken er utrolig kjekt, det er så greit å være flere om å dele byrdene gjennom livet. Gjensidig glede og hjelp til flytting, barnepass, noen å ha en helt egen fortrolighet med osv. Fordel for foreldre er at søsken kan aktivisere hverandre. Husker godt før andremann kom, hvor deilig det var å "låne" andres barn som barnet mitt kunne leke med. Dessuten flyter det meste lettere andre gangen, man har rutinene inne og kan flyte på dem. (Dessuten er ofte fødsel nr 2 lettere også, det sa i alle fall jordmødrene til meg).
Epica Skrevet 8. oktober 2009 Forfatter #5 Skrevet 8. oktober 2009 Ja det jeg har sett for meg. Mannen er litt stressa nå når vi prøver, er redd det skal bli mer travelt.. Men jeg skulle tro det ble mindre travelt også på en måte, så hun kan aktiviseres,leke med lillesøs/bror Ugh ja, håper andre fødsel går bedre.. Ble satt igang sist også...
Gjest salma Skrevet 8. oktober 2009 #6 Skrevet 8. oktober 2009 Ugh ja, håper andre fødsel går bedre.. Ble satt igang sist også... Min andre fødsel ble satt i gang, og var likevel lettere enn den første. Så det jordmødrene sa stemte i alle fall i mitt tilfelle
Epica Skrevet 9. oktober 2009 Forfatter #7 Skrevet 9. oktober 2009 Godt å høre! Jeg gruer meg masse masse til fødsel.. skrekk og gru!! Husker sist, da tenkte jeg bare at jeg ville dø..! :gjeiper:
Gjest imli Skrevet 9. oktober 2009 #8 Skrevet 9. oktober 2009 Fødsel nummer to er mye lettere! I alle fall for de aller fleste. Når barna blir større, blir de også "barnevakter" for hverandre, ved at de leker sammen og dermed avlaster foreldrene.
Gjest Gjest Skrevet 9. oktober 2009 #9 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg er ikke mamma, svarer for søskens familie. Førstemann var fantastisk Andremann like fantastisk At andremann kom, forandret familiekonstellasjonen fra par med barn, til familie. Familiedynamikken forandrer seg når babyen er over de første månedene. Ettbarnsfamilien er voksendominert (mener ikke å trakke noen på tærne her), når det blir flere små i familien blir familien mer levende, barna får ikke bare kontrollerte voksne å forholde seg til, men lekende, impulsive og selvstyrte vesener på sitt nivå, med de gleder, utfordringer og sorger det innebærer. Å være foreldre til to blir mer komplekst fordi du ikke lenger har full kontroll på hva som påvirker hvert av barna i hjemmet. Det kan til tider være frustrerende, men betyr oftest at hvert av barna får flere utfordringer, stimuleres mer, får mange sosiale erfaringer, og at mye mer kommer gratis mens du leser avisen, men at du også avbrytes en del når du leser avisen fordi den fine leken fikk en bråstopp da Thea banket Jonas i hodet med brannbilen. Det varmer å se når de er glade i hverandre, koser med hverandre og tar hensyn til hverandre. Nå er tredjemann selvgående, han får ikke like mye drahjelp av storesøsken som andremann fikk, fordi de to eldste leker mer på samme nivå foreløpig. Han har blitt en luring av å overleve og få det beste ut av et samliv med to eldre unger med sterke meninger og sterke armer
Glynis Skrevet 9. oktober 2009 #10 Skrevet 9. oktober 2009 Foreldrene mine sier at den avlastingsfunksjonen jeg og mine søsken hadde på hverandre var uvurderlig. Særlig på hytteturer og ferier og slikt, de kunne få slappe litt av mens vi suste rundt sammen og fant på utrolig mange ting. I tillegg i konfirmasjoner/bryllup hvor vi ikke kjente noen andre barn var det veldig trygt å ha søsken til stede. Ellers mener jeg at sosialiseringsprosessen går lettere når man har søsken å bryne seg på daglig i alle situasjoner.
Lovis Skrevet 9. oktober 2009 #11 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg har to med 2,5 års mellomrom, og de er av samme kjønn. Utrolig sammensveiste jenter, som er bestevenninner. Når jeg ser hvor stor glede de har av hverandre, angrer jeg ikke et sekund. Jeg kommer selv fra en stor familie, vi er 4 barn og mamma har 14 barnebarn. Veldig livlig når hele gjengen samles, og jeg elsker det. Ang. fødsel kan jeg nok ikke svare deg, siden ingen av mine er født naturlig. Håper jeg får oppleve det en dag.
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 9. oktober 2009 #12 Skrevet 9. oktober 2009 Høres FANTASTISK ut! Åååå..jeg gleder meg.. føler også det ikke blir en skikkelig familie før neste kommer.. Da blir det forhåpentligvis 3.5-4 års forskjell, hvilke erfaringer har dere ang det, blir det for mye?.. Datteren min er SÅ opptatt av babyer, veldig forsiktig og omsorgsfull, hun vil bli en fantastisk storesøster.....
Gjest salma Skrevet 9. oktober 2009 #14 Skrevet 9. oktober 2009 Mine barn har enda større aldersforskjell enn det du nevner Wings, og de har STOR glede av hverandre.
la Flaca Skrevet 9. oktober 2009 #15 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg kommer ikke på noe som ikke er positivt med å ha flere barn... Har en av hvert kjønn som det er 1,5 år mellom. Erteris og kranglefanter på samme tid, og helt uvurderlig selskap for hverandre . De er veldig sammensveisa, og kanskje litt for avhengige av hverandre nesten.(Eldste er 5) Har du 3-4 år mellom barna tror jeg det er lettere for dem å definere roller, mindre krangling men samtidig veldig mye selskap. Eldstemann vil nok få masse omsorg for yngstemann, ypperlig aldersforskjell.
Gjest meg igjen Skrevet 9. oktober 2009 #16 Skrevet 9. oktober 2009 Så GODT å høre! Jeg merker at grunnen jeg har lyst på et barn til er mest pga datteren min, at hun skal få glede av å ha søsken. Gleder meg allerede til å se kjærligheten mellom dem...Kommer til å smelte hjertet mitt....
Gjest Purple Haze Skrevet 9. oktober 2009 #17 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg har to gutter som det er 4 år og 4 mnd mellom. De har alltid hatt veldig stor glede av hverandre. Og tenker at kommer til å ha det resten av livet også (de er 21 og 17 nå). Å ha søsken tror jeg er udelt positivt for de aller fleste. Selvfølgelig finner en søsken som ikke har noe godt forhold, men veldig mange har et godt forhold til sine søsken. Og for dere som foreldre, vil nok erfare at det avlaster å ha to barn. De kan leke sammen og aktivisere hverandre på en annen måte enn dere voksne klarer. Jeg er hvert fall veldig glad for at jeg har to Ønsket meg egentlig flere også, men slik ble det dessverre ikke. Hvis du sliter med fødselsangst, får du god hjelp hos jordmor. Alle fødsler er forskjellige, men for meg var fødsel nr 2 utrolig enkel, sammenliknet med nr 1.
Gjest Gjest_Ella_* Skrevet 11. oktober 2009 #18 Skrevet 11. oktober 2009 Vi prøver på nr. 2 og jeg tenker det må være godt for barnet vi har å få søsken. Hva mener dere er det positive med å få et barn til, egne erfaringer? Barn som har søsken blir flinkere til å dele ( ikke så egoistiske) Barn med søsken lærer at de må vente på tur og ikke alt handler om bare den ene hele tiden. Flinkere til å ta hensyn. Alltid noen å leke med på stranda og ferier hjemme osv før var det alltid jeg som måtte underholde førstemann med nå leker de så fint sammen at vi voksne kan ha en samtale uten å bli forstyrret Det er generrelt hyggeligere hjemme med to barn som er glade og fornøyde Lettere å lære nr 2 med mat,smokk,potte osv de har en eldre søsken som forbilde Det er noen av de få tingene jeg har merket i min fam, det er nok mye mer hvis man tenker etter
Gjest gjest_fruen Skrevet 11. oktober 2009 #19 Skrevet 11. oktober 2009 Jeg er ikke mamma, svarer for søskens familie. Førstemann var fantastisk Andremann like fantastisk At andremann kom, forandret familiekonstellasjonen fra par med barn, til familie. Familiedynamikken forandrer seg når babyen er over de første månedene. Ettbarnsfamilien er voksendominert (mener ikke å trakke noen på tærne her), når det blir flere små i familien blir familien mer levende, barna får ikke bare kontrollerte voksne å forholde seg til, men lekende, impulsive og selvstyrte vesener på sitt nivå, med de gleder, utfordringer og sorger det innebærer. Å være foreldre til to blir mer komplekst fordi du ikke lenger har full kontroll på hva som påvirker hvert av barna i hjemmet. Det kan til tider være frustrerende, men betyr oftest at hvert av barna får flere utfordringer, stimuleres mer, får mange sosiale erfaringer, og at mye mer kommer gratis mens du leser avisen, men at du også avbrytes en del når du leser avisen fordi den fine leken fikk en bråstopp da Thea banket Jonas i hodet med brannbilen. Det varmer å se når de er glade i hverandre, koser med hverandre og tar hensyn til hverandre. Nå er tredjemann selvgående, han får ikke like mye drahjelp av storesøsken som andremann fikk, fordi de to eldste leker mer på samme nivå foreløpig. Han har blitt en luring av å overleve og få det beste ut av et samliv med to eldre unger med sterke meninger og sterke armer Dette var et svært godt innlegg, synes jeg. Vi har kun ett barn, planlegger nestemann slik at det blir omkring 3 år mellom dem (pga studier). Gleder meg villt til at vi blir flere, men samtidig synes jeg det er godt å ha noen år alene med førstemann også.
Tante Skrevet 11. oktober 2009 #20 Skrevet 11. oktober 2009 Vi vil gjerne ha fler, slik at de kan aktivisere hverandre, bli vant til å dele og ta hensyn til andre mennesker, og slik at vi kan få være glad i flere barn
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå