Odelsloven?

[Gjest Odelsjente]

Mine foreldre skiller seg etter et par og tjue års ekteskap...hun har tydeligvis planlagt lenge hvordan hun skal loppe min far totalt økonomisk...

Han tok over gården etter sine foreldre offisiellt 2 uker etter at hun hade flyttet inn..de giftet seg året etter.

Han har aldri signert noen sameiepapirer, men heller aldri skrevet særeiepapirer på gården sin... Hun har ikke bidratt med ei krone, vært borte på reiser store deler av ekteskapet, så hun har heller ikke gjort en dritt hjemme, verken i hus, men barn eller dyr..

Nå stevner hun ham inn for retten, og vil ha halve verdien av alt...

Min far nekter å samarbeide, han mener hun har fått mer enn nok i årenes løp, og at hun ikke har krav på noe.. Vi har hittill holdt oss passive i denne saken, for å la henne komme med første angrep..

Jeg ser det oftest ender med tvangssalg av felles eiendom, når de ikke blir enige. Hvor står jeg hen? Kan min odel på gården brukes til å unngå at jeg mister framtida mi? Kan retten på noen måte selge gården før jeg som odelsinnehaver får tilbud om å kjøpe den ut?

Tungt stoff, men jeg sliter med å forstå alle disse reglene og lovene, virker som om det finnes en paragraf som kan knuse oss uansett.. Noen andre med lignende erfaringer?

[Gjest Spinell]

Når du har odelsrett er det du som skal tilbys å kjøpe gården først. Hvis ikke det skjer har du hjemmel til å gå til odelssøksmål. Dette kan du også gjøre hvis dere ikke blir enige om prisen på gården, og gården blir solgt til noen andre uten at du har frasagt deg odelsretten.

Jeg er ikke jurist, men har etpar bekjente som har vært i odelssaker. Det er utfra det jeg vet om sakene deres jeg har svart. Jeg tar derfor forbehold om feil i det jeg sier, så en times rådgivning hos en advokat kan være vel anvendte penger på et tidlig tidspunkt i saken.

[Gjest Lille-pus]

Han tok over gården etter sine foreldre offisiellt 2 uker etter at hun hade flyttet inn..de giftet seg året etter.

Han har aldri signert noen sameiepapirer, men heller aldri skrevet særeiepapirer på gården sin... Hun har ikke bidratt med ei krone, vært borte på reiser store deler av ekteskapet, så hun har heller ikke gjort en dritt hjemme, verken i hus, men barn eller dyr..

Nå stevner hun ham inn for retten, og vil ha halve verdien av alt...

Jeg vil tro du far kan kreve skjevdeling her

Det spiller ingen rolle nårtid din mor flyttet inn, men det spiller en rolle at din far overtok gården et helt år før de giftet seg.

Vær oppmerksom på at det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for at det han/hun krever skjevdelt er i behold. Med en eiendom er det rimelig ukomplisert; han hadde med seg eiendommen inn i ekteskapet, og eiemdommen er fremdeles i hans eie (den er m.a.o. i behold).

Grunnboken vil antageligvis kunne bekrefte overtagelsesdato, og videre bekrefte at overtagelsen fant sted i god tid før ekteskapsdato (vielsesattest).

Men, merk deg at din fra må kreve skjevdeling. Det er ikke noe han automatisk vil få dersom han ikke krever det.

Det kan nok være lurt av ham å engasjere en advokat som er dyktig på skiftesaker.

[Gjest Odelsjente]

Tusen takk for svar, det ga meg mot til å tro at vi har noe å komme med...min far vil ta opp kampen, og jeg skal stå ved hans side..

[Gjest Snart gift med odelsgutt]

Henger meg på denne tråden med et odelsspørsmål jeg.

Skal snart gifte meg med en odelsgutt, og regner med at vi må overta gården etterhvert. Han har ikke spesielt lyst til å drive gård, men føler seg forplikta til å overta for å sikre at gården blir i familien.

Det jeg lurer på er hvordan det settes takst på en gård i slike tilfeller, altså hva vi er nødt til å betale for å overta? Han har to andre søsken som jeg regner med skal ha sin andel av arven på et vis? Men denne gården er verdt mye penger, ca seks millioner, mer enn vi kan klare å betale sannsynligvis. Er det noen som har erfaring med lignende tilfeller?

[Gjest Odelsjente]

Hei du. Her er det jeg har fått vite ang dine spm.

Når din kommende mann har odelen, har han rett til å kjøpe gården til odelstakst, dvs en sum som er under ''vanlig'' markedstakst. I noen tilfeller overdras gården også, til en meget liten sum. Dette i hovedsak for at det skal være mulig for han faktisk å drive videre..

Det er vanlig å betale ut søsken når man tar over gården, men i de fleste tilfeller dreier det seg kun om en symbolsk sum, ettersom den som tar over gården mest sannsynlig vil trenge en del kapital for å fortsette drifta..dette er også grunnen til at mange som skal ta over en gård sier at det er på en betingelse, at de slipper å betale ut søsknene sine..det er jo umulig å utvikle/bygge videre/modernisere en gård etter framtidige krav hvis du sitter med ett par mill i gjeld fordi du har betalt ut søsken..

[Gjest Regnskapsfører]

Tungt stoff, men jeg sliter med å forstå alle disse reglene og lovene, virker som om det finnes en paragraf som kan knuse oss uansett.. Noen andre med lignende erfaringer?

Både til deg og den andre som stilte spørsmål her: Ja, dette er tungt og vanskelig stoff. Selv om ikke grunnreglene når det gjelder hverken odel eller deling ved skilsmisse er så fryktelig vanskelige, så finnes det en rekke rettsavgjørelser som en ikke uten videre har overskt over. Så det dere trenger er ikke råd i et åpent forum hverken fra meg eller andre som har erfaring fra noen saker, men en advokat som har dette som spesialområde. En regnskapsfører med landbruk som område kan også gi en del råd, i alle fall innledningsvis. Ja, jeg vet at ingen av delene er gratis, men så er det også store verdier som står på spill.

[Gjest Regnskapsfører]

Det jeg lurer på er hvordan det settes takst på en gård i slike tilfeller, altså hva vi er nødt til å betale for å overta? Han har to andre søsken som jeg regner med skal ha sin andel av arven på et vis? Men denne gården er verdt mye penger, ca seks millioner, mer enn vi kan klare å betale sannsynligvis. Er det noen som har erfaring med lignende tilfeller?

Kortversjon: En tar kontakt med en takstmann som har landbrukseiendommer som fagfelt. Vedkommende lager en takst over fast eiendom og løsøre. Deretter avtaler partene hvor mye som skal betales kontant, hvor mye som skal gis som gave, og om en eventuelt skal overta lån som selgeren har fra før.

Søsken til den som skal kjøpe er ikke part i saken, og i levende live så råder en over sin egen eiedom, så i prinsippet kan ingen protestere selv om han/hun velger å gi bort hele gården til en av barna. Men de færreste vil gjøre noe slik, de fleste foreldre vil behandle alle barna på en måte som oppfattes som rettferdig. Men uansett er ikke uvanlig med en gavedel ved gårdsoverdragelse.

Annerledes stiller det seg hvis en av foreldrene er døde, og den gjenlevende sitter i uskiftet bo. Da har en ikke lov å øde boet.

[Gjest Gjest]

Hei du. Her er det jeg har fått vite ang dine spm.

Når din kommende mann har odelen, har han rett til å kjøpe gården til odelstakst, dvs en sum som er under ''vanlig'' markedstakst. I noen tilfeller overdras gården også, til en meget liten sum. Dette i hovedsak for at det skal være mulig for han faktisk å drive videre..

Odelstakst er vel markedstakst? Det er takstert ut fra inntjeningsgrunnlaget på gården og mer enn det vil du i prinsippet ikke få igjennom hos landsbrukskontoret heller.

Åsetetakst derimot er lavere enn markedstakst.