Han prøvde seg, dypt skuffa over kameraten min

[Gjest Cynthia]

Er det mer å si, egentlig? Har en kamerat som prøvde å kysse meg da vi tok en kaffe sammen i går. Jeg avviste ham pent, men stemninga ble ganske akward. Han unnskyldte seg og stakk like etterpå. Siden har vi ikke snakket sammen. Men hva er det å si, egentlig? Jeg føler meg litt sviktet... trodde at han kom til å stille opp for meg. Han vet at de siste månedene har vært tunge.

[Gjest venninne]

Hvis han betyr noe for deg, bør du bare legge dette i glemmeboka. Tydeligvis angret han seg. Han har sikkert tolket dine signaler feil og synes du er sjarmerende. Det var ikke riktig av han, men det går vel an å prate sammen igjen - om ikke i dag - men om noen dager? Du bør late som om ingenting har skjedd. Han har jo ikke voldtatt deg, men klart - er han forelsket kan det være best å unngå han for hans del. Spør han på sms - om hodet løp løpsk eller om dere bare kan være venner fortsatt.

[Gjest Cynthia]

Hvis han betyr noe for deg, bør du bare legge dette i glemmeboka. Tydeligvis angret han seg. Han har sikkert tolket dine signaler feil og synes du er sjarmerende. Det var ikke riktig av han, men det går vel an å prate sammen igjen - om ikke i dag - men om noen dager? Du bør late som om ingenting har skjedd. Han har jo ikke voldtatt deg, men klart - er han forelsket kan det være best å unngå han for hans del. Spør han på sms - om hodet løp løpsk eller om dere bare kan være venner fortsatt.

Ja, joda, klart det. Men dette er en kamerat jeg har kjent siden ungdomsskolen, og jeg har virkelig ikke trodd at han så på meg "på den måten". Vet ikke hvorfor, men det føles litt som et svik... Har ikke hørt noe mer fra ham, men bør det ikke være han som tar kontakt? Vet liksom ikke hva jeg skal skrive. Vurderer å ringe ham, føler at det er bedre enn SMS. Dette er en av mine nærmeste kamerater, så ja, han betyr mye. Antakeligvis derfor jeg føler meg litt sviktet også.

[Gjest Gjest]

Med mindre man er glassklar i oppførsel og ord om hvor man står, (som i å PÅPEKE grundig rett ut en gang for alle, FØR man blir singel, eller med det samme om man ER singel) så er min erfaring at samtlige menn på kloden før eller siden vil forsøke å få deg på rygg.

Drit i det. Han skammer seg nok i alle fall, så la det passere eller le av det. Det går over.

[Gjest Gjest]

Når skal naive jenter forstå at dersom du er ganske pen, og en gutt henger rundt deg "som venn" så er han garantert interessert i deg, men sjenert. Nettop derfor han endte opp som en venn. Gutter har INGEN interesse av å være venn med ei jente som er såpass søt og pen og grei at han kunne vært sammen med henne. Det er ren og skjær biologi. Dersom du hadde vært stygg men kjempekul hadde du i beste fall vært en halvgod venn. Dersom du var stygg og kjempekul, og han var en smule femi kunne dere sikkert vært bestevenner.

[Gjest Cynthia]

Når skal naive jenter forstå at dersom du er ganske pen, og en gutt henger rundt deg "som venn" så er han garantert interessert i deg, men sjenert. Nettop derfor han endte opp som en venn. Gutter har INGEN interesse av å være venn med ei jente som er såpass søt og pen og grei at han kunne vært sammen med henne. Det er ren og skjær biologi. Dersom du hadde vært stygg men kjempekul hadde du i beste fall vært en halvgod venn. Dersom du var stygg og kjempekul, og han var en smule femi kunne dere sikkert vært bestevenner.

Sendte ham til slutt en SMS. Tror det hadde blitt for pinlig å ringe. Jeg er kanskje en verbal person, men nå har jeg ingenting å si til ham. Spurte hvorfor han prøvde seg, og om jeg hadde gjort noe spesielt for å fremprovosere det. Han skrev tilbake at han har vært betatt av meg lenge, og at følelsene forsterket seg da han skjønte at det begynte å skrante mellom meg og exen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, annet enn at jeg ikke føler det på samme måte. Utfra svarene over, virker det som om det beste er å bryte vennskapet? Men jeg vil liksom ikke miste ham, heller. Jeg bor et annet sted til daglig, så det er heldigvis ikke sånn at vi ser hverandre ofte. Han er en av mine nærmeste venner, men hvis det er sånn at dette antakeligvis ikke går over, selv om han nå vet at han ikke har sjanse, og det vil gjøre vondt for ham, er det kanskje det rette å gjøre? GOD, jeg er så frustrert akkurat nå!

[Gjest m47]

En ting du må slutte med er å være skuffa. Han er din venn, ergo liker han å bruke tid med deg. I tillegg så er du vakker og tiltrekkende. Hvis han ikke hadde prøvd seg, så anser jeg det som en lettere uærlig tilbakeholding av informasjon. Han elsker deg så høyt at han ønsker deg den beste, og han vet at han har det som skal til for å gi deg ett liv i trivsel. Hvis kjemien hadde stemt , så kunne dere levd lykkelig i alle deres dager. Du kan takke han for at han tilbød deg det beste han kan gi noen kvinne. At kjemien ikke stemmer er bare uflaks for dere begge to.

[Gjest Cynthia]

At kjemien ikke stemmer er bare uflaks for dere begge to.

Så absolutt. For han er verdens beste, på mange områder.

[Gjest Nils]

Har vært i samme situasjon bare det var jeg som fikk følelser for en venn, og jeg vet hvor skjipt det er. Å ta det som et svik synes jeg ikke noe om, for tro meg, det er hardt for han og.

Jeg klarte ikke å bli venner igjen, for jeg fikk bare forhåpninger om at ting kom til å snu, og jeg hadde ikke godt av å se henne så mye.

Men på den andre siden, sett fra min side, synes jeg at å bli sammen med en venn er noe av det beste og sannsynligheten for at forholdet vil vare er betraktelig større. Følelser kommer og går, men å ha en felles platform vil hjelpe igjennom vanskelige tider.

Men alt skal jo stemme og jeg er som sagt ikke objektiv siden jeg automatisk vil tale den avvistes sak i slike situasjoner

[Gjest Gjest_gjest_*]

Min erfaring som jente er at guttevenner som oftest er interessert i noe mer, og at det kommer til overflaten før eller senere. Nå har jeg stort sett opplevd at det foregår slik at de prøver seg, jeg avviser dem på en diskre måte, de tar hintet og vi fortsetter vennskapet uten å gjøre en stor greie ut av det.

Jeg tar det stort sett som et kompliment, både det at de har en romantisk interesse for meg, og at de faktisk liker meg så godt at de fortsatt vil være venner med meg selv om de vet aft det aldri kommer til å bli noe mer. Ingen av delene er gitt, og jeg synes man bør ta vare på dem i livet som vil en vel. Mitt råd er rett og slett å glemme at det skjedde.

[Gjest Gjest_Ella_*]

Kjenner meg veldig igjen .. alle kamerater jeg noensinne har hatt ( unntatt 2 som er gay ) sånn orntli gode guttevenner har vist seg å enten være forelska/har vært d lenge/prøvd seg osv og ja d er akward!

[Gjest Gjest_angelina_*]

Min erfaring som jente er at guttevenner som oftest er interessert i noe mer, og at det kommer til overflaten før eller senere. Nå har jeg stort sett opplevd at det foregår slik at de prøver seg, jeg avviser dem på en diskre måte, de tar hintet og vi fortsetter vennskapet uten å gjøre en stor greie ut av det.

Jeg tar det stort sett som et kompliment, både det at de har en romantisk interesse for meg, og at de faktisk liker meg så godt at de fortsatt vil være venner med meg selv om de vet aft det aldri kommer til å bli noe mer. Ingen av delene er gitt, og jeg synes man bør ta vare på dem i livet som vil en vel. Mitt råd er rett og slett å glemme at det skjedde.

Samme erfaring her. Det er ikke alltid barnemat å ha mannlige venner, men man lærer seg å lese og sende signaler, eventuelt si ting rett ut og bli ferdig med det.

Som oftest er det bare snakk om en forbigående interesse, det kan skje begge på et eller annet tidspunkt i venneforholdet og kan gå like fort over som den kom. Når det er snakk om en dypere forelskelse så skal det kanskje litt mer til (hvis det er det han føler da). Han må rett og slett holde seg litt unna deg, og det er opp til han når (evt hvis) han vil oppta vennskapet igjen. Det bør ikke være før følelsene er over.

[Gjest Gjest]

Bare du kan kontrollere dette nå, men å bryte vennskapet - hvorfor i all verden?

Det at du i det hele tatt tenker på akkurat det sier vel sitt om hvordan du egentlig bare driter i kompisen din, så når jeg tenker meg om - Hvorfor ikke? Bryte vennskapet, that is...

[Gjest Cynthia]

Bare du kan kontrollere dette nå, men å bryte vennskapet - hvorfor i all verden?

Det at du i det hele tatt tenker på akkurat det sier vel sitt om hvordan du egentlig bare driter i kompisen din, så når jeg tenker meg om - Hvorfor ikke? Bryte vennskapet, that is...

Tenkte på det hvis det er vanskelig for ham. Jeg vil ikke miste ham som venn.

[Gjest Iah]

Tenkte på det hvis det er vanskelig for ham. Jeg vil ikke miste ham som venn.

Min erfaring tilsier at vennskapet aldri vil bli det samme igjen. Håper det ikke ender slik for dere.

[Gjest Gjest]

Når skal naive jenter forstå at dersom du er ganske pen, og en gutt henger rundt deg "som venn" så er han garantert interessert i deg, men sjenert. Nettop derfor han endte opp som en venn. Gutter har INGEN interesse av å være venn med ei jente som er såpass søt og pen og grei at han kunne vært sammen med henne. Det er ren og skjær biologi. Dersom du hadde vært stygg men kjempekul hadde du i beste fall vært en halvgod venn. Dersom du var stygg og kjempekul, og han var en smule femi kunne dere sikkert vært bestevenner.

Bestevenninen min er smellvakker, men jeg har null interesse av at noe skulle skje og hadde hun tilbudt meg sex hadde jeg sagt nei. Det blir for akward og jeg vil ikke føkke opp vennskapet og siden jeg har bra tilgang på sex med andre like fine damer så skjønner jeg ikke hvorfor jeg på død og liv må ligge med henne.

[Gjest Mirmaid]

Skjønner følelsen du har av at det kjennes ut som et svik. Omtrent "hvordan kunne han gjøre det?!" "Nei nei nei !" Hadde en god kompis som trodde jeg hadde ment noe noe mer .. Hadde omtrent en følelse av å være kvalm og sint på samme tid! Det ble bare rart i ettertid... og vi har ikke kontakt lenger.

[Gjest Gjest]

Jeg er gutt..

Kan garantere deg at han sitter hjemme og er dritflau. Han går sannsynligvis og tenker på hendelsen hele tiden og skammer seg.

Om han har følelser for deg, tror jeg du burde bare si det som det er.. At du ikke er ute etter et forhold, men at dere kan være venner.

Om du sier det, vil han sikkert bli litt skuffet siden han vil ha deg. Men om han er en skikkelig venn til deg, så vil han godta at du bare vil være venner.

Det nytter iallefall ikke å bryte kontakten med han. Da skal du bare glemme å fortsette å ha han som venn.. I denne situasjonen tror jeg det er best om du tar litt iniativ selv for at dere ordner opp i det. Få han til å forstå og le litt over det.. (Ikke sånn; herregud så teit at du er forrelska i meg hahaha" liksom.. Men du skjønner..

Det er vanskeligst for ham vil jeg tro.. Opp til deg å redde vennskapet nå! Om du virkelig vil det.

[Snill]

Mange gode råd og forklaringer på hvordan man skal te seg fremover, og selv har jeg ikke noen spes formening om hva som ser rett og ikke.

Jeg merker meg derimot at det rett og slett er negativt at han prøvde seg, altså at TS er skuffet over at han gjorde framstøt (som rett nok kanskje var litt vel drastisk?).

Det er derimot absolutt ingenting å gi han pes for vil jeg si, jeg syens nesten jeg kan huske at han har spurt i en tråd her inne: "Jeg er forelsket i besteveninnen. Hva gjør jeg?" og han får svar omtrent som "Kjør på! Fortell henne. Det verste som kan skje er at du får et nei." og tilsvarende.

Det bidrar ikke mye til løsning, men det er i alle fall en forklaring på hvorfor ting ble som de ble, og jeg tror de som påstår at "alle" gutter med en fin veninne kunne tenkt seg å vært sammen med henne. Jeg er ikke bastant enig i den påstanden, men jeg ser at den kan stemme ganske ofte på visse personer.

Uansett så blir det vel sagt at kjærester kommer og går, mens venner har man for alltid. Utifra det synes jeg du bør holde kontakten, men spar han for utgreiinger om "han nye deilige du traff på onsdag" om du har litt sympati med en som har blitt avvist.

[Gjest Gjest]

I enkelte tilfeller er det selvsagt mulig og skape et "søskenforhold" mellom gutt og jente. Men det krever at man har kjent hverandre så lenge at man husker hverandre som barn og aseksuell. Selv da tror jeg et flertall av gutter ville ha utviklet dypere følelser.

Må husket på at gutter i utgangspunktet (biologisk) vil stikke tissen sin i alt som kryper og går av det kvinnelige kjønn for å spre avkom.

Kvinner derimot må fra naturens side velge make med omhu, og bruke triks for å beholde ham lenge nok til å beskytte avkommet.

Selvsagt forenklet, og vi har nok utviklet oss en del siden huleboerdagene, men alikevell er det gjeldende til en viss grad, og forholdet mellom TS og gutt er et godt eksempel.

Man hører jo ofte disse jentene med guttevenner som prøver seg si at denne gutten er perfekt! Så hvorfor ikke bli sammen med ham da? Nei, fordi man ikke tenker på ham på "den måten". Der er vi nok forskjellige i 9 av 10 tilfeller. Og så vidt jeg vet er 10 prosent av oss homofile.