Hjelp, trenger noe synspunkter (litt langt )

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg trenger å få løftet dette av skuldrene mine, og trenger noen andres syn på og råd. Er veldig usikker selv på hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Da jeg var 15 år møtte jeg en 32 år gammel mann etter å ha chattet med han på internett. Jeg var en fjortis som ikke godtok autoriteter, som foreldre og lærere, og jeg gikk til behandling hos psykolog for depresjon og angst. Jeg er oppvokst i distriktene, mens mannen jeg møtte bodde i en leilighet i Oslo. Mens vi chattet, før jeg hadde møtt han i virkeligheten, avtalte vi at seksuelle ting skulle skje når vi møttes. Jeg hadde aldri hatt sex med noen, ei heller klina før. Men jeg dro i vei med bussen til Oslo for å møte han, ble så med han hjem. Mannen hadde "fotfetish", dvs. han tente seksuelt på føtter og damesko. Han drev til og med en egen virksomhet, han tok bilder av jenter i forskjellige fetishantrekk og la de ut på en internettside han drev. Siden hadde mange betalende medlemmer. Jeg stilte opp på bilder til denne internettsiden flere ganger. Jeg begynte å overnatte hos han regelmessig hver helg i ca et år. Skrudde av mobiltelefonen min og sa jeg var hos en venninne til foreldrene mine, stakk egentlig bare av og kom hjem når det passet meg. Jeg sov i sengen hans med han, og seksuelle ting skjedde. Jeg ville ikke ha samleie med han, men alt mulig annet deltok jeg på. Alle mulige fetishting, oralsex osv. En kveld tok jeg noen valium han hadde liggende, og da fikk han også hatt samleie med meg mens jeg var bevisstløs/hadde blackout. Jeg møtte vennene hans, og gjorde seksuelle ting med dem enkelte ganger.

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst med forskjellige ting som har tynget meg, og ca. et år etter jeg hadde møtt denne mannen tok jeg en overdose sovetabletter, i håp om å ta mitt eget liv. Da fant foreldrene mine ut om mannen, men jeg nektet totalt for at vi var noe annet enn venner. Han besøkte meg til og med på akuttmottaket jeg var innlagt på.

På høsten samme år, begynte jeg på videregående. Vennene mine begynte å spre rykter om meg, og hadde bildebevis fra internettsiden til mannen. I mange år turte jeg ikke å gå alene ute, rundet aldri hjørner uten frykt for å bli lynsjet. Jeg hadde ikke mer kontakt med mannen etter jeg var innlagt på akuttmottaket, og har aldri hatt det siden. Nå er jeg 23 år.

Beklager at dette ble veldig lang og lite hyggelig lesing. Jeg lurer på: var det som skjedde meg voldtekt? Hva har egentlig skjedd? Hvordan skal jeg forholde meg til det? Jeg har stengt det ute i mange år, nektet å forholde meg til det. Jeg må nok se det i øynene for å komme meg videre. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal definere det og hva jeg skal gjøre.

[Gjest Mann20]

JA det var voldtekt.

For det første så var du bevistløs/blackout og for den andre så var du under den seksuellelavlader. Jeg vet ikke om du kan anmelde det, men hvis du kan så vil jeg råde deg til å gjøre det. Sånn at han får den straffen han fortjener....og muligens hindrer han i å gjøre dette mot andre jenter.

Har du snakket med noen profesjonelle om dette? Hvis det fortsatt plager deg så burde du kanskje snakke med en psykolog om det. Det kan hjelpe en del å få det ut.

[kristian82]

Hei!

Jeg trenger å få løftet dette av skuldrene mine, og trenger noen andres syn på og råd. Er veldig usikker selv på hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Da jeg var 15 år møtte jeg en 32 år gammel mann etter å ha chattet med han på internett. Jeg var en fjortis som ikke godtok autoriteter, som foreldre og lærere, og jeg gikk til behandling hos psykolog for depresjon og angst. Jeg er oppvokst i distriktene, mens mannen jeg møtte bodde i en leilighet i Oslo. Mens vi chattet, før jeg hadde møtt han i virkeligheten, avtalte vi at seksuelle ting skulle skje når vi møttes. Jeg hadde aldri hatt sex med noen, ei heller klina før. Men jeg dro i vei med bussen til Oslo for å møte han, ble så med han hjem. Mannen hadde "fotfetish", dvs. han tente seksuelt på føtter og damesko. Han drev til og med en egen virksomhet, han tok bilder av jenter i forskjellige fetishantrekk og la de ut på en internettside han drev. Siden hadde mange betalende medlemmer. Jeg stilte opp på bilder til denne internettsiden flere ganger. Jeg begynte å overnatte hos han regelmessig hver helg i ca et år. Skrudde av mobiltelefonen min og sa jeg var hos en venninne til foreldrene mine, stakk egentlig bare av og kom hjem når det passet meg. Jeg sov i sengen hans med han, og seksuelle ting skjedde. Jeg ville ikke ha samleie med han, men alt mulig annet deltok jeg på. Alle mulige fetishting, oralsex osv. En kveld tok jeg noen valium han hadde liggende, og da fikk han også hatt samleie med meg mens jeg var bevisstløs/hadde blackout. Jeg møtte vennene hans, og gjorde seksuelle ting med dem enkelte ganger.

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst med forskjellige ting som har tynget meg, og ca. et år etter jeg hadde møtt denne mannen tok jeg en overdose sovetabletter, i håp om å ta mitt eget liv. Da fant foreldrene mine ut om mannen, men jeg nektet totalt for at vi var noe annet enn venner. Han besøkte meg til og med på akuttmottaket jeg var innlagt på.

På høsten samme år, begynte jeg på videregående. Vennene mine begynte å spre rykter om meg, og hadde bildebevis fra internettsiden til mannen. I mange år turte jeg ikke å gå alene ute, rundet aldri hjørner uten frykt for å bli lynsjet. Jeg hadde ikke mer kontakt med mannen etter jeg var innlagt på akuttmottaket, og har aldri hatt det siden. Nå er jeg 23 år.

Beklager at dette ble veldig lang og lite hyggelig lesing. Jeg lurer på: var det som skjedde meg voldtekt? Hva har egentlig skjedd? Hvordan skal jeg forholde meg til det? Jeg har stengt det ute i mange år, nektet å forholde meg til det. Jeg må nok se det i øynene for å komme meg videre. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal definere det og hva jeg skal gjøre.

Huff, for en veldig trist historie! Håper du har det bedre nå om dagen!

Sånn rent juridiske - lov og rett.

Så:

1. Det denne mannen gjorde rammes av strl § 196 seksuell omgang med mindreårig under 16 år.

2. Den seksuelle omgangen mens du sov rammes av strl § 192.1 ledd b) "seksuell omgang med en bevisstløs" og anses som voldtekt.

3. Sexen med de andre kameratene rammes også av strl § 196 - seksuell omgang med mindreårige, og litt avhengig av hvor "frivillig" alt dette reelt sett var fra din side, muligens også av strl § 192. 1 ledd a) - "den som oppnår seksuell omgang med en annen person med vold eller truende atferd". Dette forteller du imidlertid ikke nok om til at jeg kan uttale meg helt "sikkert".

Hvordan du skal forholde deg til det vet jeg ikke. Det må du nok selv finne en vei på, men jeg vil tro at å snakke med en fagperson om dette - psykolog, kan være en god ting. Han/hun kan jo hjelpe deg å bearbeide dette, eventuelt formidle kontakt med Politiet om dette er ønskelig. Forholdet er ikke foreldet - 99% sikker.

Uansett må du ha masse lykke til! Og det var i alle fall ikke din feil, så selvbebreidelse syns jeg du absolutt ikke skal drive med, selv om det sikkert er lettere sagt enn gjort!

Endret 8. oktober 2009 av kristian82

[Gjest Gjest]

Hvis du går til sak vil du få rett til å få fjernet bildene fra siden hans og du vil få ham dømt for barnepornografi og har gode indirekte bevis på at dere har hatt seksuell omgang mens du var under 16. Bildene finnes sikkert andra steder på nettet, men det er etter all sannsynlighet via hans side de primært blir sett, i hvert fall her til lands og derfra kan du få fjernet dem.

Med din bakgrunn vil jeg tro du også har en del psykosomatiske spenninger og traumer som har festet seg i kroppen. Ulike former for kroppslig terapi slik som rosenterapi, spykomotorisk trening og cranio sacral terapi er svært gunstig for å bli kvitt dette. Boken unwinding the belly er også veldig bra for å selv arbedie med å rydde opp i sånt.

I disse trådene er det en del veldig gode råd for å jobbe seg gjennom psykiske problemer:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...l=soal&st=0

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=443735

[Gjest TS]

Tusen takk for svar, det settes stor pris på

Jeg gikk til psykolog i tre år etter selvmordsforsøket. Av en eller annen grunn var aldri mannen et tema når jeg snakket med psykologen, temaene handlet mer om at jeg ble forfulgt ute på gata, jeg fikk stadig dødstrusler og voldtektstrusler o.l. på sms og at jeg ikke turte å være alene. Vi snakket også mye om vonde ting som skjedde meg tidligere i livet. Vi snakket ALDRI om HVORFOR jeg ble forfulgt av folk og plaget, grunnen var jo min "horete" oppførsel sammen med denne mannen. Jeg har egentlig aldri innrømmet dette forholdet til noen, selv om både foreldrene mine og psykologen visste om det.

Jeg bor ikke lenger i samme by, og har det relativt fint nå. Jeg studerer, jobber og har venner. Nylig har jeg funnet ut at jeg er/har bipolar. Jeg har også posttraumatisk stress og sosial angst. Egentlig har jeg bare blokkert alle problemene mine ute i noen år, og har nettopp kommet frem til at jeg trenger å deale med det som skjedde med mannen. Jeg vet ikke om anmeldelse og slikt er riktig? Jeg vet ikke om jeg bør kontakte han for en prat, sånn at jeg kan komme meg videre? Jeg vet ikke om jeg har noen rett til å gi denne hendelsen skyld i problemene mine.

[kristian82]

Tusen takk for svar, det settes stor pris på

Jeg gikk til psykolog i tre år etter selvmordsforsøket. Av en eller annen grunn var aldri mannen et tema når jeg snakket med psykologen, temaene handlet mer om at jeg ble forfulgt ute på gata, jeg fikk stadig dødstrusler og voldtektstrusler o.l. på sms og at jeg ikke turte å være alene. Vi snakket også mye om vonde ting som skjedde meg tidligere i livet. Vi snakket ALDRI om HVORFOR jeg ble forfulgt av folk og plaget, grunnen var jo min "horete" oppførsel sammen med denne mannen. Jeg har egentlig aldri innrømmet dette forholdet til noen, selv om både foreldrene mine og psykologen visste om det.

Jeg bor ikke lenger i samme by, og har det relativt fint nå. Jeg studerer, jobber og har venner. Nylig har jeg funnet ut at jeg er/har bipolar. Jeg har også posttraumatisk stress og sosial angst. Egentlig har jeg bare blokkert alle problemene mine ute i noen år, og har nettopp kommet frem til at jeg trenger å deale med det som skjedde med mannen. Jeg vet ikke om anmeldelse og slikt er riktig? Jeg vet ikke om jeg bør kontakte han for en prat, sånn at jeg kan komme meg videre? Jeg vet ikke om jeg har noen rett til å gi denne hendelsen skyld i problemene mine.

Bra du har det relativt fint nå da!

Jeg vet ikke, du må nesten avgjøre det selv angående anmeldelse. Kanskje blir det veldig krevende for deg å ripppe opp i det, gi forklaring til Politiet, vente på etterforskning, kanskje saken bare blir henlagt. Eller kanskje alt dette går bra og mannen blir dømt, og det blir en fin avsluttning på saken for din del. Vanskelig vurdering. Å ringe han og snakke med han tror jeg ikke er noe lurt, men som sagt så vet jeg ikke. Blir jo det viktigste hva du føler og hva du eventuelt kan få nytte av.

[Gjest brutal_mann]

Ja, han utnyttet deg.

Vær klar over at det vil koste å gå til sak nå.

Finn noen som du kan støtte deg på i en tung periode.

Vær minst mulig alene.

[Gjest Gjest_Ella_*]

Som en mamma så kan jeg bare fortelle at dette er mitt verste mareritt mennesker som han.. jeg har 2 nydelig døtre og kan bli halveis kokko av å tenke på alt vondt som kan skje dem.. Har du ingen du kan snakke med om dette? feks foreldrene dine? ( nå skal ikke jeg legge meg opp i familielivet ditt, for du hadde kanskje snakket med dem hvis det var mulig..) men dette må du snakke med noen om.. og jeg er ganske sikker på at du fortsatt kan anmelde det. Jeg hadde noen ekle episoder da jeg var ung med div pdofile som ville ta bilder av meg og div.. jeg sladret til mora mi og hun tok den ene midt i byen ( altså dreit han ut med noen høylydte trusler ) turte ikke se på meg siden til deg og lykke til

[Gjest Gjest_mann44_*]

Huff, for en veldig trist historie! Håper du har det bedre nå om dagen!

Sånn rent juridiske - lov og rett.

Så:

1. Det denne mannen gjorde rammes av strl § 196 seksuell omgang med mindreårig under 16 år.

2. Den seksuelle omgangen mens du sov rammes av strl § 192.1 ledd b) "seksuell omgang med en bevisstløs" og anses som voldtekt.

3. Sexen med de andre kameratene rammes også av strl § 196 - seksuell omgang med mindreårige, og litt avhengig av hvor "frivillig" alt dette reelt sett var fra din side, muligens også av strl § 192. 1 ledd a) - "den som oppnår seksuell omgang med en annen person med vold eller truende atferd". Dette forteller du imidlertid ikke nok om til at jeg kan uttale meg helt "sikkert".

Hvordan du skal forholde deg til det vet jeg ikke. Det må du nok selv finne en vei på, men jeg vil tro at å snakke med en fagperson om dette - psykolog, kan være en god ting. Han/hun kan jo hjelpe deg å bearbeide dette, eventuelt formidle kontakt med Politiet om dette er ønskelig. Forholdet er ikke foreldet - 99% sikker.

Uansett må du ha masse lykke til! Og det var i alle fall ikke din feil, så selvbebreidelse syns jeg du absolutt ikke skal drive med, selv om det sikkert er lettere sagt enn gjort!

Et utrolig bra svar på et vanskelig tema.

Kan bare legge til at jeg ville forholdt meg til dette slik du selv opplever det. Opplevde du dette som et overgrep, så skal du forholde deg til det som et overgrep.

[Gjest TS]

Jeg føler meg som et dårlig menneske og en veldig dårlig datter på grunn av dette her. Jeg gjorde det tross alt frivillig, men jeg forstod nok ikke hva jeg egentlig holdt på med. Jeg har et godt forhold til foreldrene mine, men jeg tror dette emnet er så tabu at de rett og slett ikke vil forholde seg til det, jeg har aldri nevnt det igjen og de har nok prøvd hardt å la det gå i glemmeboka. Selv har jeg også fornektet det, og prøvd å finne andre unskyldninger for problemene mine. Men jeg skjønner jo at jeg bare må se dette i hvitøyet en gang for alle.

Det er helt klart veldig viktig at han ikke gjør dette mot noen andre. Forstår heller ikke hvordan han kunne gjøre det mot meg, som må ha fremstått som veldig psykisk forvirret.

Igjen, tusen takk for responsen

[Gjest brutal_mann]

Jeg føler meg som et dårlig menneske og en veldig dårlig datter på grunn av dette her.

Det er det siste du skal gjøre. Du har ikke gjort noe galt.

[Gjest Gjest]

Vet hvordan det føles med å klandre seg selv, og vet at det er grusomt vanskelig å la være, men dette er noe du må jobbe med. Det er ikke din feil! Om du føler at det å gå til sak hadde hjulpet deg i prosessen, så burde du gjøre det. Uansett er det, som du sa selv, viktig at han ikke får gjort dette med noen andre. Å gå til psykolog igjen, og faktisk snakke om alt sammen, er nok lurt. Ønsker deg lykke til videre.

[kristian82]

Jeg føler meg som et dårlig menneske og en veldig dårlig datter på grunn av dette her. Jeg gjorde det tross alt frivillig, men jeg forstod nok ikke hva jeg egentlig holdt på med. Jeg har et godt forhold til foreldrene mine, men jeg tror dette emnet er så tabu at de rett og slett ikke vil forholde seg til det, jeg har aldri nevnt det igjen og de har nok prøvd hardt å la det gå i glemmeboka. Selv har jeg også fornektet det, og prøvd å finne andre unskyldninger for problemene mine. Men jeg skjønner jo at jeg bare må se dette i hvitøyet en gang for alle.

Det er helt klart veldig viktig at han ikke gjør dette mot noen andre. Forstår heller ikke hvordan han kunne gjøre det mot meg, som må ha fremstått som veldig psykisk forvirret.

Igjen, tusen takk for responsen

Du har ingenting å skamme deg over og er på ingen måte et dårlig menneske. Du var jo bare et barn, du ble jo utnyttet og sikkert manipulert! Kun en som er et dårlig menneske og som bør skamme seg her og det er denne voksne mannen og hans kamerater.