Dating og sosial angst

[Gjest Jente28år]

Hei!

Traff en gutt på byn i helgen som jeg gikk på gymnaset med for 10 år siden. Fikk veldig god kontakt og han spurte etter tlf.nr. mitt.

Han har sendt noen meldinger utover uken og det er tydelig at han er interessert. Han har bedt meg på date. Jeg har helt panikk. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Lenge siden jeg har hatt kjæreste og har bare hatt langvarige forhold før det, veldig lite date erfaring. Denne fyren husker jeg som en kul og selvsikker type, og han er litt sånn ennå.. Jeg var litt nerdete på gymnaset, mne vokste og ble enmblomst etterhvert. Jeg synens fyren er spennende, men føler jeg må kaste opp ved tanken på date.

Råd? Han er sikkert typen som har null forståelse for sosial angst!!

Er det sånn at av og til kan mageføelsen hindre oss å treffe folk fordi vi føler på oss innerst inne at de er bad news?

jeg er usikker på om det er sosial angst eller magefølelse som ssnakker.

Han må jo merke DEN forskjellen fra mitt sprudlende alkoholpåvirkende sexbomben åpbyen til min rolige tilstedeærelse?

[Gjest Gjest]

Skader da ikke å prøve.. Jeg sier, go for it! Bli med på date med han. Om dere ikke matcher er det ikke værre enn at du kan gå hjem og kansje møte en annen senere, som matcher supert!

Jeg skjønner angsten, sitter selv med litt angst etter å ha spurt en fyr med ut som jeg traff i helgen.. (Han sa ja da, så date det blir det)

Men prøv å ikke tenk så mye på hva han tenker om deg.. Dukk opp og vær deg selv.

Om du er int i han, så bør du iallefall gi det et forsøk tenker jeg da.

Lykke til, håper dere får en flott kveld om du blir med!

[Gjest TS]

Skader da ikke å prøve.. Jeg sier, go for it! Bli med på date med han. Om dere ikke matcher er det ikke værre enn at du kan gå hjem og kansje møte en annen senere, som matcher supert!

Jeg skjønner angsten, sitter selv med litt angst etter å ha spurt en fyr med ut som jeg traff i helgen.. (Han sa ja da, så date det blir det)

Men prøv å ikke tenk så mye på hva han tenker om deg.. Dukk opp og vær deg selv.

Om du er int i han, så bør du iallefall gi det et forsøk tenker jeg da.

Lykke til, håper dere får en flott kveld om du blir med!

Jeg får vondt i magen av å tenke på det! Åh guuuuuud!

[Gjest Gjest]

Jeg får vondt i magen av å tenke på det! Åh guuuuuud!

Nåh, om du ikke føler det rett, så ikke gjør det. Om du alikevel har litt lyst, så syntes jeg du skal prøve.. Du risikerer jo ikke noe annet enn at dere ikke matcher.. Evt. en avvisning.. Men man oppnår ikke noe om man ikke kaster seg ut i det..

Men igjen, om du ikke hadde hatt lyst så tror jeg ikke du hadde spurt om råd her på KG..

Du snakker om angst, er det fordi du bare er sjenert og er redd for pingligestillheter? eller har du problemer med å være rundt ukjente folk?

Om det er for at du er sjenert og redd for pingligestillheter, så vil det iallefall ikke bli noe bedre uten trening!

[Gjest TS]

Nåh, om du ikke føler det rett, så ikke gjør det. Om du alikevel har litt lyst, så syntes jeg du skal prøve.. Du risikerer jo ikke noe annet enn at dere ikke matcher.. Evt. en avvisning.. Men man oppnår ikke noe om man ikke kaster seg ut i det..

Men igjen, om du ikke hadde hatt lyst så tror jeg ikke du hadde spurt om råd her på KG..

Du snakker om angst, er det fordi du bare er sjenert og er redd for pingligestillheter? eller har du problemer med å være rundt ukjente folk?

Om det er for at du er sjenert og redd for pingligestillheter, så vil det iallefall ikke bli noe bedre uten trening!

Nei, er ikke redd for pinlig stillhet, er veldig utadvendt og har stor omgangskrets. Men har noen issues/sosial angst. Blir veldig nervøs om jeg treffer folk jeg ikke føler meg trygg på.

Han her er litt "too cool for school" og jeg tror nok han er for kul for meg også, for å si det sånn.

[kristian82]

Hei!

Traff en gutt på byn i helgen som jeg gikk på gymnaset med for 10 år siden. Fikk veldig god kontakt og han spurte etter tlf.nr. mitt.

Han har sendt noen meldinger utover uken og det er tydelig at han er interessert. Han har bedt meg på date. Jeg har helt panikk. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Lenge siden jeg har hatt kjæreste og har bare hatt langvarige forhold før det, veldig lite date erfaring. Denne fyren husker jeg som en kul og selvsikker type, og han er litt sånn ennå.. Jeg var litt nerdete på gymnaset, mne vokste og ble enmblomst etterhvert. Jeg synens fyren er spennende, men føler jeg må kaste opp ved tanken på date.

Råd? Han er sikkert typen som har null forståelse for sosial angst!!

Er det sånn at av og til kan mageføelsen hindre oss å treffe folk fordi vi føler på oss innerst inne at de er bad news?

jeg er usikker på om det er sosial angst eller magefølelse som ssnakker.

Han må jo merke DEN forskjellen fra mitt sprudlende alkoholpåvirkende sexbomben åpbyen til min rolige tilstedeærelse?

Hmm..om det er magefølelsen eller sosiale angsten som "snakker" er kanskje lettest å finne ut om du tenker igjenom "hva som gjør at tanken på en date med han karen gjør deg kvalm?"

Er det ting som - mye folk på spisestedet, spise blant andre folk, at du er redd for å "dumme deg ut" bli veldig nervøs osv.?

Eller er det mer at du tror at han ikke er en person det hadde vært noe fint å hatt en date med, og at han er en person du ikke tror er noe for deg?

Vet ikke hvordan type han er jeg, men tror folk kan bli positivt overrasket over folk som - kanskje virker veldig selvsikre osv. - men har stor forståelse for problemene dine, eller når alt kommer til alt er han ikke så veldig selvsikker selv heller.

[Gjest TS]

Hmm..om det er magefølelsen eller sosiale angsten som "snakker" er kanskje lettest å finne ut om du tenker igjenom "hva som gjør at tanken på en date med han karen gjør deg kvalm?"

Er det ting som - mye folk på spisestedet, spise blant andre folk, at du er redd for å "dumme deg ut" bli veldig nervøs osv.?

Eller er det mer at du tror at han ikke er en person det hadde vært noe fint å hatt en date med, og at han er en person du ikke tror er noe for deg?

Vet ikke hvordan type han er jeg, men tror folk kan bli positivt overrasket over folk som - kanskje virker veldig selvsikre osv. - men har stor forståelse for problemene dine, eller når alt kommer til alt er han ikke så veldig selvsikker selv heller.

Det er en kombinasjon av de tingene du nevnte og det at jeg er redd at han ikke vil forstå problemene mine...

Jeg er en pen jente og virker selvsikker og sjarmerende på de fleste, så lenge jeg ikke havner i situasjoner jeg ikke mestrer. Da er det nerver og brekninger. Var i et langvarig forhold hvor kjæresten ikke godtok at jeg hadde angst, følte meg fordømt av ham. I det langvarige forholdet før det var kjæresten veldig forståelsesfull og støttet meg så godt jeg kunne. Men fordømmelsen av han siste sitter i. Jeg er rett og slett redd for å vise hvem jeg er og ikke bli godtatt. F.eks å sitte og spise en romantisk middag når du er så nervøs at du ikke har en klar tanke i hodet? hallo... går ikke det! Jeg blir så kvalm at jeg brekker meg. Er helt jævlig! Og nå for tiden er jeg inne i en mental bølgedal med mye angst og grubling. Denne daten kunne ikke kommet på et verre tidspunkt!!!

[Gjest TS]

Hmm..om det er magefølelsen eller sosiale angsten som "snakker" er kanskje lettest å finne ut om du tenker igjenom "hva som gjør at tanken på en date med han karen gjør deg kvalm?"

Er det ting som - mye folk på spisestedet, spise blant andre folk, at du er redd for å "dumme deg ut" bli veldig nervøs osv.?

Eller er det mer at du tror at han ikke er en person det hadde vært noe fint å hatt en date med, og at han er en person du ikke tror er noe for deg?

Vet ikke hvordan type han er jeg, men tror folk kan bli positivt overrasket over folk som - kanskje virker veldig selvsikre osv. - men har stor forståelse for problemene dine, eller når alt kommer til alt er han ikke så veldig selvsikker selv heller.

Det er en kombinasjon av de tingene du nevnte og det at jeg er redd at han ikke vil forstå problemene mine...

Jeg er en pen jente og virker selvsikker og sjarmerende på de fleste, så lenge jeg ikke havner i situasjoner jeg ikke mestrer. Da er det nerver og brekninger. Var i et langvarig forhold hvor kjæresten ikke godtok at jeg hadde angst, følte meg fordømt av ham. I det langvarige forholdet før det var kjæresten veldig forståelsesfull og støttet meg så godt jeg kunne. Men fordømmelsen av han siste sitter i. Jeg er rett og slett redd for å vise hvem jeg er og ikke bli godtatt. F.eks å sitte og spise en romantisk middag når du er så nervøs at du ikke har en klar tanke i hodet? hallo... går ikke det! Jeg blir så kvalm at jeg brekker meg. Er helt jævlig! Og nå for tiden er jeg inne i en mental bølgedal med mye angst og grubling. Denne daten kunne ikke kommet på et verre tidspunkt!!!

[kristian82]

Det er en kombinasjon av de tingene du nevnte og det at jeg er redd at han ikke vil forstå problemene mine...

Jeg er en pen jente og virker selvsikker og sjarmerende på de fleste, så lenge jeg ikke havner i situasjoner jeg ikke mestrer. Da er det nerver og brekninger. Var i et langvarig forhold hvor kjæresten ikke godtok at jeg hadde angst, følte meg fordømt av ham. I det langvarige forholdet før det var kjæresten veldig forståelsesfull og støttet meg så godt jeg kunne. Men fordømmelsen av han siste sitter i. Jeg er rett og slett redd for å vise hvem jeg er og ikke bli godtatt. F.eks å sitte og spise en romantisk middag når du er så nervøs at du ikke har en klar tanke i hodet? hallo... går ikke det! Jeg blir så kvalm at jeg brekker meg. Er helt jævlig! Og nå for tiden er jeg inne i en mental bølgedal med mye angst og grubling. Denne daten kunne ikke kommet på et verre tidspunkt!!!

Skjønner! For det første vil jeg jo si at å ha en kjæreste som fordømmer problemene dine, må jo ha vært heeelt grusomt! Du må jo ha en kar som støtter deg så godt han kan, og seff ikke fordømmer det. Hvem faen kan noe for om de har problemer med angst? depresjon osv.?

Men skjønner veldig godt hva du mener med å være redd for å ikke bli godtatt, siden du har den erfaringen der. Men det er ikke noen måte du kunne "sjekket" ut han andre karen uten å nødvendigvis spise middag med han da. At du finner en ting du er mer komfortabel med - gå en tur eller lignende (kort) så kan du jo sondre terrenget på hvordan han virker osv. uten å nødvendigvis bygge opp masse angst og hodebry før daten og lide deg igjennom selve daten. Høres ut som et dumt tidspunkt hvis du er i en bølgedal ja..kanskje ikke noe lurt å presse seg så mye da? Spes ikke om du føler at denne typen er dust nok til å "gi deg en midt på tryne" når det gjelder null forståelse for angsten din...

Vanskelig greier...

[Gjest TS]

Skjønner! For det første vil jeg jo si at å ha en kjæreste som fordømmer problemene dine, må jo ha vært heeelt grusomt! Du må jo ha en kar som støtter deg så godt han kan, og seff ikke fordømmer det. Hvem faen kan noe for om de har problemer med angst? depresjon osv.?

Men skjønner veldig godt hva du mener med å være redd for å ikke bli godtatt, siden du har den erfaringen der. Men det er ikke noen måte du kunne "sjekket" ut han andre karen uten å nødvendigvis spise middag med han da. At du finner en ting du er mer komfortabel med - gå en tur eller lignende (kort) så kan du jo sondre terrenget på hvordan han virker osv. uten å nødvendigvis bygge opp masse angst og hodebry før daten og lide deg igjennom selve daten. Høres ut som et dumt tidspunkt hvis du er i en bølgedal ja..kanskje ikke noe lurt å presse seg så mye da? Spes ikke om du føler at denne typen er dust nok til å "gi deg en midt på tryne" når det gjelder null forståelse for angsten din...

Vanskelig greier...

Åhh, du er så snill som svarer meg! Har du erfaring med angst el depr selv? Hva er det som gjør at enkelte er så forståelsesfulle mens andre ser ned på folk med det?

Han her fyren tror jeg er en fin fyr egentlig, men jeg husker ham bare fra gymanset hvor han var så jævlig kul og alle visste hvem han var, Husker han sendte meg siklende blikk fra den tiden vi vanket på samme utested i gymnastiden. Har en stygg mistnake om at han kanskje tror jeg er en annen person enn jeg er,

Gud hvorfor må jeg ha disse problemene??!!

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=443735

Sjekk denne tråden

[kristian82]

Åhh, du er så snill som svarer meg! Har du erfaring med angst el depr selv? Hva er det som gjør at enkelte er så forståelsesfulle mens andre ser ned på folk med det?

Han her fyren tror jeg er en fin fyr egentlig, men jeg husker ham bare fra gymanset hvor han var så jævlig kul og alle visste hvem han var, Husker han sendte meg siklende blikk fra den tiden vi vanket på samme utested i gymnastiden. Har en stygg mistnake om at han kanskje tror jeg er en annen person enn jeg er,

Gud hvorfor må jeg ha disse problemene??!!

Nei, ikke noe direkte erfaring med det selv, men har gode venninner som sliter med det, og har lest en god del om det. Men fint du syns jeg er snill da.

Tror det handler litt om hva man er utstyrt med av empati og IQ jeg, når det gjelder hvordan man møter folk som f.eks. sliter litt med psyken. De menneskene som aldri har opplevd en dritt av negative ting, og tar ting generelt veldig på overflaten,de ser kanskje ned på deg ja. Men så kan det jo hende det går 1 år, så får de brått problemer med depresjon og nervene, så kan vi jo se da hvor "kule" og fordømmende de er. Så alt i alt handler det jo om at noen folk er bare stupid, så en får prøve å ikke bry seg - selv om det er lettere sagt enn gjort.

Endret 9. oktober 2009 av kristian82