barnebidrag

[Gjest Gjest_gjest_*]

Dette blir ett veeeldig langt innlegg, men håper noen orker å lese...

Jeg traff min mann i 2003. Han hadde to barn fra tidligere forhold.

Disse kom til ham hver andre helg samt en dag i uken. Mor begynte å lage trøbbel like før han traff meg , dvs hun saboterte samvær, dikterte tider ned til fingerspissene osv...

Dette pågikk lenge, og etter mye frem og tilbake bestemte vi oss for å flytte en stund. Da kunne bare komme på besøk til oss når de ønsket. Dette var noe vi snakket mye om sammen med dem og de var fortrolige med det.

Da vi hadde bodd vekke noen mnd ( og mor gikk ned i bidrag) begynte sjauen. Hun fikk K ( jenta) til å ringe far og be om at han måtte flytte tilbake til byen igjen. Det ble mange, mange telefoner, og tilslutt ringte helsesøster og sa at hun hadde snakket med K , og K ville ikke leve lenger om ikke pappa flyttet tilbake til byen .

Vi gjorde det, flyttet tilbake til byen..

Barna fikk egne rom og gledet seg til å komme til oss annenhver helg igjen.

Men så skriver mor inn til NAV at ungene ikke vil komme. Far hadde tvunget henne til å lage en samværsavtale ...

Dermed fikk hun fult bidrag, uten samværsfratrekk.

Men hun vil fremdeles at ungene skal komme når hun har arbeidshelg , da passer det plutselig bra...

Så sier far STOPP....hun får barnepasspenger som skal dekke arbeidshelgene hennes...og så lenge hun skriver inn og sier ungene ikke vil komme...ja da kan ikke vi stå med åpen dør bare for det passer henne.

Så ringer helsesøster igjen- K savner far , hun vil ikke leve lenger.

K kommer på besøk , og det viser seg at mor har ordnet med en avtale hos barnepsyk pga at hun savner pappa så veldig.

K vil bo hos pappa, hun vil ikke tilbake til mor. Jeg sier det er helt greit for meg også. ( jeg var gravid i 6 mnd da)

Men så dagen etter at vår felles datter blir født, ligger stevning i posten - mor har stevnet far og mener han har kidnappet K.

Så da blir det rettsak, noe som ender med at pappe får omsorgsretten til K, og hun skal være hos mor hver 3 helg.

Frem til rettsaken , har ting gått veldig bra for K , hun gjør det godt på skolen , finner nye venner, holder på med positive fritidsaktiviteter.

Så begynner samværet med mor, og da blir ting ...ja ikke så bra lenger.

Hun sluntrer unna skolearbeid, skulker, holder seg med " ikke akkuratt mors beste barn " osv.

Til slutt kan vi ikke ha ansvaret lenger, og ber henne flytte tilbake til mor. ( hun har da bodd hos oss i to år)

I denne perioden har ikke mor vist innteresse for å betale bidrag.

Dette måtte pappa kjempe lenge og vel for å få igjenom. Det var ikke det første han gjorde da hun flyttet inn...det var jo ikke det som var motivet.

Så blir pappa syk, han sykemeldes og går over på rehabiliteringspenger.

Jeg får en alvorlig kronisk sykdom året etter.

Pga at han nå har søkt om uføretrydgd har vi kun hatt mine rehab. penger å leve for de siste 5 mnd.

Dette har resultert i at han har betalt ( via meg) ett minstebidrag .

K blir så sint at hhun ringe og skjeller ut pappa , og han får SMS hvor hun skriver at "hun skal lage livet til ett helvete for han"

Nå har mor søkt om bidrag etter fylte 18 år.

Pappa har gitt bidragsfogden beskjed om at an ikke vet hva inntekten blir enda.

Men det virker ikke som om bidragsfogden bryr seg om det.

Så det jeg egentlig lurer på er om jeg blir ansvarlig for å betale bidraget??

Synes ikke det blir riktig at han skal få birdragsgjeld, med påfølgende renter heller.

Når sant skal sies er jo ikke motivasjonen min for å betale særlig stor heller.

Noen som har erfaringer å dele??

...og ja , jeg vet inderlig godt at pappa har ett bidragsansvar.

[Gjest Gjest]

Gå til NAV det må no være noken som vil høyre på hva dere har å si. Dei kan rekne ut om han skal betale bidrag eller om han slipper. Har far lite eller ingen inntekt pga. sjukdom så kan det ikkje være slik at far skal betale ut i fra et skjønn på 80 % av forventa inntekt. Veit om fedre med stor gjeld som slipp å betale bidrag, dette etter at dei har vore til NAV og dei har rekna ut kva far har å leve for sjølv i måneden. Lykke til.

[Gjest Gjest_hmmm_*]

Gå til NAV det må no være noken som vil høyre på hva dere har å si. Dei kan rekne ut om han skal betale bidrag eller om han slipper. Har far lite eller ingen inntekt pga. sjukdom så kan det ikkje være slik at far skal betale ut i fra et skjønn på 80 % av forventa inntekt. Veit om fedre med stor gjeld som slipp å betale bidrag, dette etter at dei har vore til NAV og dei har rekna ut kva far har å leve for sjølv i måneden. Lykke til.

Bidrag regnes ikke i.fht gjeld. det er ikke slik at f.eks foreldre med store hus og dermed kanskje høyt lån betaler mindre bidrag. det regnes etter samvær og begge foreldres inntekt samt evt andre barn. Samboer blir ikke på noen måte krevd for bidrag uavhengig av inntekt. Men bidragsyter har fordeler av å dele hjem med en annen voksen, så det "legges til i noe gtad på utregningen" - for å si det enkelt. Altså man regner delte boutgifter.Vedtak fra NAV kan alltid klages inn, og denne klageretten kan det virke som om det vil gavne dere å bruke. Jeg ville også bedt om en samtale med en veileder på område. Dette har han krav på. Som samboer regnes du ikke som part i saken.lykke til.

[Gjest Gjest_hmmm_*]

Ang bidrag etter fylte 18 år så er det feil at mor har søkt om dette. "Barn" (!!!) på 18 må søke om dette selv. Men det er inntekt til den hun bor hos som legges til grunn. "barn på 18" kan også fraskrive seg retten til bidrag og/eller bidrags gjeld til seg.Mor vil aldri kunne få bidragsgjeld etter barnet har blitt myndig. det tilfaller den det var ment til - nemlig barnet :-)

[Gjest Gjest]

Bidrag regnes ikke i.fht gjeld. det er ikke slik at f.eks foreldre med store hus og dermed kanskje høyt lån betaler mindre bidrag. det regnes etter samvær og begge foreldres inntekt samt evt andre barn. Samboer blir ikke på noen måte krevd for bidrag uavhengig av inntekt. Men bidragsyter har fordeler av å dele hjem med en annen voksen, så det "legges til i noe gtad på utregningen" - for å si det enkelt. Altså man regner delte boutgifter.Vedtak fra NAV kan alltid klages inn, og denne klageretten kan det virke som om det vil gavne dere å bruke. Jeg ville også bedt om en samtale med en veileder på område. Dette har han krav på. Som samboer regnes du ikke som part i saken.lykke til.

Jo det blir gjordt. Mannen eiger ingenting og har skattegjeld til staten.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som en tafatt far! Ikke greier han å ha ansvar for sitt eget barn når det blir problemer og ikke klarer han å førsørge sitt eget barn!!?

[Gjest Gjest]

Enig med gjest over.. det der hørtes helt tafatt ut. Og bare sende ungen tilbake som en pakke sånn.. hjelpes.

[Gjest Gjest]

Enig med gjest over.. det der hørtes helt tafatt ut. Og bare sende ungen tilbake som en pakke sånn.. hjelpes.

Husk at det sikkert ikke er alt som kommer fram her... Så døm ikke før du vet hva du snakker om!

[Gjest Gjest_hmmm_*]

Jo det blir gjordt. Mannen eiger ingenting og har skattegjeld til staten.

Du har i noen grad rett. Men barnebidrag har alltid førsteprioritet.Selv over skatt/moms. Det er det eneste som prioriteres over faktisk. Så i de tilfeller har da mor forskuddsbidrag fra NAV og far regnes som ikke betalingsdyktig. det ble gjort oftere før. De nye reglene sikrer i større grad barna selv om foreldrene er økonomisk udyktige. Det være seg egen skyld eller uheldige investeringer, svingninger i marked etc. En forelder kan jo ha høy skattegjeld og ingen inntekt som du sier. Men det er da fortsatt inntekten - og ikke skattegjelden som liggger til grunn for utregningen.

[Gjest jadaså]

Dette blir ett veeeldig langt innlegg, men håper noen orker å lese...

Jeg traff min mann i 2003. Han hadde to barn fra tidligere forhold.

Disse kom til ham hver andre helg samt en dag i uken. Mor begynte å lage trøbbel like før han traff meg , dvs hun saboterte samvær, dikterte tider ned til fingerspissene osv...

Dette pågikk lenge, og etter mye frem og tilbake bestemte vi oss for å flytte en stund. Da kunne bare komme på besøk til oss når de ønsket. Dette var noe vi snakket mye om sammen med dem og de var fortrolige med det.

Da vi hadde bodd vekke noen mnd ( og mor gikk ned i bidrag) begynte sjauen. Hun fikk K ( jenta) til å ringe far og be om at han måtte flytte tilbake til byen igjen. Det ble mange, mange telefoner, og tilslutt ringte helsesøster og sa at hun hadde snakket med K , og K ville ikke leve lenger om ikke pappa flyttet tilbake til byen .

Vi gjorde det, flyttet tilbake til byen..

Barna fikk egne rom og gledet seg til å komme til oss annenhver helg igjen.

Men så skriver mor inn til NAV at ungene ikke vil komme. Far hadde tvunget henne til å lage en samværsavtale ...

Dermed fikk hun fult bidrag, uten samværsfratrekk.

Men hun vil fremdeles at ungene skal komme når hun har arbeidshelg , da passer det plutselig bra...

Så sier far STOPP....hun får barnepasspenger som skal dekke arbeidshelgene hennes...og så lenge hun skriver inn og sier ungene ikke vil komme...ja da kan ikke vi stå med åpen dør bare for det passer henne.

Så ringer helsesøster igjen- K savner far , hun vil ikke leve lenger.

K kommer på besøk , og det viser seg at mor har ordnet med en avtale hos barnepsyk pga at hun savner pappa så veldig.

K vil bo hos pappa, hun vil ikke tilbake til mor. Jeg sier det er helt greit for meg også. ( jeg var gravid i 6 mnd da)

Men så dagen etter at vår felles datter blir født, ligger stevning i posten - mor har stevnet far og mener han har kidnappet K.

Så da blir det rettsak, noe som ender med at pappe får omsorgsretten til K, og hun skal være hos mor hver 3 helg.

Frem til rettsaken , har ting gått veldig bra for K , hun gjør det godt på skolen , finner nye venner, holder på med positive fritidsaktiviteter.

Så begynner samværet med mor, og da blir ting ...ja ikke så bra lenger.

Hun sluntrer unna skolearbeid, skulker, holder seg med " ikke akkuratt mors beste barn " osv.

Til slutt kan vi ikke ha ansvaret lenger, og ber henne flytte tilbake til mor. ( hun har da bodd hos oss i to år)

I denne perioden har ikke mor vist innteresse for å betale bidrag.

Dette måtte pappa kjempe lenge og vel for å få igjenom. Det var ikke det første han gjorde da hun flyttet inn...det var jo ikke det som var motivet.

Så blir pappa syk, han sykemeldes og går over på rehabiliteringspenger.

Jeg får en alvorlig kronisk sykdom året etter.

Pga at han nå har søkt om uføretrydgd har vi kun hatt mine rehab. penger å leve for de siste 5 mnd.

Dette har resultert i at han har betalt ( via meg) ett minstebidrag .

K blir så sint at hhun ringe og skjeller ut pappa , og han får SMS hvor hun skriver at "hun skal lage livet til ett helvete for han"

Nå har mor søkt om bidrag etter fylte 18 år.

Pappa har gitt bidragsfogden beskjed om at an ikke vet hva inntekten blir enda.

Men det virker ikke som om bidragsfogden bryr seg om det.

Så det jeg egentlig lurer på er om jeg blir ansvarlig for å betale bidraget??

Synes ikke det blir riktig at han skal få birdragsgjeld, med påfølgende renter heller.

Når sant skal sies er jo ikke motivasjonen min for å betale særlig stor heller.

Noen som har erfaringer å dele??

...og ja , jeg vet inderlig godt at pappa har ett bidragsansvar.

Her var det jammen mange feil begått av far gitt. Og mange faktafeil som gjest over tar tak i....Reagerer i tillegg til det på at "man ikke kunne ta ansavret lenger"....Og at konklusjonen her er det økonomiske aspektet ang. en familie med tilsammen 3 barn som tydelig strever med relasjonene seg imellom.Penger i overskrift - trøblete barn som argument for betale/ikke betale....Penger i underskrift....Ikke bra.

[Gjest Gjest]

Her var det jammen mange feil begått av far gitt. Og mange faktafeil som gjest over tar tak i....Reagerer i tillegg til det på at "man ikke kunne ta ansavret lenger"....Og at konklusjonen her er det økonomiske aspektet ang. en familie med tilsammen 3 barn som tydelig strever med relasjonene seg imellom.Penger i overskrift - trøblete barn som argument for betale/ikke betale....Penger i underskrift....Ikke bra.

...

Tror ikke jeg fikk fra poenget helt klart her....( kansje det hadde med at jeg var utrolig irritert...)

Men nå har vi iallefall fått svar fra NAV , til fars fordel...

..og jeg må bare si det , utrolig hvor mange ganger jeg har måttet forsvare mannen min ..

..og jeg har veldig lite til overs for damer som utnytter og ikke minst bruker barna i slike situasjoner. Skjønner ikke at det går ann.

[Gjest Gjest]

...

Tror ikke jeg fikk fra poenget helt klart her....( kansje det hadde med at jeg var utrolig irritert...)

Men nå har vi iallefall fått svar fra NAV , til fars fordel...

..og jeg må bare si det , utrolig hvor mange ganger jeg har måttet forsvare mannen min ..Da datteren hans flyttet inn til oss hadde hun ingenting av personlige tilng med seg. Vi måtte kjøpe alt nytt, hun fikk ikke hente noe hjemme hos mor. Bidrag betalte mor ikke , ettersom hun ikke var enig i at jenta som da var 14 år flyttet til far.

..og jeg har veldig lite til overs for damer som utnytter og ikke minst bruker barna i slike situasjoner. Skjønner ikke at det går ann.