Lykkelig gift - men betatt av en annen som er 9 år yngre

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få det ut. Jeg har nemlig en litt utfordrende hverdagsproblematikk om dagen:

Jeg er i begynnelsen av 30-åra, lykkelig gift og mamma. Mannen min er fantastisk på alle måter: Kjekk, en god mann, en flink pappa, en jeg slapper av med og som gjør meg lykkelig. Han gir meg oppmerksomhet, og det er på ingen måte slik at jeg lever med udekkede behov i ekteskapet - slik man gjerne hører om. Vil også gjøre det klart at det er han jeg vil ha for resten av mitt liv, og at jeg på ingen måte akter å være utro.

Allikevel, til tross for dette, ble jeg nylig overrumplet av ganske sterke tiltrekningsfølelser for en unggutt som er nesten 10 år yngre enn meg. Møter han forholdsvis ofte av naturlige årsaker.

Har fra første stund hatt god kjemi med han. Han er flink til å kommunisere, noe jeg har veldig sansen for, han er interessert i menneskene rundt seg, og har en veldig tydelighet og mandighet over seg. Han ser deg rett i øynene når han snakker med deg, har en slags avslappet selvtillit, og har generelt en god atmosfære rundt seg. Han er forholdsvis kjekk - dvs mannen min er egentlig kjekkere - men han vet å ta vare på seg selv og er flink med klær og stil. (Noen hakk flinkere enn mannen min egentlig...) Han har også en veldig pen kroppstype, eller hva jeg skal si.

Vi kan prate og prate, og har også veldig samme sans for humor.

Dette skjer på ingen måte i skjul. Jeg prater ofte med han når mannen min er i nærheten, og jeg skjuler heller ikke for mannen min at jeg synes gutten er en flott person.

Problemet er at jeg blir så forvirret av dette. Jeg elsker mannen min høyere enn høyest, men er brått tiltrukket av en ung spirrevipp. Jeg som til og med alltid har falt for eldre gutter/ menn...!

Lurer på - er det flere som har erfaringer med lignende? Hvilke strategier har dere valgt for å få bukt med problemet? Jeg har en bevisst holdning til å ikke oppsøke han, jeg velger bevisst å ikke fantasere om han, jeg føler egentlig at jeg gjør det jeg kan for at tiltrekningen skal forsvinne. Men når jeg møter denne gutten - noe som er forholdsvis titt og ofte uten å gå mer i detalj - blir jeg helt rar inni meg. Får hjertebank som en fjortenåring... - og klarer ikke se han inn i øynene for lenge. Han viker også unna når jeg ser på han. Aner ikke han evt føler overfor meg, men tror det er ganske obvious for begge at vi har innmari god kjemi.

Får dårlig samvittighet overfor mannen min. Går det simphelten an å være "forelsket" i to? Kjærlighetsforelsket i mannen min og betatt-forelsket i unggutten?

[Gjest Gjest]

Jeg tror at mange må innse at man kommer til og bli tiltrukket av andre en den man er sammen med.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at mange må innse at man kommer til og bli tiltrukket av andre en den man er sammen med.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få det ut. Jeg har nemlig en litt utfordrende hverdagsproblematikk om dagen:

Jeg er i begynnelsen av 30-åra, lykkelig gift og mamma. Mannen min er fantastisk på alle måter: Kjekk, en god mann, en flink pappa, en jeg slapper av med og som gjør meg lykkelig. Han gir meg oppmerksomhet, og det er på ingen måte slik at jeg lever med udekkede behov i ekteskapet - slik man gjerne hører om. Vil også gjøre det klart at det er han jeg vil ha for resten av mitt liv, og at jeg på ingen måte akter å være utro.

Allikevel, til tross for dette, ble jeg nylig overrumplet av ganske sterke tiltrekningsfølelser for en unggutt som er nesten 10 år yngre enn meg. Møter han forholdsvis ofte av naturlige årsaker.

Har fra første stund hatt god kjemi med han. Han er flink til å kommunisere, noe jeg har veldig sansen for, han er interessert i menneskene rundt seg, og har en veldig tydelighet og mandighet over seg. Han ser deg rett i øynene når han snakker med deg, har en slags avslappet selvtillit, og har generelt en god atmosfære rundt seg. Han er forholdsvis kjekk - dvs mannen min er egentlig kjekkere - men han vet å ta vare på seg selv og er flink med klær og stil. (Noen hakk flinkere enn mannen min egentlig...) Han har også en veldig pen kroppstype, eller hva jeg skal si.

Vi kan prate og prate, og har også veldig samme sans for humor.

Dette skjer på ingen måte i skjul. Jeg prater ofte med han når mannen min er i nærheten, og jeg skjuler heller ikke for mannen min at jeg synes gutten er en flott person.

Problemet er at jeg blir så forvirret av dette. Jeg elsker mannen min høyere enn høyest, men er brått tiltrukket av en ung spirrevipp. Jeg som til og med alltid har falt for eldre gutter/ menn...!

Lurer på - er det flere som har erfaringer med lignende? Hvilke strategier har dere valgt for å få bukt med problemet? Jeg har en bevisst holdning til å ikke oppsøke han, jeg velger bevisst å ikke fantasere om han, jeg føler egentlig at jeg gjør det jeg kan for at tiltrekningen skal forsvinne. Men når jeg møter denne gutten - noe som er forholdsvis titt og ofte uten å gå mer i detalj - blir jeg helt rar inni meg. Får hjertebank som en fjortenåring... - og klarer ikke se han inn i øynene for lenge. Han viker også unna når jeg ser på han. Aner ikke han evt føler overfor meg, men tror det er ganske obvious for begge at vi har innmari god kjemi.

Får dårlig samvittighet overfor mannen min. Går det simphelten an å være "forelsket" i to? Kjærlighetsforelsket i mannen min og betatt-forelsket i unggutten?

Jeg tror det er veldig normalt. Mamma sa at hvem som helst kan oppleve å blir forelsket i noen selv om man er gift osv, men det som teller er hva man gjør ut av det. Hvis du vet at det rikige er å bli med mannen din får du bare fortsette å være innstillt på det. Jeg tror det er umulig å gå hele livet uten å finne fler av det motsatte kjønn som man blir sjarmert og tiltrukket av. Jeg tror dette er en sånn ting som mange opplever, men som man ikke snakker så mye om.

[Gjest Gjest24]

Skjønner godt problemstillingen din. Du er målbevisst og trofast. Jeg elsker disse egenskapene, fortsett med mannen din, og tenk minst mlig på han, prøv å konnuniser litt med deg selv, at det er bare tull, han er bare 20-22 år, mange som er kjekke og kan virke tiltrekkende, men få som mannen din er gode for kona og familien. Jeg har vært borti en utro man, så jeg kommer til å sette ENORM pris på en slik man som din.

Reaksjonen din er naturlig, og vil nok gå over, SÅ LENGE du ikke gir han mulighet å snakke om noe mer, det må du være veldig FORSIKTIG med siden du verdsetter mannen og familien din. For det blir bare vanskeligrere å komme ut av senere etter noen steg, det kan gi deg store konsekvenser og som du kommer til å angre på livet ut..

Forsett som du er. og lykke til videre....

[Gjest Langt mot Nord]

Hvis TS lurer på noe mer så send i vei en PM til polodame på diskujon.no, hun slet med den samme problemstilligen for et halvt år siden, kanskje hun kan hjelpe deg med videre bearbeidelse.

[Gjest Lotte_mor]

Som mor til en gutt i samme alder syns jeg du bør holde deg unna han. Ubehagelig at damer i din alder finner unggutter tiltrekkende. La han prate med jenter i egen alder og konsentrer deg om din egen familie.

Jeg tror ikke at du hadde satt pris på om din sønn/datter hadde en sikklende 30-åring etter seg heller. Da min sønn var 19 hadde han en 26 år gammel kjæreste og det var kvalmt nok.

Hold dere til menn i deres egen alder.

[Gjest Gjest]

Som mor til en gutt i samme alder syns jeg du bør holde deg unna han. Ubehagelig at damer i din alder finner unggutter tiltrekkende. La han prate med jenter i egen alder og konsentrer deg om din egen familie.

Jeg tror ikke at du hadde satt pris på om din sønn/datter hadde en sikklende 30-åring etter seg heller. Da min sønn var 19 hadde han en 26 år gammel kjæreste og det var kvalmt nok.

Hold dere til menn i deres egen alder.

Kansje på tide å innse at sønnen din kansje liker "eldre" damer.. ?

Jeg mener, det er da ikke et ukjent fenomen at gutter har en tedens til å like eldre damer enn seg selv.. Om det er for en fase eller gjennom hele livet..

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Hvis TS lurer på noe mer så send i vei en PM til polodame på diskujon.no, hun slet med den samme problemstilligen for et halvt år siden, kanskje hun kan hjelpe deg med videre bearbeidelse.

Takk for tips! Men lurer på - Hvor kan jeg finne selve diskusjonstråden på diskusjon.no. Har lett og brukt søkemotor, men finner den ikke.

Til dere andre: Takk for innspill!

[MissCoverdale]

Jeg tror det viktigste for deg nå er å begrense kontakten med den gutten, så langt det lar seg gjøre. En ting er å være betatt, men blir det mer følelser så blir det mer komplisert enn det er nå.

Det er fort gjort å bli betatt av en som er såpass yngre og som gir deg oppmerksomhet. Du får muligens litt selvtillitsboost av det (det hadde jeg fått, tror jeg:))

Lykke til uansett, så håper jeg det går over med tiden.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Til mor til unggutt:

Takk for innspill Sett utenfra forstår jeg i grunnen tankene dine.

Det skal sies at gutten er 22 og har flyttet hjemmefra. Han ser positivt ung ut, men er ikke noen "barnerumpe".

Selv får jeg ofte høre at jeg ser mye yngre ut. Ser nok ikke ut som noen 30-åring, mer som en på 25-27 (etter det folk sier).

Jeg hverken sikler på han eller løper etter han på noen måte. Møter han i naturlige sammenhenger, og prater hyggelig med han om stort og smått. Ofte andre til stede. Jeg flørter heller ikke med han, kler meg utfordrende eller maner til noen videre kontakt. Jeg har gode verdier og høy moral - det byr meg i mot å være utro, og jeg hadde aldri klart å leve med meg selv dersom jeg rent hypotetisk hadde vært det.

Det er det som er poenget mitt: Jeg gjør ingenting for å holde på følelsene, jeg ønsker å bli kvitt dem, men lurer på hvordan jeg kan klare det. Håper på erfaringer fra andre som har opplevd det samme.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Skrev litt fort. Skulle altså stå: Kler meg IKKE utfordrende. Hadde jeg vært singel, hadde jeg helt sikkert kledd meg litt diskret "utfordrende" (kort skjørt, utringning el.), men i dette tilfellet, gjør jeg IKKE det. Jeg føler jeg gjør det jeg kan for å forholde meg straight og normalt.

Derfor blir jeg frustrert av at følelsene stadig vender tilbake.

[Gjest Mann20]

Som mor til en gutt i samme alder syns jeg du bør holde deg unna han. Ubehagelig at damer i din alder finner unggutter tiltrekkende. La han prate med jenter i egen alder og konsentrer deg om din egen familie.

Jeg tror ikke at du hadde satt pris på om din sønn/datter hadde en sikklende 30-åring etter seg heller. Da min sønn var 19 hadde han en 26 år gammel kjæreste og det var kvalmt nok.

Hold dere til menn i deres egen alder.

Tror du ikke at sønnen din hadde sikla like mye etter henne? Jeg skjønner ikke hvorfor du syns det var kvalmt at sønnen din på 19 hadde en 26-åring som kjæreste, du burde kanskje godta at sønnen din gjør egne valg...Selv syns jeg eldre damer er bedre fordi de blant annet tør å være seg selv og har mer å gi enn jenter på min egen alder.

Til TS: Jeg tror det er vanlig å bli betatt av andre enn den man er sammen med. Om du da velger å gjøre noe med forelskelse nr.2 er ditt valg.

Jeg ser ofte bort, når hun jeg er betatt/forelska i ser på meg, for at hun ikke skal se at jeg rødmer eller noe sånt Så det kan jo hende at han er en smule tiltrukket av deg

[Montezuma]

Som mor til en gutt i samme alder syns jeg du bør holde deg unna han. Ubehagelig at damer i din alder finner unggutter tiltrekkende. La han prate med jenter i egen alder og konsentrer deg om din egen familie.

Jeg tror ikke at du hadde satt pris på om din sønn/datter hadde en sikklende 30-åring etter seg heller. Da min sønn var 19 hadde han en 26 år gammel kjæreste og det var kvalmt nok.

Hold dere til menn i deres egen alder.

for en tåpelig respons! Folk i 20-årene og i 30-årene kan da være like modne/umodne. Og for en grunnløs generalisering!

Til TS vil jeg si at så lenge du ikke oppmuntrer, men viser klare grenser, så ta hans "beundring" som et krydder i hverdagen! Det kan noen og enhver ha godt av gjennom livet som "mamma'n til" og " kona til" :-) Nyt de gode samtalene; gutter kan være vel så gode venner/til støtte/samtalepartner/soulmate som venninner.

Men som sagt; klare grenser, ingen oppmuntring, klar tale om at du ønsker å bevare ekteskapet og ikke noe hemmelighetskremmeri for mannen din. Vær åpen om at du og den andre har kontakt og er som kamerater å regne.

Lykke til!

[Gjest Gjest24]

Tror du ikke at sønnen din hadde sikla like mye etter henne? Jeg skjønner ikke hvorfor du syns det var kvalmt at sønnen din på 19 hadde en 26-åring som kjæreste, du burde kanskje godta at sønnen din gjør egne valg...Selv syns jeg eldre damer er bedre fordi de blant annet tør å være seg selv og har mer å gi enn jenter på min egen alder.

Til TS: Jeg tror det er vanlig å bli betatt av andre enn den man er sammen med. Om du da velger å gjøre noe med forelskelse nr.2 er ditt valg.

Jeg ser ofte bort, når hun jeg er betatt/forelska i ser på meg, for at hun ikke skal se at jeg rødmer eller noe sånt Så det kan jo hende at han er en smule tiltrukket av deg

Vedkommende her prøver å få deg til å følge de følelsene du egentlig vil kvitte deg med. Alle har lov å si sine meninger ja. Men jeg synes du skal være bevvist over hva du gjør, du er godt gifta, har en kjekk OG god mann, hva vil vi damer mer enn dette her? Ta godt vare på familien din. Familie er veldig viktig, det er ikke sikkert en ungdom på 20 år kan se det.

Du virker for å være en ordentlig dame, både følelsesmessig og moralsm, så stå på ikke opp.

Lykke til

[Gjest mann30]

Hadde det vært en 30 år gammel man som fant en 20 år gammel kvinne attraktiv ville helvete bryte løs her. Hvorfor er kvinner så dobbeltmoralske? Ja, jeg tenner på ei ungjente på arbeidsplassen min. Er jeg en gris da?

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Hadde det vært en 30 år gammel man som fant en 20 år gammel kvinne attraktiv ville helvete bryte løs her. Hvorfor er kvinner så dobbeltmoralske? Ja, jeg tenner på ei ungjente på arbeidsplassen min. Er jeg en gris da?

Ikke enig. Det er da ikke så uvanlig at mannen er en god del eldre enn jenta. Det er jo det mest vanlige. Kjenner mange som har pluss/minus 10 års aldersforskjell dem i mellom. Føles mer bakvendt at jeg som 30 år faller for en ung gutt...

Om du er 30 og (singel aller helst) og titter på ei på 20, vil jeg ikke si du er noen gris.

[Gjest Gjest_Mann40_*]

Du kan ikke regne med å gå gjennom livet uten å bli fascinert av eller forelsket i andre menn. Du kan da velge å kose deg med følelsen, evt. leve den ut, eller raskt slå den fra deg fordi du er opptatt. Dette kan du fint styre selv.

Skal du satse på en livsledsager gjennom hele livet eller skal du hoppe på en ny mann hver gang en ny dukker opp, for det vil det gjøre. Det er det enkle spørsmålet som du må stille deg selv. Jeg tror de fleste vet svaret. Prisen for et godt og langt liv med samme mann er altså at du slår fra deg små-forelskelser som dukker opp underveis.

[Gjest Gjest]

Hadde det vært en 30 år gammel man som fant en 20 år gammel kvinne attraktiv ville helvete bryte løs her. Hvorfor er kvinner så dobbeltmoralske? Ja, jeg tenner på ei ungjente på arbeidsplassen min. Er jeg en gris da?

Du er ikke godt kjent på Kvinneguiden, skjønner jeg. Det er mange av jentene her inne som lever godt med sine eldre kjærester uten at vi andre legger oss opp i det! 20 og 30 er en rimelig normal og stort sett akseptert aldersforskjell.

[Gjest been there(nesten)]

alderen her er jo egentlig irrelevant, poenget er at du er betatt av noen andre.

da kan jeg bare si at jeg vet at erfaring at det kan være ubehagelig, men spennende på samme tid.

og du vil bli betatt av andre i mindre eller større grad igjen.

en dag blir du kanksje også forelsket i en annen.

man kan ikke kontrollere følelsene sine, men man kan gjøre ganske mye for å begrense dem.

det eneste rådet jeg har er at du, som andre her sier - begrenser kontakten din med ham.

det at du møter ham ofte betyr ikke at du trenger å oppsøke ham, eller ha samtaler med han utover det som regnes som normal høflighet.

det kan være forfriskende å være småbetatt av andre, og absolutt alle som møter mennesker i jobb og fritid vil oppleve det før eller siden.

eksempeler på hvordan man kan kutte kontakten mer:

- ikke sette seg ved siden av personen i ulike sammenhenger, dette gjør at man begrenser en til en kontakt.

- dersom han tar initiativet til en samtale, dropp småflørtingen du garantert driver med.(hos meg er det små ting den andre ikke merker, men jeg vet godt selv hva det er. jeg byr rett og slett mer på meg selv ifht humor, økt oppmerksomhet mot hva den andre har å si osv)

- når du dagdrømmer om denne personen, forsøk å hente deg selv inn til å fokusere på hva du driver med her og nå. rett og slett begrense tankene.

klarer du å øve inn dette nå, så kan det hjelpe deg deg dagen du kanskje får enda sterkere og mer reelle følelser for en annen.