Forbannet på meg selv

[Gjest Gjest_trist_*]

kort fortalt

Jeg var utro mot verdens herligste gutt, hvorfor jeg var det har jeg ingen svar på, kjenner meg ikke igjen når jeg tenker tilbake på det.

Det er nå 5 måneder siden han fant det ut og gjorde det slutt med meg.

Jeg greier ikke slutte tenke på at dette var gutten i mitt liv,han var alt det jeg ville ha i en gutt, og han behandlet meg som ingen gutt har gjort før.

Jeg har det ganske jævlig enda, har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg gjorde mot han og hva han måtte gå igjennom,Og det faktum at han mest sannsynlig aldri kommer til og snakke med meg igjen.

Noen andre som er der jeg er nå?og hvordan har de gått med dere? Er redd jeg kommer til og føle meg råtten innvendig til den dagen jeg dør.

Vi var sammen i 6 fantastiske år,jeg er 26.

[kristian82]

kort fortalt

Jeg var utro mot verdens herligste gutt, hvorfor jeg var det har jeg ingen svar på, kjenner meg ikke igjen når jeg tenker tilbake på det.

Det er nå 5 måneder siden han fant det ut og gjorde det slutt med meg.

Jeg greier ikke slutte tenke på at dette var gutten i mitt liv,han var alt det jeg ville ha i en gutt, og han behandlet meg som ingen gutt har gjort før.

Jeg har det ganske jævlig enda, har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg gjorde mot han og hva han måtte gå igjennom,Og det faktum at han mest sannsynlig aldri kommer til og snakke med meg igjen.

Noen andre som er der jeg er nå?og hvordan har de gått med dere? Er redd jeg kommer til og føle meg råtten innvendig til den dagen jeg dør.

Vi var sammen i 6 fantastiske år,jeg er 26.

Du kommer nok over det med tiden. Så får man satse på at du ikke gjør samme feilen igjen.

[kissmequick]

Det er nå 5 måneder siden han fant det ut og gjorde det slutt med meg.

Hadde du følt deg like jævlig hvis han ikke fant det ut? Hvor lenge gikk det fra du var utro til han oppdaget det?

Får litt den følelsen at du ikke angrer utroskapen i seg selv, men mer at du mistet han, at det var han som avsluttet forholdet.

Endret 7. oktober 2009 av kissmequick

[kristian82]

Hadde du følt deg like jævlig hvis han ikke fant det ut? Hvor lenge gikk det fra du var utro til han oppdaget det?

Får litt den følelsen at du ikke angrer utroskapen i seg selv, men mer at du mistet han, at det var han som avsluttet forholdet.

Bra sagt!

[kissmequick]

Bra sagt!

I aim to please<3

[Gjest Langt mot Nord]

Noen andre som er der jeg er nå?og hvordan har de gått med dere?

Det gikk lukt til helvete ettersom kjerringa ikke kunne forholde seg voksent til skyldsfølelse og bare lot det murre. Ens tilnærmelser ble avfeiet, enten var jeg en skitten gris, tulling, prippen, fantasiløs, tafatt, bla, bla, altså ingen bædboi som kunne knulle vekk fra hennes feilsteg.

Faen så irritert en blir når kjerringa sier at å vise sitt brennmerke var for min skyld og på toppen av det hele mene at også jeg måtte ha et. Ja, jeg har mange arr, men de har jeg ingen problemer med å vise og si nøyaktig hvordan de ble til.

Mitt råd: Enten får du kjøpe salve resten av livet eller så kan du gjøre noe så enkelt som å stå til rette for hva som "tilfeldigvis" ble oppdaget, det er kanskje helt jævlig å gjøre, men det er bare noe som gjøres en gang.

Halvhjerta forsøk skaper bare kløe...

[Gjest Gjest_hei_*]

Har du bedt han om unnskyldning?

Jeg var den som ble bedratt. Han var den som bedyret sine følelser for meg i ettertid. Han sa aldri unnskyld, men la skylden over på meg. Ryk og reis.

[Gjest Gjest24]

Enig at du ikke angrer utroskapet men heller over å ha mistet han.

Jeg synes det er helt JÆV¤¤G, unnskyld meg, men du fortjener å ha det slikt, uansett hvor mye du lider, det rekker ikke halv parten av det han har lidet. Var du 26 og moden jente, at du klarte å være det!

Hvis man virkelig elsker, så klarer man ikke å være utro.

Jeg har vært borti en utro man som ble tatt på fersken. Jeg har gått gjennom masse lidelser, jeg vet hvordan han har det inni seg selv om han prøver å gå videre...

Du burdte skamme deg. Og jeg håper virkelig at du kommer borti en utro kjærste så du vet hva det innebærer for motparten å være utro

[Gjest TS]

det gikk 2 mnd. fra jeg var det til han fant det ut.Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg lot meg selv gjøre det mot han, Jeg angrer,men viste nok ikke hva mine handlingerer ville utgjøre i konsekvenser for både mitt og hans liv.Blir kanskje for lett og si at det var en feil,men det var alt det var.

Vil ikke rettferdiggjøre mine handlinger her inne,eller skylde min samvittighet bort.Vil bare vite fra noen at jeg kommer til og glemme min sjelevenn ,og en gutt som ga meg alt en jente kunne drømme om.

Det er kanskje ikke virkeligheten, tror aldri jeg glemmer han, og jeg hater meg selv for hva jeg har gjort.

[Gjest Gjest_hei_*]

Det å bli sveket av et menneske du stoler 100% på, gjør noe med følelser i lang tid. Jeg er fortsatt preget av det, to år etterpå. Allikevel vil jeg ikke komme med en skyllebøtte. Du sier du angrer, og hater deg selv for det, og det er det jeg går ut fra når jeg skriver:

Noen ganger vet man kanskje ikke hva man har før man mister det. Noen ganger kan et øyeblikk kanskje føre til at man gjør noe dumt uten å tenke konsekvenser? Jeg vet ikke, for jeg har ikke opplevd hvordan det er å være den utro parten.

Med tid vil nok også du komme deg videre. Det kan gå år før man kommer over et tap av kjæresten. Når du i tillegg har den dårlige samvittigheten og hatet mot deg selv er det klart det vil være en prosess som tar tid. Du må være innstilt på det, og ta en dag av gangen med små fremskritt.

Kanskje finner du aldri en som er like bra som eksen din, eller kanskje vil det vise seg at det var en grunn til at du den gangen var utro. Jeg tror iallefall det gjelder for deg å se fremover og videre. Kom deg ut, bli kjent med nye mennesker, ta din tidligere erfaring som lærdom og bruk den klokt videre i livet.

Det er en uting med alle disse utropostene- gjenspeiler det hvordan samfunnet har blitt? Det er skremmende å lese alle disse historiene her inne.

[kissmequick]

Vil bare vite fra noen at jeg kommer til og glemme min sjelevenn ,og en gutt som ga meg alt en jente kunne drømme om.

Han var kanskje din sjelevenn, og mannen i ditt liv, men du var jo tydeligvis ikke hans. Jeg vil ikke gi deg unødvendig mye pepper, alle gjør feil etc. Men du såret han. Du kan ikke gjøre det bra igjen. La han nå få sjansen til å møte sin sjelevenn.

Stå for hva du har gjort. Det var ikke en feil, du gjorde ett valg, og nå begynner du å forstå konsekvensene av det. Akkurat nå er det vanskelig å glemme han fordi du ikke fikk være med i valget om å gjøre det slutt, du hadde ikke noe å si, og det er hardt å takle. Men på den annen side så hadde ikke han noe å si når du valgte å være utro, og han har nok problemer med å takle det også.

[kristian82]

det gikk 2 mnd. fra jeg var det til han fant det ut.Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg lot meg selv gjøre det mot han, Jeg angrer,men viste nok ikke hva mine handlingerer ville utgjøre i konsekvenser for både mitt og hans liv.Blir kanskje for lett og si at det var en feil,men det var alt det var.

Vil ikke rettferdiggjøre mine handlinger her inne,eller skylde min samvittighet bort.Vil bare vite fra noen at jeg kommer til og glemme min sjelevenn ,og en gutt som ga meg alt en jente kunne drømme om.

Det er kanskje ikke virkeligheten, tror aldri jeg glemmer han, og jeg hater meg selv for hva jeg har gjort.

Ja, du hadde jo tydeligvis ikke ryggrad til å fortelle han om utroskapen med en gang heller. Du ventet 2 mnd med å si det? Eller fikk han høre det fra noen andre etter 2 mnd? Skjønner i alle fall godt at han ikke klarer å tilgi deg da, når du ikke engang var ærlig om dette!

[senses]

Man lærer seg lenge man lever. Du har i hvert fall fått deg en real lærepenge - utroskap lønner seg aldri.

Det er umulig å si om du kommer til å komme over dette eller ikke. Mest sannsynlig ja, men alle mennesker reagerer både fysisk og psykisk forskjellig på slikt. Det er derfor ingen garanti for at du verken kommer over det eller ikke. Jeg håper bare for all del at du har lært av din feil og ikke tyr til utroskap fler ganger. Du kommer nok helt sikkert til å møte en annen person i livet ditt og kanskje det skjer at du havner i en situasjon hvor du kunne vært utro, men tenk deg om to ganger før du gjør noe. Man gjør dumme ting så lenge man lever, inkludert utroskap. Ofte vet man ikke hvorfor man gjorde det eller hvordan man skal ordne opp i det, man må bare leve med det.

Prøv å berike dagene dine med aktiviteter og vennskap, slik at du har andre ting å tenke på enn exen din. Tren, dra ut med venner, vær sosial og lev livet videre

[Gjest Gjes]

Feil og feil.. Alle kan gjøre feil, men det er gneser for hvor stor feil man vil gjøre, tror jeg. Du har nok såret han dypt, gutter er skeptiske på kjærlighet og jenter i utgangspunktet, men når han var din samboer i 6 år, så sier det i seg selv at han har elsket deg, det vil sikkert ta han tid for å komme seg over.

Husk at det eneste som knuser manfolk er utroskap. Om du hører fra venner igjen at han har funnet seg ei om få måneder, så må du ikke tro at det er over for han, tvertimot, men kanskje en ny forandring for å slutte å tenke over det. Du vet ikke, kanskje sorgen du har gitt han vil ødlegge en del av livet hans, selv om han gifter seg og får barn senere, så kan han sitte igjen dypt såra inni seg ..

Stakkars han, det mener jeg virkelig!

Han fortjener nok ej bedre jente, som er like god og trofast som han!

[MissCoverdale]

Må si meg enig med Kristian82.

Det som svir mest for han er nok at dere hadde et (i hans øyne) normalt forhold i 2 mnd etter det skjedde, og ikke selve utroskapen.

Du må bare prøve å leve videre, og satse på at tiden gjør sitt.

[Gjest brutal_mann]

Du kommer over det, og vil nok gjenta det. men da mer sannsynlig med en mann som er mer tilgivende. Muligens til og med i fellesskap. Du må bare finne en som passer til din mentalitet.

[Gjest *smak*]

kort fortalt

Jeg var utro mot verdens herligste gutt, hvorfor jeg var det har jeg ingen svar på, kjenner meg ikke igjen når jeg tenker tilbake på det.

Det er nå 5 måneder siden han fant det ut og gjorde det slutt med meg.

Jeg greier ikke slutte tenke på at dette var gutten i mitt liv,han var alt det jeg ville ha i en gutt, og han behandlet meg som ingen gutt har gjort før.

Jeg har det ganske jævlig enda, har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg gjorde mot han og hva han måtte gå igjennom,Og det faktum at han mest sannsynlig aldri kommer til og snakke med meg igjen.

Noen andre som er der jeg er nå?og hvordan har de gått med dere? Er redd jeg kommer til og føle meg råtten innvendig til den dagen jeg dør.

Vi var sammen i 6 fantastiske år,jeg er 26.

Tror ikke du var tilstrekkelig glad i han, eller hadde respekt for han. Det tror jeg fordi jeg kunne aldri vært utro mot samboeren min fordi han er "alt det jeg vil ha i en gutt"...

[Gjest Gjest]

Artig at det bare er brutal som svarer, ellers er det ingen andre som svarer på spørsmålet? Tid leger alle sår er det noe som heter. Du får se om den gjelder for deg også.

[Gjest Langt mot Nord]

ellers er det ingen andre som svarer på spørsmålet?

Hmm.. kan du fortelle meg eksakt hvilket spørsmål som du sikter til annet enn de med et spørsmålstegn?

For TS sin del så kan jeg bare si at hvis dette faktisk var en sjelevenn så sier det seg selv, smerter det i eggstokkene så har du et problem, men som sakt tid gir distanse og man fyller livet med noe annet, ubehagelige flashbacks, mareritt o.l. vil etterhvert blande seg med alt annet.

Velger man ikke å ta et oppgjør og bare drite i gubben så vil den delen av deg dø ut, hva nå det enn måte innebære så ikke prøv å se etter dette i andre menn som en måte treffe, fordi enhver i seg selv er unik.

Slik jeg ser det så kommer du TS aldri til å innrømme det ovenfor han, så la han være død og få fred med deg selv.

[Gjest petter84]

Har du prøvd å sagt unnskyld? Ikke at jeg tror han vil ha noe mer med deg å gjøre, men det kan kanskje lette din samvittighet.

En av mine ekser var utro mot meg for ca et år siden. Har omtrent ingen kontakt med henne nå, og aner ikke hva hun føler. Antakelig driter hun i hele forholdet vi hadde siden hun kunne være utro.

Jeg har sagt til meg selv at jeg skal tilgi henne hvis hun noen gang ber om unnskyldning, men jeg kommer aldri til å prøve på nytt med henne.

Faktisk hadde en unnskyldning hjulpet meg ganske mye, for de årene vi hadde sammen føler jeg nå bare er et stort trist, sår i livet mitt.