antidepressiva pga kjærlighetssorg

[Gjest Gjest_lille_*]

har gått 1.5 år siden det ble slutt..jeg har ikke kommet over han enda..gråter masse,ikke truffet noen nye som interesserer meg..Fått hjelp av Psykiater.Vurderer nå antidepressiva..er dette helt bak mål?...Tar jo ikke bort savnet etter han..

[Gjest Lunis]

Vurderer dette sjøl...selv om bivirkningene kommer til å gjøre det mye verre. Har skikkelig problemer nå...klarer ikke fagene mine eller noe.

[Madelen29]

Huff.. sender en god til deg.

Nei antidepressiva trenger ikke være dumt for å komme seg "opp" igjen. Ofte trenger vi et spark bak for å klare komme utenfor bobla med problemer, og å starte tenke fremover og positivt igjen.

Jeg har hatt kjærlighetssorg flere ganger i mitt forhold og opplevd mange venninner som har kjærlighetssorg. Bruk tiden godt. Gjør nye ting, forandre vaner og møt mennesker, og aksepter at du har og vil ha det litt vondt fremover. Det er helt okey

Det finnes menn der ute som kun vil deg godt og har lyst til å elske hele deg, være god og snill med deg. Den dagen han dukker opp vil han overskygge alt det vonde og få tankene dine til å sveve høyt over skyene. Tenk det livet du går glipp av ved å ikke gi slipp.

Hvis du virkelig elsker han ønsker du han godt, og hvis det ikke er å være sammen med deg er det noe du må godta. Uansett hvor vondt det gjør. Elsk deg selv og ønsk deg selv godt. Du fortjener det.

[Gjest Gjest]

har gått 1.5 år siden det ble slutt..jeg har ikke kommet over han enda..gråter masse,ikke truffet noen nye som interesserer meg..Fått hjelp av Psykiater.Vurderer nå antidepressiva..er dette helt bak mål?...Tar jo ikke bort savnet etter han..

Gikk selv ned 6 kg, tenkte på han HELE tiden og gråt mye. Gikk til psykolog en gang- men det hjalp ikke.

Det tar tid enkelt og geit. Alltid en grunn for at det blir slutt og etter min erfaring så er man ofte forelsket i en som eksisterte i tankene våre, det vi ikke får virker 10000000 ganger mer sterkere.

Når du treffer mannen din er det en du kanskje gifter deg med, tenk på det du- det er tross alt en som er mer riktig- en fattig trøst.

Anbefaler ingen å ta antidepp pga sorg, det blir bare en snarvei full av kvister. Det som hjelper fort er å sove, trene og være sammen med noen som kan backe deg opp.

Vet hvordan det er, sorgen kan føles grusom- men ikke gi opp. Vet at det går over til slutt. For meg tok det mange år pga feil jeg gjorde ( ser det i ettertid ) tillater meg selv å lære av det og aldri gjøre samme tabbe igjen. Vi har bare oss selv, egentlig er vi alle alene, så ta vare på det dyreste du har- DEG.

[Spiralis]

har gått 1.5 år siden det ble slutt..jeg har ikke kommet over han enda..gråter masse,ikke truffet noen nye som interesserer meg..Fått hjelp av Psykiater.Vurderer nå antidepressiva..er dette helt bak mål?...Tar jo ikke bort savnet etter han..

Dette er et medisinsk spørsmål som du bør ta med noen som er medisinsk kvalifisert, helst lege eller psykolog. Du bør ikke ta råd om hvilke medikamenter du bør benytte fra et diskusjonsforum. Den kjerlighetssorgen du har trekker langt utover hva som er vanlig så faglig bistand for å få en mer vanlig avslutning av kjerlighetssorgen burde vel være å anbefale.

[Gjest Gjest]

Dette er et medisinsk spørsmål som du bør ta med noen som er medisinsk kvalifisert, helst lege eller psykolog. Du bør ikke ta råd om hvilke medikamenter du bør benytte fra et diskusjonsforum. Den kjerlighetssorgen du har trekker langt utover hva som er vanlig så faglig bistand for å få en mer vanlig avslutning av kjerlighetssorgen burde vel være å anbefale.

Det finnes vel ingen "fasit" når en slik sorg ender?

[Spiralis]

Det finnes vel ingen "fasit" når en slik sorg ender?

Nei det er ingen fasit, men etter 1,5 år så budre det vel være naturlig å snakke meg legen sin. Det er ikke noe farlig å snakke med legen sin om sorg eller depresjon. Ikke noe farligere enn å snakke med legen om halsbetendelse. Tvet om, mange går med depresjon i år, men føler det som et tabu å snakke om det.

[Gjest Gjest]

Du snakker med en psykiater sier du. Du og denne psykiateren må komme frem til hva som er best for deg. Det er kun du selv og medisinsk personell som kan si noe om om dette er rett for deg. Hva vi mener betyr ingenting, fordi det er kun du som vet hva du kan ha godt av i den situasjonen du er i.

Lykke til. Stol på at du selv kan klare å ta valget om hva som er rett for deg.

[Gjest Gjest_lille_*]

Takk for svar..

Grunnen til at jeg skriver her,er at jeg vet hvordan den "industrien" fungerer.psykiatere samarbeider ofte med legemiddelfirma og blir sponset med ekstra midler etter hvor mye medisin de skriver ut..de kan f.eks samarbeide med de som gir ut Cipralex..og derfor snakke veldig varmt om dette..

Det er det som bekymrer meg...

Men å ha det sån nher mye lengere er ikke aktuelt...samtidig som jeg vet at de pillene ikke forandrer mitt savn til han..så kanksje jeg får et annet ork til å ta fatt i livet mitt..

[Gjest Gjest]

Takk for svar..

Grunnen til at jeg skriver her,er at jeg vet hvordan den "industrien" fungerer.psykiatere samarbeider ofte med legemiddelfirma og blir sponset med ekstra midler etter hvor mye medisin de skriver ut..de kan f.eks samarbeide med de som gir ut Cipralex..og derfor snakke veldig varmt om dette..

Det er det som bekymrer meg...

Men å ha det sån nher mye lengere er ikke aktuelt...samtidig som jeg vet at de pillene ikke forandrer mitt savn til han..så kanksje jeg får et annet ork til å ta fatt i livet mitt..

Det har nå kommet strengere rettningslinjer for hvem som skal begynne på antidepressiva. Antidepressiva har vist seg å ikke ha effekt på milde depresjoner og dette vet psykiaterne rundt om i landet. Derfor er det nå slik at om de mener du vil kunne ha nytte av det, så er de nok inne på noe. Norge er heldigvis ikke helt som USA på dette med legemiddelindustri, fordi vi har sterngere statlige rettningslinjer å følge.

Det er klart pillene ikke får deg til å glemme ham, men som du sier; hvor lenge varer en normal sorgreaksjon? Jeg tror ikke dette bare er kjærlighetssorg, men at du ikke har klart å starte på livet ditt uten ham. Det er nok noe annet enn ham som mangler i livet ditt, siden det å miste ham gjorde at du falt helt ned. Kanskje var han den eneste som holdt deg oppe i utgangspunktet?

Medisin, om de virker, kan hjelpe deg til å se ting litt klarere og se hvilke områder i livet du kan jobbe med å forandre på. De kan gi det litt mer energi til å begynne og ta tak i ting slik at du kan begynne å dannet et nytt liv for deg selv uten han. Kanskje kan du lære å starte et liv som ikke innebærer at en mann må til for å gjøre deg lykkelig?

[Gjest Gjest]

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å først bli utredet for om du har en klinisk depresjon. Har du det vil antidepressiva kunne hjelpe. Har du "bare" kjærlighetssorg(noe som er vondt nok) så vil ikke medisiner hjelpe deg dessverre. Medisiner som dette skal IKKE brukes ved sorgreaksjoner!

[Cata]

Diskuter det med legen din. Det blir uansett legens avgjørelse om du "egner deg" for behandling med antidepressiva. Er det "bare" kjærlighetssorg så vil det ikke fungere (eller være verdt å prøve), men har sorgen gått over til depresjon, eller hvis du har anlegg for depresjon i utgangspunktet så kan det være en hjelp. Etter 1,5 år burde sorgen ha mildnet noe.

Har selv brukt antidepressiva mot en depresjon som ble utløst av kjærlighetssorg og det var god hjelp for meg ettersom jeg da fikk tiltakslyst nok til å prøve å leve normalt igjen. (Og den hersens gråtingen stanset... ) Men jeg tror nok jeg var disponert for depresjon i utgangspunktet. Jeg var heldig og hadde en lege som var villig til å høre på meg så da jeg først var medisinert (legens sterke anbefaling) så fikk jeg til en viss grad styre doseringen selv. Dvs. jeg merket etterhvert at jeg kunne klare meg med mindre medisindoser enn det legen opprinnelig foreskrev og da fikk jeg lov til å redusere mengden.

Etterhvert kjente jeg at depresjonen slapp taket og jeg tok selv initiativ til nedtrapping, for så å slutte helt. Nå har jeg vært medisinfri i et år og fungerer helt greit, med de ups and downs som vi alle får innimellom.

Men ikke tenk på å starte den type behandling uten utredning hos lege og det er viktig at du og legen har en god kommunikasjon dersom du begynner med antidepressiva.