Skåne barna.

[Gjest ...]

Hei.

Trenger et råd. Pappan til barna mine har akkurat blitt innlagt på sykehus, og kan bli borte en stund. Vi bor ikke sammen og han har samvær annenhver uke. Barna er 2 og 4 år.

Nå har det seg sånn at min 4 åring er veldig knyttet til pappaen sin, og han har vært i gjennom mer enn en vanlig fireåring.

Han tar ting veldig innover seg, holder det lenge inni seg og tenker mye over ting, jeg må si jeg vet hvordan dette er for dette er en ting han har arvet av meg. Han reagerer mye med sinne, som er hans måte å få ting ut av systemet.

Jeg vet at det riktige er å fortelle fireåringen ting som det er, men jeg vet også at det kommer til å bli veldig, veldig vondt for han. Og akkurat nå har jeg veldig lyst til å skåne han for dette.

Jeg har alltid praktisert åpenhet og ærlighet ovenfor barnet.

Men hvor feil av meg er det å skåne barnet?

Trenger sårt noen synspunkter.

(dette ble kanskje litt rotete og dårlig formulert, men håper dere skjønte casen...)

[Gjest ...]

Ingen som har noen råd eller synspunkt, trenger det så sårt...

[Gjest Spinell]

Jeg synes du skal fortelle det til fireåringen, på en mest mulig konkret, men minst mulig komplisert måte. For eksempel: "Pappa er på sykehus fordi han er syk i <sett inn passende kroppsdel>. Derfor kan ikke dere være hos Pappa denne uken."

Det vil være rart om du ikke skulle si til barnet at faren er på sykehus, siden det har innvirkning på samværsordningen.

Endret 7. oktober 2009 av Spinell

[Gjest Hilde K S]

Kanskje barnet synes det er verre å ikke vite enn å vite?

At det er mer forståelig at h*n ikke kan være hos pappa pga en sykehusinnleggelse, enn at det ikke finnes noen årsak til pappas fravær?

Er det muligheter for at dere kan besøke faren på sykehuset?

[Gjest *Mim*]

Jeg syns ikke du skal lyve for barnet, men fortelle på en så ukomplisert måte som mulig at pappa må på sykehuset for å bli frisk. Å bortforklare og ikke gi noen grunn er ikke å skåne i mine øyne - det er mer hvordan du legger det fram.

[Gjest ...]

Tusen takk for svar.

Så det beste er å fortelle det sånn som det er.

Nå er dette et psykiatrisk sykehus, noen tips om hvordan jeg kan ordlegge meg?

Det hadde vært så mye lettere med et brukket ben liksom...

[Gjest Gjest]

Da blir det straks mye verre ja.. Men da trenger du ikke si at han er syk, du kan si at han trenger en liten ferie/pause.

Jeg ville aldri sagt til ett barn at pappa er syk i hodet f.eks, fordi han senere i livet godt kan legge to og to sammen og bli usikker pga det.

[Belima]

Jeg synes du bare bør si at pappa er syk og er på sykehus og derfor må være hos deg til han kommer hjem.

Barna er små, så hvis de spør hvor han har vondt, så ville jeg sagt at han har vondt inne i kroppen sin og at han kan bli lenge på sykehus. Spør den eldste mer, så prøv å forklar han at det er forskjellige steder, pek litt rundt på kroppen din, rundt magen og hjerteområdet. Ikke glem å si at det ikke er farlig som feiler pappa'n deres. Barn vil jo at ting skal gå bra med alle.

Så små barn skiller ikke mellom de forskjellige sykehusene. Hvis mulig så kan du jo ta med barna å besøke han en gang. Da må det være i samarbeide med far selvfølgelig.

Jeg hadde et fosterbarn, hvis mor satt i fengsel. Han var 5 år. Jeg løy for han og sa at moren var syk og kom til å bli lenge borte. (Hun hadde omsatt narkotika.) En på 5 år behøver heller ikke vite alt. Nå er han snart 28 år og har ikke tatt skade av det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Jeg har en mor som også er innlagt på psykiatriske.

Jeg har små søsken. Og vi fikk tilbud om å komme og snakke med psykologene og legene der. De tilbydde seg å prate med ungene og forklare de hvorfor mamma var innlagt osv. Så hvis du ikke vil ta den samtalen selv kan du jo kontakte den avdelingen han er på med ønske om samtale for barna dine

Lykke til

[Gjest Gjest]

Skjønner at dette er en vanskelig situasjon for deg! Jeg ville avventet litt og brukt nettverket som nå er rundt din eks - altså sykehuset han er på eller de som henvist ham dit. De kan hjelpe deg med hva du skal fortelle barna og hvordan det kan være lurt å si det. DPS'en (distriktspsykiatrisk senter) i ditt område kan også brukes, og de kan ha samtaler med barna dine (kanskje mest aktuelt for den eldste?) hvis ting blir vanskelig. Du kan også ringe din egen fastlege, hvis han/hun er en ok person å snakke med. Denne legen kan henvise dere til DPS om dere trenger det.

Hovedpoenget mitt er - du trenger ikke være helt alene om å takle dette!

Jeg vet at en del foreldre som har barn som blir pårørende til en psykiatrisk pasient bruker forklaringer som "pappa/mamma/bestemor har et ikke helt bra for tiden og trenger litt ekstra hjelp, derfor skal hun/han bo en liten stund i ..... for å bli bedre, der er det folk som er eksperter på akkurat slike ting somkan hjelpe han/hun bedre enn jeg/andre kan." Så illustrerer de det kanskje med noe barnet kan relatere seg til - f.eks. somatisk sykdom/sykehus.

[Gjest ...]

Barna er små, så hvis de spør hvor han har vondt, så ville jeg sagt at han har vondt inne i kroppen sin og at han kan bli lenge på sykehus. Spør den eldste mer, så prøv å forklar han at det er forskjellige steder, pek litt rundt på kroppen din, rundt magen og hjerteområdet. Ikke glem å si at det ikke er farlig som feiler pappa'n deres.

Veldig fine svar fra alle sammen.

Jeg tror jeg vil ta med meg dette, syntes den var god:)

[Gjest Apple- på jobb]

Jeg vil gjerne bare ta med at du burde prøve å inkludere minstemann også. Selv om han ikke skjønner så mye, kan det være greit å si noe enkelt om at pappa er syk - barn skjønner så mye mer enn vi tror. Og kanskje kan han også få være med på sykehuset og hilse på pappa. Han vil jo også merke at pappa ikke er der som han pleier.

Lykke til og en klem til deg!